ansvar

Ansvarlig deling av bilder av barn

av
Hvilke regler bør jeg følge når jeg deler bilder av barn på nettet?, Hvordan sikrer jeg samtykke fra alle involverte før jeg publiserer et bilde?, Hva er viktig å tenke på når jeg tar bilder i regi av skole eller barnehage?, Hvordan oppnår jeg et gyldig samtykke fra de foresatte?, Hvilke konsekvenser kan det ha å dele bilder uten tillatelse?, Hvorfor er det viktig å ha et spesifikt og informert samtykke?, Hvordan bør jeg håndtere situasjoner der andre barn kommer med på bildene jeg tar?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg er usikker på om jeg har tillatelse til å dele et bilde?, Hvordan kan jeg slette bilder som allerede er publisert?, Hvilke unntak er det når det gjelder deling av bilder på nettet?, Hva bør jeg være oppmerksom på når jeg tar bilder av barn på arrangementer?, Hvordan kan jeg sikre meg at barnet er komfortabelt med å bli avbildet?, Hvorfor er det viktig å involvere barna i beslutningen om bildedeling?, Hvordan tilpasser jeg spørsmålet om bildedeling til barnas alder?, Hva gjør jeg hvis et barn ikke ønsker å bli avbildet?, Hvilke retningslinjer bør jeg følge når jeg tar bilder i skole- og barnehagesammenheng?, Hvordan bør jeg håndtere bildedeling på sosiale medier?, Hva er de viktigste aspektene ved et gyldig samtykke?, Hvorfor bør jeg være varsom med hvilke bilder jeg tar på arrangementer med barn?, Hvordan kan jeg respektere barnas integritet når det gjelder bildepublisering?, Hva gjør jeg hvis jeg mottar et negativt svar når jeg spør om bildedeling?, Hvilke digitale sikkerhetstiltak bør jeg ta når jeg deler bilder av barn?, Hvordan kan jeg slette tidligere bilder jeg har publisert?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg er usikker på hva som er lovlig å dele på nettet?, Hvordan opprettholder jeg et trygt og respektfullt miljø når det gjelder bildedeling?, Hvilken informasjon bør samtykkeerklæringen inneholde?, Hvordan kan jeg sikre at bildene mine ikke blir brukt på uønskede måter?, Hva bør jeg vite om deling av bilder på offentlige nettsider?, Hvordan kan jeg lære barna å respektere andres rett til privatliv?, Hva er de vanligste feilene folk gjør når de deler bilder på nettet?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg oppdager at noen har delt et bilde av mitt barn uten tillatelse?, Hvordan kan jeg være bevisst på hvilke bilder jeg tar på arrangementer med barn?, Hva er konsekvensene av å dele bilder uten å innhente samtykke?, Hvordan kan jeg unngå å trå feil når jeg deler bilder på nettet?, Hva er de juridiske konsekvensene av uautorisert bildepublisering?, Hvilken rolle spiller samtykke i beskyttelsen av barns personvern på nettet?, Hvordan kan jeg være ansvarlig når jeg deler bilder av barn på sosiale medier?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg oppdager at et bilde jeg har delt har fått negativ oppmerksomhet?, Hva bør jeg tenke på når jeg tar bilder på skoleavslutninger og lignende arrangementer?, Hvilke digitale sikkerhetsrisikoer er knyttet til deling av bilder av barn?, Hvordan kan jeg forhindre uønsket spredning av bilder jeg har delt?, Hva gjør jeg hvis jeg ønsker å trekke tilbake samtykket til bildepublisering?, Hvordan kan jeg lære barna å sette pris på privatlivets fred på nettet?, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til bildedeling på nettet?, Hvordan kan jeg sikre meg at bildene jeg deler ikke misbrukes av uvedkommende?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg oppdager et bilde av mitt barn på nettet uten min tillatelse?, Hvordan kan jeg lære barna å ta ansvar for sitt eget digitale fotavtrykk?, Hvilke teknologiske løsninger finnes for å beskytte barns personvern på nettet?

Å dele bilder av barn på nettet er en handling som krever stor bevissthet og omsorg. Ikke bare er det viktig å respektere barnas rett til personvern, men det er også avgjørende å skape en trygg digital atmosfære for dem. I denne veiledningen vil vi utforske noen viktige retningslinjer og prinsipper som bør følges når det gjelder deling av bilder av barn på nettet.

Det første skrittet mot ansvarlig deling av bilder av barn er å forstå reglene som gjelder. Hovedregelen er enkel: Be alltid om samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes på et bilde før det publiseres. Dette gjelder spesielt når bilder tas i regi av skoler, barnehager, eller andre organisasjoner. Tillatelse må innhentes før bildet tas, og samtykke bør være frivillig, spesifikt, informert, og utvetydig for å være gyldig.

For skoler, barnehager, og andre virksomheter som tar bilder av barn, er det avgjørende å innhente samtykke fra foreldre eller foresatte før bildene tas. Dette gjelder spesielt hvis bildene brukes til studier eller forskning. Et samtykke bør gi klare retningslinjer for hvordan bildet skal brukes og behandles videre, og det skal være mulig å trekke samtykket tilbake når som helst.

Foresatte som tar bilder av egne barn, må være bevisste på reglene når andre barn også er til stede på bildet. Det er viktig å respektere andres rett til personvern og alltid be om tillatelse før bildet deles. Selv om situasjonen eller aktiviteten er hovedtemaet på bildet, bør man likevel vurdere om det er passende å dele bildet uten tillatelse fra de avbildede.

Selv om det er de foresatte som har det overordnede ansvaret for å godkjenne bildepubliseringen, bør barn også involveres i prosessen. Allerede fra en ung alder bør barna få muligheten til å uttrykke sine meninger om bildedeling. Fra 13 års alderen bør barna også involveres direkte når samtykke skal gis. Spørsmål om bildedeling bør tilpasses barnas alder og forståelsesevne, og deres svar bør alltid respekteres.

Kilde: Bilder av barn | Datatilsynet

Barneverntjenesten og ansvaret for tilsynssamvær: En nærmere titt

av
barneverntjeneste, tilsynsperson, beskyttet samvær, barneloven, rettslige pålegg, jurisdiksjon, samværsforelder, oppnevning, barnevernloven, rollekonflikt, inhabilitet, oppfølging, barnets beste, fast bosted, rettens pålegg, tilsynssamvær, egnethet, ansvar, kommunal barneverntjeneste, tilsynssaker

Barneverntjenesten spiller en avgjørende rolle når det kommer til oppnevning av tilsynspersoner i saker som involverer beskyttet samvær. Dette blogginnlegget vil utforske barneverntjenestens ansvar, jurisdiksjon, og viktigheten av riktig oppfølging av rettslige pålegg.

Jurisdiksjon og ansvaret til barneverntjenesten

Barneverntjenesten i den kommunen hvor barnet har fast bosted, har ansvaret for å oppnevne tilsynsperson i tilfeller hvor retten har fastsatt beskyttet samvær etter barneloven § 43 a. Dette inkluderer tilfeller der samværet krever tilsyn gjennom hele perioden. Hvis barnet ikke har fast bosted i Norge, er det barneverntjenesten i kommunen der samværsforelderen har fast bosted som skal oppnevne tilsynsperson.

