Barnebidragsreglene under lupen: Kan de hindre samværshindring?

barnebidragsregler, samværshindring, barnebidrag, økonomi, barnelov, rettslig avklaring, foreldrekonflikt, bidragsvedtak, bidragsregelverk, barnets beste, barns rettigheter, samvær, NAV, Stortinget, representantforslag, NOU 2020:14, foreldre, barn, barnefordeling, familievern, barnevern, domstoler, midlertidige bidrag, bidragssatser, rettferdighet, barns rett til samvær, rettspraksis, foreldrerett, økonomisk forsørgelse, barnets velvære, rettigheter for barn

I mars 2021 vedtok Stortinget en viktig oppfordring til regjeringen: Å se nærmere på barnebidragsreglene for å hindre at økonomi blir en faktor som hindrer samvær mellom foreldre og barn. Dette er en del av oppfølgingen av NOU 2020:14, den såkalte «Ny barnelov – Til barnets beste». Vedtaket, nummer 715, har som mål å sikre at barns rett til samvær med begge foreldre ikke skal kompromitteres av økonomiske forhold. Men hva er status på dette arbeidet?

Bakgrunnen for vedtaket

Vedtaket om å se nærmere på barnebidragsreglene ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om samværshindring. Dette er en viktig problemstilling som berører mange barn og foreldre i Norge. Representantforslaget ble behandlet som Dokument 8:40 S (2020–2021) og fikk sin innstilling som Dokument 264 S (2020–2021).

Regjeringens arbeid med oppfølging

Departementet har nå satt i gang arbeidet med å følge opp NOU 2020:14, med sikte på å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette arbeidet er i tråd med Stortingets ønske om å styrke barns rettigheter og samvær med begge foreldre.

Økonomi som en hindring for samvær

Under debatten i Stortinget ble det fremhevet at økonomiske forhold i enkelte tilfeller kan bli en hindring for samvær mellom foreldre og barn. Dette er en problematikk som regjeringen tar på alvor. Arbeidet med å se på hva som kan gjøres innenfor dagens bidragsregelverk for å forebygge slike situasjoner er allerede avsluttet.

Rettslig avklaring og midlertidige bidragsvedtak

For å sikre barns økonomiske forsørgelse mens foreldrekonflikter pågår, vil NAV i større grad henvise saker til domstolene for rettslig avklaring når konflikten er fastlåst. Samtidig vil det kunne fastsettes midlertidige bidragsvedtak som sørger for at barna blir ivaretatt økonomisk.

Avventende bidragsvedtak ved samværskonflikter

NAV vil også fortsette praksisen med å avvente bidragsvedtak når det er uenighet om samvær, og en rettslig avgjørelse om samvær er nært forestående. Dette for å sikre at bidragene er i tråd med den faktiske samværssituasjonen.

Fremtidig orientering til Stortinget

Departementet vil sørge for å holde Stortinget løpende orientert om den videre oppfølgingen av vedtaket og arbeidet med barnebidragsreglene. Dette er viktige skritt mot å sikre at økonomi ikke blir en hindring for samvær mellom barn og foreldre.

Vi ser derfor frem til resultatene av denne innsatsen og håper at den vil bidra til et mer rettferdig og barnsvennlig samværssystem i Norge. Samvær er en viktig del av barns liv, og det er vår plikt å sørge for at ingenting står i veien for at barn kan opprettholde sunne og nære forhold til begge foreldre, uavhengig av økonomi.

I Norge er vergemål for mindreårige regulert av to lover, barneloven og vergemålsloven.

vergemål, mindreårige, foreldreansvar, Norge, vergemålsloven, barn, økonomi, fylkesmannen, juridisk, rettigheter, beskyttelse, juridisk representasjon, foreldre, vergens plikter, barneloven, aldersgrense, avgjørelser, mindreåriges rettigheter, rettslige handlinger, rettslig evne, omsorg, barnevern, fratakelse av vergemål, mindreåriges økonomi, samtykke, lovgivning, norsk rett, vergens oppgaver, fylkesmannens rolle, foreldreansvarsloven

Vergemål innebærer å håndtere personlige og økonomiske forhold for en mindreårig. Ifølge vergemålsloven er en person som ikke har fylt 18 år, ansett som mindreårig. Mindreårige har ikke lov til å utføre rettslige handlinger eller forvalte sine eiendeler, bortsett fra i visse tilfeller som er definert ved lov. For eksempel kan de ikke utføre handlinger som å kjøpe, selge, inngå avtaler om gaver, pante, bytte, låne ut eller leie ut. De har heller ikke kompetanse til å samtykke til behandling av personopplysninger. Loven gir spesifikke regler for at vergen representerer den mindreårige i forskjellige rettslige prosesser.

Hovedregelen er at en verge for en mindreårig er den personen som har foreldreansvar i henhold til barneloven og som er myndig (over 18 år). Dette innebærer at vergen må være over 18 år og ikke fratatt sin rettslige handleevne. Hvis en mindreårig er uten en fungerende verge, vil Fylkesmannen oppnevne en ny eller midlertidig verge. Dette kan for eksempel skje hvis begge foreldrene er avdøde, savnet, eller selv mindreårige.

Vergens oppgaver er regulert i vergemålsloven § 17. Hovedsakelig handler vergen på vegne av den mindreårige i økonomiske forhold og i saker som er fastsatt av annen lovgivning. Hvis ingen har foreldreansvar for den mindreårige, treffer vergen de avgjørelsene som normalt ville blitt tatt av den personen med foreldreansvar.

Det er også et krav at vergen skal rådføre seg med den mindreårige før det treffes avgjørelser hvis den mindreårige er over 12 år. Imidlertid er denne aldersgrensen ikke supplert med en skjønnsmessig regel for også å rådføre seg med yngre barn basert på deres modenhet, i motsetning til i barneloven.

Hvis en mindreårig er uenig i en verges avgjørelse, kan saken bringes inn for Fylkesmannen.

Vergemålsloven inneholder også regler om opphør av vergemålsoppgaver. På forespørsel fra Fylkesmannen eller den andre vergen, kan en domstol frata en person vergemålet. Den mindreårige skal bli hørt i saker som gjelder fjerning av vergemålet. Under spesielle omstendigheter kan Fylkesmannen frita en verge fra vergemålsoppgaver, delvis eller helt, basert på vergens forespørsel. Et eksempel som er gitt er hvis vergen lider av spilleavhengighet, noe som gjør dem uegnet til å forvalte den mindreårigI Norge er det to hovedlover som regulerer foreldreansvar og vergemål for mindreårige, nemlig barneloven og vergemålsloven.

