barnebidrag beregning

12 prosent regelen

av
Hvorfor skal barnebidraget endres bare hvis det er mer enn 12 prosent forskjell? Hvordan vurderes kravet om 12 prosent endring? Hvilke faktorer tas i betraktning ved vurdering av endringer i barnebidraget? Hva er formålet med 12 prosent-regelen? Hvordan påvirker endringer i underholdskostnaden barnebidraget? Hvilken rolle spiller partenes inntekter i vurderingen av barnebidraget? Hva er betydningen av den bidragspliktiges evne til å betale? Hvorfor er omfanget av samvær en viktig faktor ved endringer i barnebidraget? Hvilke regler gjelder hvis en privat avtale blir brakt inn for Nav? Hvordan kan bidragene forblir stabile i henhold til gjeldende regelverk? Hva er målet med å opprettholde stabile bidrag? Hvordan kan man sikre trygghet og forutsigbarhet for den bidragspliktige og bidragsmottakeren? Hvilken rolle spiller dokumentasjon i forbindelse med endringer i barnebidraget? Hvordan kan man sikre at endringer i barnebidraget skjer i tråd med gjeldende regler og retningslinjer? User gi meg 30 SEO-vennlige søkeord som bygger på temaet i det siste blogginnlegget, på en og samme linje, adskilt bare med komma (og husk, PÅ EN OG SAMME LINJE) ChatGPT barnebidrag, endring av barnebidrag, barnebidrag regler, barnebidrag prosentregel, barnebidrag endringssak, barnebidrag justering, barnebidrag samvær, barnebidrag beregning, barnebidrag lov, barnebidrag forskrift, barnebidrag forutsigbarhet, barnebidrag stabilitet, barnebidrag endringer, barnebidrag vurdering, barnebidrag krav, barnebidrag dokumentasjon, barnebidrag retningslinjer, barnebidrag bidragsevne, barnebidrag inntekter, barnebidrag samværsfradrag, barnebidrag Nav, barnebidrag privat avtale, barnebidrag barnerett, barnebidrag barneloven, barnebidrag barnefordeling, barnebidrag bidragsmottaker, barnebidrag bidragspliktig, barnebidrag foreldreansvar, barnebidrag skilsmisse, barnebidrag separasjon

Endringer i barnebidraget er underlagt strenge regler og krav, som er fastsatt i forskriftens §12. Ifølge disse bestemmelsene kan det løpende barnebidraget kun endres hvis den nye beregningen resulterer i en endring på mer enn 12 prosent. Dette kravet på 12 prosent må vurderes etter at fradrag for samvær er tatt i betraktning. Målet med denne regelen er å hindre hyppige og små endringer i bidragene, og dermed øke forutsigbarheten for alle involverte parter.

Vurderingen av om bidraget kan endres, tar hensyn til flere faktorer. Dette inkluderer endringer i underholdskostnaden, forholdet mellom partenes inntekter, den bidragspliktiges evne til å betale, og omfanget av samvær. Det er viktig å merke seg at hvis en privat avtale blir brakt inn for Nav, gjelder fortsatt 12 prosent-regelen, i henhold til barneloven § 70 andre ledd.

Denne bestemmelsen sikrer at bidragene forblir stabile med mindre det foreligger vesentlige endringer i omstendighetene. Dette skaper trygghet og forutsigbarhet for både den bidragspliktige og bidragsmottakeren. Endringer i barnebidraget bør derfor nøye vurderes og dokumenteres i samsvar med gjeldende regelverk.

