Barneloven § 43 tredje ledd er en viktig bestemmelse som gir mulighet for å sette vilkår for samvær i avtaler eller dommer. Dette aspektet av barneretten har en betydelig innvirkning på hvordan samvær mellom barn og foreldre kan utformes, spesielt i kompliserte eller sensitive saker.
Når det gjelder fastsetting av vilkår for samvær, åpner barneloven for et bredt spekter av muligheter. Disse vilkårene kan være særlig relevante i saker hvor samværet er sterkt begrenset eller krever tilsyn. En lovendring fra 21. juni 2013 klargjorde ytterligere domstolenes myndighet til å fastsette vilkår som ikke bare handler om de praktiske aspektene ved gjennomføringen av samværet, men også om vilkår som har til hensikt å styrke foreldrefunksjoner og fremme samarbeid mellom foreldre. Eksempler på slike vilkår kan være krav om ruskontroll og -behandling, behandling av psykiske lidelser, deltakelse i kurs for atferdsendring eller sinnemestring.
Når det gjelder vilkår som kurs for atferdsendring, understreket departementet at det ikke er tilstrekkelig å bare gjennomføre kurset. Domstolen må vurdere om den ønskede atferdsendringen faktisk har funnet sted. Dette betyr at domstolene har en rolle som går ut over det å bare fastsette vilkår; de må også vurdere effektiviteten av disse vilkårene.
Et annet viktig aspekt ved vilkår for samvær er muligheten for å pålegge tilsyn. Barneloven skiller mellom privat tilsyn og tilsyn av en offentlig oppnevnt person. Privat tilsyn kan pålegges av retten og forutsetter at en bestemt person er villig til å medvirke. Retten kan ikke tvinge en privat part til å ta på seg dette ansvaret. Tilsyn av offentlig oppnevnt person er regulert under barneloven § 43 a og representerer en mer formell tilnærming til tilsyn.
Det følger også av § 43 tredje ledd at samværsforelderen skal dekke kostnader knyttet til vilkår etter tredje ledd. Dette inkluderer kostnader for tilsyn, behandling eller kurs som er en del av samværsavtalen eller dommen.