assistert befruktning

Regulering av farskap i Sverige

av
farskap i Sverige, farskapsregler, föräldrabalken, pater est-regel, moderne farskap, familierett, assistert befruktning, kjønnstilhørighet, foreldreskap, svensk lovgivning, samlivsformer, juridisk farskap, endret kjønn, likestilling, moderne familiedynamikk, barnelov, familielov, rettigheter for foreldre, familielovgivning, juridiske definisjoner, familierettigheter, rettigheter for samboere, juridiske prinsipper, farskapspresumsjon, samfunnsendringer, juridisk rådgivning, juridiske nyheter, farskap ved inseminasjon, juridiske endringer, rettssaker om farskap

Farskap er et juridisk konsept som har blitt regulert i Sverige gjennom den svenske föräldrabalken. Disse lovene har gjennomgått betydelige endringer for å tilpasse seg samfunnets utvikling og moderne familiedynamikk. I dette blogginnlegget skal vi utforske hvordan farskap er definert og regulert i Sverige, med spesiell vekt på pater est-regelen og endringer i lovgivningen.

Pater est-regelen og ekteskapets betydning

Farskapet til et barn blir i utgangspunktet fastsatt ved hjelp av pater est-regelen, som er nedfelt i föräldrabalken § 1 i kapittel 1. Ifølge denne regelen anses ektemannen til barnets mor som barnets far når barnet blir født. Dette prinsippet gjelder selv om ektemannen ikke er den biologiske faren til barnet. Det er basert på en formodning om at ektemannen er den biologiske faren, og loven gir derfor automatisk ham farskapet.

Regelen gjelder også i tilfeller der moren er enke, og barnet blir født etter mannens død, forutsatt at det er en rimelig mulighet for at barnet ble unnfanget før mannens bortgang. Imidlertid er det viktige unntak og presiseringer i föräldrabalken § 2. Denne bestemmelsen fastslår at retten kan erklære at ektemannen ikke er barnets far i visse situasjoner. Dette inkluderer tilfeller der ektefellene har vært separert, og det er usannsynlig at de har hatt samleie på det tidspunktet barnet ble unnfanget.

Farskap når moren ikke er gift

Når moren ikke er gift på fødselstidspunktet, blir farskapet fastsatt gjennom bekreftelse eller dom, som fastsatt i föräldrabalken § 3. Bekreftelsen må være skriftlig og bevitnet av to personer, og både barnets mor og socialnämnden må godkjenne bekreftelsen. Dette gir muligheten for å fastsette farskapet før barnet blir født.

I SOU 2018: 68, et svensk regjeringsutvalgsforslag, blir det foreslått å innføre en presumsjon for farskap og morskap for gifte foreldre når en eller begge har endret kjønnstilhørighet. Dette er et eksempel på hvordan lovgivningen hele tiden tilpasses samfunnets endringer og behov.

Farskap ved assistert befruktning

Ved assistert befruktning, som inkluderer inseminasjon eller befruktning utenfor kroppen, anses morens mannlige ektefelle eller samboer som barnets far, forutsatt at han har samtykket til behandlingen i henhold til föräldrabalken § 8. Det må også være sannsynlig at barnet ble unnfanget gjennom denne behandlingen.

Tilsvarende regler gjelder også for morens kvinnelige ektefelle, registrerte partner eller samboer i henhold til föräldrabalken § 9.

Farskap ved endret kjønnstilhørighet

Sverige har også spesifikke regler for farskap når det gjelder personer som har endret kjønnstilhørighet. Ifølge föräldrabalken § 11, hvis en mann føder et barn, skal han anses som far til barnet.

Sammendrag av Sveriges farskapsregler viser at lovgivningen kontinuerlig utvikler seg for å adressere moderne familiedynamikk og behovene til ulike typer familier. Pater est-regelen og reglene rundt assistert befruktning og kjønnstilhørighet er eksempler på hvordan Sverige tilpasser sin lovgivning for å sikre rettferdighet og likestilling i spørsmål om farskap.

