barn og unge

Barneombudenes fem trinn for å ivareta barns rettigheter

av
Barneombudenes fem trinn for å ivareta barns rettigheter

Å ivareta barns rettigheter er en av de viktigste oppgavene for alle samfunn. De europeiske barneombudene har utviklet en modell for å vurdere hvordan nye lover og politikk vil påvirke barns rettigheter. Modellen består av fem trinn som kan hjelpe beslutningstakere med å identifisere og håndtere mulige negative konsekvenser for barn.

Hoveddeler:

  1. Fase 1: «Screening»: finne ut om forslaget påvirker barns rettigheter
  2. Fase 2: «Analyse»: utfyllende analyse av forslaget.
  3. Fase 3: «Kunnskapsinnhenting», inkludert hva barn og unge mener.
  4. Fase 4: «Konsekvensvurdering»: vurdere konsekvensene av forslaget for barn og unge.
  5. Fase 5: Konklusjoner og anbefalinger.

Hvordan kan politikere og beslutningstakere bruke disse trinnene for å ivareta barns rettigheter? I første trinn bør man raskt finne ut om forslaget vil påvirke barns rettigheter. Hvis svaret er ja, går man videre til neste trinn hvor man utfører en grundig analyse av forslaget. Her vurderer man hvilke av barns rettigheter som sannsynligvis vil bli påvirket, hva som er målet med forslaget og hvilke barn og unge som blir berørt av forslaget.

Det tredje trinnet handler om å samle inn kunnskap og informasjon som kan hjelpe beslutningstakerne å forstå hvordan barns rettigheter kan bli påvirket. Her kan man samle inn synspunkter fra ulike grupper av barn og unge som kan bli berørt av den nye loven eller politikken.

Det fjerde trinnet er konsekvensvurderingen, hvor man undersøker og avgjør hva man tror konsekvensene vil være for barns og unges rettigheter. Her må man gjøre en vurdering av om det vil være ulike konsekvenser for ulike grupper av barn og unge. Hvis man tror at konsekvensene vil være negative, kan man foreslå forskjellige måter å forhindre dette på.

I det femte trinnet oppsummerer man sine konklusjoner og hva man tror de endelige konsekvensene vil være for barns og unges rettigheter. Hvis man tror at forslaget vil ha negative konsekvenser, bør man gi forslag til de viktigste tingene som må endres og hvordan.

Barns rett til å bli hørt: En viktig menneskerettighet i henhold til Barnekonvensjonen

av
narcissistisk foreldre, NPD, samarbeidsforeldreskap, foreldrekonflikter, co-parenting utfordringer, barns behov, konflikthåndtering, juridisk avtale, advokat, beskyttelse av barn, sensitivitet for kritikk, manipulasjonsteknikker, familieterapi, foreldreavtaler, empati i foreldreskap, narcissistisk atferd, barns følelsesmessige velvære, foreldreansvar, omsorg for barn, foreldresamarbeid, co-parenting rådgivning, foreldreveiledning, barnefordeling, terapi for barn, struktur i foreldreskap, foreldreskap i konflikt, juridisk bistand, narcissisme i samarbeidsforeldreskap, foreldre rettigheter, omsorgsordninger.

Innledning: Barnekonvensjonen gir alle barn og unge grunnleggende menneskerettigheter, og en av de viktigste rettighetene er barns rett til å bli hørt. I denne artikkelen vil vi se på hvorfor det er så viktig å la barn og unge få uttrykke sine meninger, og hva som skjer når disse rettighetene ikke blir oppfylt.

Hoveddel 1: Hvorfor er barns medvirkning viktig? Barnekonvensjonen anerkjenner barns rett til å bli hørt i alle saker som påvirker dem, enten det gjelder deres egen situasjon, saker som berører grupper av barn og unge, eller saker som berører alle barn og unge. Å la barn og unge medvirke er ikke bare viktig fordi det er en menneskerettighet, men også fordi det gir dem muligheten til å påvirke sin egen situasjon og fremtid.

Hoveddel 2: Hva skjer når barns rettigheter ikke blir oppfylt? Dessverre blir ikke barns rettigheter alltid oppfylt. I mange tilfeller blir ikke barn og unge hørt slik de har rett til. Dette kan føre til at de ikke får oppfylt sine grunnleggende behov og ønsker, og at de ikke har noen reell innflytelse på sin egen situasjon. Dette kan igjen føre til at barn og unge føler seg ekskludert og oversett, og at de mister troen på systemet som skal beskytte dem.

