barnas advokat

Kan en forelder med foreldreansvar nekte den andre forelderen uten foreldreansvar å hente barnet i barnehagen?

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Henting i barnehagen er en viktig del av hverdagen for mange foreldre, men det kan også være en kilde til bekymring og konflikt. Hvem kan hente barnet, og hva skjer hvis en av foreldrene ikke ønsker at den andre skal hente barnet? I dette innlegget vil vi se nærmere på regelverket og praktiske løsninger for henting i barnehagen.

Som forelder er det naturlig å være bekymret for barnets sikkerhet og trygghet når det kommer til hvem som kan hente barnet i barnehagen. Det er viktig å være klar over at barnehagen har strenge regler når det kommer til utlevering av barn til personer som ikke står oppført på listen over de som har tillatelse til å hente barnet.

Regelverket for henting i barnehagen er klart og tydelig: Barnehagen skal kun utlevere barn til de foreldrene har godkjent at kan hente barnet. Samtidig skal ikke barnehagen ha i oppgave å hindre henting fra en forelder med samvær som regelmessig henter barnet.

En mulig løsning kan være å avtale at barnehagen skal ringe mor eller politiet dersom far møter opp for å hente barnet utenom avtalt tidspunkt eller uten at det er avtalt på forhånd. Dette vil sikre at barnet alltid er i trygge hender og at foreldrene har kontroll over hvem som har tilgang til barnet.

Det er viktig å huske at barnehagen har en lovpålagt plikt til å ivareta barnets sikkerhet og trygghet. Derfor er det viktig å samarbeide med barnehagen og følge de reglene som er satt opp for å sikre barnet best mulig. Gjennom åpen dialog og en god plan for henting vil både foreldrene og barnehagen kunne jobbe sammen for å sikre barnets trygghet og trivsel i barnehagen.

Hvordan forteller jeg den advokaten jeg har at jeg har funnet en ny advokat?

av
Hvordan forteller jeg den advokaten jeg har at jeg har funnet en ny advokat?

Det kan være vanskelig å fortelle en advokat at du ønsker å bytte til en annen advokat, men det er viktig å være ærlig og direkte om dine beslutninger. Her er noen tips for hvordan du kan fortelle din advokat at du vil bytte til en annen advokat:

  1. Vær ærlig og tydelig: Fortell din nåværende advokat at du har bestemt deg for å bytte advokat, og gi en kort begrunnelse for din beslutning. Det kan være at du føler at du ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet eller kommunikasjon fra din nåværende advokat, eller at du har funnet en annen advokat som har spesialisert seg mer på det juridiske området du trenger hjelp med.
  2. Unngå å skade forholdet: Vær respektfull og takk din nåværende advokat for alt de har gjort så langt. Gi en anerkjennelse for deres innsats og tid som de har brukt for å hjelpe deg.
  3. Gi tidlig beskjed: Gi din advokat så mye tid som mulig til å forberede seg på din avgang. Dette vil gi dem muligheten til å sikre at alle dine dokumenter og saker er i orden og gi deg en sømløs overgang til din nye advokat.
  4. Hold det formelt: Det er best å gi beskjed skriftlig, enten ved å sende en e-post eller et brev. Dette vil sikre at det ikke er noen misforståelser eller unødvendige diskusjoner.
  5. Følg opp med dokumenter: Hvis det er noen dokumenter som må overføres til din nye advokat, må du sørge for at du gir dem til din nåværende advokat så snart som mulig.