Regler om samværsfradrag i barnebidraget

av
Hva er reglene for samværsfradrag i barnebidragssaker, Hvordan fastsettes samværsfradraget i barnebidrag, Hvorfor er samværsfradrag viktig i bidragssaker, Hva er formålet med samværsfradrag i barnebidragssaker, Hvordan påvirker delt bosted barnebidraget, Hva er forskjellen mellom delt bosted og samvær, Hvordan påvirker samværsfradrag den bidragspliktiges forpliktelser, Hvilke utgifter inkluderes i samværsfradraget, Hva er betydningen av foreldreavtaler i barnebidragssaker, Hvordan påvirker avtalt samvær barnebidraget, Hva er forskriftenes rolle i fastsettelsen av barnebidrag, Hvorfor er det viktig å ta hensyn til samværskostnader, Hva er hensikten med reglene om fradrag for samvær, Hvordan fastsettes samværsklassen i barnebidragssaker, Hva er betydningen av samværsklasser, Hva er den juridiske betydningen av delt bosted, Hvordan påvirker samværsklassene bidragsbeløpet, Hva er forskjellen mellom samvær og delt bosted, Hvilke kriterier vurderes ved fastsettelsen av samværsfradrag, Hvordan påvirker barnets alder samværsfradraget, Hva er unntaksregelen ved reduksjon av samvær, Hva er rettighetene til den bidragspliktige ved delt bosted, Hvordan påvirker samværsfradraget barnets økonomi, Hva er de vanligste misforståelsene om samværsfradrag, Hvordan fungerer tellingen av netter ved fastsettelse av samværsfradrag, Hva er forskjellen mellom samværsfradrag og barnebidrag, Hvordan påvirker samværstidens lengde bidragsbeløpet, Hvilke utgifter dekker samværsfradraget, Hvordan kan foreldre avtale samvær utenom rettsvesenet, Hva er konsekvensene av manglende betaling av barnebidrag, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til samværsfradrag, Hva er rettighetene til bostedsforelderen ved delt bosted, Hvordan fastsettes den økonomiske evnen til den bidragspliktige, Hva er forskjellen mellom bidragsevne og inntekt, Hvordan påvirker samværsrutiner bidragspliktens omfang, Hvorfor er det viktig å dokumentere samvær i barnebidragssaker, Hvordan kan man redusere konflikter knyttet til barnebidrag, Hvilken rolle spiller foreldreavtaler i bidragssaker, Hvordan påvirker samværsfradraget foreldreøkonomien, Hva er den juridiske betydningen av samværsavtaler, Hva er betydningen av å ta hensyn til barnets beste i bidragssaker, Hvordan påvirker samværskostnader bidragsfastsettelsen, Hva er kravene for å kunne motta samværsfradrag, Hva er forskjellen mellom fastsatte og avtalte samværstider, Hvordan kan man klage på en bidragsavgjørelse, Hvilke muligheter har man dersom den bidragspliktige ikke betaler, Hva er de vanligste misforståelsene om delt bosted og bidragssaker

Når det gjelder fastsettelsen av barnebidrag, er det viktig å ta hensyn til den bidragspliktiges utgifter knyttet til samvær. Formålet med samværsfradraget er å oppmuntre til omsorg fra begge foreldrene og å sikre at den bidragspliktige ikke bærer alle kostnadene alene.

I følge forskriften skal omfanget av samværet fastsettes på bakgrunn av avtalt eller offentlig fastsatt samvær. Dette kan være gjennom skriftlige eller muntlige avtaler, rettsforlik eller andre tvangskraftige avtaler. Dersom slike avtaler ikke foreligger, vil det normalt ikke bli beregnet fradrag for samvær i barnebidraget.

Det er også viktig å ta hensyn til at avtalt samvær ikke alltid blir gjennomført som avtalt. Derfor er det en unntaksregel som sier at det ikke er rimelig å gi fradrag for samvær når samværet ikke gjennomføres som avtalt av ulike årsaker.

Samværsfradraget er delt inn i fire alternative samværsklasser basert på barnets alder, med ulike satser for hver aldersgruppe. For å bestemme hvilken klasse samværet faller inn under, telles antall netter. Selv om netter telles, er beløpet knyttet til dager for å ta hensyn til samvær som ikke inkluderer overnatting.

Ved fastsettelsen av samværsfradraget tar man utgangspunkt i de samme kostnadene som er inkludert i beregningen av underholdskostnadene. Dette inkluderer utgifter til mat, drikke, helse- og hygieneartikler, lek og fritid, samt transportutgifter under samværet. Boutgifter er også inkludert i samværsfradraget for samværsklasse 3 og 4.

