Saker etter barneloven, som ofte omhandler spørsmål om fast bosted for barn, samvær, og foreldreansvar, krever en grundig og balansert tilnærming. I disse sakene blir sakkyndige, som regel psykologer, oppnevnt av retten for å bistå i prosessen og sikre at barnets beste blir ivaretatt.
I de første fasene av en slik sak, spesielt i de saksforberedende møtene, er målet å se om det er mulig for foreldrene å komme til enighet. Her fungerer den sakkyndige primært som en mekler. Det forventes at psykologen opptrer nøytralt, med et fokus på å sikre at eventuelle avtaler er til barnets beste. Disse møtene kan resultere i enten en endelig løsning eller en midlertidig ordning for å prøve ut en løsning.
Under en slik prøveperiode kan den sakkyndige engasjere seg aktivt ved å snakke med foreldrene, barnet, og andre som kjenner barnet godt. Observasjon av samspillet mellom barnet og hver av foreldrene kan også være en del av denne prosessen. En viktig oppgave for den sakkyndige er å veilede foreldrene om barnets potensielle reaksjoner og hvordan de kan bygge en sterkere tillit og et bedre samarbeidsgrunnlag.
Hvis foreldrene står langt fra hverandre og det ikke er mulig å komme til enighet, vil saken eskalere til hovedforhandling i retten. I dette stadiet får den sakkyndige ofte et mandat fra retten til å utrede de barne- og psykologfaglige spørsmålene som er nødvendige for at retten skal kunne fatte en best mulig beslutning. Basert på sitt utredningsarbeid, utarbeider psykologen en rapport som presenteres for retten.
Denne rapporten er avgjørende for rettens beslutning, da den tilbyr en dyptgående analyse og faglig innsikt i barnets situasjon og behov. Den sikrer at dommerne har tilgang til nødvendig informasjon for å ta beslutninger som er i tråd med barnets beste interesser.
I saker etter barnelova er det derfor essensielt at sakkyndige har relevant erfaring og kompetanse, og er i stand til å utføre sine oppgaver med stor nøyaktighet og omsorg for barnets velferd.