Husk at du har rett til å bytte advokat når som helst, og det er din beslutning. Ved å være åpen og ærlig om din beslutning, vil du kunne bytte advokat på en profesjonell måte og bevare forholdet til din nåværende advokat.
advokat
03 oktober 2023
Er det nødvendig å møte til mekling etter ekteskapsloven og barneloven?
Når det kommer til samlivsbrudd og utfordringer knyttet til foreldreansvar, er det viktig å forstå de...
Les mer
Advokat Christian Wulff Hansen
03 oktober 2023
Hvordan påvirker kjønn utfallet av en barnefordelingssak?
Barnefordelingssaker er komplekse og kan være følelsesmessig utfordrende for alle involverte parter....
Les mer
Advokat Christian Wulff Hansen
02 oktober 2023
Foreldreansvar og Helsehjelp for barn og unge med sykdom eller nedsatt funksjonsevne
I Norge er det viktig å avklare hvem som har foreldreansvaret når pasienten eller brukeren er under 16...
Les mer
Barnas ønsker
01 oktober 2023
Referat fra barnesamtalen i sak etter barneloven
Å skrive referat fra barnesamtalen er en viktig oppgave som krever nøyaktighet og objektivitet. Dette...
Les mer
Advokat Christian Wulff Hansen
30 september 2023
Hvilke foreldre samarbeider mest og best?
Kapittel 4 av rapporten «Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg» fra Statistisk sentralbyrå...
Les mer
advokat
29 september 2023
Forståelsen av foreldreansvaret
Foreldreansvar er et sentralt begrep innenfor familieretten. Foreldreansvaret er retten og plikten til...
Les mer
Advokat Christian Wulff Hansen
28 september 2023
Når fast bosted endres på grunn av samværssabotasje
I Norge er samværssabotasje når avtalt samvær ikke skjer til avtalt tid uten en rimelig grunn. Dette...
Les mer
Advokat Christian Wulff Hansen
27 september 2023
Barns mellomnavn
Navneloven i Norge tillater nå personer å ta forskjellige mellomnavn, og dette gir en vesentlig utvidelse...
Les mer
Advokat Christian Wulff Hansen
26 september 2023
Samvær med traumatiserte barn
Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever...
Les mer
advokat
26 september 2023
Rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser: Er barnets alder avgjørende?
Det er ingen tvil om at retten til å bli hørt er en grunnleggende rettighet som tilkommer barn i juridiske...
Les mer

Tilbakemelding til barn som har blitt hørt av i sak etter barneloven

av
Hvordan hjelpe eldre barn med å takle en negativ dom i en rettssak om fast bosted

Barneloven gir barn en unik stemme i saker som angår dem, men det er ikke alltid at denne stemmen blir hørt og tatt på alvor. Ifølge barneloven § 61, første ledd, nr. 4, har barn som har blitt hørt i forbindelse med en sak etter barneloven krav på en tilbakemelding på hvordan deres uttalelser har blitt tatt hensyn til. Dessverre er det en del domstoler som slurver med å gi denne tilbakemeldingen, og noen ganger blir denne oppgaven delegert til foreldrene, noe som kan føre til at tilbakemeldingen ikke blir tilpasset barnets alder og modenhet og blir farget av følelser fra den minst eller mest fornøyde.

Det er viktig å huske på at barn har rett til å kreve at deres synspunkter blir tatt på alvor og får en rettferdig behandling i saker som angår dem. Som fremhevet i FNs barnekonvensjon og i forarbeidene til barneloven, skal beslutningstakeren (dommeren) orientere barnet om utfallet av saken og forklare hvordan barnets ønske/mening er tatt hensyn til. Tilbakemeldingen er en garanti for at barnets synspunkter ikke bare blir hørt som en formalitet, men også tatt alvorlig.

Departementet har foreslått å plassere tilbakemeldingsplikten i barneloven § 61 første ledd nr. 4, og dette er en viktig endring som vil sikre at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i saker som angår dem. Det er viktig å sørge for at tilbakemeldingen blir gitt av en person som er egnet til å tilpasse den til barnets alder og modenhet og som kan forklare hvordan barnets synspunkter er blitt tatt hensyn til på en objektiv og rettferdig måte.

Som samfunn er det vår plikt å sikre at barnets rettigheter blir respektert og oppfylt i alle situasjoner. Vi må huske at barn er en sårbar gruppe som trenger vår beskyttelse og støtte. Når vi gir barn en stemme og sørger for at denne stemmen blir hørt og tatt på alvor, bidrar vi til å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.

Barneloven §56: Vilkår for å reise sak

av

barnefordelingsadvokat Barneloven §56: Vilkår for å reise sak

Barneloven §56 fastsetter vilkårene som må være oppfylt for å reise sak for retten når foreldre er uenige om foreldreansvar, bosted og samvær. Lovens hensikt er å beskytte barnets beste og sikre at barnet får den omsorg og oppfølging det trenger etter et samlivsbrudd.