Foreldreansvar er de rettighetene og pliktene foreldre har overfor barna sine. Dette inkluderer blant annet å sørge for barnets omsorg, sikkerhet, helse og utdanning. Foreldre har også rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet i forhold som er en del av dagliglivet.

Vergemål for mindreårige er derimot mer fokusert på juridiske og økonomiske forhold. Vergemålsloven har regler om vergemål for mindreårige, og det er definert at personer under 18 år er mindreårige. Vergemålsloven fastslår at mindreårige generelt ikke har rettslig handleevne, det vil si at de ikke kan inngå juridiske avtaler eller forpliktelser på egenhånd. Det finnes imidlertid noen unntak, som at mindreårige har rett til å inngå arbeidsavtaler og drive næringsvirksomhet under visse forutsetninger.

Når det gjelder vergemål, er den som har foreldreansvaret for den mindreårige og som er myndig, normalt også verge. Dette betyr at vergen må være over 18 år og ikke fratatt sin rettslige handleevne. Hvis en mindreårig er uten fungerende verge, for eksempel hvis begge foreldrene er døde eller forsvunnet, kan en fylkesmann oppnevne en ny eller midlertidig verge.

Vergens oppgaver er å handle på vegne av den mindreårige i økonomiske forhold og der det følger av annen lovgivning. Dette kan for eksempel være å representere den mindreårige i juridiske prosesser. Vergen har også plikt til å rådføre seg med den eller de som har foreldreansvaret, før det treffes avgjørelser av betydning.

Vergen har også plikt til å høre den mindreårige før det treffes avgjørelser, hvis den mindreårige er over tolv år. Hvis en mindreårig er uenig i vergens avgjørelse, kan saken bringes inn for fylkesmannen.

Hvis det er mer enn én verge, skal de handle i fellesskap med mindre noe annet er bestemt. Hvis vergene ikke blir enige i et spørsmål av betydning for den mindreårige, kan fylkesmannen treffe avgjørelsen.

Det er også regler for når vergemålet opphører. For eksempel kan retten frata en person som har foreldreansvar vergemålet. Dette kan skje etter begjæring fra fylkesmannen eller den andre vergen. Den mindreårige skal høres i spørsmålet om fratakelse av vergemålet.

Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn

Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn - advokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, på Helgeland, i Vefsn, i Nordland

Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn kan være en kompleks og utfordrende situasjon. På den ene siden ønsker man å opprettholde båndet mellom forelder og barn, mens på den andre siden må man ta hensyn til barnets sikkerhet og velvære. I dette blogginnlegget vil jeg drøfte hvordan man kan tenke rundt samvær mellom en innsatt og et barn i alderen 5-10 år, og hvordan norske fengsler kan legge tilrette for dette.

Det er viktig å huske på at hvert enkelt tilfelle er unikt, og at det ikke finnes en universell løsning for samvær mellom innsatte og deres barn. Imidlertid er det noen generelle retningslinjer som kan være nyttige å følge. For det første er det viktig å involvere både barnet og den innsatte i planleggingen av samværet. Dette kan bidra til å gi begge parter en følelse av kontroll og forutsigbarhet i en ellers usikker situasjon. Videre er det viktig å ta hensyn til barnets alder og modenhetsnivå, og tilpasse samværet etter dette.

Når det gjelder hvordan norske fengsler kan legge tilrette for samvær mellom innsatte og barn, er det flere ting som kan gjøres. Det kan være nyttig å ha egne besøksrom for familier, der de kan ha privatliv og mulighet til å tilbringe tid sammen uten forstyrrelser. Det kan også være nyttig å tilby aktiviteter som kan utføres sammen, for eksempel spill eller hobbyaktiviteter. Videre kan det være nyttig å tilby rådgivning eller støtte til både barnet og den innsatte for å håndtere følelsene som kan oppstå rundt samværet.

Når det gjelder å forberede barnet på å møte en forelder i fengsel, kan det være nyttig å ha en samtale med barnet på forhånd. Dette kan gi dem en følelse av kontroll og forutsigbarhet, og kan bidra til å dempe eventuell angst eller usikkerhet. Det kan også være nyttig å gi barnet informasjon om hva som skjer i fengselet, og hva de kan forvente når de møter sin forelder der.

Til slutt vil jeg påpeke at samvær mellom innsatte og deres barn kan være en viktig del av rehabiliteringsprosessen for den innsatte. Det kan gi dem motivasjon til å gjøre endringer i livet sitt, og kan bidra til å gi dem en følelse av mening og tilhørighet. Imidlertid er det viktig å huske på at samvær må skje på en måte som tar hensyn til barnets behov og sikkerhet.

Referanser:

Passprosedyrer for Barn

Reisedokumenter, Barn, Passprosedyrer, Reiserett, Samtykke, Foreldreansvar, Utreiseforbud, Beskyttelse, Statsborgerskap, Nasjonalt ID-kort, Barnevern, Ambassade, Sikkerhet, Passutstedelse, Juridiske trinn, Bortføring, Rettsavgjørelse, Reiselegitimasjon, Politiprosedyrer, ID-dokumenter, Norske barn, Ambassadekontakt, Beslag av pass, Sikkerhetsprioritet, Reisesikkerhet, Internasjonale reiser, Foreldres plikter, Dokumentkontroll, Reisevilkår, Norsk pass, Rettigheter, Advokat.

I en globalisert verden der reiseaktiviteten er høy, er det viktig å sikre at våre barn har de nødvendige dokumentene for å kunne reise trygt og legitimt. I denne artikkelen skal vi utforske passprosedyrer for barn, og se på hvordan man kan sikre barnets rett til å reise mens man samtidig beskytter deres trygghet og velferd.

Reisedokumenter for barn

For norske barn er et eget pass eller nasjonalt ID-kort med reiserett de eneste gyldige dokumentene som er anerkjent internasjonalt. Det er viktig å merke seg at nasjonale ID-kort kun er gyldige innenfor EU-/EØS-landene og Sveits.

Foreldreansvar og samtykke

Når det kommer til passutstedelse for barn, er samtykke fra foresatte avgjørende. Dette gjelder spesielt når den foresatte ikke er til stede under søknadsprosessen. Dersom en av foreldrene har aleneansvar for barnet, må dette dokumenteres. I tilfeller der barnet er under barnevernstjenestens omsorg, kreves samtykke fra barneverntjenesten.

Særtilfeller og utreiseforbud

I situasjoner der det er en bekymring for at barnet kan bli bortført av den andre forelderen, er det mulig å be om rettens inngripen. En rettsavgjørelse kan føre til utreiseforbud eller til og med deponering av passet. Dette er et skritt som tas for å sikre barnets trygghet og hindre mulig bortføring.

