Sakkyndiges arbeid i barnesaker er av betydelig verdi, ikke bare for å fremme barnets beste, men også for å gi rettslige prosesser en solid forankring i virkeligheten. Fra utredning til domstol, spiller sakkyndige en avgjørende rolle for å belyse sakskomplekset og sikre en rettferdig prosess. I dette innlegget skal vi ta en nærmere titt på denne rollen og dens mange aspekter.
Sakkyndige oppnevnes av domstolen for å utrede faktum i foreldretvister. Deres mandat er ikke å avgjøre tvisten, men å gi domstolen et best mulig beslutningsgrunnlag. Den sakkyndige tar heller ikke stilling til rettslige spørsmål eller vurderer vilkår som barnets beste. I stedet fokuserer de på å samle og analysere relevant informasjon.
Under utredningen, vil den sakkyndige ofte snakke med både foreldre og barn – forutsatt at barna er tilstrekkelig modne for dette. De vil observere interaksjoner mellom familiemedlemmer og konsultere andre som har god kjennskap til familien. I tillegg til intervjuer, er det også vanlig å innhente skriftlig informasjon.
Sakkyndige har ansvar for å belyse spørsmålene i mandatet på best mulig måte, og derfor bestemmer de også metoden for utredningen. Det er en forståelse av at det å være under utredning kan være krevende for alle involverte parter. Det er derfor viktig at man føler seg komfortabel med prosessen og tar opp eventuelle bekymringer med den sakkyndige eller egen advokat.
På vei til domstolen forblir den sakkyndige uavhengig og selv ansvarlig for sine vurderinger. Deres analyse og rapporter danner en viktig del av bevisene som domstolen bruker for å komme frem til sin beslutning. Deres arbeid bidrar til å sikre at avgjørelsene som blir tatt, er basert på nøyaktig og upartisk informasjon.
Samtidig er det viktig å merke seg at det finnes mekanismer for å håndtere eventuelle klager på den sakkyndige. Disse klager kan rettes til Statsforvalteren, det Fagetiske rådet hos Norsk psykologforening hvis den sakkyndige er medlem der, og Helsetilsynet hvis den sakkyndige er helsepersonell.
I en ideell verden ville det ikke vært behov for sakkyndige i barnevernssaker. Men gitt at konflikter og uenigheter eksisterer, og noen ganger eskalerer til et nivå der de blir rettslige spørsmål, er den sakkyndiges arbeid uunnværlig. De gir en stemme til barnet i situasjoner der barnet kan føle seg maktesløst, og deres arbeid bidrar til å sikre at barn