Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Når det kommer til gjentatte søksmål, er det viktig at dommeren tar en grundig vurdering av hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å innlede mekling mellom partene, mens i andre tilfeller kan det være nødvendig å beramme hovedforhandling straks.

En avgjørelse kan også tas uten hovedforhandling dersom det ikke foreligger «særlege grunnar» som taler for å endre tidligere dom eller rettsforlik. Dette kan gjøres gjennom en dom som kun går ut på å opprettholde den gjeldende avgjørelsen. Det er viktig å merke seg at barn som skal høres etter sin alder, må også høres i slike saker.

Det er en hovedregel at dom uten hovedforhandling kun kan omfatte det spørsmålet som allerede er avgjort. Likevel kan forenklet domsbehandling etter barneloven § 63 tredje ledd kombineres med forenklet domsbehandling etter tvisteloven § 9-8, for krav som det er klart ikke kan gis medhold.

Det er også viktig å være oppmerksom på muligheten for å nekte fri sakførsel eller tilkjenne sakskostnader dersom en part gjentatte ganger reiser søksmål som ikke fører fram. Derfor anbefales det å utvise varsomhet med å innvilge fri sakførsel før sak reises, spesielt i tilfeller med gjentatte søksmål eller endringssaker.

Det er viktig å være klar over alle mulighetene som finnes og å bruke planmøter til å avklare hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. Det er kun på denne måten man kan sikre at man tar en vurdering som både er rettferdig og effektiv. 

Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen
Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen
Aleneforeldre står overfor mange utfordringer når det gjelder å balansere arbeid og omsorg for barna....
Forskrift om samvær med tilsyn, barneloven, rettsforlik, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, grunngivelse, tvisteloven, foreldrerett, tilsynsvilkår, gjennomføring av tilsyn, barnets behov, ansvarlig myndighet, uttalelse, varighet, timetall, nødvendige vilkår, rettens avgjørelse, tilsynsordning, tilsynsperson, samværsrett, tilsynskostnader, samværsavtale, barnevernet, domstolsbehandling
Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse...
Norge, Barnevern, Rettslig Presedens, Menneskerettskonvensjonen, Artikkel 8, EMK, Hålogaland Lagmannsrett, Senja Kommune, Omsorgsovertakelse, Gjenforening, Familieliv, Privatliv, Retten til Reparasjon, EMK Art. 13, Skadeserstatningsloven, Barneverntjenesten, Midlertidig Omsorg, Høyesterettsdom, HR-2020-661-S, Erstatningssaker, Saksbehandling, Barnevernssaker, Samvær, Foreldre, Barn, Rettssystem, Rettslig Forpliktelse, Kvalitet, Omfang, Norsk Barnevern
Et landemerke for barnevernspraksis i Norge
Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige...
Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?
Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?
Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter...
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen
Kan en forelder med foreldreansvar nekte den andre forelderen uten foreldreansvar å hente barnet i barnehagen?
  Henting i barnehagen er en viktig del av hverdagen for mange foreldre, men det kan også være en...
Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?
Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?
I dagens samfunn blir stadig flere foreldre separert, og dette kan ofte føre til uenigheter om hvem som...
Muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling
Muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling
Barneloven § 25 omhandler muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling, og det er et...
Foreldreansvar og saker der en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet
Foreldreansvar og saker der en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet
Foreldreansvar er en rettighet som gir foreldre ansvaret for å ta avgjørelser på vegne av sine mindreårige...
Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres? barnefordeling i mosjøen
Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres?
Barnets stemme har stor betydning i saker som omhandler dem, og det er viktig å sørge for at barnet føler...
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen
Bidragsforskudd sitt forhold til underholdsbidrag
  Bidragsforskudd er en ordning som skal sikre at barn får den økonomiske støtten de trenger fra...

Om «vanlig samvær» i barneloven

Om "vanlig samvær" i barneloven

Barneloven i Norge gir foreldre anledning til å avtale samværsrett på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Dette kan gjøres i samarbeid med hverandre eller ved at domstolen fatter en avgjørelse. Når foreldrene avtaler samvær skal det legges vekt på flere faktorer, blant annet omsynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet og reiseavstand mellom foreldrene. Dersom partene velger å avtale eller fastsette en «vanlig samværsrett» gir dette rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jul-, vinter- og påskeferie.