Det er viktig å merke seg at barneverntjenesten som har ansvaret etter første ledd, kan inngå avtale med en annen kommune for å overføre ansvaret for tilsynet. Dette gir fleksibilitet og muligheten til å tilpasse oppfølgingen til barnets situasjon, spesielt i tilfeller der samværet skal finne sted i en annen kommune.

Rettslige rammer og tilsynssamvær

Tilsynssamvær skal utøves i samsvar med rettens pålegg for samvær med tilsyn, som er beskrevet i § 2 første og andre ledd. Retten fastsetter rammene for tilsynssamværet, og barneverntjenesten har ansvaret for å sørge for at disse rammene overholdes. Dette inkluderer fastsetting av tid og sted for tilsynssamværet og eventuelle andre praktiske aspekter som er nødvendige for å sikre et trygt og forsvarlig samvær.

Oppnevning av tilsynsperson

Tilsynspersonen kan være en ansatt i barneverntjenesten eller en person som barneverntjenesten inngår avtale med. Uansett må tilsynspersonen være egnet til å utføre det tilsynet som er fastsatt av retten i pålegget. Dette inkluderer å ta hensyn til barnets behov og rettens intensjoner. Det er også viktig å unngå rollekonflikt og inhabilitet når tilsynspersonen blir valgt.

Barneverntjenesten og oppgaven med tilsynspersoner

av
barneverntjeneste, tilsynspersoner, oppnevning, taushetsplikt, barneloven, beskyttet samvær, undersøkelsessak, barnevernloven, opplysninger, barnets beste, konfidensialitet, rettigheter, foreldre, samvær, ansvar, regler, dokumentasjon, barneverntjenesten, granskning, situasjon

Barneverntjenesten er pålagt en oppgave som har stor betydning for barnets beste og trygghet. Denne oppgaven innebærer oppnevning av tilsynspersoner i saker der domstolen har fastsatt beskyttet samvær i henhold til barneloven § 43 a. Oppnevningen av tilsynspersoner er en viktig del av å sikre barnets rettigheter og trivsel under samvær med en forelder som kan ha begrensninger i omsorgen.

Som en del av denne oppgaven vil barneverntjenesten motta opplysninger om barnet og foreldrene. Det er viktig å merke seg at i denne prosessen gjelder de strenge reglene om taushetsplikt i henhold til barnevernloven § 6-7. Dette betyr at alle opplysninger som blir mottatt og behandlet i forbindelse med oppnevningen, skal behandles med den største grad av konfidensialitet.

Opplysningene som mottas i denne sammenhengen skal håndteres på samme måte som andre opplysninger som barneverntjenesten mottar i sitt daglige arbeid. Dette innebærer at de skal registreres som en melding etter barnevernloven § 4-2, som er en del av rutinene for dokumentasjon og oppfølging i barneverntjenesten.

Det er viktig å presisere at oppgaven med beskyttet tilsyn, som barneverntjenesten er pålagt etter domstolens pålegg, ikke automatisk medfører opprettelsen av en undersøkelsessak i henhold til barnevernloven § 4-3. Dette betyr at oppnevningen av tilsynspersoner ikke nødvendigvis utløser en grundigere gransking av barnets situasjon.

Imidlertid er det også viktig å merke seg at i noen tilfeller kan barneverntjenesten, etter en nøye og konkret vurdering, finne det nødvendig å opprette en undersøkelsessak basert på de opplysningene de har mottatt i forbindelse med oppnevningen av tilsynspersoner. Dette vil skje dersom det er rimelig grunn til å tro at barnets beste krever en nærmere undersøkelse av situasjonen.

Ny mekling – Veien mot en gyldig attest

av
mekling, gyldig meklingsattest, ny mekling, barneloven, ekteskapsloven, foreldre, meklingsprosess, konfliktløsning, samarbeid, balanse, rettferdighet, dialog, forståelse, konstruktiv, harmoni, barnets beste, meklingsmøte, begjæring om mekling, meklingsprosessen, mekler, innkalling, rettigheter, plikter, ansvar, foreldrerett, foreldrekonflikt, løsninger, barnefordeling, samarbeidsvansker, barnets trivsel, meklingsbevilling

Når foreldre har tidligere gjennomført mekling etter barneloven eller ekteskapsloven, kan det likevel være nødvendig med en ny meklingsprosess dersom det ikke foreligger en gyldig meklingsattest i henhold til forskriftens § 8.

Det kan oppstå situasjoner der tidligere meklingsattest har utløpt eller ikke lenger er gyldig. I slike tilfeller må foreldrene begjære en ny mekling dersom de har behov for en gyldig attest. Dette gjelder spesielt når meklingsprosessen strekker seg utover en periode på seks måneder.

Dersom begge foreldrene har en gyldig meklingsattest, er det normalt ikke nødvendig å gjennomføre ny mekling, med mindre det foreligger en begjæring om mekling i henhold til forskriftens § 51 fjerde ledd angående flytting.

Hvis kun den ene av foreldrene har en gyldig meklingsattest, har den andre forelderen rett til å begjære mekling. Den forelderen som allerede har en gyldig attest skal inviteres og gis anledning til å delta i meklingsmøtet, men er ikke pålagt å møte i henhold til forskriftens § 6 om innkalling.

Det er viktig å merke seg at meklingsprosessen er en viktig del av å sikre en rettferdig og balansert løsning for alle parter. Gjennom mekling kan foreldrene sammen finne gode og bærekraftige løsninger for barnets beste.

Mekling er en verdifull mulighet til å oppnå enighet og forebygge konflikter. Det gir rom for dialog og forståelse, og legger grunnlaget for et godt samarbeid mellom foreldrene i fremtiden.

Ved å følge forskriftens bestemmelser og respektere meklingsprosessen, kan foreldrene sikre at de tar de nødvendige skrittene for å oppnå en gyldig meklingsattest og arbeide mot et sunt og harmonisk miljø for barnet.

Husk at meklingsprosessen kan være utfordrende, men den gir også muligheten til å finne felles løsninger som er til det beste for barnet. Vær åpen, lyttende og samarbeidsvillig, og husk at mekleren er der for å veilede og støtte dere gjennom prosessen.

Gjennom en konstruktiv meklingsprosess kan dere som foreldre ta ansvar og bidra til å skape et trygt og stabilt miljø for barnets utvikling og trivsel.

Advokatens ansvar i å fremme forlik i barnefordelingssaker

av
advokatens rolle i barnefordeling, barneloven, forlik i barnefordelingssaker, meklingsapparatets hjelp, konflikthåndtering, barnets beste i rettssaker, advokatens faglige ansvar, klienters ønsker og barnets beste, balansert rådgivning, barneloven og samlivsbrudd, rettslige tiltak, barns trivsel i konflikter, etiske ansvar i barnefordeling, veiledning for advokater, foreldres samarbeid etter samlivsbrudd, unngå konflikteskalering, rettferdige løsninger for barn, advokatens rolle i konflikthåndtering, bærekraftige løsninger i barnefordeling, ansvar i barnesaker, barneloven og rettssaker, foreldrekonflikter og advokater, samarbeid mellom advokat og rett, juridiske aspekter i barnefordeling, advokatens innsats for forlik, barnefordeling og samarbeid, advokatens rådgivning for foreldre, barneloven og advokaters bidrag, rettssystemet og barnesaker, foreldreansvar og juridiske prosesser,

Advokaten har en betydelig rolle i barnefordelingssaker i henhold til barneloven § 49. Dette ansvaret innebærer en nøkkelposisjon i å vurdere muligheten for partene å oppnå en avtaleløsning. Formålet med bestemmelsen er at advokaten skal aktivt utforske muligheten for forlik og i så fall, ta initiativ i den retning. Det er også advokatens ansvar å formidle fordelene ved å løse saken gjennom enighet. Advokaten har dessuten plikt til å informere klienten om meklingsapparatets hjelpetilbud og forsøke å dempe de konflikter som oppstår mellom foreldrene.

