avgjørelse

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

av
Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

Barneloven §42 gir klare retningslinjer for samvær mellom foreldre og barn, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Men hva skjer hvis barnet skal bo fast med bare én av foreldrene?

I slike tilfeller må domstolen ta stilling til om barnet skal ha samvær med den andre forelderen og eventuelt hvor mye samvær det skal være. Avgjørelsen om samvær skal baseres på flere faktorer som barnets alder, barnets mening, relasjonen mellom barn og forelderen, forelderens fungering under samvær og best mulig samlet foreldrekontakt. Men også reiseavstand mellom foreldre og barnets tilknytning til nærmiljø hos begge foreldrene kan ha betydning. Samværene må ikke påvirke barnets behov for stabilitet, og hensynet til barnet ellers, som for eksempel behovet for å opprettholde kontakt med venner og å kunne følge opp fritidsaktiviteter mens det er hos samværsforelder.

Domstolen kan også bestemme at samvær skal skje på bestemte vilkår, som at samvær skal skje under tilsyn av en person barnet har tillit til. Domstolen kan også bestemme andre typer vilkår, enn vilkår direkte knyttet til praktiske forhold ved gjennomføring av samværet, som vilkår for å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Eksempler på dette kan være behandling for rusavhengighet eller psykisk helse, eller et kurs i sinnemestring.

I saker der det er uenighet om samvær, kan en sakkyndig person bli involvert. Den sakkyndige kan undersøke samværsforelderens omsorgs- og samværskompetanse samt relevante aspekter knyttet til barnets ønsker og behov. Det er viktig å vurdere hvordan barnet reagerer på samvær, hvor lenge de varer og hva de kan skyldes, hvordan eventuelle reaksjoner kan avhjelpes, samt hvordan overgangen fra bosteds- til samværsforelder skal foregå.

I noen tilfeller kan domstolen også bestemme at samvær skal skje under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Dette kan være aktuelt hvis det er mistanke om at samværsforelderen kan utgjøre en risiko for barnet, eller hvis det er konflikt mellom foreldrene som kan påvirke samværet på en negativ måte.

Sakkyndiges rolle: Uavhengighet og nøytralitet er nøkkelen

av
Sakkyndiges rolle: Uavhengighet og nøytralitet er nøkkelen

Uavhengige og nøytrale sakkyndige spiller en viktig rolle i rettssystemet, spesielt i barne- og familierelaterte saker. Det er viktig å forstå rollen som sakkyndig og å skille den fra rollen som behandler. Sakkyndige må være bevisst på eventuelle rollekonflikter og bindinger til foreldre eller andre aktører i saken.

I tråd med mandatet skal sakkyndige gi faglige vurderinger om faktiske forhold som er viktige for at domstolen skal få et godt beslutningsgrunnlag. Domstolens rolle er å vurdere opplysningene i saken og treffe en avgjørelse. Sakkyndige må derfor være objektive, nøytrale og uavhengige. Partene må kunne ha tillit til at vedkommende gjør en objektiv vurdering.

Sakkyndige har ofte erfaring fra klinisk arbeid med barn og familier, men i det sakkyndige arbeidet der domstolen er oppdragsgiver, skal sakkyndige gi en faglig, objektiv vurdering av de aktuelle faktiske spørsmålene mandatet reiser. Det er derfor viktig at sakkyndige er seg bevisst forskjellen mellom rollen som sakkyndig og rollen som behandler, og ikke går inn i en behandlerrolle.

Å være nøytral innebærer også å ha et bevisst forhold til egne holdninger og verdier, og ikke la disse prege den enkelte sak. Sakkyndige må derfor være seg bevisst dette og jobbe grundig og redelig, forholde seg til fagetiske prinsipper og holde seg faglig oppdatert.

Det stilles ingen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig, men det er krav om at den sakkyndige skal ha «nødvendig kyndighet og erfaring», jf. tvisteloven § 25-3 andre ledd. Norsk Psykologforening administrerer et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid, som er en relevant opplæring for psykologer og leger som har interesse for arbeid som sakkyndige i saker etter barnevernloven og barneloven.

