Barnefordelingssaker hvor barnet har spesielle behov vil lett bli annerledes enn andre barnefordelingssaker. Et barn med autisme, asberger eller tauretts vil for eksempel ofte forsterke fokuset på stabilitet foran andre hensyn som kunne vært mer fremtredende. I større grad vil kanskje den som blir boende i barndomshjemmet ha en fordel eller den som er en garantist for fortsatt skolegang på samme skole eller i samme barnehage. Barnets egen mening kan fort komme i bakgrunnen eller veie sterkere da muligens det særlige behovet gjør barnet mer sårbart dersom ønskene ikke blir etterkommet.
Det er etter min mening en selvfølge at det oppnevnes en sakkyndig med det spesielle behovet som kjent område, helst spesialområde, dersom saken skal få en forsvarlig saksbehandling og være så godt opplyst som barneloven forutsetter at barnefordelingssaker skal være. Her har retten et særlig ansvar da partene ikke har fri rådighet over saken og retten har et individuelt ansvar for å påse at resultatet blir til barnets beste. Etter min mening burde retten strekke seg langt i at sakkyndig her skal oppnevnes på statens regning uavhening av om partene har rett til fri sakførsel eller ikke.