Det er viktig å påpeke at denne definisjonen av vanlig samvær kun er en definisjon, og at mange velger å avtale noe annet enn dette. Videre vil domstolene som regel skreddersy et samværsopplegg basert på barnets behov og foreldrenes situasjon, og vil derfor ikke alltid følge denne definisjonen.

Mens barneloven gir foreldre stor frihet til å avtale samvær, er det viktig å huske på at denne avtalen skal være til barnets beste. Foreldrene skal altså ikke avtale et samvær som går på bekostning av barnets behov og interesser. Dersom partene ikke klarer å avtale samvær på en tilfredsstillende måte, kan domstolen bistå med å fastsette et samværsopplegg som tar hensyn til barnets behov.

Barneloven fastsetter ingen minstesamvær eller garantert samvær. Dette betyr at det ikke finnes noen lovpålagt rett til samvær mellom foreldre og barn. Samvær skal avtales ut fra hva som er best for barnet, og det er ingen selvfølgelig rettighet for en forelder å få samvær. Dersom det er forhold som tilsier at samvær vil være skadelig for barnet, kan domstolen avslå en forelders krav om samvær.

Samvær er ofte en av de mest utfordrende delene av en barnefordelingssak. Foreldre kan ha ulike oppfatninger om hva som er best for barnet, og det kan være følelser knyttet til saken som gjør det vanskelig å komme til enighet. Det kan også være praktiske utfordringer, som for eksempel avstand mellom foreldrene, som påvirker samværsordningen. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet om samvær, kan det derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat eller mekler som kan bistå med å finne en løsning som tar hensyn til både foreldrenes og barnets behov.

Aldersgrenser i lovverket

Her er en enkel liste over lovens regulering av rettigheter og plikter etter alder:

7 år: Barnet har en rett til å bli hørt etter barneloven § 31, 2. ledd og barnevernloven.

12 år: Barnets mening skal tillegges stor vekt i saker etter barneloven (§ 31, 2. ledd.)
Barn som har fylt 12 år kan ikke bortadopteres mot sin vilje.

15 år: Barnet kan straffes etter straffeloven.
Barnet kan tjene og beholde egne penger etter vergemålsloven.
Du søker selv om opptak til videregående skole (opplæringslova §3-1.)

16 år: Barnet kan være seksuelt aktiv uten strafferetslige konsekvenser for partneren .
Barnet kan begynne øvelseskjøring etter vtrl.

18 år: Barnet blir myndig etter vergemålsloven
Barnet har lov til å se filmer der andre personer har seksuell omgang (2 år etter seksuell lavalder og 3 år etter at barnet kan straffes.)

24 år: Du har rett til videregående opplæring ut året du er 24 år (opplæringslova § 3-1)

25 år: Ektepar kan adoptere barn dersom de er gifte.

30 år: Du er i valgbar alder som overformynder.

60 år: Du kan nekte å bli oppnevnt som verge (vml. § 9)

Lovgivningen har mange flere aldersgrenser, men dette gir et lite innblikk i de forskjellige rettigheter og begrensninger som følger med de forskjellige aldre.

Aldersgrenser i lovverket

Her er en enkel liste over lovens regulering av rettigheter og plikter etter alder:

7 år: Barnet har en rett til å bli hørt etter barneloven § 31, 2. ledd og barnevernloven.

12 år: Barnets mening skal tillegges stor vekt i saker etter barneloven (§ 31, 2. ledd.)
Barn som har fylt 12 år kan ikke bortadopteres mot sin vilje.

15 år: Barnet kan straffes etter straffeloven.
Barnet kan tjene og beholde egne penger etter vergemålsloven.
Du søker selv om opptak til videregående skole (opplæringslova §3-1.)

16 år: Barnet kan være seksuelt aktiv uten strafferetslige konsekvenser for partneren .
Barnet kan begynne øvelseskjøring etter vtrl.

18 år: Barnet blir myndig etter vergemålsloven
Barnet har lov til å se filmer der andre personer har seksuell omgang (2 år etter seksuell lavalder og 3 år etter at barnet kan straffes.)

24 år: Du har rett til videregående opplæring ut året du er 24 år (opplæringslova § 3-1)

25 år: Ektepar kan adoptere barn dersom de er gifte.

30 år: Du er i valgbar alder som overformynder.

60 år: Du kan nekte å bli oppnevnt som verge (vml. § 9)

Lovgivningen har mange flere aldersgrenser, men dette gir et lite innblikk i de forskjellige rettigheter og begrensninger som følger med de forskjellige aldre.