Det er heller ingen spesialregler når det gjelder hvem eller hvor mange sakkyndige som kan oppnevnes i saker, men som hovedregel oppnevnes kun én sakkyndig etter tvisteloven. Domstolen har likevel en skjønnsmessig adgang til å oppnevne mer enn én sakkyndig, dersom sakens betydning eller andre forhold ved saken tilsier det. Partene har også rett til å uttale seg om valget av sakkyndig, i tråd med generelle regler om kontradiksjon.

Foreldreansvar og betydningen av en sakkyndig vurdering i konfliktsaker

av
Foreldreansvar og betydningen av en sakkyndig vurdering i konfliktsaker

Foreldreansvar er en sentral del av barneloven og det er lovens utgangspunkt at foreldre har felles foreldreansvar. Dette betyr at foreldre har både rett og plikt til å bestemme for barnet i personlige forhold. Regler om foreldreansvar finnes i barneloven kapittel 5.

Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, er det en forutsetning at begge foreldrene må være enige i viktige beslutninger som angår barnet. Dette inkluderer blant annet valg av skole, religion, navnespørsmål, samtykke til adopsjon, utstedelse av pass og spørsmål om helsehjelp, ifølge barneloven § 30.

Foreldre skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Foreldre skal også legge økende vekt på barnets mening i takt med barnets alder og modenhet. Dette innebærer at jo eldre og mer moden barnet blir, desto større vekt skal legges på dets synspunkter.

I saker om foreldreansvar kan domstolen be en sakkyndig vurdere om det er spesifikke grunner til at foreldrene ikke vil klare å ta beslutninger som faller inn under foreldreansvaret i fellesskap. Dette kan for eksempel være tilfelle i situasjoner der foreldrene har en høy konfliktnivå, har vansker med å kommunisere eller samarbeide, eller der det foreligger alvorlige saker som vold, overgrep eller rusproblemer.

Den sakkyndige kan hjelpe til med å kartlegge årsakene til konfliktnivået mellom foreldrene og komme med forslag til løsninger for å bedre samarbeidet mellom dem. Videre kan den sakkyndige bidra til å avklare hvilke beslutninger som vil være til barnets beste og hvilke foreldrene kan ta i fellesskap.

Det er viktig å merke seg at selv om den sakkyndige kan gi råd og anbefalinger, er det alltid domstolen som skal avgjøre hva som er til barnets beste. Domstolen kan derfor velge å fravike den sakkyndiges anbefalinger dersom det finnes gode grunner til dette.

Bruk av sakkyndige i domstolen – hva du trenger å vite

av
Bruk av sakkyndige i domstolen – hva du trenger å vite

I en foreldretvistsak kan det være vanskelig å komme til enighet om spørsmål som gjelder barnets omsorg, bosted og samvær. Ofte er det et høyt konfliktnivå mellom foreldrene, og noen ganger kan det være påstander om vold, overgrep, rus eller psykiatri som gjør saken ekstra kompleks. I slike tilfeller kan det være nødvendig å oppnevne en sakkyndig for å få den nødvendige fagkunnskapen og hjelpen til å løse saken.

Reglene for bruk av sakkyndige i domstolen er regulert både i barneloven og i de alminnelige reglene i domstolloven og tvisteloven. Barnet er ikke part i saken, men barnets interesser skal alltid være hovedfokus for alle involverte parter. Derfor kan en sakkyndig bli oppnevnt av domstolen for å bidra til å finne den beste løsningen for barnet.

En sakkyndig kan ha flere roller i en foreldretvistsak. Domstolen kan oppnevne en sakkyndig til å være med i de saksforberedende møtene eller til å bistå i meklingen mellom partene. En sakkyndig kan også bli oppnevnt for å utføre en utredning av forholdene rundt barnet og gi en vurdering av hva som vil være den beste løsningen for barnet. Dommeren kan også la seg bistå av en sakkyndig eller la en sakkyndig ha samtaler med barnet alene.