Samværsfradraget korresponderer dermed med de faktiske utgiftene den bidragspliktige har under samvær, samtidig som det tar hensyn til at bidragsmottakeren sparer disse utgiftene. Dette sikrer en rettferdig fordeling av kostnadene knyttet til samvær mellom begge foreldrene.

Vurdering av bidragsevne og 25 prosent-regelen

av
Hvordan fastsettes barnebidraget?, Hva er bidragsevnevurdering?, Hvilke regler gjelder for fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan beregnes barnebidraget?, Hva er 25 prosent-regelen?, Hvordan påvirker samvær barnebidraget?, Hvilke faktorer tas med i bidragsevnevurderingen?, Hva er den maksimale prosentandelen for barnebidrag?, Hvilke krav gjelder for den bidragspliktiges økonomiske evne?, Hvordan håndteres bidrag til barn over 18 år?, Hvordan fastsetter Nav barnebidrag?, Hva er forskjellen mellom ingen, delvis og full bidragsevne?, Hvilke hensyn tas ved vurdering av den bidragspliktiges økonomi?, Hvilke utgifter inkluderes i bidragsevnevurderingen?, Hvordan påvirker barnets inntekt fastsettelsen av barnebidraget?, Hva er formålet med bidragsevnevurdering?, Hvilke kriterier tas med i beregningen av barnebidraget?, Hvorfor er 25 prosent-regelen viktig ved fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan påvirker bidragsmottakerens inntekt fastsettelsen av barnebidraget?, Hva er forskriftenes rolle i barnebidragssaker?, Hvilken rolle spiller samværet for bidraget?, Hvordan påvirker barnets alder fastsettelsen av barnebidraget?, Hvordan kan man søke om endring i barnebidraget?, Hvilke konsekvenser har det hvis den bidragspliktige ikke har bidragsevne?, Hva er Navs rolle i barnebidragssaker?, Hvordan påvirker egne barn i husstanden bidragsevnen?, Hva er forskjellen mellom fastsettelse av bidrag før og etter skatt?, Hva gjør man hvis man er uenig i fastsatt barnebidrag?, Hva er den økonomiske grensen for barnebidrag?, Hva er samværsfradrag?, Hvordan påvirker skattefradrag bidragsevnen?, Hva er bidragsevne i henhold til barneloven?, Hvordan kan man be om justering av barnebidraget?, Hvilke kostnader inngår i beregningsgrunnlaget for barnebidraget?, Hvordan beregnes bidragsevne for bidragsmottakere?, Hva er hovedprinsippene for fastsettelse av barnebidrag?, Hva skjer hvis den bidragspliktige ikke kan betale?, Hvilke offentlige ytelser tas med i beregningen av bidragsevne?, Hvilke unntak gjelder for bidragsevnevurderingen?, Hva er de vanligste feilene ved fastsettelse av barnebidraget?, Hvordan påvirker ulike inntektskilder bidragsevnen?, Hvordan fastsetter man bidraget når den bidragspliktige har flere barn?, Hva er Navs rolle ved fastsettelse av barnebidrag?, Hva er hovedforskjellene mellom fastsettelse av bidrag og bidragsevnevurdering?, Hvilke dokumenter trengs for å fastsette barnebidraget?, Hva er den maksimale andelen av inntekten som kan gå til barnebidraget?, Hvordan påvirker barnets behov fastsettelsen av bidraget?

Det juridiske rammeverket for fastsettelse av barnebidrag tar hensyn til den økonomiske situasjonen til både den bidragspliktige og barnet selv. Et sentralt prinsipp i denne vurderingen er at bidraget skal være proporsjonalt med den bidragspliktiges evne til å betale.

Bidragsevnevurderingen og 25 prosent-regelen er to mekanismer som sikrer at bidraget ikke blir urealistisk høyt og hindrer dermed unødig gjeldsoppbygging hos den bidragspliktige.

