Foreldreansvaret i lys av ekteskap, separasjon og samboerskap

Foreldreansvar etter skilsmisse, felles foreldreansvar, barneloven § 34, foreldreansvar og ekteskap, skilsmisse og barns rettigheter, avtale om foreldreansvar, separasjon og foreldreansvar, foreldreansvar og samlivsbrudd, barns rettigheter ved skilsmisse, foreldreansvar for særkullsbarn, foreldreansvar etter samboerskap, gjenforening og foreldreansvar, foreldreansvar ved umyndighet, barnevernsloven og foreldreansvar, felles hjem og foreldreansvar, foreldreansvar og psykisk sykdom, foreldres boligsituasjon og barn, samtykke og foreldreansvar, foreldreansvar og adopsjon, barn og felles foreldreansvar, skilsmisseavtaler og barn, foreldreansvar og aleneforeldre, samarbeid om foreldreansvar, barneloven og samlivsbrudd, foreldreansvar og familierett, felles ansvar for barn, foreldre og barns samarbeid, foreldreansvar og stabilitet for barn, barnets beste og foreldreansvar, foreldreansvar og juridiske rettigheter.

Barnelovens § 34 tilbyr en klar veiledning om håndteringen av foreldreansvaret når foreldre er, eller har vært, gift. Denne bestemmelsen er fundamentalt viktig ettersom den understreker betydningen av felles foreldreansvar og gir foreldre muligheten til å avtale foreldreansvarets form etter en separasjon eller skilsmisse.

For gifte foreldre opprettholdes det felles foreldreansvaret som hovedregel. Dette prinsippet er grunnleggende, uavhengig av foreldrenes boligsituasjon eller yrkesmessige utfordringer, som krever at de bor fra hverandre deler av året. Det avgjørende for å vurdere om foreldrene lever sammen er om de deler et felles hjem og ikke har brutt samlivet.

Dette felles foreldreansvaret gjelder kun barn foreldrene har sammen, og ikke for særkullsbarn, med mindre det er tale om adopterte barn, enten adoptert sammen eller at den enes barn er adoptert av den andre parten.

Videre understreker § 34 at felles foreldreansvar fortsetter å gjelde selv under situasjoner hvor en av foreldrene er umyndig eller lider av en psykisk sykdom. Kun en formell fratagelse av foreldreansvaret, basert på barnevernsloven, kan endre denne ordningen. Foreldrene har ikke anledning til å avtale at en av dem skal ha det alene, eller dele ansvaret for ulike områder av barnets liv.

Etter en eventuell gjenforening etter samlivsbrudd, inkludert separasjon eller skilsmisse, gjelder bestemmelsen om felles foreldreansvar fortsatt. Dette reflekterer lovens intensjon om å bevare kontinuitet og stabilitet i barnets liv, samt anerkjenner viktigheten av begge foreldres involvering.

Når barnet fyller 18 år, opphører foreldreansvaret formelt, men bestemmelsene i § 34 legger et solid fundament for samarbeid og felles ansvar frem til dette tidspunktet. Unntak kan gjøres, som for eksempel i tilfeller hvor loven spesifikt forlenger eller forkorter varigheten av foreldreansvaret.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Meklers oppdrag og mandat

barns rettigheter, barnekonvensjonen, FN-konvensjoner, internasjonale avtaler, menneskerettigheter, norsk rett, inkorporering, ratifisering, barns deltakelse, folkerett, barnerettigheter i Norge, barns innflytelse, menneskerettsloven, barns velferd, barnekonvensjonens betydning, barns situasjon, grunnlovsbestemmelse, ratifisering i Norge, barnekonvensjonens historie, internasjonale standarder, FN-erklæring om barns rettigheter, barnekonvensjonsrettslige forpliktelser, barns uttalerett, norsk lovverk, FN-generalforsamling, barns særlige situasjon, FNs internasjonale barneår, barns rettigheter i norsk rett, menneskerettighetskomité, norske forbehold i barnekonvensjonen

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven gir klare retningslinjer og rammer for mekling i saker som involverer foreldreansvar, bosted, og samvær når foreldre ikke bor sammen. Meklers oppdrag og mandat er av avgjørende betydning for å sikre barnets beste i slike situasjoner.

Hvem omfattes av meklingsordningen?

Meklingsordningen gjelder foreldre med barn under 16 år. Dette gjelder for barnets juridiske foreldre, og foreldreskapet skal normalt være registrert i folkeregisteret. Meklingsplikten gjelder også for unge foreldre under 18 år med foreldreansvar, og i saker der foreldrene bor i utlandet, men saken skal behandles etter norsk rett.

Når og hvorfor skal foreldre mekle?

Foreldre skal mekle ved samlivsbrudd, før søknad om separasjon eller skilsmisse (dersom de er gift eller samboere), og ved uenighet om flytting av barnet. Mekling er også påkrevd før en sak kan bringes inn for domstolen (foreldretvister) når det er uenighet om foreldreansvar, bosted, samvær, eller barnets bosted i utlandet.

Mekler kan ikke nekte foreldrene mekling etter at saken nettopp er avgjort av retten, da domstolene tar stilling til om vilkårene for å reise sak er oppfylt. Mekler kan avvise begjæring om mekling når det fremstår som klart at foreldrene ikke vil reise sak for domstolen.

Unntak fra mekling

Det er unntak fra mekling i visse tilfeller, for eksempel når det kreves skilsmisse etter formell separasjon eller når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse. Unntak gjelder også når en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot sine egne barn.

Taushetsplikt for meklere

Alle meklere har taushetsplikt etter barneloven og ekteskapsloven. Taushetsplikten gjelder opplysninger om «personlige forhold» som mekler får kunnskap om i forbindelse med meklingsoppdraget. Dette inkluderer opplysninger om klientforhold og opplysninger som kommer fram under meklingen.

Mekler har ansvar for å sikre at taushetsbelagt informasjon ikke blir kjent for uvedkommende, inkludert opplysninger som sendes elektronisk.

Opplysningsplikt til barnevernet

Meklere har på visse vilkår opplysningsplikt til barnevernet, spesielt i saker der barnets beste kan være truet. Denne plikten omfatter både opplysninger som mekler gir av eget tiltak og pålegg fra barneverntjenesten.

Meklers beslutningsmyndighet

Mekler har beslutningsmyndighet når det gjelder meklingens gjennomføring, inkludert spørsmål om oppmøteplikt, fritak fra mekling, og deltakelse av støttepersoner i meklingen. Meklers beslutninger er prosessledende og kan ikke påklages.

Forholdet til forvaltningsloven

Familievernkontorene, der meklere jobber, er forvaltningsorganer i henhold til forvaltningsloven, og derfor gjelder forvaltningslovens regler i tillegg til spesialreglene i familievernkontorloven.

Forskriften gir en klar struktur og tydelige retningslinjer for meklere i deres viktige arbeid med å hjelpe foreldre med å finne løsninger som ivaretar barnets beste i saker som berører foreldreansvar, bosted, og samvær. Ved å følge disse retningslinjene kan meklere bidra til å skape bedre forhold for barn i slike utfordrende situasjoner.