Formålet med bruk av sakkyndige i foreldretvistsaker

sakkyndige i foreldretvister, barneloven § 61, faglig kompetanse, konfliktreduksjon, barnets beste, foreldreansvar, fast bosted, samvær, realitetsorientering, barne- og psykologfaglig informasjon, domsavgjørelse, barns behov, beskyttelse, fagetisk refleksjon, habilitet, vold i familien, rusproblematikk, overgrep, personlighetsforstyrrelser, rettsbehandling, utredningsbasert sakkyndighetsarbeid

Den overordnede oppgaven til de sakkyndige er å tilby spesialisert faglig kompetanse for å assistere dommeren i å finne løsninger som tjener det enkelte barnets beste. Denne rollen inkluderer også et ansvar for å bidra til å redusere konfliktnivået mellom foreldrene, samtidig som man ivaretar barnets interesser.

Konflikter mellom foreldre etter et samlivsbrudd kan ofte være dype og komplekse, grunnet reelle uenigheter om foreldreansvar, fast bosted eller samvær. Sakkyndiges bidrag i slike tilfeller er kritisk for å belyse saken gjennom spørsmål som leder partene mot en mer forsonlig holdning. Dette innebærer å veilede foreldrene mot realistiske løsninger og gi generell barne- og psykologfaglig informasjon. I tillegg til dette kan sakkyndige også gjennomføre samtaler med barnet, noe som kan være avgjørende for å forstå barnets perspektiv og behov.

Når minst én av partene søker en domsavgjørelse, eller når konflikten bunner i forhold som kan skade barnet, vil sakkyndiges rolle ofte innebære en faglig utredning for domstolen. Dette innebærer å vurdere barnets behov for beskyttelse mot skadelige forhold. Sakkyndiges oppgave er da ikke først og fremst å løse konflikten mellom foreldrene, men å gi en grundig vurdering av barnets situasjon og behov.

Det kan også være situasjoner hvor det er nødvendig å skifte mellom ulike roller som sakkyndig. Dette kan være tilfelle når det ikke er mulig å oppnå en løsning basert på mekling eller forhandlinger, eller når det underveis i prosessen avdekkes behov for en dypere utredning. En slik dynamisk rolle krever høy fagetisk bevissthet fra sakkyndiges side, samt kontinuerlig vurdering av egen rolle og habilitet.

Det er viktig at fokuset på enighet og fremtidsorientering ikke overskygger behovet for å beskytte barn, spesielt i saker der det er problemstillinger knyttet til vold, rus, overgrep, eller der partene er preget av ulik maktbalanse eller alvorlige personlighetsforstyrrelser. I noen tilfeller kan realitetsorientering føre til at parter med slike problemer inngår forlik basert på en reell forståelse av konsekvensene for barnet. Men ofte vil slike saker, av hensyn til barnets og omsorgsbasens behov for stabilitet og beskyttelse, være best tjent med ordinær rettsbehandling og sakkyndighet basert på grundige utredninger.