Det er likevel viktig å understreke at advokatens forpliktelser her må balanseres mot klientens ønsker. Advokaten kan ikke gå lenger enn å fremheve for klienten de fordeler en avtaleløsning innebærer. Dersom klienten motsetter seg en avtale, må advokaten respektere dette ønsket. Det er også tilfeller der en avtaleløsning ikke er hensiktsmessig, som nærmere omtalt i bl.a. punkt 2.3.7 og punkt 3.1.

Barneloven § 48 må ses i sammenheng med § 49 for å sikre at avgjørelsen og saksbehandlingen først og fremst fremmer barnets beste. Dette betyr at advokaten ikke bare kan fokusere på partens interesser, men må kontinuerlig ivareta hensynet til barnet. I praksis er dette en viktig påminnelse om advokatens særegne rolle i disse sakene. Sammen gir § 48 og § 49 også et rammeverk som hjelper dommere og motparter i tilfeller hvor advokaten overprioriterer klientens interesser. Tilsvarende gjelder hvis advokaten unnlater å følge opp saken tilstrekkelig raskt.

Det er viktig å merke seg at det er retten som har myndighet til å velge tiltak i henhold til § 61. Advokatens oppgave er å gi retten råd ved valg av tiltak og støtte prosessen i samsvar med § 49 og § 48.

Advokatens rolle i barnefordelingssaker er spesiell, da hensynet til barnet bør være avgjørende for hvordan advokaten utfører sitt arbeid. Dette krever både faglig kompetanse og etisk refleksjon. Forskning understreker betydningen av å unngå eskalering av konflikter mellom foreldrene, da dette kan påvirke barna negativt. Derfor er en minnelig løsning mellom foreldrene ofte å foretrekke framfor en konfrontasjon i rettssalen.

Advokatens innsats i barnefordelingssaker spiller en avgjørende rolle for å oppnå en rettferdig og bærekraftig løsning som prioriterer barnets beste og minimerer konfliktnivået.

Hvordan takle følelsene av angst for å møte i retten i en sak om din samværssabotasje: Tips for å håndtere situasjonen

av
traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.

Selv om du kan være klar over at du har sabotert samværet og vet at det kan føre til rettslige konsekvenser, er det naturlig å føle seg engstelig for å møte i retten. Å takle disse følelsene av angst kan være utfordrende, men det er viktig å ta ansvar for dine handlinger og å være forberedt på å møte i retten.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å takle følelsene av angst for å møte i retten i en sak om samværssabotasje hvor du har sabotert samværet:

  1. Ta ansvar for dine handlinger
    Det første trinnet for å takle følelsene av angst er å ta ansvar for dine handlinger og innse alvoret i situasjonen. Ved å innrømme dine feil og ta ansvar for saboteringen, kan det bidra til å redusere følelsen av angst og usikkerhet om utfallet av rettssaken.
  2. Snakk med en advokat eller en psykolog
    Snakk med en advokat eller en psykolog som kan gi deg råd og veiledning i hvordan du kan takle følelsene av angst for å møte i retten. En psykolog kan også hjelpe deg med å håndtere stress og angst ved å gi deg verktøy og teknikker for å takle følelsene på en sunn og konstruktiv måte.
  3. Vær forberedt på rettssaken
    Vær forberedt på rettssaken ved å sørge for at du har all dokumentasjon og bevis som er nødvendig for å støtte ditt synspunkt. Dette kan gi deg en følelse av kontroll og sikkerhet i din rolle i rettssaken.
  4. Fokuser på barnets beste
    Husk at målet med rettssaken er å sikre at barnet får det beste mulige livet etter skilsmissen. Fokuser på barnets beste i stedet for å bekymre deg for utfallet av rettssaken. Dette kan hjelpe deg med å sette situasjonen i perspektiv og redusere følelsene av angst.
  5. Øv på positiv visualisering
    Øv på positiv visualisering ved å visualisere deg selv som en person som takler situasjonen med ro og selvtillit. Dette kan hjelpe deg med å bygge opp selvtilliten og redusere følelsene av angst før rettssaken.
  6. Fokuser på løsninger
    Fokuser på å finne løsninger i stedet for å fokusere på problemene. Ved å ta ansvar for dine handlinger og være åpen for å finne en løsning, kan det bidra til å redusere følelsene av angst og bekymring.

Det er naturlig å føle seg engstelig for å møte i retten i en sak om samværssabotasje der du er den som har sabotert samværet. Men ved å ta ansvar for dine handlinger, snakke med en advokat eller psykolog, være forberedt på rettssaken, fokusere på barnets beste, øve på positiv visualisering og fokusere på løsninger, kan du takle følelsene av angst og usikkerhet på en sunn og konstruktiv måte. Det er viktig å huske på at det å ta ansvar for dine handlinger og å jobbe for en positiv løsning kan bidra til å gjenoppbygge tillit og forholdet mellom deg og barnet ditt. Ved å ta disse skrittene kan du være trygg på at du tar ansvar for dine handlinger og gjør det beste for ditt barns fremtid.

Slik håndheves aktivitetsplikten i skolen

av
Slik håndheves aktivitetsplikten i skolen

Aktivitetsplikten på skolen er et viktig tema som berører både elever, lærere og foreldre. Skolens aktivitetsplikt innebærer at skolen har ansvar for å sørge for et trygt og godt skolemiljø for elevene. Men når gjelder egentlig aktivitetsplikten?

Det er ikke bare én aktivitetsplikt på skolen. De ulike delpliktene utløses av ulike omstendigheter og løper til ulik tid. For eksempel gjelder plikten til å følge med hele tiden, mens plikten til å varsle og undersøke utløses av mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

En av de viktigste delpliktene under aktivitetsplikten er plikten til å sette inn tiltak. Denne plikten utløses av at en elev sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen eller at skolens undersøkelse viser det samme. Ordlyden «trygt og godt skolemiljø» sikter til elevenes psykososiale skolemiljø og retten etter oppll. § 9 A-2.

Retten til et trygt og godt skolemiljø er ikke avgrenset av årsaken til hvordan elevene har det. Det er faktisk hvordan eleven faktisk opplever å ha det som er avgjørende for skolens aktivitetsplikt. Årsaken til elevens mistrivsel, om det er skole-relatert eller ikke, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av skolemiljøet påvirkes negativt av det.

Digitale krenkelser er en spesielt aktuell problemstilling i dagens samfunn. Skolen har også aktivitetsplikt i forbindelse med digitale krenkelser selv om disse har skjedd utenom skoletiden og utenfor skolens område. Dette er fordi digitale krenkelser kan føre til at eleven opplever mistrivsel ved å være på skolen.