Farskapets veier: Fra pater est-regelen til digital erklæring

av
farskap, barneloven, pater est-regelen, erklæring av farskap, digital erklæring, fastsette farskap, DNA-analyse, foreldre, familierett, juridisk farskap, biologisk farskap, norsk lov, juridisk prosess, assistert befruktning, moderne endringer, barns rettigheter, rettslig far, norsk rettssystem, rettslige prosedyrer, norske foreldre, farskapsfastsettelse, barns velvære, rettslige regler, samliv, moderne teknologi, rettigheter og plikter, foreldreansvar, foreldrerett, familieforhold, norsk juss, rettslig praksis

Barneloven har i lang tid vært nøkkelen til å fastslå farskap i Norge. Enten det er fødsel i ekteskap, erklæring eller dom, har loven lagt rammene for å fastsette hvem som er rettslig far til et barn. Denne artikkelen vil utforske de ulike metodene som har vært brukt for å fastslå farskap, samt se på de nylige endringene som har modernisert prosessen.

Pater est-regelen: En langvarig praksis

I lang tid har pater est-regelen vært hjørnesteinen i fastsettelsen av farskap i Norge. Ifølge denne regelen blir ektemannen til barnets mor automatisk anerkjent som far til barnet. Det spiller ingen rolle om ektemannen er den biologiske faren eller ikke. Pater est-regelen bygger på en sterk formodning om at ektemannen er barnets biologiske far, og loven gir derfor farskapet til ham.

Regelen gjelder også når moren gifter seg mens hun er gravid, men før barnet blir født. Hvis morens ektemann dør før barnet blir født, blir han likevel ansett som far «hvis mora kan ha blitt med barn før han døydde,» ifølge barneloven § 3 fjerde ledd. Pater est-regelen gjelder selv om ekteparet bare er faktisk separert, men ikke når de er juridisk separert ved bevilling fra fylkesmannen eller ved dom, ifølge barneloven § 3 tredje ledd.

Erklæring av farskap: For barn født utenfor ekteskap

Når moren ikke er gift på fødselstidspunktet, kan farskapet fastsettes ved erklæring i henhold til barneloven § 4. Farskap kan erklæres «under svangerskapet eller etter at barnet er født.» Det er tre måter å erklære farskap på: i fødselsmeldingen, ved retur av skjema fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, eller ved personlig fremmøte for en av myndighetene oppført i § 4 andre ledd.

Hvis moren ikke har oppgitt mannen som far, må hun akseptere erklæringen i ettertid. Foreldrene må derfor være enige om farskapet for at det skal kunne etableres gjennom erklæring. Når en mann har erklært farskap ved farskapserklæring, gir han sin offentlige erklæring om at han er far til barnet. Det offentlige skal i utgangspunktet ikke kontrollere om erklæringen faktisk stemmer med det biologiske farskapet.

Digital erklæring: Moderne endringer

Fra og med 1. januar 2021 har barneloven gjennomgått en betydningsfull endring. Ugifte foreldre har nå muligheten til å etablere farskapet digitalt, uten behov for personlig oppmøte. Bakgrunnen for denne endringen var å redusere risikoen for at farskapet forblir «åpent» i registeret mens den papirbaserte farskapserklæringen blir mottatt og manuelt registrert. Ifølge endringsloven til barneloven § 4 kan farskap nå erklæres skriftlig «enten digitalt til Arbeids- og velferdsetaten eller ved personlig fremmøte» for en av de angitte myndighetene.

Den digitale erklæringen er kun gyldig hvis barnet blir født i Norge. Farskap kan også fastsettes ved dom, en prosess som aktiveres hvis saken ikke løses gjennom erklæring. I utgangspunktet blir den mannen som blir utpekt som far etter en DNA-analyse, dømt som far. DNA-teknologi gir nesten 100 prosent sikkerhet i fastsettelsen av farskap, og menn som kan være far til barnet kan pålegges å gi en DNA-prøve i henhold til barneloven §§ 11 og 24.