Det er viktig å påpeke at oppnevning av en sakkyndig kan være en svært inngripende prosess for de involverte parter. En avgjørelse i en foreldretvistsak kan få store konsekvenser for både foreldrene og barnet. Derfor er det viktig å ha tillit til den sakkyndige som blir oppnevnt og at alle involverte parter har mulighet til å gi sin tilbakemelding på utredningen som blir utført.

Til slutt vil vi nevne at det er også mulig å prøve ut en foreløpig avtale for en nærmere bestemt tid, og domstolen kan oppnevne en sakkyndig til å veilede partene i prøveperioden. Dette kan være en god løsning for å finne ut hva som fungerer best for barnet på kort sikt før man tar en endelig beslutning om saken.

Oppnevning av en sakkyndig kan være en viktig og nødvendig del av en foreldretvistsak, spesielt når det er behov for fagkunnskap som domstolen ikke har. Men det er viktig å huske på at det er barnets interesser som skal være i fokus, og at alle parter må ha tillit til den sakkyndige som blir oppnevnt.

Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres?

av
Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres? barnefordeling i mosjøen
Barnets stemme har stor betydning i saker som omhandler dem, og det er viktig å sørge for at barnet føler seg hørt og sett. Derfor er tilbakemelding til barnet en viktig del av barnets rettigheter, og det er viktig å vite hvordan det bør gjøres. Hva er tilbakemelding til barnet? Tilbakemelding til barnet er en form for tilbakemelding som gis til barnet når det har formidlet sin mening i en sak. Dette kan være i forbindelse med barnefordeling, skolesaker eller andre saker der barnets stemme skal bli hørt. Tilbakemeldingens formål er å informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets mening er tillagt vekt. Hvem skal gi tilbakemelding til barnet? Ifølge barneloven § 61 første ledd nr. 4 andre punktum skal tilbakemelding gis av dommeren eller den dommeren utpeker. Dette kan være den sakkyndige, der hvor det har vært oppnevnt sakkyndig, eller det kan være andre som kjenner barnet godt. Det er imidlertid anbefalt at det er en annen enn foreldrene som gir slik tilbakemelding, spesielt hvis det er avsagt dom i saken. Ofte kan det være hensiktsmessig at den som har snakket med barnet i forkant også formidler resultatet. Hvordan bør tilbakemelding til barnet gjøres? Tilbakemelding til barnet bør gjøres på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet. Formålet med tilbakemeldingen er å informere og skape sammenheng, og det er ikke nødvendig å diskutere saken med barnet eller å gi emosjonell ivaretakelse. Det kan imidlertid være tilrådelig at barnet har med seg en trygg voksen, særlig der resultatet ikke er overensstemmende med barnets uttrykte ønske. Hvis resultatet er i tråd med barnets ønske, er det viktig å understreke at resultatet allikevel ikke er barnets ansvar. Det kan også være lurt å utarbeide dokumentasjon i saken om at barnet er informert, enten i form av et oversendelsesbrev til den som skal orientere barnet, eller en bekreftelse fra denne, eller et notat på saken der dommeren selv gir denne orienteringen.
traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.
Samvær med traumatiserte barn
Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever...
Høyesterett, rett til å bli hørt, barns rettigheter, midlertidige avgjørelser, barns alder, FNs barnekonvensjon, rettssystemet, rett til å uttale seg, rask saksbehandling, juridiske prosesser, rettighetene til barn, barns beste, norsk rett, rettspraksis, individuell vurdering, barnets synspunkter, barnets beste interesse, rettighetsbestemmelse, Grunnloven, hensynet til barn, rettssikkerhet, domstolsavgjørelser, rettssystemets balanse, barns deltakelse, barnekonvensjonens betydning, juridisk debatt, barns innflytelse, barns rettssikkerhet, barns deltagelse, effektiv saksbehandling.
Rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser: Er barnets alder avgjørende?
Det er ingen tvil om at retten til å bli hørt er en grunnleggende rettighet som tilkommer barn i juridiske...
barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.
Barns rett til å bli hørt i midlertidige avgjørelser: Er det en absolutt rettighet?
FNs barnekonvensjon artikkel 12 stadfester at barn har en rett til å bli hørt. Gjennom denne artikkelen...