Statsborgerskap

Norsk statsborgerskap er en forutsetning for å kunne få et norsk pass. I tilfeller der en av foreldrene har utenlandsk statsborgerskap, kan det være aktuelt å søke om pass fra vedkommendes ambassade. Det er også mulig å ta skriftlig kontakt med ambassaden hvis det er bekymring for bortføring, men det er viktig å merke seg at ambassaden ikke alltid følger slike anmodninger.

Beslag av pass:

Passprosedyrer for barn inkluderer også beslag av pass i visse situasjoner. Politiet kan kreve innlevering av pass i tilfeller som etterlysning, pågripelsesbeslutning eller lovhjemlet beslutning om at utreise er ulovlig. Dette er tiltak som iverksettes for å beskytte barnets sikkerhet og forhindre eventuell ulovlig aktivitet.

Slik kan du kommunisere på en respektfull måte i en skilsmissekonflikt

familievernets tjenester

Når det kommer til en skilsmisse, kan konflikter mellom foreldre være uunngåelig. Men det er mulig å redusere konfliktene og forhindre at barn blir brukt som våpen i en skilsmissekonflikt ved å kommunisere åpent og respektfullt. Å kommunisere på en respektfull og konstruktiv måte kan bidra til å løse konflikter, bevare relasjoner og minimere stress og angst for alle involverte, spesielt for barna.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å kommunisere åpent og respektfullt med din tidligere partner i en skilsmissekonflikt:

Fokuser på felles mål:

I stedet for å fokusere på forskjellene dere har, prøv å finne felles mål som kan bidra til å løse konflikten. Husk at det ultimate målet er å sikre at barnet får en trygg og stabil tilværelse etter skilsmissen. Dette kan bidra til å redusere konflikt og gjøre det lettere å finne en løsning som fungerer for alle parter.

Unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet:

Det er viktig å unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet. Dette kan føre til at barnet føler seg tvunget til å velge side, og det kan øke stress og angst for barnet. Hold dine negative følelser for den andre forelderen for deg selv, og vent til du er alene eller snakker med en profesjonell før du lufter dine tanker og følelser.

Respekter den andres synspunkter:

Selv om du ikke er enig med den andre forelderen, er det viktig å respektere deres synspunkter. Dette kan bidra til å skape en mer konstruktiv kommunikasjon, og det kan gjøre det lettere å finne en løsning som fungerer for begge parter. Husk at begge foreldrene ønsker å sikre det beste for barnet, og det er derfor viktig å finne felles grunnlag for å løse konflikter.

Bruk «jeg» uttrykk:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å bruke «jeg» uttrykk i stedet for «du» uttrykk. Dette kan bidra til å unngå at den andre føler seg angrepet eller kritisert. Si for eksempel: «Jeg føler meg bekymret for at barnet ikke får nok tid med begge foreldrene» i stedet for «Du gir ikke nok tid til barnet».

Vær åpen for å lytte:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å være åpen for å lytte til deres synspunkter og følelser. Dette kan bidra til å bygge tillit og forståelse mellom dere. Lytt nøye og prøv å forstå den andres perspektiv og bekymringer. Dette kan gjøre det lettere å finne en felles løsning som fungerer for begge parter.

Hold kommunikasjonen saklig og konkret:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å holde kommunikasjonen saklig og konkret. Unngå å blande inn personlige følelser og gamle konflikter i samtalen, da dette kan gjøre det vanskeligere å finne en løsning på dagens konflikter. Hold deg til det konkrete temaet og forsøk å finne en praktisk og løsningsorientert tilnærming.

Ikke ta beslutninger alene:

Når det kommer til beslutninger om barnet, er det viktig å involvere begge foreldrene i prosessen. Ikke ta beslutninger alene og uten å konsultere den andre forelderen først. Dette kan bidra til å skape tillit og samarbeid mellom dere, og det kan sikre at beslutningene som tas, er til barnets beste.

I en skilsmissekonflikt er det viktig å kommunisere åpent og respektfullt med den andre forelderen. Ved å fokusere på felles mål, unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet, respektere den andres synspunkter, bruke «jeg» uttrykk, være åpen for å lytte, holde kommunikasjonen saklig og konkret, og ikke ta beslutninger alene, kan du bidra til å redusere konflikt og forhindre at barn blir brukt som våpen. Dette kan bidra til å sikre en trygg og stabil tilværelse for barnet etter skilsmissen.

5 tips for å håndtere konflikter mellom foreldre om barnet etter en skilsmisse

barneloven § 31, barns rett til å uttale seg, aldersgrense for barns medvirkning, barnefordelingssaker, barnets beste, barns stemme i rettssaker, barns rettigheter, barns synspunkter, barnelovendringer, barnekonvensjonen, barnets alder og modenhet, foreldreansvar, bostedssaker, barnets deltakelse i beslutningsprosessen, barns rett til informasjon, barnerettigheter, barns medbestemmelse, barns involvering i rettssaker, barns rett til å bli hørt, rett til barnets mening, barnelovens betydning, barnets deltakelse i rettssystemet, barnets innflytelse, barns rett til sakkyndig hjelp, barnets behov i rettssaker, barns rett til respekt, rettigheter for mindreårige, barnets stemme i konfliktsaker, barns deltakelse i familieretten, barns rett til beslutningsdeltakelse, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Konflikter mellom foreldre kan være vanskelige og følelsesmessig belastende, spesielt når det kommer til spørsmål om hvor barnet skal bo og om samværet etter en skilsmisse. Her er fem gode tips som kan hjelpe foreldre å navigere gjennom disse vanskelige situasjonene:

  1. Prioriter barnets beste

Det viktigste i alle beslutninger som involverer barn bør være barnets beste. Selv om foreldre kan ha forskjellige meninger om hva som er best for barnet, bør alle avgjørelser tas med fokus på hva som vil gi barnet den beste omsorg og støtte. Det kan være nyttig å huske på at det er barnet som skal leve med beslutningene som tas.

  1. Kommuniser tydelig og respektfullt

Å kommunisere på en tydelig og respektfull måte kan være avgjørende for å løse konflikter. Det kan være nyttig å fokusere på faktiske opplysninger og å unngå å beskylde eller kritisere den andre forelderen. Prøv å sette deg i den andres sted og lytt til hva de har å si, selv om du ikke er enig.

  1. Vær åpen for kompromisser

Ingen vil alltid få alt de ønsker, og i konfliktfylte situasjoner er det ofte nødvendig å kompromisse. Vær åpen for å finne løsninger som fungerer for begge parter og for barnet. Kompromisser kan også hjelpe med å bygge tillit og åpne døren for bedre samarbeid i fremtiden.