Etablering av farskap ved assistert befruktning

Etablering av farskap etter assistert befruktning følger de generelle reglene i barneloven. Dette betyr at en mann som er gift med en kvinne, blir far til et barn selv om barnet er unnfanget ved assistert befruktning. En mann som ikke er gift med en kvinne, kan erklære farskap etter § 4. Når det gjelder etablering av farskapet ved dom, er det en særregel

i § 9 fjerde ledd som fastslår at morens ektemann eller samboer blir far til barnet hvis han har samtykket til assistert befruktning, med mindre det er lite sannsynlig at barnet ble unnfanget ved assistert befruktning.

Disse endringene og reglene gir et komplett bilde av hvordan farskap fastsettes i henhold til barneloven i Norge. Fra tradisjonelle prinsipper som pater est-regelen til moderne digital erklæring, er loven utviklet for å imøtekomme samfunnets endrede behov og teknologiske fremskritt.

Hvordan erklære farskap eller medmorskap?

av
farskapserklæring, medmorskap, juridisk prosess, norske lovbestemmelser, erkjennelse av farskap, foreldreansvar, DNA-analyse, norske statsborgerskap, barneloven, svangerskap, assistert befruktning, farskapsfastsettelse, foreldreplikter, samboeravtale, juridiske rettigheter, familierett, skriftlig erklæring, Norge, offentlig myndighet, DNA-test, juridisk veiledning, foreldre, familielov, juridisk prosedyre, lovbestemmelser, rettsvirkninger, foreldreansvarsloven, medmorskapserklæring, juridisk rådgivning, norske rettssystem

I dagens blogginnlegg skal vi utforske prosessen med å erklære farskap eller medmorskap i henhold til norske lovbestemmelser. Dette er en viktig juridisk prosedyre som kan ha betydelige konsekvenser for alle involverte parter, og det er derfor essensielt å forstå reglene og kravene som gjelder.

Erklæring av farskap

Først og fremst, når farskapet ikke automatisk fastsettes i henhold til reglene i § 3, har faren muligheten til å erklære farskap enten under svangerskapet eller etter at barnet er født. Denne erklæringen må skje skriftlig og kan utføres på flere måter:

  1. Digitalt til Arbeids- og velferdsetaten.
  2. Personlig frammøte hos jordmor eller lege under svangerskapskontroll eller fødsel.
  3. Henvendelse til folkeregistermyndigheten.
  4. Tilskotsfuten, domstolen eller Arbeids- og velferdsetaten.
  5. Dersom faren befinner seg i utlandet, kan erklæringen gis til en utsendt utenrikstjenestemedarbeider.

Det er også mulig å erklære farskap ved å returnere et skjema fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, som må sende skjemaet som et rekommandert brev eller ved bruk av sikker elektronisk kommunikasjon. For at erklæringen skal være gyldig, må den være godkjent skriftlig av moren eller være gitt av en mann som moren har identifisert som far. Hvis farskapet blir erklært digitalt, må både mor og far identifisere seg elektronisk på en sikker måte. Den digitale erklæringen er kun gyldig hvis barnet blir født i Norge.

Hvis personen som ønsker å erklære farskap er under 18 år, må også foreldreansvarlige skrive under på erklæringen.

Erklæring av medmorskap

I tilfeller hvor et barn blir født etter assistert befruktning, kan moras kvinnelige samboer erklære medmorskap i samsvar med lovens bestemmelser. Den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsestell, og moras kvinnelige samboer må ha gitt samtykke til befruktningen. Det er kun myndige personer som kan gi slikt samtykke. Regelen i § 3, andre ledd, andre punktum gjelder tilsvarende her.

Farskap fastslått i utlandet

I tilfeller der det er nødvendig å fastslå farskapet til et barn født i utlandet, kan myndighetene kreve en egnet DNA-analyse av barnet og den som ønsker å erklære seg som far. Dette kan være aktuelt når:

  1. Barnet, moren eller den som vil erklære seg som far, ikke kan bevise sin identitet, eller
  2. Det er mistanke om at det er gitt feilaktige opplysninger om farskapet for å oppnå norsk statsborgerskap for barnet.