selvtillit hos barn, barndomstraumer, hjelp til barn, beskyttelse av barn, barns rettigheter, barns sikkerhet, vold mot barn, forebygge vold mot barn, støtte til traumatiserte barn, barns psykiske helse, traumebehandling for barn, barn og overgrep, hjelp til traumatiserte barn, barns velvære, barns emosjonelle helse, trygge oppvekstvilkår, foreldreansvar, oppdage barnemishandling, omsorg for barn, barn og samfunn, barn og vold i hjemmet, barns traumer, barnevern, barns taushet om vold, barns behov, barns rett til beskyttelse, vold mot barn rapportering, hjelpe traumatiserte barn, barn og omsorgssvikt, traumer hos barn, styrke barns stemme
Hvorfor forblir barn taus om vold?
I et ideelt samfunn skulle alle barn vokse opp i trygge omgivelser, beskyttet mot enhver form for vold...
sakkyndige psykologer, barneloven, intervju metoder, strukturerte intervjuer, ustrukturerte intervjuer, semi-strukturerte intervjuer, utredningsprosess, sakkyndige verktøy, standardisering, personlige erfaringer, dybdeundersøkelser, sammenligninger, individuelle opplevelser, intervju guide, temaer i intervjuer, intervju teknikker, sakkyndig utredning, barnefordelingssaker, sakkyndig vurdering, utredning av barnefordeling, psykologisk utredning, familierett, barnevern, juridisk psykologi, psykologi i rettssystemet, informasjonsinnhenting, psykologiske intervjuer, barnefordeling, rettssystem, familiedomstol.
Strukturerte, Ustrukturerte og Semi-Strukturerte Intervjuer: Metoder Brukt av Sakkyndige Psykologer i Saker Etter Barneloven
Som sakkyndige psykologer i saker etter barneloven har vi en rekke verktøy til vår disposisjon for å...
familiestrukturer, familiens dynamikk, førstegangsfødende, søsken, ekteskap, samboerskap, kjernefamilie, steforeldre, enslige foreldre, familieenhet, samfunnsutvikling, sosiale velferdssystemer, familieliv, familieformer, barns utvikling, menneskerettigheter, juridiske endringer, moderne familie, samlivsmønstre, familiens betydning, omsorg, sosiale normer, familiepolitikk, mangfoldige familier, inkluderende samfunn, samfunnsstrukturer, familiens rolle, barns vekst, familiens forvandling, familieverdier
Familiens Skiftende Landskap
Familiestrukturer har gjennomgått betydelige forvandlinger i nyere tid. Hvis vi kaster blikket tilbake...
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Det er ingen tvil om at foreldrekonflikter kan ha en dyp innvirkning på barns atferd og følelsesmessige...
barneloven, barneloven § 59, sakshåndtering, effektivitet, barns velferd, rettsprosess for barn, domstol, forlik, mekling, rask avgjørelse, tvistemålsloven § 152, barnelovens kapittel 7, Norges barnelov, barnefordelingssaker, saksbehandlingstid, tvistemålsloven § 422, forliksløsninger, rettferdighet for barn, barns rettigheter, barnekonfliktløsning, juridisk mekling, dommerens rolle, barnets beste, barn og jus, norsk lov, juridisk prosess, barnefordelingsdom, foreldrekonflikt, barnelovens målsetting, lovgivning om barn.
Barneloven § 59: Sakshåndtering og Effektivitet
En av de mest essensielle lovene som gjelder barns velferd i Norge er Barneloven. Spesielt er § 59 av...
Barnevernssaker, Sakkyndige rapporter, Barnesakkyndig kommisjon, BSKs tilbakemeldinger, Kvalitetsvurdering, Oppdragsgiveres rolle, Barnevernsloven, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rapportvurdering, Rettsikkerhet, Sakkyndighetsvurdering, BSKs arbeidsprosess, Statistikk BSK, Bemerkninger i rapporter, Oppdragsgivertyper, Sakkyndighetsarbeid, Metodiske mangler, Etiske vurderinger, Saksbehandlingstid, Opplysning av saken, Rapportkategorier, Betydelige mangler, Rettsbeslutninger, Barnefordelingssaker, BSKs endringer, Sakkyndighetens betydning, Saksbehandling i BSK, Rettslig vurdering, Barnevern i Norge.
Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?
Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en...
barns rettigheter, rett til å bli hørt, barn i rettssystemet, midlertidige avgjørelser, barnekonvensjonen, barns deltakelse, juridiske prosesser, barns synspunkter, barn i rettssaker, barns beste, lagmannsrettens praksis, rettssystemets utfordringer, barneloven, barn og rettsvesen, barnekomiteens tolkning, barns stemmerett, barn i rettssaker, barn i norske domstoler, barns rettssikkerhet, barn og lagmannsretten, barns deltakelse i rettsprosesser, høring av barn, barn i norsk rett, barn som vitner, barn i rettssystemet, barn som parter, barn i familierettssaker, barn og koronapandemien, barns medvirkning, barn i juridiske prosesser, barns rettigheter i rettssystemet.
Hvorfor er det viktig å forstå barns opplevelse av foreldrekonflikter?
I dagens samfunn er det en økende forståelse for at barns opplevelser og følelser er viktige og gyldige....

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

av
Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Når det kommer til gjentatte søksmål, er det viktig at dommeren tar en grundig vurdering av hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å innlede mekling mellom partene, mens i andre tilfeller kan det være nødvendig å beramme hovedforhandling straks.

En avgjørelse kan også tas uten hovedforhandling dersom det ikke foreligger «særlege grunnar» som taler for å endre tidligere dom eller rettsforlik. Dette kan gjøres gjennom en dom som kun går ut på å opprettholde den gjeldende avgjørelsen. Det er viktig å merke seg at barn som skal høres etter sin alder, må også høres i slike saker.

Det er en hovedregel at dom uten hovedforhandling kun kan omfatte det spørsmålet som allerede er avgjort. Likevel kan forenklet domsbehandling etter barneloven § 63 tredje ledd kombineres med forenklet domsbehandling etter tvisteloven § 9-8, for krav som det er klart ikke kan gis medhold.

Det er også viktig å være oppmerksom på muligheten for å nekte fri sakførsel eller tilkjenne sakskostnader dersom en part gjentatte ganger reiser søksmål som ikke fører fram. Derfor anbefales det å utvise varsomhet med å innvilge fri sakførsel før sak reises, spesielt i tilfeller med gjentatte søksmål eller endringssaker.

Det er viktig å være klar over alle mulighetene som finnes og å bruke planmøter til å avklare hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. Det er kun på denne måten man kan sikre at man tar en vurdering som både er rettferdig og effektiv. 

traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.
Samvær med traumatiserte barn
Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever...
Høyesterett, rett til å bli hørt, barns rettigheter, midlertidige avgjørelser, barns alder, FNs barnekonvensjon, rettssystemet, rett til å uttale seg, rask saksbehandling, juridiske prosesser, rettighetene til barn, barns beste, norsk rett, rettspraksis, individuell vurdering, barnets synspunkter, barnets beste interesse, rettighetsbestemmelse, Grunnloven, hensynet til barn, rettssikkerhet, domstolsavgjørelser, rettssystemets balanse, barns deltakelse, barnekonvensjonens betydning, juridisk debatt, barns innflytelse, barns rettssikkerhet, barns deltagelse, effektiv saksbehandling.
Rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser: Er barnets alder avgjørende?
Det er ingen tvil om at retten til å bli hørt er en grunnleggende rettighet som tilkommer barn i juridiske...
barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.
Barns rett til å bli hørt i midlertidige avgjørelser: Er det en absolutt rettighet?
FNs barnekonvensjon artikkel 12 stadfester at barn har en rett til å bli hørt. Gjennom denne artikkelen...
selvtillit hos barn, barndomstraumer, hjelp til barn, beskyttelse av barn, barns rettigheter, barns sikkerhet, vold mot barn, forebygge vold mot barn, støtte til traumatiserte barn, barns psykiske helse, traumebehandling for barn, barn og overgrep, hjelp til traumatiserte barn, barns velvære, barns emosjonelle helse, trygge oppvekstvilkår, foreldreansvar, oppdage barnemishandling, omsorg for barn, barn og samfunn, barn og vold i hjemmet, barns traumer, barnevern, barns taushet om vold, barns behov, barns rett til beskyttelse, vold mot barn rapportering, hjelpe traumatiserte barn, barn og omsorgssvikt, traumer hos barn, styrke barns stemme
Hvorfor forblir barn taus om vold?
I et ideelt samfunn skulle alle barn vokse opp i trygge omgivelser, beskyttet mot enhver form for vold...
sakkyndige psykologer, barneloven, intervju metoder, strukturerte intervjuer, ustrukturerte intervjuer, semi-strukturerte intervjuer, utredningsprosess, sakkyndige verktøy, standardisering, personlige erfaringer, dybdeundersøkelser, sammenligninger, individuelle opplevelser, intervju guide, temaer i intervjuer, intervju teknikker, sakkyndig utredning, barnefordelingssaker, sakkyndig vurdering, utredning av barnefordeling, psykologisk utredning, familierett, barnevern, juridisk psykologi, psykologi i rettssystemet, informasjonsinnhenting, psykologiske intervjuer, barnefordeling, rettssystem, familiedomstol.
Strukturerte, Ustrukturerte og Semi-Strukturerte Intervjuer: Metoder Brukt av Sakkyndige Psykologer i Saker Etter Barneloven
Som sakkyndige psykologer i saker etter barneloven har vi en rekke verktøy til vår disposisjon for å...
familiestrukturer, familiens dynamikk, førstegangsfødende, søsken, ekteskap, samboerskap, kjernefamilie, steforeldre, enslige foreldre, familieenhet, samfunnsutvikling, sosiale velferdssystemer, familieliv, familieformer, barns utvikling, menneskerettigheter, juridiske endringer, moderne familie, samlivsmønstre, familiens betydning, omsorg, sosiale normer, familiepolitikk, mangfoldige familier, inkluderende samfunn, samfunnsstrukturer, familiens rolle, barns vekst, familiens forvandling, familieverdier
Familiens Skiftende Landskap
Familiestrukturer har gjennomgått betydelige forvandlinger i nyere tid. Hvis vi kaster blikket tilbake...
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Det er ingen tvil om at foreldrekonflikter kan ha en dyp innvirkning på barns atferd og følelsesmessige...
barneloven, barneloven § 59, sakshåndtering, effektivitet, barns velferd, rettsprosess for barn, domstol, forlik, mekling, rask avgjørelse, tvistemålsloven § 152, barnelovens kapittel 7, Norges barnelov, barnefordelingssaker, saksbehandlingstid, tvistemålsloven § 422, forliksløsninger, rettferdighet for barn, barns rettigheter, barnekonfliktløsning, juridisk mekling, dommerens rolle, barnets beste, barn og jus, norsk lov, juridisk prosess, barnefordelingsdom, foreldrekonflikt, barnelovens målsetting, lovgivning om barn.
Barneloven § 59: Sakshåndtering og Effektivitet
En av de mest essensielle lovene som gjelder barns velferd i Norge er Barneloven. Spesielt er § 59 av...
Barnevernssaker, Sakkyndige rapporter, Barnesakkyndig kommisjon, BSKs tilbakemeldinger, Kvalitetsvurdering, Oppdragsgiveres rolle, Barnevernsloven, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rapportvurdering, Rettsikkerhet, Sakkyndighetsvurdering, BSKs arbeidsprosess, Statistikk BSK, Bemerkninger i rapporter, Oppdragsgivertyper, Sakkyndighetsarbeid, Metodiske mangler, Etiske vurderinger, Saksbehandlingstid, Opplysning av saken, Rapportkategorier, Betydelige mangler, Rettsbeslutninger, Barnefordelingssaker, BSKs endringer, Sakkyndighetens betydning, Saksbehandling i BSK, Rettslig vurdering, Barnevern i Norge.
Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?
Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en...
barns rettigheter, rett til å bli hørt, barn i rettssystemet, midlertidige avgjørelser, barnekonvensjonen, barns deltakelse, juridiske prosesser, barns synspunkter, barn i rettssaker, barns beste, lagmannsrettens praksis, rettssystemets utfordringer, barneloven, barn og rettsvesen, barnekomiteens tolkning, barns stemmerett, barn i rettssaker, barn i norske domstoler, barns rettssikkerhet, barn og lagmannsretten, barns deltakelse i rettsprosesser, høring av barn, barn i norsk rett, barn som vitner, barn i rettssystemet, barn som parter, barn i familierettssaker, barn og koronapandemien, barns medvirkning, barn i juridiske prosesser, barns rettigheter i rettssystemet.
Hvorfor er det viktig å forstå barns opplevelse av foreldrekonflikter?
I dagens samfunn er det en økende forståelse for at barns opplevelser og følelser er viktige og gyldige....