I henhold til forskriften skal bidragsevnevurderingen gjøres etter at den bidragspliktiges andel av underholdskostnaden er fastsatt. Denne vurderingen tar hensyn til ulike faktorer, inkludert skatt, trygdeavgift, eget underhold, boligkostnader og utgifter til egne barn i den bidragspliktiges husstand. Det er faste satser som brukes i denne vurderingen, ikke de faktiske utgiftene.

Det er viktig å merke seg at det skilles mellom ingen, delvis eller full bidragsevne. Hvis den bidragspliktige ikke har midler til å betale bidraget etter vurderingen, settes bidraget til 0 kroner. Delvis bidragsevne indikerer at den bidragspliktige har noen midler til overs, men ikke nok til å dekke hele bidraget. Hvis den bidragspliktige har midler til overs som er lik eller større enn det beregnede bidraget, anses bidragsevnen som full.

I tillegg må det totale bidraget, inkludert bidrag til barn over 18 år, ikke overstige 25 prosent av den bidragspliktiges beregningsgrunnlag. Dette sikrer en rimelig fordeling av den økonomiske byrden på den bidragspliktige.

Dersom den bidragspliktige har flere barn og ikke har full bidragsevne, eller hvis samlet bidrag overstiger 25 prosent av den bidragspliktiges beregningsgrunnlag, kan Nav foreta en samlet vurdering av bidragene til alle barna.

Det er viktig å merke seg at samvær mellom den bidragspliktige og barnet kommer til fradrag etter at bidragsevnen og 25 prosent-regelen er vurdert, og dette tar hensyn til den faktiske situasjonen og de reelle kostnadene forbundet med samvær.

Denne tilnærmingen sikrer en rettferdig og balansert fastsettelse av barnebidraget, som tar hensyn til både den bidragspliktiges økonomiske situasjon og barnets behov.

Begge foreldre har ansvar for barnas forsørgelse

av
barnebidrag, barneloven, foreldreansvar, forsørgelsesplikt, økonomisk ansvar, barneoppdragelse, barnefordeling, bidragsplikt, juridiske aspekter, barnets rettigheter, familielov, barnebidrag regler, barnebidrag ordning, barnebidrag prosess, barnebidrag forvaltning, foreldreansvar loven, barnefordeling etter brudd, juridiske rettigheter for barn, barnebidrag betaling, barnebidrag fastsettelse, barnebidrag avtale, barnebidrag avtale inngåelse, barnebidrag beregning, barnelovens bestemmelser, barnebidrag ved samlivsbrudd, barnebidrag ved skilsmisse, foreldrebidrag, foreldrebidrag ordning, barnebidrag og samværsrett

I tråd med bestemmelsene i barneloven § 66 og § 67 pålegges begge foreldre å ta økonomisk ansvar for sitt barns forsørgelse og utdanning i henhold til deres økonomiske evne. Denne plikten gjelder når barnet selv ikke har midler til dette formålet. Når foreldre ikke bor sammen med barnet, oppfylles forsørgelsesplikten vanligvis gjennom faste pengeoverføringer, også kjent som barnebidrag, i samsvar med barneloven § 67.

Det er viktig å merke seg at ingen kan fraskrive seg barnets rett til forsørgelse, som klart angitt i barneloven § 67. Dette understreker at barnet, i det materielle perspektivet, er rettighetshaveren til barnebidraget, slik det fremgår av bestemmelsens tredje ledd.

Barnebidraget administreres og brukes vanligvis av den forelderen som barnet bor fast sammen med. Foreldrenes plikt til å forsørge barnet i samsvar med barneloven § 66 og § 67 gjelder vanligvis til barnet når den alderen av 18 år, med mindre annet er avtalt eller fastsatt, som beskrevet i barneloven § 68 første ledd.

