Barnevernloven §3-6 omhandler hjelpetiltak til ungdom over 18 år. Det er viktig å forstå at barnevernstjenesten ikke bare er ansvarlig for å beskytte barn under 18 år, men også for å hjelpe ungdommer som trenger støtte når de går over til voksenlivet.
Når en ungdom nærmer seg 18-årsalderen, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen og vurdere om de fortsatt trenger hjelp og støtte fra barnevernet. Hvis ungdommen samtykker og har behov for hjelp eller støtte, skal tiltakene som er iverksatt før fylte 18 år videreføres eller erstattes av andre tiltak.
Det er viktig å påpeke at tiltak kan iverksettes selv om ungdommen har vært uten tiltak en periode. Dette betyr at hvis en ungdom har hatt en pause i hjelpetiltak, men senere trenger hjelp igjen, kan barnevernstjenesten iverksette nye tiltak for å hjelpe dem.
Det er også verdt å merke seg at barnevernstjenesten kan iverksette tiltak for ungdommer helt frem til de fyller 25 år. Dette gir en viktig mulighet for ungdommer som sliter med overgangen til voksenlivet.
Barnevernstjenesten må ta hensyn til ungdommens ønsker og behov når de vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes. Det kan være alt fra økonomisk støtte til bolig eller utdanning, til psykisk helsehjelp eller rådgivning.
Det er viktig å huske at ungdommer som har hatt kontakt med barnevernet tidligere, ofte kan ha spesielle utfordringer når de går over til voksenlivet. Derfor er det avgjørende at barnevernstjenesten følger opp og gir hjelp til de ungdommene som trenger det, slik at de får en best mulig start på voksenlivet.