Hoveddel 3: Hvordan kan vi sikre at barn og unge blir hørt? For å sikre at barn og unge blir hørt, er det viktig å legge til rette for medvirkning på alle nivåer. Dette kan inkludere å etablere dialog og samarbeid mellom voksne og barn og unge, å gi barn og unge informasjon om sine rettigheter, og å gi dem muligheten til å delta aktivt i beslutningsprosesser som påvirker deres liv.

Konklusjon: Barnekonvensjonen gir alle barn og unge grunnleggende menneskerettigheter, og en av de viktigste rettighetene er barns rett til å bli hørt. Å la barn og unge få uttrykke sine meninger og få reell innflytelse på sin egen situasjon er ikke bare en menneskerettighet, men også en nødvendighet for å sikre deres velvære og fremtid. Vi må alle jobbe sammen for å sikre at barn og unge blir hørt og at deres rettigheter blir oppfylt.

NOU 2009:22 – Det du gjør, gjør det helt – Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge

av

NOUen setter fokus på bedre samhandling mellom barnevernet, helse- og omsorgstjenester, barnehager og skoler, justissektoren og øvrige tjenesteområder som NAV-kontorene, utekontakter, familievernkontorer.

Av utvalgets mandat fremgår:

Bakgrunn

Barn og unge med store og sammensatte problemer har behov for hjelp fra flere tjenester. Noen barn opplever å bli skjøvet fra tjeneste til tjeneste, der ingen tar ansvar. Andre får hjelp fra flere instanser, men hjelpen er ikke koordinert. Behovet for et helhetlig tilbud til barn og unge i kommunene er derfor stort.

Både 1. og 2. linjetjenesten gir hjelp til ut­satte barn og unge. Tradisjonelt har 2. linjetjenesten mer spesialisert kompetanse og ekspertise og kan gi råd og veiledning til det kom­munale tjenesteapparatet. Forskning har vist at for eksempel kulturforskjeller, motstridende målekriterier, samt skjev maktbalanse i de ulike tjenestene, kan hindre samarbeid. For å gi helhetlig og koordinert hjelp tidlig nok må det utvikles et bedre samarbeid mellom tjenestene, både på statlig og kommunalt nivå.

Ved kongelig resolusjon av 29. juni 2007 ble det oppnevnt et utvalg som skal se på hvordan en kan få til bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov (Midtlyng-utvalget). Utvalgene har i noen grad overlappende mandat. Utvalgene må derfor være i kontakt med hverandre underveis i prosessen.

Utvalget må holde seg løpende orientert om annet relevant pågående arbeid i departementene.

Hovedmålsetting

Tidlig innsats overfor utsatte barn og familier er av stor betydning for å gi barn stabile og trygge rammer for utvikling og vekst. Departementene har derfor som mål at barn og unge skal få helhetlig og koordinert hjelp til rett tid. Tiltak bør ligge på et lavest mulig nivå.

Gjennom utredningen skal det foretas en grundig vurdering av mulighetene for et systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommunale og statlige tjenester 1 som gir hjelp til utsatte barn og deres foreldre. Utredningen skal ta for seg alle sentrale områder innenfor samordning og samarbeid. Følgende prinsipp fra regjeringens strategi for fornying av offentlig sektor skal ligge til grunn for utvalgets arbeid: «Betre organisatorisk samordning skal sikre at dei som treng eit meir omfattande og samansett velferdstilbod, får ein enklare kvardag».

Områder som skal vurderes

1.Gjennomgå dagens muligheter for og krav til samarbeid og samordning både mellom kommunale tjenester og mellom kommunale og statlige tjenester.

2.Vurdere hvordan tjenestene kan organiseres på en måte som gjør at barn og foreldre opplever at det er «en dør inn» når de trenger hjelp fra flere tjenester. Utvalget skal vurdere strukturer utover dagens organisering.

•Hvordan kan samarbeidet organiseres for at en instans skal ha koordineringsansvaret

•Hvordan oppnå forankring av forpliktende samarbeid både på politisk og administrativt nivå

•Hvordan kan samarbeid og samordning ivaretas i små kommuner.

3.Vurdere hvordan plikten til samarbeid kan nedfelles i lovverket og hvordan de ulike lovene må harmoniseres på dette området.

4.Gjennomgå dagens lov- og regelverk på området, herunder spørsmålet om hvordan taushetsplikten praktiseres.

•Foreslå eventuelle lovendringer i tråd med hovedmålsettingen

5.Gjennomgå rutiner og eventuelle økonomiske hindringer for samarbeid

•Foreslå eventuelle endringer

6.Vurdere økonomiske og administrative konsekvenser for utvalgets tilrådinger. Minst ett av endringsforslagene skal bygge på forutsetningen om uendret eller redusert bruk av ressurser.

NOU 2009:22 – Det du gjør, gjør det helt – Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge (LAST NED I PDF FORMAT)