Tidligere har det vært usikkerhet om hvor grensen går for skolens ansvar når en ansatt ved skolen har kjennskap til eller mistanke om at en elev har blitt krenket. Dette har særlig vært problematisk når det gjelder digitale krenkelser. Men ifølge NOU 2015:2 s. 242 pkt. 15.13 utløses aktivitetsplikten til den ansatte hvis det er sammenheng mellom relasjonen mellom de involverte og skolen, og det som har skjedd, er en krenkelse av betydning for skolehverdagen.

Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova – Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?

av
Beskytta tilsyn, samvær med tilsyn, barneloven, barneverntenesta, tilsynsperson, pålegg om samvær, timar per år, kommunen, oppnemnd tilsynsperson, Noreg, avtale, rettens pålegg, ansvar, barnet sitt beste, behov, vilkår for samvær, fastsettelse, utførelse, egnethet, beskyttelse, tilsynsordning, kommunalt ansvar, barnefordelingssaker, barneoppdragelse

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov for tilsyn. I denne artikkelen vil vi fokusere på beskytta tilsyn, som er en av to former for tilsyn som kan pålegges av retten.

Beskytta tilsyn brukes når avgrenset samvær er til barnets beste, men det er behov for tilsyn under hele samværet på grunn av hensynet til barnet. Retten kan gi pålegg om beskytta tilsyn med inntil 16 timer per år, og skal ta hensyn til barnets behov når antall timer og vilkår for samvær blir fastsatt.

Barneverntjenesten har ansvaret for å oppnevne tilsynsperson i tilfeller der retten har fastsatt beskytta samvær etter barnelova. Tilsynspersonen kan være en ansatt i barneverntjenesten eller en person som barneverntjenesten inngår avtale med, men må være egnet til å utføre det tilsynet som er fastsatt av retten.

Tilsynet skal utøves i samsvar med rettens pålegg for samvær med tilsyn, og kommunen som har ansvaret kan ved avtale overføre ansvaret til en annen kommune.

Det er viktig å forstå hva beskytta tilsyn innebærer og når det kan pålegges av retten. Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova gir klare retningslinjer for hvordan beskytta tilsyn skal gjennomføres, og barneverntjenesten har ansvar for å sørge for at tilsynet utøves på en måte som er til barnets beste.

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

av
Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

I dagens samfunn blir stadig flere foreldre separert, og dette kan ofte føre til uenigheter om hvem som skal ta avgjørelser når det kommer til barna. I Norge er det lovbestemmelser som regulerer foreldreskapet og avgjørelser knyttet til omsorg for barn, og en av disse bestemmelsene er barneloven § 37.

§ 37 regulerer hvilke avgjørelser som kan tas av den som barnet bor fast sammen med, når begge foreldrene har sams foreldreansvar. Dette betyr at selv om begge foreldrene har rettigheter og ansvar for barnet, vil den som barnet bor fast hos ha rett til å ta viktige beslutninger som angår barnets hverdag.

Hva er «vesentlige sider av omsorgen»? Ifølge § 37 betyr dette at den som barnet bor fast hos, kan ta beslutninger som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser som påvirker barnets daglige liv.

Hva skjer når begge foreldre har sams foreldreansvar? Selv om begge foreldrene har sams foreldreansvar, vil den ene forelderen fortsatt ha rett til å ta disse avgjørelsene dersom barnet bor fast hos vedkommende. Den andre forelderen kan ikke sette seg mot disse beslutningene, med mindre det kan dokumenteres at beslutningene vil være skadelige for barnet.

Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres?