Det kreves også at opplysningene i saken ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å fastslå farskapet med rimelig sikkerhet. Hvis DNA-analysen viser at mannen ikke kan være far til barnet, kan han ikke erklære farskap. Det samme gjelder hvis han nekter å delta i en slik analyse.

Departementets forskrifter

Departementet har myndighet til å utarbeide utfyllende regler om gjennomføringen av bestemmelsene i § 4, femte ledd. Dette gir departementet fleksibilitet til å tilpasse prosedyrene og kravene i henhold til endringer i juridisk praksis eller behovene i samfunnet. Det er derfor viktig å holde seg oppdatert på eventuelle endringer i departementets forskrifter som kan påvirke erklæring av farskap eller medmorskap.

Når er en kvinne juridisk anerkjent som barnets mor?

av
juridisk morskap, barneloven, morskap i Norge, juridisk foreldreskap, surrogatiavtaler, assistert befruktning, farskap i Norge, medmorskap, norsk lov om morskap, mors rettigheter, juridiske forhold ved fødsel, rettslig separasjon, enke og farskap, barnelovens bestemmelser, medmødre, norske juridiske regler, surrogati i Norge, familielov, rettigheter ved surrogati, rettssaker om morskap, medmor ved assistert befruktning, rettssaker om farskap, norsk lov om foreldre, juridiske unntak i morskap, rettslige konsekvenser ved surrogati, juridisk presumsjon, morskap ved ekteskap, medmors rettigheter, juridiske spørsmål om farskap, juridisk klarhet i morskap, farskap etter separasjon

Spørsmålet om hvem som skal regnes som den juridiske moren til et barn er en kompleks og følsom juridisk problemstilling. I Norge er reglene klart definert i barneloven, og vi skal utforske disse bestemmelsene i denne artikkelen.

§ 2: Den Juridiske Moren

Ifølge barneloven, § 2, skal den kvinnen som faktisk har født barnet anses som barnets juridiske mor. Dette prinsippet ligger til grunn for å fastslå morskapet i norske lovbestemmelser.

Avtale om Surrogati

Det er viktig å merke seg at avtaler om å bære og føde et barn for en annen kvinne ikke er rettslig bindende i Norge. Dette betyr at selv om en kvinne bærer frem et barn for en annen kvinne, vil den som faktisk føder barnet bli anerkjent som barnets juridiske mor.

§ 3: Farskap eller Medmorskap etter Ekteskap

Når det kommer til farskap eller medmorskap etter ekteskap, regulerer barneloven § 3 dette. Ifølge denne bestemmelsen skal mannen som barnets mor er gift med på tidspunktet for fødselen anses som barnets far.

Medmorskap blir anerkjent når barnet er avlet ved assistert befruktning innenfor godkjente helseinstitusjoner og med kvinnens samtykke til befruktningen. I tilfeller av assistert befruktning utenfor Norge, må identiteten til sædgiver være kjent for at medmorskapet skal kunne etableres.

Det er viktig å merke seg at dersom ektefellene var separerte ved løyve eller dom på tidspunktet for fødselen, gjelder ikke de tidligere nevnte reglene.

Spesielle Tilfeller

Hvis barnets mor er enke, blir ektefellen automatisk ansett som far eller medmor hvis det er mulig at hun ble gravid før ektefellen døde. Denne regelen gjelder også hvis mora gifter seg på nytt etter ektemannens død. Den nye ektemannen blir da anerkjent som far eller medmor, med mindre det er spesifikke juridiske unntak som gjelder i henhold til §§ 6 og 7 i barneloven. Dette representerer en viktig endring fra tidligere praksis i norsk lovgivning når det gjelder farskapspresumsjon.

