Når skal NAV fastsette barnebidrag på eget initiativ?

Hvordan fastsetter Nav barnebidrag?, Hva er forskjellen mellom privat og offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hvilke regler gjelder for foreldreansvar og bidragsplikt i Norge?, Hvordan beregner Nav barnebidrag?, Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige om barnebidrag?, Hva er forskjellen mellom bidragsforskudd og barnebidrag?, Hvordan påvirker offentlige ytelser fastsettelsen av barnebidrag?, Hva er refusjonskrav ved forskuddsbetaling av barnebidrag?, Hvilke unntak gjelder for offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hva er barnebidrag kalkulator?, Hvordan endres barnebidrag dersom den bidragspliktige mottar offentlige ytelser?, Hvordan fastsetter Nav barnebidrag når den bidragspliktige har flere barn?, Hva er den juridiske grunnlaget for fastsettelse av barnebidrag i Norge?, Hva er formålet med barneloven § 70?, Hvordan fastsetter Nav bidragsforskudd?, Hvilke dokumenter kreves for offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hva er bidragsinnkreving, og hvordan fungerer det?, Hvordan påvirker samværsrett fastsettelsen av barnebidrag?, Hva er forskjellen mellom fastsettelse av bidrag av domstolene og Nav?, Hvordan beregnes barnebidrag etter barnet fyller 18 år?, Hvilke endringer kan foretas i barnebidrag dersom det er avtalt?, Hvordan påvirker barnets bosted fastsettelsen av barnebidrag?, Hvordan fastsetter Nav bidraget når den bidragspliktige har begrenset økonomisk evne?, Hva er reglene for bidragsfastsettelse når foreldrene ikke lever sammen ved barnets fødsel?, Hva er forskjellen mellom barnebidrag og underholdsbidrag?, Hvordan håndteres forholdsmessig fastsettelse av barnebidrag av Nav?, Hva er den typiske prosessen for fastsettelse av barnebidrag ved Nav?, Hvordan sikres barnets beste i fastsettelsen av barnebidrag?, Hvordan håndteres bidragsmottakerens og bidragsyterens interesser i barnebidragssaker?, Hva er konsekvensene av manglende samarbeid mellom foreldrene for barnebidragets fastsettelse?, Hvordan påvirker offentlige støtteordninger fastsettelsen av barnebidrag?, Hvilke faktorer tas i betraktning ved fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan håndteres situasjoner der den bidragspliktige har flere barn?, Hvordan fastsetter Nav barnebidrag når den bidragspliktige ikke har full bidragsevne?, Hvilke frister gjelder for offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan påvirker offentlig fastsettelse av barnebidrag foreldrenes økonomi?, Hva er prosessen for fastsettelse av barnebidrag ved Nav?, Hva skjer hvis den bidragspliktige ikke overholder bidragsplikten?, Hvordan påvirker endringer i den bidragspliktiges økonomi fastsettelsen av barnebidrag?, Hvordan fastsetter Nav barnebidrag ved samværsordninger?, Hvordan beregnes bidragsforskudd?, Hva er forskjellen mellom samlet fastsettelse og individuell fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan påvirker barnets alder fastsettelsen av barnebidrag?, Hvordan endres barnebidrag hvis den bidragspliktige får høyere inntekt?, Hvordan påvirker offentlig fastsettelse av barnebidrag barnets økonomiske situasjon?, Hva er reglene for fastsettelse av barnebidrag når den bidragspliktige har begrenset samvær med barnet?, Hvilke rettigheter har barnet ved offentlig fastsettelse av barnebidrag?

I henhold til barneloven er prinsippet at det offentlige, gjennom Nav, ikke fastsetter barnebidrag av eget initiativ, med mindre en av partene ber om det. Imidlertid finnes det unntak fra denne hovedregelen. Ifølge § 70 femte ledd skal Nav fastsette bidraget av eget tiltak hvis foreldrene ikke lever sammen ved fødselen av barnet og ikke har inngått en avtale om barnebidrag. I tillegg kan Nav, i henhold til § 70 sjette ledd, fastsette barnebidraget av eget initiativ når den bidragspliktige mottar offentlige ytelser som begrunnes med underhold av barn. I tilfeller der bidragsforskudd utbetales i henhold til forskotteringsloven, kan Nav også fastsette og endre barnebidrag etter behov for å sikre det offentliges refusjonskrav.

Videre kan Nav, i henhold til § 75 annet ledd, av eget initiativ foreta en samlet forholdsmessig fastsettelse av bidragene til alle barna hvis en bidragspliktig med flere barn ikke har full bidragsevne, eller hvis det samlede bidraget overstiger 25 prosent av beregningsgrunnlaget til den bidragspliktige. Departementet har utarbeidet utfyllende bestemmelser om forholdsmessig fastsettelse i henhold til § 75 annet ledd.