  1. Søk hjelp fra profesjonelle

Noen ganger kan konflikter være for vanskelige å løse på egen hånd, og det kan være nødvendig å søke hjelp fra profesjonelle. Familierådgivere eller terapeuter kan hjelpe foreldre med å finne løsninger på konflikter og utvikle bedre kommunikasjon og samarbeid.

  1. Hold barnet utenfor konflikten

Det kan være fristende å trekke barnet inn i konflikter, men det kan føre til stress og angst hos barnet. Prøv å unngå å diskutere konflikten foran barnet og sørg for at de ikke føler seg tvunget til å ta parti for en av foreldrene. La barnet være barn og fokusere på å gi dem støtte og kjærlighet i stedet.

Konflikter mellom foreldre kan være vanskelige å håndtere, men det er mulig å finne løsninger som fungerer for alle. Ved å prioritere barnets beste, kommunisere tydelig og respektfullt, være åpen for kompromisser, søke hjelp fra profesjonelle og holde barnet utenfor konflikten, kan foreldre bidra til å skape en mer stabil og harmonisk situasjon for barnet.

Bruk av sakkyndige i domstolen – hva du trenger å vite

Bruk av sakkyndige i domstolen – hva du trenger å vite

I en foreldretvistsak kan det være vanskelig å komme til enighet om spørsmål som gjelder barnets omsorg, bosted og samvær. Ofte er det et høyt konfliktnivå mellom foreldrene, og noen ganger kan det være påstander om vold, overgrep, rus eller psykiatri som gjør saken ekstra kompleks. I slike tilfeller kan det være nødvendig å oppnevne en sakkyndig for å få den nødvendige fagkunnskapen og hjelpen til å løse saken.

Reglene for bruk av sakkyndige i domstolen er regulert både i barneloven og i de alminnelige reglene i domstolloven og tvisteloven. Barnet er ikke part i saken, men barnets interesser skal alltid være hovedfokus for alle involverte parter. Derfor kan en sakkyndig bli oppnevnt av domstolen for å bidra til å finne den beste løsningen for barnet.

En sakkyndig kan ha flere roller i en foreldretvistsak. Domstolen kan oppnevne en sakkyndig til å være med i de saksforberedende møtene eller til å bistå i meklingen mellom partene. En sakkyndig kan også bli oppnevnt for å utføre en utredning av forholdene rundt barnet og gi en vurdering av hva som vil være den beste løsningen for barnet. Dommeren kan også la seg bistå av en sakkyndig eller la en sakkyndig ha samtaler med barnet alene.

Det er viktig å påpeke at oppnevning av en sakkyndig kan være en svært inngripende prosess for de involverte parter. En avgjørelse i en foreldretvistsak kan få store konsekvenser for både foreldrene og barnet. Derfor er det viktig å ha tillit til den sakkyndige som blir oppnevnt og at alle involverte parter har mulighet til å gi sin tilbakemelding på utredningen som blir utført.

Til slutt vil vi nevne at det er også mulig å prøve ut en foreløpig avtale for en nærmere bestemt tid, og domstolen kan oppnevne en sakkyndig til å veilede partene i prøveperioden. Dette kan være en god løsning for å finne ut hva som fungerer best for barnet på kort sikt før man tar en endelig beslutning om saken.

Oppnevning av en sakkyndig kan være en viktig og nødvendig del av en foreldretvistsak, spesielt når det er behov for fagkunnskap som domstolen ikke har. Men det er viktig å huske på at det er barnets interesser som skal være i fokus, og at alle parter må ha tillit til den sakkyndige som blir oppnevnt.

Om oppnevning av egen advokat for barn i saker etter barneloven

Om oppnevning av egen advokat for barnet

I Norge er det ikke uvanlig at barn blir involvert i foreldrenes konflikter, spesielt i forbindelse med saker som omhandler barnefordeling og omsorg. Det er viktig at barnets interesser ivaretas i slike situasjoner, og derfor kan det være aktuelt å oppnevne en egen advokat for barnet.

I lovforarbeidene, Ot.prp. nr 29 (2002-2003), står det at slik oppnevning kun skal skje unntaksvis, når det foreligger et særlig behov for det. Det er viktig å understreke at hver sak er individuell, og at det er opp til retten å avgjøre om det er behov for å oppnevne en egen advokat for barnet.

Det er viktig å huske at verken barnet eller representanten har partsrettigheter, og rollen er begrenset til det som framgår av § 61 første ledd nr. 5. Representanten skal ikke ta standpunkt til tvistespørsmålene, men hans eller hennes rolle er å ivareta barnets interesser i at saken blir tilstrekkelig opplyst og at saksbehandlingen skjer så raskt som mulig.

I forskrift om barnets talsperson i saker som behandles i fylkesnemnda § 4 heter det at barnets talsperson, etter samtale med barnet, skal fremstille saken fra barnets synsvinkel og gi sin selvstendige vurdering av saken. Det er viktig å merke seg at dette kan være annerledes i en barnefordelingssak. Barnets eventuelle standpunkt i de spørsmål foreldrene tvistes om, skal komme til rettens kunnskap på den måte som brukes i dag; gjennom sakkyndige eller gjennom samtaler med dommeren mv. Barnets representant skal ikke gå inn i dommerrollen eller prosessfullmektigens rolle.

I første rekke er det dommeren som er adressat for representantens arbeid, men representanten kan også henvende seg direkte til partene eller deres prosessfullmektiger om forhold som er vesentlige for barnet under sakens gang, og eventuelt medvirke til at saken løses ved partenes enighet. Representanten har videre adgang til å være til stede under rettsmøter i saken, så fremt retten samtykker til dette, jf femte punktum. Etter siste punktum skal barnets representant kunne stille spørsmål til parter og vitner. Men verken barnet eller representanten har prosessrettigheter for øvrig; de kan således ikke nedlegge påstand i saken eller påanke en avgjørelse.

Oppnevning av en egen advokat for barnet er en viktig måte å sikre at barnets interesser blir ivaretatt i saker som omhandler barnefordeling og omsorg. Det er viktig å huske at hver sak er individuell, og at det er opp til retten å avgjøre om det er behov for å oppnevne en egen advokat for barnet.