Samlet sett er spørsmålet om hvem som blir anerkjent som juridisk mor eller far til et barn i Norge en kompleks og juridisk viktig problemstilling. Det er avgjørende å forstå de relevante lovbestemmelsene og deres konsekvenser for å sikre rettferdige rettigheter og juridisk klarhet for alle parter involvert.

Når blir vilkårene for medmorskap oppfylt?

av
medmorskap, barnelova, juridisk prosess, rettigheter, medmødre, familier, regelverk, assistert befruktning, skriftlig samtykke, registrert partner, ektefelle, tidspunkt for medmorskap, samboer, norsk lov, foreldre, barn, barnelovens bestemmelser, medmor ved fødsel, medmor ved assistert befruktning, juridisk forståelse, familierett, rettsvern, norske lover, rettigheter for medmødre, foreldrestatus, rettslig status, foreldreskap, samboerpar, medmorrettigheter, foreldrepar

Medmorskap etter Barnelova

Barneloven regulerer vilkårene for medmorskap i Norge. I henhold til loven må visse betingelser være oppfylt for at en kvinne skal kunne anses som medmor. Ifølge § 3 i barnelova, skal en kvinne anses som medmor når hun er gift med barnets mor på tidspunktet for fødselen. Dette betyr at ekteskapet må eksistere på selve fødselsdagen for at kvinnen skal kunne anerkjennes som medmor. I tillegg, i henhold til § 4 i barnelova, anses en kvinne som medmor når hun er samboer med barnets mor på tidspunktet for den assisterte befruktningen. Denne bestemmelsen er relevant når assistert befruktning er benyttet som metode for å få barn.

Krav om Skriftlig Samtykke

Uavhengig av om medmorskap etableres ved fødsel eller assistert befruktning, må kvinnen gi skriftlig samtykke til assistert befruktning før behandlingen kan gjennomføres. Dette er en viktig juridisk beslutning som må tas på forhånd. I noen situasjoner kan det oppstå spesielle tilfeller der samtykke ikke ble innhentet på forhånd. Dette er typisk tilfelle når assistert befruktning har funnet sted i utlandet, og kravet om skriftlig samtykke ikke ble møtt i forkant. I slike tilfeller gir forskriften rom for at samtykke kan godtas i etterkant, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt.

Registrert Partner som Ektefelle og Oppsummering

Det er viktig å merke seg at tidligere registrerte partnere anses som ektefeller i denne sammenhengen, og derfor regnes som medmødre i henhold til barneloven. Tidspunktet for når vilkårene for medmorskap blir oppfylt, er en viktig juridisk faktor som påvirker familiens rettigheter og juridiske status. Det er derfor avgjørende å forstå regelverket og kravene som gjelder for å sikre en trygg og rettmessig prosess for alle involverte parter.


Godkjent helsestell for assistert befruktning: Hva du trenger å vite

av
godkjent helsestell, assistert befruktning, bioteknologiloven, norske lover, assistert befruktning i utlandet, kvalitet og sikkerhet, myndighetenes godkjenning, dokumentasjon, EU-direktiv 2004/23/EF, sædgiveridentitet, 18 års alder, Helsedirektoratet, retningslinjer, rutiner, Bioteknologinemnda, lovbestemmelser, humant vev, medisinsk hjelp til befruktning, familiens fremtid, norske regler, assistert befruktning prosess, rettslige rammeverk, rettigheter og plikter, barnløshet behandling, godkjente helsestasjoner, bioteknologi forskrift, EU/EØS-land, helsestellets kvalitet, internasjonale aspekter.

I dag skal vi se nærmere på betydningen av «godkjent helsestell» når det gjelder assistert befruktning, samt hvilke krav som må oppfylles dersom assistert befruktning utføres i utlandet. Dette er en viktig del av prosessen som kan ha stor betydning for familiens fremtid.

Hva er godkjent helsestell?

