Artikkel 3 i FNs barnekonvensjon

Barnesakkyndig kommisjon

 

FNs barnekonvensjon er en internasjonal traktat som er utformet for å beskytte og fremme barns rettigheter over hele verden. Barnekonvensjonen består av 54 artikler som spesifiserer de forskjellige rettighetene som barn har og hva stater skal gjøre for å beskytte og fremme disse rettighetene. I denne bloggposten skal vi fokusere på en av de viktigste artiklene i barnekonvensjonen, nemlig artikkel 3.

Artikkel 3 i barnekonvensjonen fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som angår barn. Det betyr at når voksne og myndigheter tar beslutninger som kan påvirke barn, skal de alltid vurdere hva som vil være til barnets beste og prioritere dette over andre hensyn.

Her er fem viktige punkter å huske på i forhold til artikkel 3 i FNs barnekonvensjon:

  1. Barnets beste skal alltid være det primære hensynet i alle avgjørelser som angår barn. Dette gjelder for eksempel ved avgjørelser om barnevern, adopsjon, omsorgsrett og utdanning.
  2. Voksne og myndigheter må vurdere alle relevante faktorer for å avgjøre hva som vil være til barnets beste. Dette inkluderer barnets behov, ønsker og meninger, samt familiens og samfunnets situasjon.
  3. Artikkel 3 gjelder ikke bare for myndigheter og offentlige instanser, men også for private aktører og foreldre. Alle voksne som påvirker barns liv og velvære, må ta hensyn til hva som vil være til barnets beste.
  4. Barnets beste kan ikke alltid defineres på samme måte i ulike situasjoner og kulturer. Det er viktig å ta hensyn til lokale forhold og kulturelle forskjeller når man vurderer hva som vil være til barnets beste.
  5. Artikkel 3 krever ikke bare at voksne tar hensyn til hva som er til barnets beste i øyeblikket, men også at de tenker langsiktig og tar hensyn til konsekvensene av sine handlinger for barnets fremtidige velvære.

Det er viktig å huske på at artikkel 3 i FNs barnekonvensjon ikke bare handler om å gi barn det de vil ha eller ønsker seg, men å ta hensyn til deres beste langsiktig. Dette krever at voksne og myndigheter tenker grundig gjennom konsekvensene av sine handlinger, og tar hensyn til alle relevante faktorer. Når artikkel 3 blir opprettholdt og etterlevd, kan vi skape en verden hvor alle barn kan vokse opp og oppfylle sitt potensiale.