Her er fem lenker til nettsteder der du kan lære mer om oppnevning av egen advokat for barn i Norge:

  1. Barneombudet: «Barns rettigheter i rettssaker» – https://www.barneombudet.no/tema/barns-rettigheter-i-rettssaker/
  2. Advokatforeningen: «Egen advokat for barn» – https://www.advokatforeningen.no/om-oss/etikk/eierskap-og-uavhengighet/egen-advokat-for-barn/
  3. Utdanningsdirektoratet: «Barnekonvensjonen og barns rettigheter i saker som angår dem» – https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/barnekonvensjonen-og-barns-rettigheter-i-saker-som-angar-dem.pdf
  4. Bufdir: «Talsperson og advokat for barn i barnevernssaker» – https://bufdir.no/Barnevern/Talsperson_og_advokat_for_barn_i_barnevernssaker/
  5. Lovdata: «Lov om barn og foreldre» – https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg, som for eksempel fosterhjem eller institusjoner. Konvensjonen slår fast at barn som befinner seg i en slik situasjon, skal ha krav på spesiell beskyttelse og bistand fra myndighetene for å sikre at barnets beste ivaretas.

Det er flere grunner til at barn kan bli plassert i alternativ omsorg. Noen barn opplever vold og overgrep i hjemmet, og må derfor beskyttes mot videre skade. Andre barn kan bli plassert på grunn av omsorgssvikt eller fordi foreldrene ikke er i stand til å ivareta barnets behov på en tilfredsstillende måte. Uansett årsak til plasseringen, har barnet krav på beskyttelse og omsorg som ivaretar deres beste interesser.

Artikkel 20 fastslår at barn som er fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg, har rett til regelmessig vurdering av sin situasjon. Dette innebærer at myndighetene har en plikt til å følge opp situasjonen til barnet, og sørge for at barnet får tilstrekkelig omsorg og beskyttelse. Barnet skal også ha rett til å uttale seg i saken og få informasjon om sin situasjon.

Videre fastslår artikkelen at barn som er plassert i alternativ omsorg, har rett til å opprettholde kontakt med sine foreldre og slektninger, med mindre dette er i strid med barnets beste. Dette er en viktig rettighet, da det å opprettholde kontakt med sine biologiske foreldre og familie kan være avgjørende for barnets utvikling og identitet.

Det er også viktig å understreke at artikkel 20 slår fast at alternativ omsorg skal være midlertidig og så kortvarig som mulig. Målet er å gjenforene barnet med sin familie så snart det er trygt og forsvarlig, eller å finne en annen form for varig omsorg dersom dette ikke er mulig. Dette er en viktig rettighet som sikrer at barnet ikke blir fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg unødvendig lenge.

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon understreker dermed betydningen av å ivareta barn som er fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg. Det er en viktig rettighet som gir barnet krav på spesiell beskyttelse og omsorg fra myndighetene, og som sikrer at barnets beste blir ivaretatt. Det er viktig at myndighetene følger opp situasjonen til disse barna og sørger for at deres rettigheter blir ivaretatt, slik at de kan få en trygg og god oppvekst.

Et landemerke for barnevernspraksis i Norge

Norge, Barnevern, Rettslig Presedens, Menneskerettskonvensjonen, Artikkel 8, EMK, Hålogaland Lagmannsrett, Senja Kommune, Omsorgsovertakelse, Gjenforening, Familieliv, Privatliv, Retten til Reparasjon, EMK Art. 13, Skadeserstatningsloven, Barneverntjenesten, Midlertidig Omsorg, Høyesterettsdom, HR-2020-661-S, Erstatningssaker, Saksbehandling, Barnevernssaker, Samvær, Foreldre, Barn, Rettssystem, Rettslig Forpliktelse, Kvalitet, Omfang, Norsk Barnevern

Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige saker. En slik bemerkelsesverdig hendelse fant sted nylig i Hålogaland lagmannsrett, og den har betydelige implikasjoner for norsk barnevern.

Senja kommune ble funnet skyldig i å ha krenket den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) Artikkel 8, som dreier seg om retten til privatliv og familieliv. Dette er den første gangen en kommune i Norge er blitt dømt etter denne bestemmelsen. Dommens innhold og konsekvenser er av stor betydning.

Den omtalte saken omhandler en kvinne som mistet omsorgen for sin nyfødte datter i 2015, den samme dagen de ble utskrevet fra sykehus. Kvinnen ble etter hvert innvilget begrenset samvær med barnet, men kommunen ble anklaget for ikke å ha fulgt opp sin plikt til å legge til rette for gjenforening.

Det har lenge vært et krav om at en kommune, etter omsorgsovertakelse, aktivt skal arbeide for å gjenforene foreldre og barn. Denne dommen markerer første gang en kommune er funnet skyldig i å ikke oppfylle denne plikten.

Et sentralt element i dommen var tolkningen og anvendelsen av EMK art. 13, som handler om retten til reparasjon. Dette er første gang denne bestemmelsen er anvendt i Norge på denne måten. Domstolen konkluderte med at artikkel 13 har direkte anvendelse i slike saker, og at det ikke er nødvendig å bevise et ansvarsgrunnlag i henhold til skadeserstatningsloven.

I sakens lys blir det klart at barneverntjenestens oppfatning av omsorgsovertakelse som en langsiktig løsning, både er og har vært i strid med konvensjonen. Høyesterettsdommen HR-2020-661-S poengterte at en omsorgsovertakelse er midlertidig, og må forstås som sådan.

Denne historiske dommen kan potensielt ha omfattende konsekvenser. Den gir grunn til å tro at vi kan forvente flere tilsvarende erstatningssaker i fremtiden. Dessuten vil denne avgjørelsen trolig påvirke barnevernets saksbehandling på betydelig vis, og flere barn kan i fremtiden bli gjenforent med sine foreldre.

Dommen illustrerer tydelig viktigheten av kommunenes forpliktelser i barnevernssaker. Den setter søkelyset på kommunens plikt til å aktivt arbeide for gjenforening, samt å opprettholde kvalitet og omfang av samvær. Den representerer dermed en betydelig presedens for fremtidig rettspraksis i Norge.