Ifølge bioteknologiloven § 2-1 må assistert befruktning utføres av godkjent helsestell i Norge. Dette godkjente helsestellet har tillatelse til å utføre assistert befruktning i samsvar med bioteknologiloven og tilhørende forskrifter, spesielt forskrift av 7. mars 2008 nr. 222 som fastsetter krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev.

Assistert befruktning i utlandet

Hvis du velger å gjennomføre assistert befruktning i utlandet, påligger det deg selv å dokumentere at helsestellet i det landet oppfyller de samme kravene som et godkjent helsestell i Norge. Dette inkluderer å sikre at helsestellet i utlandet er godkjent av myndighetene i det aktuelle landet hvor befruktningen finner sted.

Det er viktig å merke seg at kvaliteten på helsestellet i utlandet kan variere betydelig. Derfor er det nødvendig å forsikre seg om at klinikken eller virksomheten du velger er i samsvar med kravene som gjelder for assistert befruktning.

Myndighetenes rolle

Myndighetene i hvert EU/EØS-land har en plikt i henhold til EU-direktiv 2004/23/EF til å ha en liste over virksomheter som er godkjent i samsvar med direktivet. Det er disse myndighetene som er ansvarlige for å godkjenne helsestellet i det enkelte land.

Nødvendig dokumentasjon

For å sikre at alt går etter planen, må du ha med deg dokumentasjon fra klinikken eller virksomheten som viser at den er godkjent i det aktuelle landet. Det må også være et register tilgjengelig som gjør det mulig å identifisere sædgiver når barnet når 18 år, i tråd med forskriften § 1. For mer informasjon om krav til dokumentasjon, se merknad til § 5.

Oppdaterte retningslinjer

Helsedirektoratet har utarbeidet oppdaterte retningslinjer og rutiner for assistert befruktning med donorsæd som trådte i kraft fra 1. januar 2009. Disse retningslinjene gir en grundig oversikt over hvordan prosessen skal gjennomføres og kan være nyttig å konsultere for de som vurderer assistert befruktning.

Nyttig informasjon

Bioteknologinemnda gir også nyttig informasjon om assistert befruktning på sin nettside. Å ha grundig kunnskap om de rettslige rammene og kravene som gjelder for assistert befruktning er viktig for å sikre en trygg og vellykket prosess for alle involverte parter.

Assistert Befruktning: Regler og Retningslinjer

av
assistert befruktning, bioteknologiloven, sædgivere, donorregister, barnets rettigheter, godkjent helsestell, inseminasjon, befruktning utenfor kroppen, identifiserbarhet av sædgivere, assistert befruktning i utlandet, norske lover om assistert befruktning, regler for sæddonasjon, barnelova, bioteknologi, donoridentitet, rett til opplysninger, norsk lovverk, reproduktiv teknologi, lov om assistert befruktning, barnløshet, medisinsk hjelp til befruktning, foreldre via assistert befruktning, kunstig befruktning, sædbank, fertilitetsbehandling, donorinformasjon, lov om bioteknologi, assistert befruktning i Norge, fruktbarhetsproblemer, barnløse par.

Assistert befruktning er et komplekst område innen bioteknologien som reguleres nøye av norsk lov. I dette blogginnlegget skal vi dykke dypere inn i bestemmelsene som gjelder assistert befruktning, sædgivere, donorregistre og barnets rettigheter.

Definisjonen av assistert befruktning

Begrepet «assistert befruktning» er definert i bioteknologiloven § 2-1 bokstav a og omfatter inseminasjon og befruktning utenfor kroppen. Denne definisjonen er også gjeldende i henhold til barnelova, nærmere bestemt § 3 og § 4.

Godkjent Helsestell og Sædgivere

En viktig forutsetning for assistert befruktning er at sæden som benyttes, må være tilbudt av godkjent helsestell. Dette innebærer at sæden ikke kan komme fra en mann som kvinnen kjenner personlig eller formidler til helsestellet. Begrepet «helsestell» refererer til klinikker eller andre virksomheter som utfører assistert befruktning. Kravene for å være «godkjent» helsestell er nærmere regulert i forskriften § 2.

