Når opplysninger i rapporten fra tilsynssamvær reiser bekymring: Bufetats plikt

barnevernloven, barnevern, Bufetat, tilsynssamvær, rapporter, barnets beste, beskyttet tilsyn, alvorlig omsorgssvikt, mishandling, undersøkelsessak, melding, barneverntjenesten, Bufetats plikt, opplysninger, velferd, trygghet, beskyttelse, barnets trivsel, risiko, faglig kompetanse, foreldreansvar, samvær, oppfølging, rapportplikt, barnevernet

Barnevernloven har som sin primære målsetning å beskytte barn mot ulike former for overgrep, omsorgssvikt, og mishandling. Dette omfatter også situasjoner der barnet kan være utsatt for potensiell risiko i forbindelse med samvær med en forelder. Barnevernets inngripen og beslutninger skal alltid ha barnets beste som høyeste prioritet. I denne sammenheng er rapporter fra tilsynspersoner som deltar i samvær med barn av avgjørende betydning.

Dersom opplysninger som fremkommer i en rapport gir grunn til å mistenke at barnet blir mishandlet eller lider av annen alvorlig omsorgssvikt under samværet, har Bufetat en klar og tydelig plikt i henhold til barnevernloven § 6-4. Denne plikten innebærer at Bufetat må gi umiddelbar melding til den lokale barneverntjenesten. Bufetat er en sentral aktør når det gjelder gjennomføringen av tilsynssamvær, og deres vurderinger er av stor betydning.

Det er viktig å merke seg at rapporter som utarbeides i forbindelse med beskyttet tilsynssamvær, skal avgis til den lokale barneverntjenesten som ansvarlig myndighet. Disse rapportene skal ikke bare behandles som ordinære dokumenter, men de skal også gis særlig oppmerksomhet. Barneverntjenesten må følge opp de opplysningene som gir grunn til bekymring nøye og grundig.

Når barneverntjenesten gjennom tilsynssamvær får kjennskap til opplysninger som indikerer at barnet kan være i fare, må de raskt vurdere om det er grunnlag for å opprette en undersøkelsessak i henhold til barnevernloven § 4-3. Denne vurderingen skal gjennomføres med høy grad av faglig kompetanse og sensitivitet, med barnets trivsel og trygghet som overordnet mål.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Samværsforelder har ikke hjemmel til å “stoppe” bosted

Barneloven, straffeloven og barnevernloven har noen punkter hvor lovverket berører hverandre og da er det tydelig at mange ikke forstår hvem som har hvilke roller og min erfaring er da at det er politiet som minst forstår hva deres rolle er. Jeg tror manglende kunnskap hos politiet skyldes få anmeldelser etter § 261 og at samværsforelder som regel respekterer at det er barnevernet som akutt kan frata bostedsforelderen omsorgen dersom man ikke har noen rettsavgjørelse på noe annet.

Hvis vi tar en situasjon hvor samværsforelder mener at det er noe galt med omsorgen barnet får hos bostedsforelderen og holder barnet tilbake.

  • Samværsforelderen har ikke hjemmel i barneloven til å frata bostedsforelderen omsorg (holde tilbake.)
  • Riktig fremgangsmåte er å snakke med barnevernet og dersom barnevernet er akutt bekymret har de hjemmel etter barnevernloven § 4-6 til midlertidig og akutt ta bosted fra bostedsforelderen og plassere barnet i beredskapshjem. Da eventuelt (men ikke sikkert) hos samværsforelderen.
  • Dersom samværsforelderen bortfører barnet fra sitt faste bosted (barneloven § 36) vil dette kunne være et brudd på straffeloven § 261

 

Straffeloven § 261. Omsorgsunndragelse

Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha den mindreårige boende fast hos seg, eller som urettmessig unndrar den mindreårige fra noen som har omsorgen etter barnevernloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar den mindreårige fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse har foreldreansvar. Tilsvarende gjelder der det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, flytteforbud eller institusjonsplassering etter barnevernloven §§ 4-8, 4-12, 4-24 eller 4-29 første og annet ledd eller der begjæring om slike tiltak er sendt fylkesnemnda etter barnevernloven § 7-11, eller der det i en akuttsituasjon er iverksatt midlertidig vedtak etter barnevernloven §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd, 4-25 annet ledd annet punktum eller 4-29 fjerde ledd.

Grov omsorgsunndragelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om omsorgsunndragelsen er grov skal det særlig legges vekt på hvilken belastning den har påført barnet.