Overnattingssamvær for barn mellom 1 og 2 år: Amming og omsorgsperspektiv

overnattingssamvær, barn mellom 1 og 2 år, amming, omsorgsperspektiv, trygghet og tilknytning, ammeperioden, fast føde, helhetlig vurdering, barnets beste, samarbeid mellom foreldrene, dialog, fagpersoner, individuelle forskjeller, barnets utvikling, ammingens betydning, kontinuitet, barnets trivsel, samlivsbrudd, omsorgsbase, ernæring og nærhet, løsninger for samvær, faglig veiledning, barnets reaksjoner, søvnvaner, barnets omsorgsbehov, omsorgsperson, tilpasning, barnets behov, trygghet og kontinuitet, helsepersonell, ekspertise på barns utvikling

I saker som omhandler samvær etter samlivsbrudd, kan spørsmålet om overnattingssamvær for barn mellom 1 og 2 år være utfordrende. Særlig når mor fortsatt ønsker å amme barnet, oppstår det en rekke spørsmål rundt hva som er til barnets beste i denne situasjonen. I dette blogginnlegget vil vi drøfte og reflektere over hvordan man kan tenke rundt overnattingssamvær for barn i denne aldersgruppen når amming fortsatt er en del av barnets omsorgsrutiner.

Barnets behov for trygghet og tilknytning: I de første leveårene er trygghet og tilknytning avgjørende for barnets trivsel og utvikling. Det er viktig å ta hensyn til barnets behov for en fast omsorgsperson og en stabil omsorgsbase. Dette danner grunnlaget for barnets følelse av trygghet og forutsigbarhet i en tid med store endringer som følge av samlivsbruddet.

Ammeperioden og overnattingssamvær: Ammeperioden er en viktig fase i et barns liv, og det er naturlig at mor ønsker å opprettholde denne nære og spesielle formen for omsorg. Når barnet er mellom 1 og 2 år gammel, er fast føde gradvis introdusert, men brystmelk kan fortsatt være en viktig kilde til ernæring og nærhet. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere hvordan overnattingssamvær kan tilpasses barnets behov for fortsatt amming.

En helhetlig vurdering av barnets beste: I saker som omhandler samvær, er det alltid barnets beste som skal være det overordnede hensynet. En helhetlig vurdering må gjøres, hvor man tar hensyn til både barnets behov for trygghet og kontinuitet, samt betydningen av fortsatt amming for både barnet og mor. Det kan være hensiktsmessig å involvere fagpersoner som kan bidra til en grundig vurdering av den konkrete situasjonen.

Samarbeid og dialog mellom foreldrene: For å finne en løsning som ivaretar både barnets behov og foreldrenes ønsker, er det avgjørende med godt samarbeid og åpen dialog mellom mor og far. Begge foreldrene bør lytte til hverandres perspektiver og forsøke å finne felles løsninger som tar hensyn til barnets beste. Det kan være nyttig å søke råd og veiledning fra fagpersoner som kan bidra til å finne gode løsninger som ivaretar både ammingen og behovet for overnattingssamvær.

Individuelle forskjeller og barnets utvikling: Det er viktig å huske at hvert barn er unikt, og det er ingen absolutte regler som passer for alle. Barn utvikler seg i ulikt tempo, og deres behov og reaksjoner kan variere. En individuell tilnærming er derfor nødvendig for å finne den beste løsningen for barnet og familien. Det kan være nyttig å søke råd fra helsepersonell eller andre fagpersoner med ekspertise på barns utvikling og omsorgsbehov.

Konklusjon: Når det gjelder overnattingssamvær for barn mellom 1 og 2 år når mor fortsatt ønsker å amme, er det viktig å ta hensyn til barnets behov for trygghet, tilknytning og kontinuitet. Samtidig må man vurdere betydningen av ammingen for barnet og mor. En helhetlig vurdering basert på individuelle forskjeller og barnets utvikling er nødvendig for å finne den beste løsningen. Samarbeid og dialog mellom foreldrene, samt involvering av fagpersoner, kan bidra til å finne en balansert løsning som ivaretar både barnets behov og foreldrenes ønsker.

Amming som argument for begrenset tid med far

I flere saker etter barneloven hvor samvær eller bosted er det sentrale tema benytter mor som argument for at tiden barnet skal ha med sin far ikke må være så omfattende at det går ut over de ammerutinene som er.

Det er åpenbart at en del barn ammer og det er også naturlig at dette hensyntas dersom det er slik at mor kan ta vare på barna. Er det slik at mor ikke kan ta vare på barna er det åpenbart at amming ikke vil hindre en omsorgsoverføring.

Det er ikke uvanlig at enkelte ikke ammer og vi må kunne legge til grunn at dette som argument ikke kan være utslagsgivende dersom andre tungtveiende momenter etter en helhetsvurdering skulle tilsi at barnet burde bo hos sin far.

Dersom man legitimerer amming som argument må man også se på hvor lenge dette bør få være av betydning.

I Tidsskrift for Den Norske Legeforening vises det til en undersøkelse hvor det fremgår at «barn bør fullammes til rundt seks måneders alder, deretter skal fast føde gradvis introduseres.»

En overgangsperiode hvor barnet skal avvennes amming vil det være naturlig at samværet med far utvides slik at far tar del i avvenningen. Eksempelvis dersom barnet ikke lengre skal amme om natten, så vil overnattinger til far være naturlig. Forutsatt at oppfølgingen frem til da har vært god.

Amming som argument for begrenset tid med far

I flere saker etter barneloven hvor samvær eller bosted er det sentrale tema benytter mor som argument for at tiden barnet skal ha med sin far ikke må være så omfattende at det går ut over de ammerutinene som er.

Det er åpenbart at en del barn ammer og det er også naturlig at dette hensyntas dersom det er slik at mor kan ta vare på barna. Er det slik at mor ikke kan ta vare på barna er det åpenbart at amming ikke vil hindre en omsorgsoverføring.

Det er ikke uvanlig at enkelte ikke ammer og vi må kunne legge til grunn at dette som argument ikke kan være utslagsgivende dersom andre tungtveiende momenter etter en helhetsvurdering skulle tilsi at barnet burde bo hos sin far.

Dersom man legitimerer amming som argument må man også se på hvor lenge dette bør få være av betydning.

I Tidsskrift for Den Norske Legeforening vises det til en undersøkelse hvor det fremgår at «barn bør fullammes til rundt seks måneders alder, deretter skal fast føde gradvis introduseres.»

En overgangsperiode hvor barnet skal avvennes amming vil det være naturlig at samværet med far utvides slik at far tar del i avvenningen. Eksempelvis dersom barnet ikke lengre skal amme om natten, så vil overnattinger til far være naturlig. Forutsatt at oppfølgingen frem til da har vært god.