Innføringen av gebyr i forbindelse med offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag har sin bakgrunn i ønsket om å effektivisere og økonomisere den offentlige administrasjonen av bidragsordningen. Det er et fornuftig tiltak å pålegge kostnader for de private partene som benytter seg av det offentlige systemet, særlig når det gjelder forsørgere med rimelig god økonomi. Målet med gebyrplikten er å stimulere til økt bruk av private avtaler om barnebidrag og dermed avlaste det offentlige fra unødvendige administrative byrder.
I henhold til barneloven og tilhørende forskrifter kan det pålegges gebyr ved både fastsettelse og endring av barnebidrag. Dette er en nødvendig ordning for å regulere administrasjonskostnadene knyttet til bidragsordningen. Likevel er det visse unntak fra gebyrplikten, særlig for parter som ikke har økonomisk evne til å betale, samt i tilfeller der det å ilegge gebyr ville være urimelig eller misbrukes av en part for å forsinke prosessen.
Gebyret er satt tilsvarende ett rettsgebyr etter gjeldende lov. Denne kostnaden er ment å dekke de administrative utgiftene knyttet til behandlingen av saken. Det er viktig å forstå at gebyret ikke bare er en økonomisk forpliktelse, men også et incitament for partene til å løse saken privat og dermed unngå unødvendige kostnader og forsinkelser i prosessen.
Denne tilnærmingen understreker behovet for ansvarlig og effektiv bruk av offentlige ressurser, samtidig som den oppmuntrer til privat samarbeid og ansvarstaking i spørsmål som angår barnebidrag. Gebyrordningen er et skritt mot en mer bærekraftig og brukervennlig bidragsordning, som tjener både samfunnet og de involverte partene på en rettferdig og balansert måte.