Om «vanlig samvær» i barneloven

av
Om "vanlig samvær" i barneloven

Barneloven i Norge gir foreldre anledning til å avtale samværsrett på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Dette kan gjøres i samarbeid med hverandre eller ved at domstolen fatter en avgjørelse. Når foreldrene avtaler samvær skal det legges vekt på flere faktorer, blant annet omsynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet og reiseavstand mellom foreldrene. Dersom partene velger å avtale eller fastsette en «vanlig samværsrett» gir dette rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jul-, vinter- og påskeferie.

Det er viktig å påpeke at denne definisjonen av vanlig samvær kun er en definisjon, og at mange velger å avtale noe annet enn dette. Videre vil domstolene som regel skreddersy et samværsopplegg basert på barnets behov og foreldrenes situasjon, og vil derfor ikke alltid følge denne definisjonen.

Mens barneloven gir foreldre stor frihet til å avtale samvær, er det viktig å huske på at denne avtalen skal være til barnets beste. Foreldrene skal altså ikke avtale et samvær som går på bekostning av barnets behov og interesser. Dersom partene ikke klarer å avtale samvær på en tilfredsstillende måte, kan domstolen bistå med å fastsette et samværsopplegg som tar hensyn til barnets behov.

Barneloven fastsetter ingen minstesamvær eller garantert samvær. Dette betyr at det ikke finnes noen lovpålagt rett til samvær mellom foreldre og barn. Samvær skal avtales ut fra hva som er best for barnet, og det er ingen selvfølgelig rettighet for en forelder å få samvær. Dersom det er forhold som tilsier at samvær vil være skadelig for barnet, kan domstolen avslå en forelders krav om samvær.

Samvær er ofte en av de mest utfordrende delene av en barnefordelingssak. Foreldre kan ha ulike oppfatninger om hva som er best for barnet, og det kan være følelser knyttet til saken som gjør det vanskelig å komme til enighet. Det kan også være praktiske utfordringer, som for eksempel avstand mellom foreldrene, som påvirker samværsordningen. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet om samvær, kan det derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat eller mekler som kan bistå med å finne en løsning som tar hensyn til både foreldrenes og barnets behov.