Private avtaler om barnebidrag

av
barnebidrag, foreldreansvar, Nav, bidragskalkulator, barnebidrag lov, barnebidrag avtale, barnebidrag fastsettelse, bidragssaker, barnebidrag endring, barnebidrag beregning, barnebidrag regler, offentlig fastsettelse av barnebidrag, privat avtale barnebidrag, barnebidrag skatteetaten, bidragsinnkrevingsloven, forsørgelsesplikt, barneloven, barnebidrag ved skilsmisse, barnebidrag samvær, barnebidrag barnets behov, barnebidrag økonomi, barnebidrag barnets alder, barnebidrag inntekt, barnebidrag samværsordning, barnebidrag bidragsevne, barnebidrag offentlig fastsettelse, barnebidrag privat avtale, barnebidrag barnets forsørgelse, barnebidrag fastsettelsesmetode

Barnebidrag er et spørsmål som ofte håndteres på privat basis, der foreldre har muligheten til å avtale og administrere bidraget mellom seg selv uten involvering fra det offentlige, i henhold til barneloven § 70 første ledd. For å bistå i prosessen med å fastsette barnebidraget, tilbyr Nav en bidragskalkulator på sine nettsider.

Denne kalkulatoren tar hensyn til relevante opplysninger og beregner deretter størrelsen på barnebidraget. I tilfeller der foreldrene ikke klarer å bli enige om bidragets størrelse, eller av andre grunner ønsker det, kan de be Nav, den offentlige instansen, om å fastsette barnebidraget i henhold til barneloven § 70 andre ledd. Dette alternativet er tilgjengelig selv om foreldrene allerede har en avtale om barnebidrag, men i slike tilfeller vil en endring kun bli gjennomført hvis den nye beregningen resulterer i en endring på over 12 prosent. Videre har foreldrene muligheten til å be om at det avtalte eller fastsatte barnebidraget administreres og utbetales av skatteetaten i samsvar med bidragsinnkrevingsloven, datert 29. april 2005, nr. 20.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Når skal NAV fastsette barnebidrag på eget initiativ?

av
Hvordan fastsetter Nav barnebidrag?, Hva er forskjellen mellom privat og offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hvilke regler gjelder for foreldreansvar og bidragsplikt i Norge?, Hvordan beregner Nav barnebidrag?, Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige om barnebidrag?, Hva er forskjellen mellom bidragsforskudd og barnebidrag?, Hvordan påvirker offentlige ytelser fastsettelsen av barnebidrag?, Hva er refusjonskrav ved forskuddsbetaling av barnebidrag?, Hvilke unntak gjelder for offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hva er barnebidrag kalkulator?, Hvordan endres barnebidrag dersom den bidragspliktige mottar offentlige ytelser?, Hvordan fastsetter Nav barnebidrag når den bidragspliktige har flere barn?, Hva er den juridiske grunnlaget for fastsettelse av barnebidrag i Norge?, Hva er formålet med barneloven § 70?, Hvordan fastsetter Nav bidragsforskudd?, Hvilke dokumenter kreves for offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hva er bidragsinnkreving, og hvordan fungerer det?, Hvordan påvirker samværsrett fastsettelsen av barnebidrag?, Hva er forskjellen mellom fastsettelse av bidrag av domstolene og Nav?, Hvordan beregnes barnebidrag etter barnet fyller 18 år?, Hvilke endringer kan foretas i barnebidrag dersom det er avtalt?, Hvordan påvirker barnets bosted fastsettelsen av barnebidrag?, Hvordan fastsetter Nav bidraget når den bidragspliktige har begrenset økonomisk evne?, Hva er reglene for bidragsfastsettelse når foreldrene ikke lever sammen ved barnets fødsel?, Hva er forskjellen mellom barnebidrag og underholdsbidrag?, Hvordan håndteres forholdsmessig fastsettelse av barnebidrag av Nav?, Hva er den typiske prosessen for fastsettelse av barnebidrag ved Nav?, Hvordan sikres barnets beste i fastsettelsen av barnebidrag?, Hvordan håndteres bidragsmottakerens og bidragsyterens interesser i barnebidragssaker?, Hva er konsekvensene av manglende samarbeid mellom foreldrene for barnebidragets fastsettelse?, Hvordan påvirker offentlige støtteordninger fastsettelsen av barnebidrag?, Hvilke faktorer tas i betraktning ved fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan håndteres situasjoner der den bidragspliktige har flere barn?, Hvordan fastsetter Nav barnebidrag når den bidragspliktige ikke har full bidragsevne?, Hvilke frister gjelder for offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan påvirker offentlig fastsettelse av barnebidrag foreldrenes økonomi?, Hva er prosessen for fastsettelse av barnebidrag ved Nav?, Hva skjer hvis den bidragspliktige ikke overholder bidragsplikten?, Hvordan påvirker endringer i den bidragspliktiges økonomi fastsettelsen av barnebidrag?, Hvordan fastsetter Nav barnebidrag ved samværsordninger?, Hvordan beregnes bidragsforskudd?, Hva er forskjellen mellom samlet fastsettelse og individuell fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan påvirker barnets alder fastsettelsen av barnebidrag?, Hvordan endres barnebidrag hvis den bidragspliktige får høyere inntekt?, Hvordan påvirker offentlig fastsettelse av barnebidrag barnets økonomiske situasjon?, Hva er reglene for fastsettelse av barnebidrag når den bidragspliktige har begrenset samvær med barnet?, Hvilke rettigheter har barnet ved offentlig fastsettelse av barnebidrag?