av
Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres? barnefordeling i mosjøen
Barnets stemme har stor betydning i saker som omhandler dem, og det er viktig å sørge for at barnet føler seg hørt og sett. Derfor er tilbakemelding til barnet en viktig del av barnets rettigheter, og det er viktig å vite hvordan det bør gjøres. Hva er tilbakemelding til barnet? Tilbakemelding til barnet er en form for tilbakemelding som gis til barnet når det har formidlet sin mening i en sak. Dette kan være i forbindelse med barnefordeling, skolesaker eller andre saker der barnets stemme skal bli hørt. Tilbakemeldingens formål er å informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets mening er tillagt vekt. Hvem skal gi tilbakemelding til barnet? Ifølge barneloven § 61 første ledd nr. 4 andre punktum skal tilbakemelding gis av dommeren eller den dommeren utpeker. Dette kan være den sakkyndige, der hvor det har vært oppnevnt sakkyndig, eller det kan være andre som kjenner barnet godt. Det er imidlertid anbefalt at det er en annen enn foreldrene som gir slik tilbakemelding, spesielt hvis det er avsagt dom i saken. Ofte kan det være hensiktsmessig at den som har snakket med barnet i forkant også formidler resultatet. Hvordan bør tilbakemelding til barnet gjøres? Tilbakemelding til barnet bør gjøres på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet. Formålet med tilbakemeldingen er å informere og skape sammenheng, og det er ikke nødvendig å diskutere saken med barnet eller å gi emosjonell ivaretakelse. Det kan imidlertid være tilrådelig at barnet har med seg en trygg voksen, særlig der resultatet ikke er overensstemmende med barnets uttrykte ønske. Hvis resultatet er i tråd med barnets ønske, er det viktig å understreke at resultatet allikevel ikke er barnets ansvar. Det kan også være lurt å utarbeide dokumentasjon i saken om at barnet er informert, enten i form av et oversendelsesbrev til den som skal orientere barnet, eller en bekreftelse fra denne, eller et notat på saken der dommeren selv gir denne orienteringen.
barnets beste, ny barnelov 2025, barnelova § 1-1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, barneloven forslag, barnerettigheter Norge, barnets beste prinsipp, struktur ny barnelov, barneloven kapittel 1, rettigheter i barneloven, barnekonvensjonen artikkel 3, barneloven endringer, barns rett til beskyttelse, barnets rett til omsorg, barnelovgivning Norge, hensynet til barnet, foreldretvister barnets beste, barns rettssikkerhet, norsk familierett, ny lov barn og foreldre, lov om barn og foreldre, barns rett til utvikling, barns behov i loven, rettslig beskyttelse barn, norsk barnerett 2025, familie- og kulturkomiteen, barns interesser lov, rettspraksis barnets beste, barnets stemme i rettssystemet
Barnets beste som grunnprinsipp i ny barnelov
I forslaget til ny barnelov – Prop. 117 L (2024–2025) – foreslås det et nytt og grunnleggende kapittel...
ny barnelov 2025, barneloven endringer, barns rettigheter lov, barnets beste, barnets medvirkning, ny struktur barneloven, Prop. 117 L, barnets rett til omsorg, barnets rett til utvikling, barnets rett til vern, ikke-diskriminering barn, barnets rett til familieliv, barnerett Norge, familie og kulturkomiteen, barnelov proposisjon, barnerettigheter norsk lov, lovendring barneloven, ny barnelov forslag, barne- og familiedepartementet, barnelov komitébehandling, rettigheter i barneloven, modernisering barneloven, barns stilling i loven, barns juridiske rettigheter, barneloven barns beste, barns medbestemmelse, rettsprosess barnelov, struktur barnelov 2025, barnelov høring, barns rettigheter samlet
Ny barnelov med nytt kapittel om barns rettigheter – en strukturell nyvinning
Den kommende barneloven vil innebære en betydelig endring i hvordan barns rettigheter fremstilles og...
Hva skjer når en forelder har vært voldelig mot den andre?, Kan en mor nekte samvær etter vold?, Hva sier barneloven om samvær etter vold?, Hvordan beskytter man barn mot voldelig forelder?, Hvem avgjør om samvær er trygt for barnet?, Kan barnevernet og retten gi motstridende råd?, Hva betyr det at mor får ansvar for fars vold?, Hvordan vurderes mors omsorg etter vold?, Kan retten ignorere tidligere vold i foreldretvister?, Hva er forskjellen på samværssabotasje og beskyttelse?, Når tolkes beskyttelsestiltak som sabotasje?, Hva skjer hvis mor stanser samvær etter råd fra barnevernet?, Kan en voldsutøver kreve samvær med barnet?, Hvordan bevises psykisk vold i foreldretvister?, Hva slags bevis kreves for å nekte samvær?, Hva er foreldrefremmedgjøring?, Finnes det forskning på samværssabotasje?, Når må retten ta hensyn til barnets frykt?, Hvordan påvirker vold samværsordninger?, Hvilke rettigheter har mødre som har levd med vold?, Er det trygt å samarbeide med en voldsutøver om barna?, Hva skjer med barn som tvinges til samvær med en voldelig forelder?, Kan en mor miste omsorgen etter vold i hjemmet?, Hvordan vurderer domstolen voldsproblematikk i barnefordeling?, Hvem har ansvar for barnets beste når foreldre har vært i voldelig forhold?, Kan vold bagatelliseres i retten?, Hva sier rettspraksis om vold og samvær?, Hvilken rolle spiller barnevernet i foreldrekonflikter med vold?, Hvorfor straffes mødre for å beskytte barna sine?, Hva er risikoen ved å kreve samarbeid etter vold?, Hvordan kan rettssystemet bli bedre til å fange opp vold?, Hva skjer hvis mor nekter samvær for å beskytte barnet?, Hvorfor blir mor sett på som ansvarlig etter vold?, Er likestilt foreldreskap alltid barnets beste?, Hvordan påvirker vold vurderingen av foreldreevne?, Hva gjør man når mor ikke blir trodd i retten?, Hvilke rettigheter har barn som har vært vitne til vold?, Hva skjer når barnevern og domstol tolker situasjonen ulikt?, Hvordan håndteres samvær i saker med skjult vold?, Kan rettssystemet brukes til å utøve ny kontroll etter brudd?, Hvordan skiller man mellom konflikt og vold i foreldresaker?, Hvem beskytter mor når hun forsøker å beskytte barnet?, Hva er barnevernets ansvar i voldssaker?, Hvordan vurderes barnets trygghet etter samlivsbrudd med vold?, Kan samvær skade barnet hvis det er frykt involvert?, Hva er alternativet til samvær ved vold?, Hvorfor får ikke alle voldssaker rettslig gjennomslag?, Hvordan skal domstolen tolke historikk med psykisk vold?, Er det riktig å kreve samarbeid mellom tidligere voldsutsatte?, Hva er rettssikkerheten til barn i voldssaker?, Hvordan påvirkes barnefordeling av vold i hjemmet?, Hva kan mødre gjøre når de blir presset fra begge kanter?
Når rettssystemet splitter seg: Mødre i kryssilden mellom barnevern og domstol
I møtet mellom lovverk og virkelighet skjer det av og til noe som ikke fanges opp i lovparagrafene. Noe...
Hva skjer når vold i nære relasjoner blir tolket som foreldrekonflikt?, Hvordan håndterer barnevernet vold i foreldretvister?, Hva betyr det at vold usynliggjøres i barnefordelingssaker?, Kan barn bli utsatt for vold etter samlivsbrudd?, Hvordan påvirker psykisk vold barn i høykonfliktfamilier?, Når regnes vold som relevant for foreldreskap?, Hva er forskjellen på konflikt og vold i foreldretvister?, Hvorfor bagatelliseres vold i noen barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barns rettssikkerhet i voldssaker?, Hva sier forskningen om barnevern og vold i nære relasjoner?, Hvordan oppleves foreldrekonflikt når en part har vært voldelig?, Kan en voldsutøver få delt omsorg?, Hvordan påvirkes barn av skjult vold?, Hva betyr maktasymmetri i foreldretvister?, Hva kan barnevernet gjøre for å beskytte barn mot vold?, Hvordan avsløres manipulasjon i barnefordelingssaker?, Hva er et høykonfliktforhold og når blir det farlig?, Hvordan tolkes dokumentert vold i rettssystemet?, Hvordan påvirker vold i familien barnets psyke?, Hvor går grensen mellom konflikt og trussel?, Hva er kontroll og psykisk vold i foreldreskap?, Hvordan vurderes fare for gjentakelse av vold?, Hva skjer når den voldsutsatte ikke blir trodd?, Hvordan håndteres beskyldninger om vold i retten?, Hva er risikoen ved å overse vold i foreldretvister?, Hva bør foreldre vite om barns rettigheter ved vold?, Kan voldsutsatte kvinner nektes fullt foreldreansvar?, Hvordan oppdage emosjonell vold i foreldrerollen?, Hva skjer med barn som må ha samvær med voldelig forelder?, Hvorfor blir ikke all vold anerkjent i barnefordelingssaker?, Hva er usynlig vold og hvordan rammer det barn?, Hvordan jobber barnevernet med vold bak fasaden?, Hvilke rettigheter har barn i voldspregede samlivsbrudd?, Hva sier lovverket om vold og barnefordeling?, Hvordan kan vold i hjemmet påvirke barnefaglige vurderinger?, Hva slags hjelp finnes for barn utsatt for vold?, Hva gjør man når vold blir ignorert som del av konflikt?, Hvordan kartlegge vold i foreldreansvarssaker?, Kan rettsapparatet feiltolke voldsproblematikk?, Hvordan beskytte barnet i saker med påstått vold?, Hva kan fagpersoner gjøre ved mistanke om skjult vold?, Hvem avgjør om noe er konflikt eller vold?, Hvordan påvirker samværsordninger barn ved tidligere vold?, Er det trygt med samvær etter vold?, Hvilke faresignaler ser man hos barn etter vold i hjemmet?, Hvordan påvirker tidligere vold foreldresamarbeid?, Hva sier Anja Bredals forskning om vold og foreldrekonflikt?, Hva er barnets beste i saker med voldshistorikk?, Hvordan påvirker vold barns relasjon til begge foreldre?, Hva skjer når vold ikke tas på alvor i hjelpeapparatet?