Dersom foreldrene ikke klarer å komme til enighet om foreldreansvar, bosted eller samvær, kan hver av dem reise sak for retten. Dette gjelder også dersom den ene forelderen ikke lar seg oppspore for å avtale disse spørsmålene. I tillegg kan en forelder som har foreldreansvar reise sak om flytting med barnet ut av landet.

Det er et vilkår for å reise sak etter første stykket at foreldrene kan legge frem en gyldig meklingsattest. Mekling skal hjelpe foreldrene til å finne en løsning som ivaretar barnets beste. I visse tilfeller, der en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, er det ikke krav om mekling.

Det er viktig å påpeke at mekling ikke er en formell prosess for å avgjøre tvister, men heller en veiledning for å finne en minnelig løsning. Dersom mekling ikke fører til enighet, kan foreldrene be om å få saken avgjort i retten.

Barneloven §56 legger vekt på at foreldrene må samarbeide om barnets beste, og at de må være villige til å legge egne ønsker og behov til side for å ivareta barnets beste. Det er viktig å huske på at retten vil legge stor vekt på hva som er best for barnet, og at det ikke alltid er det samme som det ene eller det andre forelderen ønsker.

Ny anmeldelse hos Advokatguiden

av

Jeg setter stor pris på tilbakemelding fra mine klienter på hvordan de har opplevd samarbeidet. Tilbakemeldingene gi hos advokatguiden.no – Her er en av de siste tilbakemeldingene. Denne fra 4. oktober 2022.

Hva bør du gjøre når du har fått brev fra en advokat?

av
Hva bør du gjøre når du har fått brev fra en advokat?

Det er ikke uvanlig å bli kontaktet av en advokat i forbindelse med en tvist eller konflikt. Mange velger å oppsøke en advokat selv for å drøfte hvordan man skal håndtere saken og de påstander som er fremsatt. Men hva bør du gjøre når du har fått brev fra en advokat?

Noen velger å skrive et brev tilbake selv for å spare utgifter til advokat, mens noen veldig få hiver seg på telefonen og ringer advokaten de har fått brev fra. Det er åpenbart ikke lurt å bare ringe. Det kan være lurt å drøfte innholdet med noen som har kompetanse på temaet før du tar kontakt med advokaten.

Det beste er alltid å søke advokat så raskt som mulig. Det vil alltid være best for en advokat å komme inn så tidlig som mulig i en sak. Ideelt skulle advokaten blitt kontaktet allerede når ideen om samlivsbrudd kom. En erfaren advokat kan ha mange gode strategiske råd om hvordan du bør innrette deg tidlig i saken. hva du bør si eller ikke si. Hva du bør skrive eller ikke skrive. Hvilke rettigheter du har og hvordan du bør gå frem.

Men hva om du ikke har råd til advokat? Hvis du ikke har rett til fri rettshjelp eller har forsikring som dekker advokatutgiftene, så kan du svare selv. Men vær klar over at selv om det kan være fristende å spare penger på advokatutgifter, kan det fort bli en kostbar affære dersom du ikke har kunnskap om juridiske prosesser og regelverk.

Uansett hva du velger å gjøre, er det viktig å ikke ignorere brevet fra advokaten. Hvis du ikke svarer, kan det føre til at saken går videre uten din innsats og du risikerer å tape saken uten å ha fått frem din side av saken.

Så hva bør du gjøre når du har fått brev fra en advokat? Drøft innholdet med noen som har kompetanse på temaet og søk hjelp fra en erfaren advokat så tidlig som mulig i saken. Det kan spare deg for mye tid og penger på lang sikt.

Indre og Østre Finnmark tingrett – Sak etter barneloven

av

Sis-ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi

I dag, 10. mai 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Indre og Østre Finnmark tingrett (Sis-ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi) i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler samvær etter barneloven.

Saken går delvis digitalt.

Skal barn som høres ha tilbakemelding flere ganger i løpet av en prosess?

av

skal barn ha tilbakemelding etter midlertidige avgjørelser eller avtaler

I barneloven § 61, første ledd, nr. 4 står det bl.a at

Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.

Dette er altså en «skal» regel. Det vil si at en kan ikke unnlate å gi barnet tilbakemelding om dette. Noen ganger er hvem og hvordan betydelig viktigere enn i andre saker, men det skal gjøres. Spørsmålet som jeg reiser i dette innlegget er om barnet har krav på tilbakemelding også når det er inngått midlertidige avtaler f.eks. mellom saksforberedende møter eller om det bare er hvor saken er endelig avsluttet at barnet skal gis tilbakemelding. Evt. om dette er noe man kan gjøre etter hva som er hensiktsmessig i hver enkelt sak.

Noen innspill, tanker, i denne sammenheng er:

  1. Det beste for barnet, jf. § 48 skal gjelde ikke bare resultatet i saken, men også prosessen. Kan man si at dersom det beste for barnet er flere tilbakemeldinger så er det også det man bør gjøre?
  2. Ordlyden viser til utfallet av «saken» og det kan peke på utfallet av stevningen og da det endelige resultatet. Til eksempel så er «sak» i barnelovens forstand stevning og ikke begjæring. Derfor har man bestemmelsen i § 60 om at man kan få en midlertidig avgjørelse før sak er reist.
  3. Det er tilfeller hvor nettopp at barnet får tilbakemelding også i utprøving av avtaler midlertidig at avtalens gjennomføringskraft og soliditet kan avhenge av hvordan barnet får formidlet enigheten. Dette gjelder spesielt i saker hvor en mistenker at bostedsforelder påvirker barnets motvilje til samvær.
  4. Et annet argument kan være at dersom barnet uttaler seg ved flere anledninger etterfulgt av avgjørelser eller avtaler så skal tilbakemelding gis. Det er ikke uvanlig at et barn blir hørt før et saksforberedende møte og at et barn blir hørt igjen før neste saksforberedende møte eller hovedforhandling. Det at barnet høres flere ganger og da at barnets mening i flere avtaleverk eller avgjørelser tas hensyn til enten på forskjellige måter eller at barnet endrer mening, kan tilsi at barnet får tilbakemelding de gangene barnet har kommet med sine innspill.

Forarbeidene (Prop.85 L (2012-2013)) har ikke tatt for seg denne problemstillingen

Forslaget om en ny bestemmelse hvor beslutningstakeren (dommeren) får ansvar for at barnet blir orientert om utfallet av saken og forklart hvordan barnets ønske/mening er tatt hensyn til, er fremmet for å bringe norsk rett bedre i samsvar med barnekonvensjonen. I de generelle kommentarer til artikkel 12 uttrykker FNs barnekomité seg slik:

«Siden barnet har rett til å kreve at hans eller hennes synspunkter blir tillagt behørig vekt, skal beslutningstakeren orientere barnet om utfallet av prosessen, og forklare hvordan hans/hennes synspunkter er blitt tatt hensyn til. Tilbakemeldingen er en garanti for at barnets synspunkter ikke bare blir hørt som en formalitet, men også tatt alvorlig. Informasjonen kan gi barnet grunnlag for å insistere, samtykke eller legge fram et nytt forslag, eller den kan motivere barnet til å fremme en anke eller en klage, dersom det dreier seg om en rettslig eller administrativ prosedyre.»​

Departementet kan ikke se at hensynene Borgarting lagmannsrett viser til, se kapittel 6.2.3, skal stå i veien for barnas mulighet for å få tilbakemelding om resultatet fra dommeren selv eller den vedkommende peker ut. Dommeren vil ha mulighet til å la seg bistå ved orienteringen av en sakkyndig eller annen særlig egnet person. Dommeren kan også peke ut noen som skal orientere barnet og gi føringer om hvordan det skal skje. Dersom en sakkyndig tidligere har snakket med barnet, vil det ofte være den foretrukne løsningen at den samme personen orienterer barnet. I de tilfeller der det er oppnevnt en advokat eller en annen representant for barnet, kan det være mest hensiktsmessig at denne gir orienteringen. Det er sentralt at tilbakemeldingen tilpasses barnets alder og modenhet.

