Barneloven fastslår at barnet alltid har rett til omsorg og omtanke fra den forelderen det er sammen med, som angitt i § 42 annet ledd. Dette innebærer at forelderen som er sammen med barnet har rett til å ta avgjørelser som påvirker barnets daglige omsorg under samværet. Dette prinsippet støtter opp under ideen om at hver forelder skal ha autonomi til å ta vare på barnet når de er ansvarlig for barnets velferd, samtidig som det legger et grunnlag for gjensidig respekt og tillit mellom foreldrene.
Uttalerett ved avgjørelser som påvirker samværsretten
En interessant aspekt ved barneloven er den uttaleretten som er gitt til samværsforelderen i § 46. Dette betyr at den forelderen som har samværsrett, skal informeres og ha muligheten til å gi sine synspunkter før den andre forelderen tar avgjørelser som betydelig vanskeliggjør utøvelsen av samværsretten. Dette kan for eksempel gjelde flytting eller langvarige utenlandsopphold. Det viktige her er kommunikasjon og forsøk på å finne en løsning som ivaretar barnets behov og rettigheter, uten å underminere den andre forelderens rolle.
Rett til informasjon om barnet
Barneloven § 47 adresserer retten til informasjon om barnet. Dette betyr at en forelder som har foreldreansvaret alene, er forpliktet til å gi den andre forelderen opplysninger om barnet ved forespørsel. Denne retten til informasjon står uavhengig av om forelderen har samværsrett eller ikke. Videre har en forelder uten del i foreldreansvaret rett til å få informasjon fra ulike offentlige instanser, som skoler og helsevesen, med visse unntak. Dette sikrer at begge foreldre kan holde seg informert og engasjert i barnets liv, selv når de ikke bor sammen med barnet.
Varslingsplikt ved flytting
Et sentralt punkt i loven er også varsling ved flytting, som er regulert i § 42 a. Denne bestemmelsen krever at en forelder som planlegger å flytte, enten innenlands eller utenlands, må varsle den andre forelderen minst tre måneder i forveien. Hvis det ikke er enighet om flyttingen, kreves det mekling. Dette er for å sikre at samværsretten blir ivaretatt og at barnets beste blir tatt i betraktning når det gjøres store endringer i barnets liv.