Når vold kamufleres som konflikt: Et svik mot barnas rettssikkerhet
Når foreldre går fra hverandre, er det en forventning om at begge parter fortsatt skal ha kontakt med...
Hvordan påvirker foreldrekonflikt barn?, Hva gjør krangling mellom foreldre med barnas psykiske helse?, Kan barn ta skade av foreldre som ofte krangler?, Hvordan oppfatter barn stemninger i hjemmet?, Hva skjer når barn vokser opp med konflikter?, Hvor mye forstår barn av foreldrenes uenigheter?, Hvordan kan foreldre skjerme barn fra konflikt?, Er det farlig for barn å høre foreldrene krangle?, Hvordan skaper man trygghet for barn i konfliktfylte hjem?, Hva er konsekvensene av langvarige konflikter for barn?, Kan barn få angst av foreldres krangler?, Hvordan kan barn reagere på utrygghet i hjemmet?, Hva gjør man når barnet blir stille under konflikt?, Hvordan kan man snakke med barn om konflikter?, Hvilke tegn viser barn som er påvirket av konflikt?, Hvordan gjenopprette trygghet etter konflikt?, Hva lærer barn av hvordan foreldre løser konflikter?, Hvordan påvirkes barns skoleprestasjoner av hjemmeforhold?, Hva er emosjonell trygghet for barn?, Hvordan kan foreldre støtte barn etter en krangel?, Hvordan håndtere skyldfølelse hos barn i konfliktfylte hjem?, Når bør man søke hjelp for barns psykiske helse?, Hvordan påvirkes barns selvfølelse av foreldrekonflikter?, Kan barn få psykiske problemer av stress hjemme?, Hvordan forebygge skadevirkninger av foreldrekonflikter?, Hvordan snakker man med barn om følelser knyttet til konflikt?, Hva bør foreldre unngå foran barna?, Hvordan vet man om barn har det vanskelig hjemme?, Hva kan barnehage og skole gjøre ved mistanke om utrygghet hjemme?, Hvordan påvirker familiedynamikk barns utvikling?, Hva er forskjellen på sunn uenighet og skadelig konflikt?, Hvor tidlig merker barn foreldres spenninger?, Hvordan påvirker stille konflikter barn?, Er det bedre å holde ting skjult for barna?, Hvordan gjenopprette barnets tillit etter krangel?, Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre?, Hvordan påvirkes søskenforhold av konflikt i hjemmet?, Kan barn ta på seg ansvar for foreldrenes problemer?, Hvor viktig er stabilitet for barns psykiske helse?, Hvilke grep kan foreldre ta for å minske skade på barna?, Hvordan kan konfliktforebygging hjelpe barns trivsel?, Hva sier forskning om barn og foreldrekrangler?, Hvordan kan foreldre være trygge voksne i krevende situasjoner?, Når blir konflikt mellom foreldre skadelig for barn?, Kan barn utvikle traumer av hjemmekonflikt?, Hvordan beskytte barn i vanskelige familiesituasjoner?, Hva er god foreldreatferd i konfliktfylte situasjoner?, Hvordan bygge opp igjen et trygt hjem for barn?, Hvordan påvirker foreldres forhold barnets syn på relasjoner?, Hva bør man gjøre når barnet trekker seg unna?, Hvilken støtte finnes for familier med mye konflikt?
Når konflikten mellom foreldre setter spor hos barna
Barn vokser opp i ulike hjem, med forskjellige rammer og forhold. Ikke alle bærer preg av alvorlige problemer,...
Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn?, Hva sier forskning om barns trivsel etter skilsmisse?, Hvilken betydning har bostedsordning for barns velvære?, Hva er barns rettigheter i barnefordelingssaker?, Hvordan håndterer barn foreldres samlivsbrudd?, Hva er fordelene med delt bosted for barn?, Hvordan påvirker høy konflikt mellom foreldre barns psykiske helse?, Hva sier barn om sine erfaringer med bostedsordninger?, Hvordan kan foreldre redusere konfliktnivået etter skilsmisse?, Hva er de vanligste utfordringene for barn i konfliktfylte skilsmisser?, Hvordan kan barn få mer innflytelse i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen på delt bosted og fast bosted?, Hvordan sikrer familievernet at barn blir hørt?, Hvordan reagerer barn på foreldrekonflikter?, Hva er konsekvensene av å vokse opp med høyintensiv konflikt mellom foreldre?, Hva er familievernkontorets rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker vold i hjemmet barns trygghet?, Hva kan foreldre gjøre for å støtte barn gjennom skilsmisse?, Hvordan velges den beste bostedsordningen for barn?, Hva er barns erfaringer med familievernkontorene?, Hvordan kan barnefordelingssaker løses utenfor retten?, Hva er de viktigste faktorene for barns trivsel etter samlivsbrudd?, Hvordan håndteres saker der barnet ikke vil bo hos en av foreldrene?, Hva er lojalitetskonflikt hos barn ved skilsmisse?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre om barneoppdragelse etter brudd?, Hvorfor er det viktig å inkludere barn i samtaler om bosted?, Hva er barnas opplevelse av foreldres samværsordninger?, Hvordan kan familievernkontor hjelpe i konfliktsaker?, Hva sier forskningen om barns tilpasning etter skilsmisse?, Hvordan påvirker foreldrenes relasjon barnets psykiske helse?, Hva er utfordringene med samvær i konfliktfylte familier?, Hvordan kan barn få en trygg overgang etter foreldres samlivsbrudd?, Hva gjør barn mest fornøyde med sin bostedsordning?, Hvordan påvirker barnefordeling barns emosjonelle utvikling?, Hva er de vanligste reaksjonene hos barn i foreldrekonflikter?, Hvordan kan vold i familien påvirke barnefordelingssaker?, Hva sier barn om foreldres nye partnere etter skilsmisse?, Hvordan kan barn takle endringer i bosted etter foreldres brudd?, Hva er barnas behov i langvarige foreldrekonflikter?, Hvordan vurderes barnets beste i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen mellom rettslig og utenrettslig mekling i barnefordeling?, Hvordan sikres barnets stemme i foreldretvister?, Hvordan kan foreldre skape stabilitet for barn etter skilsmisse?, Hva er de viktigste funnene i forskningen om barn og skilsmisse?, Hvordan påvirker samværsordninger barnas tilknytning til foreldrene?, Hva sier rapporten om barns psykiske helse etter skilsmisse?, Hvordan kan barnevernet bistå barn i konfliktfylte familier?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted for barn?, Hvordan kan samfunnet bedre støtte barn i foreldrekonflikter?
Rapport belyser barns perspektiv på foreldrekonflikter og bostedsordninger
Folkehelseinstituttet har, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), publisert...
Hva sier barneloven § 31 om barns rett til å bli hørt?, Hva betyr det at barn skal få medvirke i foreldretvister?, Hvor stor vekt legges på barnets mening i rettssaker?, Når kan barn bestemme hvor de vil bo etter skilsmisse?, Hvordan vurderes barns modenhet i foreldrekonflikter?, Hvorfor er barns rett til informasjon viktig i samværssaker?, Skal barn få vite om vold og rus i hjemmet?, Hvordan påvirkes barn av manglende informasjon i foreldretvister?, Kan barnas ønsker være påvirket av foreldrene?, Hva skjer hvis barnet ikke vet hele sannheten om foreldrekonflikten?, Hvordan balanseres barnets rett til å bli hørt og deres beskyttelse?, Hva er farene ved å la barn ta avgjørelser uten nok informasjon?, Hvordan avgjør retten hvor mye barnet skal få vite?, Er det skadelig for barn å vite om foreldrenes konflikter?, Hva gjør man hvis barnet ønsker samvær med en voldelig forelder?, Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barn i skilsmissesaker?, Skal barn få vite årsaken til foreldrenes brudd?, Hvordan kan barnets mening veie tyngre enn barnets beste?, Hva gjør man hvis barnets ønske ikke samsvarer med deres beste?, Hvordan vurderes barnets uttalelser i retten?, Kan barn manipuleres til å velge en forelder?, Hvordan påvirkes barn av å skjermes fra sannheten?, Når bør barn få vite om foreldres psykiske lidelser?, Skal barn få informasjon om foreldres rusproblemer?, Hvordan kan man trygt informere barn om alvorlige familieforhold?, Hva er den beste måten å snakke med barn om samvær og bosted?, Hvordan håndterer retten barns uttalelser i saker om vold og overgrep?, Hvor mye vekt skal legges på barnets mening i barnefordelingssaker?, Hvordan vurderes barnets beste i saker med høy konflikt?, Hva skjer hvis barnet ønsker å bo hos en forelder som ikke kan gi god omsorg?, Hvordan påvirkes barn av å ikke bli hørt i foreldrekonflikter?, Hva er konsekvensene av at barn ikke vet hele sannheten i en skilsmissesak?, Hvordan kan man beskytte barn samtidig som de får medvirke i viktige avgjørelser?, Hva sier forskning om barns deltakelse i rettslige avgjørelser?, Hvorfor er det viktig å tilpasse informasjon til barnets alder?, Hva skjer hvis et barn angrer på sitt valg av bosted?, Hvorfor er barnets mening ikke alltid avgjørende i rettssaker?, Hvilke utfordringer finnes i å la barn medvirke i foreldretvister?, Hvordan kan man sikre at barns uttalelser er basert på riktig forståelse?, Skal barn få vite om foreldres voldshistorikk?, Hvordan håndteres saker der barnet ikke vil bo hos noen av foreldrene?, Hva er rettens ansvar når barn uttaler seg i samværssaker?, Hvordan kan man forhindre at barn føler skyld for foreldrenes konflikter?, Hvilken rolle spiller barnets alder i vurderingen av deres uttalelser?, Kan barn påvirkes av andre familiemedlemmer i sine valg?, Hva gjør man hvis barnet nekter samvær med en forelder?, Hva er risikoen ved å la barn ta avgjørelser de ikke forstår konsekvensene av?, Hvordan ivaretar retten barns behov i komplekse saker?, Hva skjer hvis barnet blir presset til å mene noe av en forelder?, Hvorfor er det viktig å sikre at barn ikke blir brukt som verktøy i foreldrekonflikter?