Tilknytningspsykologi for 4-åringer: Hva foreldre bør vite

Tilknytningspsykologi for 4-åringer: Hva foreldre bør vite
Tilknytningspsykologi er en viktig del av barnets utvikling, og det er spesielt relevant for barn som er rundt 4 år gamle. Dette er en alder hvor barn begynner å utvikle en større grad av selvstendighet, men fortsatt har et sterkt behov for trygghet og støtte fra foreldrene sine. Her er noen av de viktigste aspektene ved tilknytningspsykologi for barn på denne alderen:
  1. Trygg base: Foreldre bør være en trygg og stabil base som barnet kan komme tilbake til når de føler seg usikre eller engstelige. Dette kan gi barnet en følelse av trygghet og stabilitet, og hjelpe dem å utvikle selvtillit og utforskertrang.
  2. Responsivitet: Foreldre bør være lydhøre og responsive overfor barnets behov og ønsker. Dette kan hjelpe barnet å føle seg sett og forstått, og gi dem et grunnlag for å utvikle empati og sosiale ferdigheter.
  3. Emosjonell støtte: Barn på denne alderen har fortsatt begrenset evne til å regulere sine egne følelser, og trenger derfor støtte fra foreldrene sine til å håndtere stressende situasjoner. Foreldre kan gi emosjonell støtte ved å trøste, berolige og validere barnets følelser.
  4. Lekestil: Lekestilen til foreldre kan også påvirke tilknytningsbåndet mellom foreldre og barn. Å delta i lek med barnet og støtte deres utforskning og læring kan hjelpe dem å utvikle selvtillit og oppleve glede ved å lære.
  5. Konsekvent grensesetting: På denne alderen begynner barn å teste grensene sine, og det er viktig at foreldre setter konsekvente grenser og gir klare forventninger til barnet. Dette kan hjelpe barnet å føle seg trygg og forstå hva som forventes av dem.
Barn som er rundt 4 år gamle befinner seg i en viktig fase av utviklingen sin, og tilknytningspsykologi kan spille en stor rolle i å støtte dem gjennom denne prosessen. Ved å gi barna en trygg base, være lydhøre og responsive, gi emosjonell støtte, delta i lek og sette konsekvente grenser, kan foreldre hjelpe barna sine til å utvikle seg til sunne og selvstendige individer.   Kilder: Noen potensielle kilder som kan være relevante om tilknytningspsykologi for 4-åringer inkluderer:
  • «The Development of Attachment in Human and Nonhuman Primates» av Harlow HF og Suomi SJ (1974)
  • «Attachment and Loss» av John Bowlby (1969)
  • «Attachment in Preschool Children» av Mary Ainsworth (1978)
  • «The Emotional Life of the Toddler» av Alicia F. Lieberman (1993)
  • «The Strange Situation: Ainsworth’s Attachment Research» av Joan Stevenson-Hinde, et al. (1980)
  • «Handbook of Attachment: Theory, Research, and Clinical Applications» av Jude Cassidy og Phillip R. Shaver (2016)
  • «Attachment and Human Survival» av Jeanne Magagna (1993)
familiestrukturer, familiens dynamikk, førstegangsfødende, søsken, ekteskap, samboerskap, kjernefamilie, steforeldre, enslige foreldre, familieenhet, samfunnsutvikling, sosiale velferdssystemer, familieliv, familieformer, barns utvikling, menneskerettigheter, juridiske endringer, moderne familie, samlivsmønstre, familiens betydning, omsorg, sosiale normer, familiepolitikk, mangfoldige familier, inkluderende samfunn, samfunnsstrukturer, familiens rolle, barns vekst, familiens forvandling, familieverdier
Familiens Skiftende Landskap
Familiestrukturer har gjennomgått betydelige forvandlinger i nyere tid. Hvis vi kaster blikket tilbake...
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Det er ingen tvil om at foreldrekonflikter kan ha en dyp innvirkning på barns atferd og følelsesmessige...
barneloven, barneloven § 59, sakshåndtering, effektivitet, barns velferd, rettsprosess for barn, domstol, forlik, mekling, rask avgjørelse, tvistemålsloven § 152, barnelovens kapittel 7, Norges barnelov, barnefordelingssaker, saksbehandlingstid, tvistemålsloven § 422, forliksløsninger, rettferdighet for barn, barns rettigheter, barnekonfliktløsning, juridisk mekling, dommerens rolle, barnets beste, barn og jus, norsk lov, juridisk prosess, barnefordelingsdom, foreldrekonflikt, barnelovens målsetting, lovgivning om barn.
Barneloven § 59: Sakshåndtering og Effektivitet
En av de mest essensielle lovene som gjelder barns velferd i Norge er Barneloven. Spesielt er § 59 av...
Barnevernssaker, Sakkyndige rapporter, Barnesakkyndig kommisjon, BSKs tilbakemeldinger, Kvalitetsvurdering, Oppdragsgiveres rolle, Barnevernsloven, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rapportvurdering, Rettsikkerhet, Sakkyndighetsvurdering, BSKs arbeidsprosess, Statistikk BSK, Bemerkninger i rapporter, Oppdragsgivertyper, Sakkyndighetsarbeid, Metodiske mangler, Etiske vurderinger, Saksbehandlingstid, Opplysning av saken, Rapportkategorier, Betydelige mangler, Rettsbeslutninger, Barnefordelingssaker, BSKs endringer, Sakkyndighetens betydning, Saksbehandling i BSK, Rettslig vurdering, Barnevern i Norge.
Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?
Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en...
barns opplevelse, foreldrekonflikter, barns følelser, tolke konflikter, barn vitne til krangling, barns tolkning, effekt av konflikter, voksnes interaksjon, barnets reaksjon, alderspåvirkning, barns utviklingsnivå, traumatiske hendelser, skilsmisseeffekt på barn, vold i hjemmet, individuelle barns opplevelser, unikt individ, barns behov, terapi for barn, rådgivning for barn, støtte for konfliktbarn, fagpersoners tilnærming, barns resilienz, tilpasse seg konflikter, overvinne vanskeligheter, riktig støtte, forstå barns følelser, barn trives etter konflikt, utfordringer for barn, barn og foreldrekrangler, hjelp til konfliktbarn.
Hvorfor er det viktig å forstå barns opplevelse av foreldrekonflikter?
I dagens samfunn er det en økende forståelse for at barns opplevelser og følelser er viktige og gyldige....
selvfølelse, barneoppdragelse, familieforhold, foreldrekonflikt, samværsrett, barnas beste, gjenopprettelse av kontakt, samværsnekt, foreldrerett, tillit, kommunikasjon, barnets perspektiv, følelsesmessig utfordring, tålmodighet, respekt, gjenforening, gradvis samvær, forutsigbarhet, stabilitet, rammer og rutiner, positiv holdning, splittet lojalitet, åpen kommunikasjon, samarbeid, konfliktløsning, inkludering av barnet, juridisk veiledning, profesjonell hjelp, barn-forelder-forhold, omsorgsordning
Når kontakten har vært avbrutt: Veien til gjenforening med barnet ditt
Når kontakten mellom et barn og en forelder blir avbrutt på grunn av samværsnekt fra den andre forelderen,...
sakkyndige rapporter, BSK, Barnesakkyndig kommisjon, barnevernssaker, foreldretvistsaker, kvalitetsvurdering, rettssikkerhet, rettssystemet, oppdragsgivere, rapportinnsendelse, veiledningsoppdrag, rettssikkerhet, barneloven, barnevernssaker, foreldretvistsaker, faglig standard, kommisjonens vurderinger, rettssikkerhet, sakkyndig rapport, rapportlengde, formelle bemerkninger, vesentlige bemerkninger, betydelige mangler, private parter, oppdragsgivere, databehandlingssystem, statistikk, kvalitetssikring, rettspraksis, rettferdige beslutninger, barns beste interesser.
Kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter: En nærmere titt på BSKs rolle
Barne- og likestillingsdepartementet har delegert et betydelig ansvar til Barnesakkyndig kommisjon (BSK)...
Selvforsvar, Forebygging, Barnesikkerhet, Juridisk rådgivning, Barneomsorg, Bortføring, Juridiske skritt, Risikovurdering, Familielov, Akutte situasjoner, Utreiseforbud, Juridiske rettigheter, Foreldreansvar, Juridisk støtte, Samlivsavslutning, Beskyttelse, Juridisk prosess, Barnepass, Barnebortføring, Rådgivning, Risikofaktorer, Sikkerhetstiltak, Bortføringsrisiko, Dobbelt statsborgerskap, Barnebeskyttelse, Juridisk veiledning, Advokat, Domstolsprosess, Barnefordeling, Juridiske dokumenter, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand
Tall og Statistikk om Foreldretvister: En Innsikt
Foreldretvister er en sentral del av det norske rettsvesenet og har en stor innvirkning på barn og familier....
Barnesakkyndig kommisjon, Sakkyndige rapporter, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Kvalitetsvurdering, Sakkyndig evaluering, Barnevernsloven, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Sakkyndigrapporter, BSK mandat, Uavhengig organ, Kompetansevurdering, Juridisk vurdering, Kommisjonsmedlemmer, Mandatundersøkelse, Rettsprosess, Faglig integritet, Bemerkninger i rapporter, Barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, Oppdragsgiver, Rettsavgjørelser, Rettslig vurdering, Sakkyndigbevis, Rettslige vilkår, BSK veiledere, Rettssystemet, Barns beste.
Kan Barnesakkyndig kommisjon (BSK) bidra til økt kvalitet i sakkyndige rapporter?
Barnesakkyndig kommisjon (BSK) spiller en kritisk rolle i vurderingen av sakkyndige rapporter i barnevernssaker...
barnebidragsregler, samværshindring, barnebidrag, økonomi, barnelov, rettslig avklaring, foreldrekonflikt, bidragsvedtak, bidragsregelverk, barnets beste, barns rettigheter, samvær, NAV, Stortinget, representantforslag, NOU 2020:14, foreldre, barn, barnefordeling, familievern, barnevern, domstoler, midlertidige bidrag, bidragssatser, rettferdighet, barns rett til samvær, rettspraksis, foreldrerett, økonomisk forsørgelse, barnets velvære, rettigheter for barn
Barnebidragsreglene under lupen: Kan de hindre samværshindring?
I mars 2021 vedtok Stortinget en viktig oppfordring til regjeringen: Å se nærmere på barnebidragsreglene...

Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarote-konvensjonen)

barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

 

Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk er en viktig internasjonal avtale som har til formål å beskytte barn mot alle former for seksuell utnytting og overgrep. Konvensjonen ble utarbeidet i 2007 og trådte i kraft i 2010. Her er de fem viktigste punktene om konvensjonen:

  1. Formål og definisjoner: Konvensjonen har som hovedformål å beskytte barn mot alle former for seksuell utnytting og overgrep. Den gir også en rekke definisjoner som skal sørge for at det ikke er tvil om hva som menes med ulike former for seksuell utnytting og overgrep mot barn.
  2. Forebygging: Konvensjonen legger stor vekt på forebyggende tiltak, og understreker at det er viktig å sørge for at barn beskyttes mot risikofaktorer for seksuell utnytting og overgrep. Dette kan blant annet gjøres gjennom opplysning og utdanning, tiltak for å hindre tilgang til barnepornografi, og ved å sørge for at barn og unge har tilgang til helsetjenester og andre støttetjenester.
  3. Beskyttelse: Konvensjonen fastslår at barn som er utsatt for seksuell utnytting eller overgrep skal beskyttes og at det skal sørge for deres fysiske, psykiske og sosiale velvære. Konvensjonen pålegger statene å sørge for at barn som er utsatt for seksuell utnytting og overgrep har tilgang til rettslig beskyttelse og hjelpetjenester.
  4. Straffeforfølgning: Konvensjonen pålegger statene å sørge for at personer som begår seksuell utnytting og overgrep mot barn blir straffeforfulgt. Dette gjelder både personer som begår overgrep mot barn i eget land, og personer som begår overgrep mot barn i andre land.
  5. Samarbeid og utveksling av informasjon: Konvensjonen legger stor vekt på samarbeid og utveksling av informasjon mellom land. Dette skal sikre at barn som er utsatt for seksuell utnytting og overgrep blir beskyttet, og at personer som begår overgrep blir straffeforfulgt. Konvensjonen oppfordrer også statene til å samarbeide med ikke-statlige organisasjoner og andre relevante aktører for å sørge for at barn blir beskyttet mot seksuell utnytting og overgrep.

Konvensjonen om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk er en viktig internasjonal avtale som har som hovedformål å beskytte barn mot alle former for seksuell utnytting og overgrep

Parental Alienation Syndrome (PAS): Når konflikter mellom foreldre skader barnas mentale helse

Folkeregistermyndigheten, NAV og Domstolene: roller og ansvar i Barneloven

Parental Alienation Syndrome (PAS) er et begrep som ble introdusert av den amerikanske psykiateren Richard A. Gardner på 1980-tallet. Det refererer til situasjoner der et barn har en irrasjonell og vedvarende avvisning av en forelder, uten gyldig grunn. Dette kan skje når den andre forelderen manipulerer eller påvirker barnet til å avvise den andre forelderen, ofte som et resultat av en konflikt i foreldrenes forhold.

PAS er en kontroversiell diagnose og har blitt møtt med kritikk og debatt i fagmiljøet. Noen hevder at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig bevis for å støtte diagnosen, mens andre mener at det er et reelt fenomen som har negative konsekvenser for barnet og den avviste forelderen.

Forskning på området har vært begrenset, men det finnes en del studier som har undersøkt forekomsten og konsekvensene av PAS. En studie publisert i Journal of Child Custody fant at barn som hadde vært utsatt for PAS hadde større sannsynlighet for å oppleve depresjon, angst og traumer enn barn som ikke hadde vært utsatt for det. En annen studie, publisert i Journal of Divorce and Remarriage, fant at PAS hadde en negativ innvirkning på den avviste forelderens mentale helse og relasjoner med barnet.

Imidlertid har noen forskere argumentert for at diagnosen kan føre til feilaktig anklage om at en forelder manipulerer barnet, og at den kan brukes som et verktøy i foreldrekonflikter. Det er derfor viktig å være kritisk til bruken av PAS og sørge for at eventuelle påstander om manipulasjon av barnet er basert på solid bevis og grundige undersøkelser.

