Foreldreansvar, som bærer i seg både rettigheter og plikter, utgjør en hjørnestein i den komplekse strukturen av oppdragelse og omsorg for barn. Med foreldreansvar følger en delikat balanse mellom beslutninger som påvirker barnets liv og utvikling. Men hvordan påvirker dette ansvar foreldre som deler foreldreansvaret? Og hvilke juridiske aspekter omgir det?
Når foreldre har felles foreldreansvar, blir større avgjørelser som berører barnet tatt som en kollektiv beslutning. Dette spenner fra valg av navn og religion til økonomisk forvaltning og til og med søknad om pass eller internasjonal flytting. Samtykke til medisinsk behandling, som er av avgjørende betydning for barnets helse og trivsel, er også en del av denne ansvarsdelen. Samtidig, i tilfeller hvor kvalifisert helsepersonell mener at umiddelbar medisinsk inngripen er nødvendig for å forhindre skade, kan samtykke fra én forelder med foreldreansvar være tilstrekkelig.
Spørsmålet om hvem som har foreldreansvaret, er viktig i denne konteksten. Loven har utviklet seg gradvis i tråd med samfunnets dynamikk, og i dag har foreldre som hovedregel foreldreansvaret i fellesskap for felles barn. Dette gjelder spesielt for foreldre som er gift eller samboende ved barnets fødsel. I tilfelle av brudd i samlivet, fortsetter dette felles foreldreansvar så lenge ingen annen avtale er inngått.
Foreldreansvaret alene er forbeholdt situasjoner der foreldrene hverken er gift eller samboende ved barnets fødsel. For barn født før 2006 er dette enda mer spesifikt, hvor ugifte mødre automatisk fikk foreldreansvaret alene, med mindre en avtale om felles foreldreansvar ble innsendt til folkeregisteret eller bestemt ved dom.
Avtaler om foreldreansvar må meldes til folkeregisteret for å være rettskraftige. Myndighetene har rett til å få innsyn i denne dokumentasjonen ved behov. Når uenighet om foreldreansvar oppstår, kan saken bringes for retten. Dette gjelder både spørsmål om hvem som skal ha foreldreansvaret generelt, og enkeltspørsmål som faller under dette ansvarsområdet. Barneverntjenesten og domstolene har ikke myndighet til å avgjøre uenigheter om enkeltspørsmål, med mindre disse uenighetene truer barnets beste. I slike tilfeller kan retten bestemme om én av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene.