barne- og familiepsykologi – Barnerettsbloggen

Når par står overfor samlivsbrudd, er mekling ofte en viktig del av prosessen for å finne løsninger som ivaretar både voksnes og barns behov. Imidlertid er det ikke hvem som helst som kan innta rollen som mekler. I dette innlegget skal vi utforske forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, spesielt §4, som fastsetter hvem som har rett til å utføre mekling.

A) Fagpersoner ved offentlig godkjente familievernkontorer

For det første har fagpersoner ansatt ved offentlig godkjente familievernkontorer rett til å mekle. Disse er erfarne og kompetente fagpersoner som er spesielt opplært i å håndtere samlivsbrudd og familierelaterte konflikter.

B) Kirkelige og religiøse ledere

Prestene i offentlige kirkestillinger, samt prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, kan også opptre som meklere. Deres rolle er viktig for de som ønsker å inkludere en åndelig dimensjon i meklingsprosessen.

C) Fagpersoner innen helse- og sosialsektoren

Fagpersoner ansatt i offentlige helse- og sosialinstanser eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor har også rett til å mekle. Dette inkluderer sosionomer, psykologer, helsesøstre, og barnevernspedagoger. Deres kunnskap om menneskelig atferd og familiedynamikk er uvurderlig i meklingsprosessen.

D) Privatpraktiserende psykologer, psykiatere og advokater

I tilfeller der det er nødvendig, kan meklingsbevilling også gis til privatpraktiserende psykologer, psykiatere og advokater. Disse fagpersonene må imidlertid oppfylle spesifikke krav og standarder for å bli godkjent som meklere.

Svalbard-spesifikke bestemmelser

På Svalbard er det også en viss fleksibilitet når det gjelder meklingsbevillinger. Andre personer som anses egnet kan få en slik bevilling i henhold til lokale retningslinjer.

Krav til meklernes kompetanse

Uavhengig av hvilken kategori de tilhører, må meklere ha solid kunnskap om hvordan voksne og barn reagerer på samlivsbrudd. De bør også være grundig orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante for meklingsarbeidet, inkludert barne- og familiepsykologi, forskning, meklingsmetodikk, samt aktuelle lover og forskrifter.

Opplæring og etterutdanning

For å sikre at meklere opprettholder sin kompetanse, har regionkontorene i Bufetat ansvar for å tilby nødvendig opplæring, oppfølging og etterutdanning. Dette er avgjørende for å sikre at meklingsprosessen er av høy kvalitet og oppfyller de stadig skiftende behovene til familier som går gjennom samlivsbrudd.

Mekling er en viktig tjeneste som kan hjelpe familier med å finne løsninger på utfordrende situasjoner. Å forstå hvem som har rett til å mekle og hvilke kompetansekrav som gjelder, er avgjørende for å sikre at meklingsprosessen er så effektiv og givende som mulig.

I følge Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 4 er det definert hvem som kan bli godkjent som mekler. Det er bra å ha kompetente personer med riktig kunnskap og erfaring som kan utføre meklingsoppgaver på en profesjonell og effektiv måte.

Følgende personer kan bli godkjent som mekler:

a) Fagpersoner som er ansatt ved offentlig godkjente familievernkontorer. Disse fagpersonene har spesialisert seg på å håndtere familierelaterte saker og har nødvendig kompetanse for å veilede og mekle mellom partene.

b) Prest i offentlig kirkelig stilling eller prest/forstander i et registrert trossamfunn. Prestene er også kvalifisert til å mekle og tilby støtte og veiledning til foreldre som står overfor samlivsbrudd eller konflikter.

c) Fagpersoner som er ansatt i offentlige helse- og sosialinstanser eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor. Disse fagpersonene har bred kunnskap og erfaring innen psykologi, sosialt arbeid eller andre relevante fagområder som gjør dem egnet til å mekle.

d) Privatpraktiserende psykologer, psykiatere eller advokater kan også få meklingsbevilling ved behov. Disse profesjonelle har spesialisert seg på familie- og konflikthåndtering og kan tilby verdifull hjelp og veiledning til foreldre i meklingsprosessen.

På Svalbard er det også mulighet for å gi meklingsbevilling til andre personer som anses som egnet til oppgaven. Dette viser fleksibiliteten og tilpasningen av meklingsapparatet i forskjellige geografiske områder.

For å bli godkjent som mekler må man ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. En mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante innenfor saksfeltet. Dette inkluderer kunnskap om barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, samt gjeldende lover og forskrifter. Barne-, ungdoms- og familieetaten bestemmer hvilken opplæring som anses nødvendig innenfor denne rammen.

Det er greit å merke seg at privatpraktiserende psykologer, psykiatere og advokater må ha en gyldig meklingsbevilling for å kunne utføre mekling. Bevillingen er utstedt av regionkontorene i Bufetat etter søknad og i samsvar med direktoratets retningslinjer for utstedelse og opprettholdelse av meklingsbevilling. Bevillingen inneholder viktig informasjon om mekleren, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted. Det kan også være en tidsbegrenset bevilling avhengig av behovet.

Regionkontorene i Bufetat har ansvaret for å sikre at det er tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. De har også ansvaret for å tilrettelegge for at meklerne kan utføre oppdraget med faglig god kvalitet. Dette inkluderer opplæring, oppfølging og etterutdanning.

Gjennom disse retningslinjene og kravene sikrer man at meklingsapparatet består av kvalifiserte fagpersoner med relevant kunnskap og kompetanse. Dette er avgjørende for å sikre en grundig og effektiv meklingsprosess som ivaretar foreldrenes og barnas behov i samlivsbruddssaker.

Hvem har lov til å mekle? En nærmere titt på meklingsreglene

Hvem kan foreta mekling? En grundig gjennomgang av forskriftens §4