Selv om forskningen på området er begrenset, er det klart at PAS kan ha negative konsekvenser for barnet og den avviste forelderen. Det er derfor viktig at fagfolk som jobber med barn og familier er oppmerksomme på fenomenet og tar hensyn til det i sin praksis.

Referanser:

  1. Clawar, S. S., & Rivlin, B. V. (2013). Children held hostage: Dealing with programmed and brainwashed children. American Bar Association.
  2. Johnston, J. R. (2010). Parental alienation: A review of relevant literature. Journal of Child Custody, 7(1), 49-75.
  3. Warshak, R. A. (2015). Ten parental alienation fallacies that compromise decisions in court and in therapy. Professional Psychology: Research and Practice, 46(4), 235-249.
  4. Baker, A. J. L. (2010). Adult recall of parental alienation in a community sample: Prevalence and associations with psychological maltreatment. Journal of Divorce & Remarriage, 51(1), 16-35.

Hvis du ønsker bistand i din sak etter barneloven kan du ta kontakt her:

Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

Barnevernloven § 1-1 har som formål å beskytte barn og unge mot forhold som kan skade deres helse og utvikling. Loven sikrer at barn og unge som lever under slike forhold får den hjelpen, omsorgen og beskyttelsen de trenger til rett tid. Det er også lovens formål å bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Loven har som hensikt å sikre at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Dette gjelder ikke bare for barn som allerede har det vanskelig, men også for alle barn og unge. Kommunens forebyggende arbeid er en viktig del av dette, og dette arbeidet er regulert i § 15-1.

Det er viktig å understreke at loven ikke bare er til for å hjelpe barn og unge som allerede har det vanskelig, men også for å forebygge at barn og unge havner i slike situasjoner. Barnevernet har derfor en viktig rolle når det gjelder å jobbe forebyggende og å gi støtte og veiledning til foreldre og andre omsorgspersoner.

Det er også viktig å merke seg at loven legger vekt på at barn og unge skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Dette er grunnleggende behov som alle barn og unge har, og som det er viktig å tilrettelegge for. Å skape et trygt og godt oppvekstmiljø for barn og unge er en felles oppgave for samfunnet som helhet.

I tillegg til å beskytte barn og unge, bidrar Barnevernloven § 1-1 også til å sikre deres rettigheter og ivareta deres interesser. Barn og unge skal ha mulighet til å uttrykke sine meninger og bli hørt i saker som angår dem, og barnevernet skal ta hensyn til deres synspunkter så langt det er mulig og rimelig.

Når foreldrene skiller lag – Hvordan det påvirker barna og hva du kan gjøre for å hjelpe dem

Barns Bosted og Foreldresamarbeid

Hvert år opplever tusenvis av barn i Norge at foreldrene deres går fra hverandre. Skilsmisse eller separasjon kan være en tøff og utfordrende tid for både foreldre og barn. I denne artikkelen vil vi se nærmere på statistikken rundt skilsmisser og separasjoner i Norge, hvordan dette påvirker barna og hva du som leser kan gjøre for å hjelpe.

Statistikk: I 2010 opplevde omtrent 10 000 barn under 18 år at foreldrene deres ble skilt, mens 13 200 barn opplevde separasjon. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil 24% av ekteskapene som inngås i dag ende i skilsmisse i løpet av de første ti årene. For samboere med barn finnes det ingen presis statistikk, men oppløste samboerskap sto for 30% av de 20 500 meklingssakene som ble avsluttet ved familievernkontorene eller hos eksterne meklere i 2010.

Hvordan påvirker dette barna? Skilsmisse eller separasjon kan være en tøff tid for barna som er involvert. Mange barn kan oppleve en følelse av tap, sorg og usikkerhet. Det kan være vanskelig for dem å forstå hva som skjer, og de kan bli påvirket av foreldrenes konflikter og uenigheter. Forskning viser at barn som opplever foreldrenes skilsmisse eller separasjon kan ha høyere risiko for blant annet depresjon, angst og atferdsproblemer.

Hva kan du gjøre for å hjelpe? Det er viktig å støtte og hjelpe barna som er involvert i en skilsmisse eller separasjon. Å være en lyttende og støttende voksen kan gjøre en stor forskjell for barnets trivsel. Du kan hjelpe ved å være til stede for barnet, lytte til deres bekymringer og være en trygg person de kan snakke med. Det kan også være lurt å gi barnet informasjon som er tilpasset deres alder og modningsnivå. Det kan være nyttig å kontakte en profesjonell som kan gi råd og veiledning om hvordan du kan hjelpe barnet.

Drap, barn og en interessant bestemmelse i straffeloven

Drapsbestemmelsen i norsk straffelov er § 233. Der heter det:

§ 233.
Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for Drab med Fængsel i mindst 8 Aar.
Har den skyldige handlet med Overlæg, eller har han forøvet Drabet for at lette eller skjule en anden Forbrydelse eller unddrage sig Straffen for en saadan, kan Fængsel inntil 21 år anvendes. Det samme gjælder i Gjentagelsestilfælde samt, hvor forøvrigt særdeles skjærpende Omstændigheder foreligger.

Men visste du at det er en egen drapsbestemmelse for mødre som dreper sitt barn under fødselen eller innen det første døgnet etter fødselen? Det heter i straffeloven § 234:

§ 234. Er forbrytelse som nevnt i § 233 forøvet av en mor mot hennes eget barn under fødselen eller innen et døgn efter denne, straffes hun med fengsel fra 1 inntil 8 år.

Under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Fengsel indtil 12 Aar anvendes.

Forsøg kan lades straffrit, saafremt Barnet ikke er tilføiet betydelig Skade paa Legeme eller Helbred.

Så vidt jeg vet er dette en av få bestemmelser i lovverket hvor bestemmelsen er klart rettet mot ett skjønn og hvor det legitimeres at fødsel medfører en forbigående psykisk endring hos mor.

Hva er et barn?

Wikipedia definerer et barn slik:

Barn er et menneske som er fasen mellom fødsel og pubertet. Den juridiske definisjonen av «barn» referer generelt til personer som ikke har nådd myndighetsalder. Barn betyr også «avkom i første ledd» og brukes dessuten om en type slektskap, det vil si om en person i forhold til foreldrene sine.

Ordet barn betyr «båren» og henger sammen med verbet «å bære (fram)».

I norsk rett vil jeg anta at FNs barnekonvensjon vil være overstyrende i sin definisjon. Der fremgår det av artikkel 1:

Artikkel 1
I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18
år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som
gjelder for barnet.