Barnets stemme i komplekse saker: En refleksjon rundt barns rett til medvirkning og informasjon
Barneloven § 31 fremhever at barn, i takt med sin evne til å danne egne synspunkter, skal få informasjon...
Hva sier barneloven §49 om advokater?, Hva er advokatens rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan tolkes barneloven §49 i praksis?, Hva betyr konfliktdemping i barnefordelingssaker?, Kan advokater sensurere klientens krav i barnefordeling?, Hva er barnets beste i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer mekling i barnefordeling?, Hva er formålet med barneloven §49?, Kan advokater tvinge klienter til å akseptere forlik?, Hvordan påvirker misforståelser barneloven §49?, Når skal advokater fremme forlik i barnefordeling?, Hva skjer hvis enighet ikke er mulig i barnefordeling?, Hvordan sikres klientens rettigheter i barnefordelingssaker?, Hva sier loven om mekling i barnefordeling?, Hva er advokatens ansvar for barnets beste?, Kan advokater fokusere kun på klientens ønsker?, Hva er forskjellen mellom mekling og rettssak i barnefordeling?, Hvordan kan barnets beste sikres i konfliktfylte saker?, Hva er risikoen ved konfliktdemping for enhver pris?, Når er det nødvendig med rettssak i barnefordeling?, Hva betyr "rimelighetssensur" i foreldretvister?, Hvordan veileder advokater i barnefordelingssaker?, Hva skjer under mekling hos familievernkontoret?, Kan advokater hindre klientens meninger i retten?, Hva er fordelene med avtaleløsninger i barnefordeling?, Hvordan påvirker konflikteskalering barneloven §49?, Hva er feilaktige tolkninger av barneloven §49?, Når kan mekling være feil valg i barnefordelingssaker?, Hva er konsekvensene av misforståelser om §49?, Hvordan bidrar advokater til konfliktdemping?, Hva er klientens autonomi i barnefordeling?, Når er forlik ikke mulig i foreldretvister?, Hva sier forarbeidene til barneloven §49?, Hvordan påvirker rettssikkerheten advokaters arbeid?, Hva betyr barneloven §49 for foreldrenes rettigheter?, Hva er misforståelsen om advokaters ansvar i barnefordeling?, Hvordan balanserer advokater barnets beste og klientens ønsker?, Hva er advokatens plikt til å informere om mekling?, Hvor går grensen for advokatens ansvar i barnefordelingssaker?, Hva er familievernets rolle i konfliktdemping?, Hvordan tolker domstoler barneloven §49?, Hva skjer hvis advokater overser klientens ønsker?, Kan barneloven §49 føre til konflikteskalering?, Hva er risikoen ved overfortolkning av barneloven §49?, Hva er fordeler og ulemper med forlik i barnefordeling?, Hvordan fungerer advokathjelp i foreldretvister?, Hva sier loven om klientens rett til selvbestemmelse?, Hvor viktig er barnets beste i rettssaker om barnefordeling?, Hvordan kan advokater bidra til en rettferdig prosess i barnefordelingssaker?
Har barneloven §49 blitt misforstått?
Barneloven §49 har som mål å sikre at advokater i barnefordelingssaker legger til rette for konfliktdemping...
Hva er domstolloven § 129?, Hvordan beskytter domstolloven barn i rettssaker?, Hva betyr offentlig gjengivelse i rettssaker?, Når kan rettsmøter holdes for lukkede dører?, Hvordan fungerer referatforbud i retten?, Hva er offentlighetsprinsippet i rettspleien?, Hva sier loven om anonymisering i rettssaker?, Hvordan balanserer retten barnets beste og offentlighet?, Kan barnets identitet beskyttes i rettssaker?, Hva er formålet med domstolloven § 129?, Hvorfor er det viktig med anonymitet i saker etter barneloven?, Hva betyr delvis forbud mot offentlig gjengivelse?, Kan retten forby offentlig referat fra rettsmøter?, Hva er konsekvensene av offentliggjøring i barnesaker?, Når kan retten pålegge anonymisering?, Hvordan håndteres sensitiv informasjon i retten?, Hva skjer i saker med lukkede dører?, Hvordan vurderer retten barnets beste i rettssaker?, Hvorfor er offentlighet begrenset i foreldretvister?, Hva er hensikten med referatforbud i rettspleien?, Hvordan beskytter rettspleien sårbare parter?, Hva er kravene for anonymisering i rettssaker?, Hvordan påvirker offentlighet barns rettssikkerhet?, Kan rettens avgjørelser være offentlige i barnesaker?, Hva betyr skjerming i rettslige prosesser?, Hvilke saker behandles med referatforbud?, Hva sier barneloven om rettssikkerhet i retten?, Når kan retten tillate offentlig gjengivelse?, Hva betyr "lukkede rettsmøter" i praksis?, Hvordan beskytter retten barnets privatliv?, Hva er betydningen av offentlighetsprinsippet i rettssaker?, Hvorfor er referatforbud viktig i barnesaker?, Hvordan fungerer delvis offentlighetsforbud i retten?, Hvilke saker krever anonymitet i retten?, Kan retten åpne lukkede rettsmøter for offentligheten?, Hva betyr offentlig referat i rettspleien?, Hvordan påvirker offentlighet rettens vurderinger?, Hva sier loven om offentlighet i foreldretvister?, Hva er kriteriene for å anonymisere barn i rettssaker?, Når er anonymitet nødvendig i domstolen?, Hvordan balanseres offentlighet og personvern i retten?, Hvor lenge varer et referatforbud i retten?, Hva er rettens ansvar for å beskytte barn i rettssaker?, Hvorfor er privatliv viktig i saker etter barneloven?, Hva er hensikten med anonymisering i rettssaker?, Kan barneloven påvirke offentlighetsprinsippet?, Når kan retten oppheve et referatforbud?, Hvordan ivaretar retten barn i foreldretvister?, Hva er offentlighetsprinsippets rolle i rettssikkerhet?, Hvordan brukes domstolloven § 129 i praksis?
Offentlighetsprinsippet og barnets beste: En gjennomgang av domstolloven § 129
Offentlighet i rettspleien er en grunnleggende del av en åpen rettsstat, men i noen saker må hensynet...
Hva sier barneloven § 41 fjerde ledd?, Kan en forelder uten foreldreansvar ta med barnet til utlandet?, Hva kreves for å få samtykke til utenlandsreise med barn?, Kan domstolen gi tillatelse til utenlandsreise?, Når kan en utenlandsreise med barn nektes?, Hva betyr foreldreansvar ved utenlandsreise?, Hvordan fungerer samtykke for utenlandsreise i barneloven?, Kan en forelder uten foreldreansvar søke retten om tillatelse til utenlandsreise?, Hva er reglene for utenlandsreiser med barn i Norge?, Hva betyr det at barnet må returnere åpenbart?, Når kan politiet legge ned reiseforbud for barn?, Kan barn reise utenlands uten begge foreldrenes samtykke?, Hva er rettighetene til en forelder uten foreldreansvar ved reiser?, Hvordan beskytter barneloven barn ved utenlandsreiser?, Hva innebærer felles foreldreansvar ved utenlandsferder?, Når må retten involveres i utenlandsreise med barn?, Kan en utenlandsreise med barn begrenses av loven?, Hva gjør man hvis den andre forelderen nekter samtykke til reise?, Hvem avgjør om et barn kan få pass til utenlandsreise?, Hva skjer hvis foreldrene er uenige om utenlandsreise med barnet?, Hva sier Ot.prp.nr.56 om barneloven § 41?, Hvordan kan man søke domstolen om tillatelse til reise med barn?, Kan en utenlandsreise med barn nektes av bostedsforelderen?, Hva er reglene for pass ved utenlandsreiser med barn?, Hva betyr det at barnet må ha åpenbare returplaner?, Hvordan sikrer barneloven at barnet kommer tilbake etter en utenlandsreise?, Hva er risikoen ved å reise uten samtykke fra bostedsforelderen?, Kan retten gi midlertidig tillatelse til utenlandsreise med barn?, Hva er foreldrenes ansvar ved utenlandsferder?, Kan en forelder uten foreldreansvar få tilbake passet til barnet?, Når må retten trekke barnets pass for å forhindre reise?, Hvordan vurderer retten risikoen ved en utenlandsreise med barn?, Hva er forskjellen mellom midlertidig og permanent reiseforbud i barneloven?, Når kan politiet gripe inn for å stoppe en utenlandsreise med barn?, Kan en forelder nekte utenlandsreise på grunn av risiko?, Hva er kriteriene for domstolens vurdering av utenlandsferd?, Hvordan kan foreldre samarbeide om utenlandsreiser med barn?, Når trenger man domstolens hjelp til utenlandsreise med barn?, Hva skjer hvis barnet ikke kommer tilbake etter en utenlandsreise?, Hva betyr "barnets beste" i saker om utenlandsreiser?, Hvordan kan en forelder bevise at barnet vil returnere fra utlandet?, Hva er bostedsforelderens rettigheter ved utenlandsreiser?, Kan barn under 12 år samtykke til utenlandsreise?, Hva er barnelovens regler for midlertidige utreiseforbud?, Hvordan kan foreldre unngå konflikt om utenlandsreiser?, Når kan et barn nektes utenlandsreise?, Hvordan beskytter barneloven barn mot kidnapping?, Hva sier barneloven om pass til barn ved reiser?, Hvordan kan utenlandsreise påvirke foreldreansvarssaker?
Barneloven § 41, fjerde Ledd: Når kan foreldre uten foreldreansvar ta med barnet på utenlandsreise?
Når det gjelder foreldre og deres rettigheter til å ta med barnet på utenlandsreise, er barneloven §...

Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen: Hvorfor har ikke Norge ratifisert den?

av
Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen: Hvorfor har ikke Norge ratifisert den?

Tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen er et dokument som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2011. Protokollen gir barn muligheten til å klage til FNs barnekomité dersom deres rettigheter blir krenket og nasjonale rettsmidler ikke gir tilstrekkelig beskyttelse.

Protokollen gir også FNs barnekomité muligheten til å gjennomføre undersøkelser i land der det er mistanke om alvorlige og systematiske brudd på barns rettigheter. Dette gjør det mulig for internasjonale organer å gripe inn og stille land ansvarlige for brudd på barnerettighetene.

Selv om Norge har ratifisert barnekonvensjonen, har landet ennå ikke ratifisert tilleggsprotokollen. Årsakene til dette er sammensatte.

For det første mener noen at protokollen vil gi internasjonale organer for mye makt over nasjonale myndigheter. Det kan også være en frykt for at nasjonale myndigheter vil miste kontrollen over egne saker og at beslutninger vil bli tatt av en utenlandsk komité.

En annen grunn kan være at Norge allerede har gode nasjonale rettsmidler for å beskytte barns rettigheter. Barn i Norge har for eksempel tilgang til en egen ombudsmann for barn og ungdom som skal ivareta deres interesser og rettigheter.

Det kan også være praktiske årsaker til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen. Ratifisering av internasjonale konvensjoner og protokoller kan være en komplisert og tidkrevende prosess som krever tilpasning av nasjonal lovgivning.

Uansett årsakene til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen, er det viktig å understreke betydningen av å beskytte barns rettigheter på internasjonalt nivå. Å sikre barns rettigheter er en av de viktigste oppgavene vi har som samfunn, og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å nå dette målet.

Som et av verdens mest utviklede land og en stor bidragsyter til FNs arbeid, har Norge også et ansvar for å være en pådriver for å beskytte barns rettigheter. Ratifisering av tilleggsprotokollen kan være et viktig skritt i denne retningen.

Mer om dette:

  1. https://www.advokatenhjelperdeg.no/barnerett/ – En nettside som tilbyr gratis juridisk hjelp og informasjon om barnerett og foreldrekonflikter i Norge.
  2. https://www.advokatforeningen.no/fag-og-rett/advokatene-og-samfunnet/barnerett/ – Informasjon om advokaters rolle innenfor barnerett i Norge, fra Advokatforeningen.
  3. https://www.bufdir.no/Barnevern_og_barnets_bestep/Barn_i_rettsprosesser/ – En nettside fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med informasjon om barns rettigheter og støtte i rettsprosesser som omhandler barnerett.