Departementet foreslår at tilbakemeldingsplikten plasseres i barneloven § 61 første ledd nr. 4

Jeg tenker at loven nok tar sikte på at det er «saken» og dermed den endelige avgjørelsen lovteksten tar sikte på å dekke, men samtidig antar jeg også at dersom det tilfører saken noe positivt og da er barnets beste at det gjøres, så bør det åpnes for at det også gjøres etter midlertidige avtaler/avgjørelser.

 

Ønsker du bistand i din sak etter barneloven? Ring advokat Wulff Hansen på 751 75 800

Rett til å bli hørt om viktige avgjørelser som omhandler barnets fremtid

av
barnerettsadvokatene

Hvis den som har foreldreansvaret skal ta en avgjørelse som gjør det vesentlig vanskeligere eller umulig å gjennomføre samværsretten, har den som har samværsrett et krav på å få uttale seg før avgjørelsen blir tatt. Dette følger av barneloven § 46:

Barneloven § 46. Rett til å bli høyrd før ei avgjerd om framtida til barnet.

Den som har samværsrett med barnet, skal så langt råd er, få uttale seg før den som har foreldreansvaret, tek avgjerder som vil gjere det umogeleg eller vesentleg vanskelegare å utøve samværsretten.

Det er altså ikke slik at man må på familievernkontoret eller til domstolen for at man skal ha rett til å komme med sine innspill. Bestemmelsen er lite brukt da slike store avgjørelser vanligvis ønskes innbrakt for en instans som faktisk kan hindre slike avgjørelser tatt. Mulig det er fint at retten til å bli hørt er lovfestet, men det er en selvfølge og det er ingen som håndhever denne om ikke den som har en slik rett selv gjør det. Når den som har en slik rett selv gjør det, så gjøres det nesten alltid ved bruk av familievernkontoret og domstolene.

Barns rett til å være med på avgjørelser

av

Barns rett til å være med å påvirke avgjørelser som omhandler dem selv er nå forankret flere steder.

Barneloven bygger i stor grad på FNs barnekonvensjon, men ordlyden avviker noe.

Det kan være verdt å merke seg at det ikke er slik at barn bare skal høres dersom det er en sak. Dersom partene er for retten eller på familievernkontoret. Bestemmelsene påkrever også at foreldrene når de sitter rundt kjøkkenbordet og skal ta viktige avgjørelser, som f.eks flytting, tar barnets mening med i sin avveining.

 

Barneloven § 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd​

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kvabarnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet,​ mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnetskal bu fast og samvær.​3 Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Grunnloven § 104

Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt.​ Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.​

Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.​

Born har rett til vern om den personlege integriteten sin.​ Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie.​

FNs barnekonvensjon artikkel 12

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg
egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i
alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter
behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i
enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet,
enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på
en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal
rett.

 

Inntrøndelag tingrett – Sak etter barneloven

av

18. september 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Inntrøndelag tingrett i Steinkjer i sak etter barneloven.

Inntrøndelag tingrett er et resultat av sammenslåingen av Stjør- og Verdal tingrett og Inderøy tingrett.

Inderøy tingrett var en førsteinstansdomstol (tingrett) i Frostating lagdømme fra 1635 til 2010.

Retten ble etablert i 1635 som Inderøy sorenskriverembete. Fra 1.1. 2011 ble den slått sammen med Stjør- og Verdal tingrett til den nye Inntrøndelag tingrett. Domstolen hadde kontorsted i tinghuset i Steinkjer i Nord-Trøndelag og den nye domstol er fortsatt lokalisert der.

 

Rett til egen advokat etter barnevernloven og barneloven

av

mockups (595)I barnevernloven følger det av § 6-3 andre ledd at barn som har fylt 15 år har partsrettigheter og at i særskilte tilfeller kan barn under 15 år innvilges partsrettigheter. I barneloven følger det av § 61, første ledd nr. 5 at

«Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.»

Barnelovens bestemmelse ble endret med virkning fra 1. januar 2014 hvor det ble nærmere spesifisert i hvilke tilfeller barnet burde ha egen advokat og hva advokatens oppgave vil være. Det er ingen aldersgrense i barnelovens bestemmelse.

 

§ 6-3.Barns rettigheter under saksbehandlingen.

Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.