Det er derfor viktig å forstå at selv om hovedregelen er at foreldrene må be om fastsettelse av barnebidrag, er det visse tilfeller der Nav kan gripe inn og fastsette bidraget av eget tiltak, særlig når det gjelder sikring av offentlig refusjonskrav og forholdsmessig fastsettelse av bidragene. Disse bestemmelsene er utformet for å sikre at barnets økonomiske forsørgelse blir ivaretatt på en rettferdig måte, selv i situasjoner der foreldrene ikke er i stand til å komme til enighet om barnebidraget.

Samværsfradrag i barnebidrag

Hvordan påvirker samværshindring barnebidraget?, Hva er reglene for samværsfradrag i barnebidraget?, Hvem har ansvar for å betale barnebidrag?, Hva er formålet med barnebidraget?, Hvordan fastsettes barnebidraget?, Hvilke regler gjelder for barnebidrag ved samlivsbrudd?, Hva er forskriften om fastsetting av barnebidrag?, Hvordan påvirker samværssabotasje barnebidraget?, Hvem har rett til barnebidraget?, Hva er forskjellen mellom barnebidrag og underholdsbidrag?, Hvordan kan man avtale barnebidraget utenom retten?, Hva er hovedregelen for barnebidrag etter barneloven?, Hva er konsekvensene av å ikke betale barnebidrag?, Hvilke rettigheter har barnet til barnebidrag?, Hvilke unntak gjelder for samværsfradrag i barnebidraget?, Hvordan kan man endre barnebidraget?, Hva er barnebidragets betydning for barnet?, Hva skjer hvis den bidragspliktige ikke kan betale barnebidraget?, Hvordan fastsettes bidragssatsen?, Hvilke tiltak kan tas ved manglende betaling av barnebidrag?, Hvordan kan man klage på barnebidragets størrelse?, Hvilke rettigheter har samværsforelderen ved samværssabotasje?, Hva er barnets økonomiske rettigheter ved samlivsbrudd?, Hvordan påvirker samværsfradraget den økonomiske situasjonen til foreldrene?, Hvordan kan man avtale samværsordningen utenfor retten?, Hva er forskjellen mellom muntlig og skriftlig avtalt samvær?, Hvordan kan man bevise samværsavtalen?, Hva er konsekvensene av å ikke følge samværsavtalen?, Hvordan kan man endre samværsavtalen?, Hvilke rettigheter har barnet ved samværsavtale?, Hva gjør man ved uenighet om samværsavtalen?, Hva er barnelovens bestemmelser om samværsrett?, Hvordan kan man søke om samværsrett?, Hvordan fastsettes samværsrett?, Hvilke rettigheter har barnet til samvær med begge foreldrene?, Hvordan påvirker samværsretten barnets trivsel og utvikling?, Hvilke unntak gjelder for samværsretten?, Hvordan kan man håndtere samværsnekt fra den andre forelderen?, Hvilke konsekvenser kan det få å nekte samvær med barnet?

Barneloven etablerer foreldrenes plikt til å bidra til forsørgelse og utdanning av barnet etter deres økonomiske evne. Når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene, skal den ene betale barnebidrag. Foreldrene kan avtale størrelsen på bidraget, og ved uenighet kan bidraget fastsettes av Arbeids- og velferdsetaten. Reglene for fastsettelse av bidraget tar hensyn til begge foreldrenes inntekt og omfatter også fradrag for samværskostnader.

Forskriften om fastsettelse og endring av barnebidrag, i tråd med barneloven, fastslår at samværsavtaler normalt gir grunnlag for fradrag i barnebidraget. Imidlertid åpner forskriften opp for unntak, spesielt når det gjelder tilfeller der det påstås at avtalen eller avgjørelsen ikke følges av den andre parten.

Forskriftens § 9 annet ledd fastsetter unntaksregler for tilfeller der samvær ikke gjennomføres som avtalt eller fastsatt. Ordlyden i bestemmelsen gir grunnlag for tolkning når det gjelder hvem som er årsak til at samværet ikke blir gjennomført. Vår vurdering tilsier at bestemmelsen ikke legger begrensninger på hvem som er ansvarlig, men heller fokuserer på om avtalen eller avgjørelsen kan anses som grunnlag for fradrag.

Selv om forskriften ble endret for å inkludere muntlige avtaler som grunnlag for fradrag, synes ikke intensjonen å være å begrense hvem som kan påberope seg unntaket. Ordlyden og intensjonen bak forskriften støtter ikke opp om en innskrenkende tolkning av hvem som kan være årsaken til samværshindringen.

Formålet med samværsfradraget er å reflektere de økte kostnadene for samværsforelderen og de tilsvarende besparelsene for bostedsforelderen. Uavhengig av hvem som er årsak til samværshindringen, vil fraværet av samvær medføre reduserte utgifter for den forelderen som ikke har omsorgen for barnet i samværsperioden.

Kilde; § 71 – Fradrag for samvær i barnebidraget ved samværshindring – regjeringen.no