I henhold til barneloven er prinsippet at det offentlige, gjennom Nav, ikke fastsetter barnebidrag av eget initiativ, med mindre en av partene ber om det. Imidlertid finnes det unntak fra denne hovedregelen. Ifølge § 70 femte ledd skal Nav fastsette bidraget av eget tiltak hvis foreldrene ikke lever sammen ved fødselen av barnet og ikke har inngått en avtale om barnebidrag. I tillegg kan Nav, i henhold til § 70 sjette ledd, fastsette barnebidraget av eget initiativ når den bidragspliktige mottar offentlige ytelser som begrunnes med underhold av barn. I tilfeller der bidragsforskudd utbetales i henhold til forskotteringsloven, kan Nav også fastsette og endre barnebidrag etter behov for å sikre det offentliges refusjonskrav.

Videre kan Nav, i henhold til § 75 annet ledd, av eget initiativ foreta en samlet forholdsmessig fastsettelse av bidragene til alle barna hvis en bidragspliktig med flere barn ikke har full bidragsevne, eller hvis det samlede bidraget overstiger 25 prosent av beregningsgrunnlaget til den bidragspliktige. Departementet har utarbeidet utfyllende bestemmelser om forholdsmessig fastsettelse i henhold til § 75 annet ledd.

Det er derfor viktig å forstå at selv om hovedregelen er at foreldrene må be om fastsettelse av barnebidrag, er det visse tilfeller der Nav kan gripe inn og fastsette bidraget av eget tiltak, særlig når det gjelder sikring av offentlig refusjonskrav og forholdsmessig fastsettelse av bidragene. Disse bestemmelsene er utformet for å sikre at barnets økonomiske forsørgelse blir ivaretatt på en rettferdig måte, selv i situasjoner der foreldrene ikke er i stand til å komme til enighet om barnebidraget.