Donorregisterets Rolle

Donorregisteret spiller en sentral rolle i assistert befruktning. Hensikten med dette registeret er å sikre barnets rett til opplysninger om sædgiverens identitet når barnet fyller 18 år, dersom ønskelig. Det er viktig at donorregistre er utformet slik at barnet har muligheten til å få tilgang til denne informasjonen når tiden er inne.

Det er verdt å merke seg at reglene for identifiserbarhet av sædgivere varierer fra land til land. I Norge og flere andre europeiske land må sædgivere være identifiserbare, slik at barnet har muligheten til å kjenne sin donors identitet ved fylte 18 år. Andre land, som Danmark og Island, gir sædgivere valget om å forbli anonyme.

Internasjonale Aspekter

Dersom assistert befruktning utføres i utlandet, må den aktuelle virksomheten kunne dokumentere at sæden stammer fra en kjent giver. Dette betyr at virksomheten må kunne bekrefte at donor er registrert på en måte som sikrer barnets rettigheter ved fylte 18 år.

Avsluttende Tanker

Assistert befruktning er et felt som krever grundig forståelse av lovverket og klare retningslinjer. Å sikre barnets rettigheter og trygghet er alltid en viktig prioritet. For mer detaljerte retningslinjer og organisering av sædbanker i Norge, kan du finne nyttig informasjon på Helsedirektoratets nettsider.

Å navigere i regelverket rundt assistert befruktning kan være komplisert, men det er avgjørende for alle involverte parter å ha kunnskap om sine rettigheter og plikter. Med rett veiledning og informasjon kan assistert befruktning være en mulighet for mange par som drømmer om å få barn.

Assistert befruktning

av

172

 

Assistert befruktning (IVF) er i Norge regulert i Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) kapittel 2.

Hva assistert befruktning er fremgår av lovens definisjon i § 2-1 a.

§ 2-1. Definisjoner

I denne lov forstås med:

a) assistert befruktning: inseminasjon og befruktning utenfor kroppen;
b) inseminasjon: innføring av sæd i kvinnen på annen måte enn ved samleie;
c) befruktning utenfor kroppen: befruktning av egg utenfor kvinnens kropp.

 

For å få lov å gjennomgå assistert befruktning stilles det i § 2-2 krav til samlivsform. Det stilles i loven ikke krav på lengden på ekteskapet eller samboerforholdet.

§ 2-2.Krav til samlivsform

Assistert befruktning kan bare utføres på kvinne som er gift eller som er samboer i ekteskapsliknende forhold.

Noen lurer kanskje på hva som skjer med eggene som ikke settes inn igjen:

§ 2-14.Opplæring og kvalitetssikring

Ubefruktede egg som er hentet ut i forbindelse med befruktning utenfor kroppen, men som ikke egner seg for dette formål, kan anvendes til opplæring i og kvalitetssikring av etablerte metoder for assistert befruktning. Eggene skal destrueres etter endt forsøk.

Overtallige befruktede egg kan anvendes til opplæring i og kvalitetssikring av etablerte metoder for assistert befruktning og preimplantasjonsdiagnostikk. Vilkårene for forskning på overtallige befruktede egg i § 3-2 annet, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Ubefruktede og befruktede egg som nevnt i første og annet ledd kan bare anvendes til opplæring og kvalitetssikring etter frivillig, uttrykkelig og informert samtykke fra paret som mottar fertilitetsbehandling. Frivillig, uttrykkelig og informert samtykke skal også innhentes fra sædgiver dersom det benyttes donorsæd.

Eggdonasjon er ikke lov i Norge, det fremgår av samme lov § 2-18

§ 2-18.Forbud mot eggdonasjon og transplantasjon av organer og vev som produserer kjønnsceller

Donasjon av egg eller deler av dette fra en kvinne til en annen er forbudt.

Transplantasjon av organer og vev som produserer kjønnsceller fra en person til en annen med det formål å behandle infertilitet er forbudt.