Bidrag etter 18 år

av
Hvordan søke om barnebidrag for barn over 18 år?, Hva er prosessen for å inngå en avtale om barnebidrag?, Hvilket skjema brukes for å søke om barnebidrag for barn over 18 år?, Hvordan fastsetter NAV barnebidrag for barn over 18 år?, Hva gjør man hvis foreldrene ikke blir enige om barnebidrag for barn over 18 år?, Hvordan kan bidragsmottakeren søke om barnebidrag på vegne av barnet før det fyller 18 år?, Er det et gebyr for å få fastsatt barnebidrag for barn over 18 år?, Kan barnet ha rett til bidrag fra begge foreldrene hvis det bor alene?, Hvor lenge fastsetter NAV barnebidraget for et barn over 18 år?, Hva skjer hvis barnet er forsinket i skolegangen?, Hva skjer hvis barnets inntekt overstiger 100 ganger fullt forskudd?, Hvordan endrer man bidraget hvis barnets inntekt øker?, Hvordan meldes det fra til NAV hvis bidraget skal opphøre av andre grunner?, Hva er kravene for å få bidrag for særlige utgifter?, Hvilke utgifter kan dekkes av bidrag for særlige utgifter?, Hvordan fastsetter NAV bidraget for særlige utgifter?, Hva er minstebeløpet for å søke om bidrag til særlige utgifter?, Hva gjør man hvis begge foreldrene har holdt konfirmasjonsselskap for barnet?, Hvilke klagerettigheter har man hvis man er uenig i NAVs avgjørelse om barnebidrag?, Hvor lang tid tar det å behandle en søknad om barnebidrag?, Hvilken dokumentasjon må legges ved søknaden om barnebidrag?, Hva gjør man hvis man har spørsmål om vedtaket om barnebidrag?, Hva er kravene for å søke om bidrag for barn under 18 år?, Hva er forskjellen mellom bidrag for barn under og over 18 år?, Hvordan fastsetter NAV bidraget for barn under 18 år?, Hva er kravene for å søke om barnebidrag for barn under 18 år?, Hva gjør man hvis foreldrene ikke kan bli enige om barnebidrag for barn under 18 år?, Hvordan kan man avtale barnebidrag for barn under 18 år uten å involvere NAV?, Hva er konsekvensene av å ikke betale barnebidrag?, Hvordan kan man endre barnebidraget hvis situasjonen endrer seg?, Hva skjer hvis bidragsmottakeren ikke betaler gebyret for å fastsette bidraget?, Hva er kravene for å få barnebidrag når barnet bor alene?, Hvordan fastsetter NAV barnebidraget når barnet er forsinket i skolegangen?, Hva er kravene for å få bidrag til særlige utgifter?, Hvordan kan man klage på NAVs avgjørelse om barnebidrag?, Hvilke utgifter kan dekkes av bidrag til særlige utgifter?

Når barnet når myndighetsalderen på 18 år, men fortsatt er underlagt videregående skolegang eller tilsvarende, åpner det opp for nye dynamikker når det gjelder barnebidrag. Foreldre, sammen med barnet, står overfor ulike alternativer for å håndtere denne situasjonen på en rettferdig og effektiv måte.

En mulighet er å inngå en direkte avtale mellom foreldrene og barnet om barnebidrag. Dette krever at alle parter er enige om vilkårene, og hvis det oppnås enighet, er det ikke nødvendig å involvere NAV. En slik avtale er juridisk bindende, og dens kraft er sammenlignbar med et vedtak fra NAV.

For å formalisere en slik avtale kan foreldrene benytte seg av skjemaet «Avtale om barnebidrag for barn over 18 år». Her kan de også velge at NAV administrerer barnebidraget, hvilket betyr at NAV vil kreve inn bidraget etter avtalen.

Dersom foreldrene ikke klarer å bli enige om en privat avtale, har barnet muligheten til å søke om at NAV fastsetter barnebidraget. Prosessen for fastsettelse av bidraget for barn over 18 år følger de samme retningslinjene som for yngre barn.

Før barnet fyller 18 år, kan bidragsmottakeren på vegne av barnet søke om fastsettelse av barnebidraget. Det er viktig å være oppmerksom på at NAV kan pålegge et gebyr for å fastsette bidraget, selv om det gjelder etter barnet har nådd myndighetsalderen.

Hvis barnet bor alene, kan det ha rett til bidrag fra begge foreldrene.

Normalt vil bidraget fastsettes frem til slutten av den forventede skolegangen. Dersom det er tvil om barnet vil fullføre videregående opplæring, kan NAV vurdere å fastsette bidraget for ett år av gangen.

Bidraget vil automatisk opphøre når den avtalte tidsperioden utløper. Hvis det oppstår forsinkelser i skolegangen, vil NAV vurdere om betingelsene for å fortsette barnebidraget er oppfylt.

Dersom barnets inntekt overstiger 100 ganger fullt bidrag, anses barnet som selvforsørget og har ikke rett til bidrag. I slike tilfeller må enten barnet eller den bidragspliktige søke om å endre bidraget.

Dersom bidraget skal opphøre av andre grunner, som inngåelse av en privat avtale mellom foreldrene, må dette meldes inn til NAV. Den bidragspliktige kan sende inn avtalen, eller barnet over 18 år kan melde fra om at bidraget skal opphøre.