barnebidrag

Barnebidragsreglene under lupen: Kan de hindre samværshindring?

av
Mekling etter ekteskapsloven, Barneloven og mekling, Meklingsplikt ved samlivsbrudd, Plikt til å møte til mekling, Unntak fra mekling, Tvingende grunner for fritak, Mekling og voldsoffer, Separat mekling i meklingsprosessen, Fullmektig i mekling, Meklingsattest og rettigheter, Mekling ved samlivsbrudd, Norske meklingsregler, Mekling og barnets beste, Søknad om fritak fra mekling, Meklerens beslutningsmyndighet, Mekling ved internasjonale saker, Foreldreansvar og mekling, Meklingsprosess i Norge, Søksmål etter mekling, Mekling for utenlandske parter, Helsemessige grunner for fritak, Mekling og rettssystemet, Mekling og separasjon, Mekling og skilsmisseprosessen, Meklingsbevilling og regelverk, Tvangsekteskap og mekling, Mekling ved alvorlige forhold, Mekling og barnets rettigheter, Mekling og rettssaker, Mekling og internasjonale familier.

I mars 2021 vedtok Stortinget en viktig oppfordring til regjeringen: Å se nærmere på barnebidragsreglene for å hindre at økonomi blir en faktor som hindrer samvær mellom foreldre og barn. Dette er en del av oppfølgingen av NOU 2020:14, den såkalte «Ny barnelov – Til barnets beste». Vedtaket, nummer 715, har som mål å sikre at barns rett til samvær med begge foreldre ikke skal kompromitteres av økonomiske forhold. Men hva er status på dette arbeidet?

Bakgrunnen for vedtaket

Vedtaket om å se nærmere på barnebidragsreglene ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om samværshindring. Dette er en viktig problemstilling som berører mange barn og foreldre i Norge. Representantforslaget ble behandlet som Dokument 8:40 S (2020–2021) og fikk sin innstilling som Dokument 264 S (2020–2021).

Regjeringens arbeid med oppfølging

Departementet har nå satt i gang arbeidet med å følge opp NOU 2020:14, med sikte på å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette arbeidet er i tråd med Stortingets ønske om å styrke barns rettigheter og samvær med begge foreldre.

Økonomi som en hindring for samvær

Under debatten i Stortinget ble det fremhevet at økonomiske forhold i enkelte tilfeller kan bli en hindring for samvær mellom foreldre og barn. Dette er en problematikk som regjeringen tar på alvor. Arbeidet med å se på hva som kan gjøres innenfor dagens bidragsregelverk for å forebygge slike situasjoner er allerede avsluttet.

Rettslig avklaring og midlertidige bidragsvedtak

For å sikre barns økonomiske forsørgelse mens foreldrekonflikter pågår, vil NAV i større grad henvise saker til domstolene for rettslig avklaring når konflikten er fastlåst. Samtidig vil det kunne fastsettes midlertidige bidragsvedtak som sørger for at barna blir ivaretatt økonomisk.

Avventende bidragsvedtak ved samværskonflikter

NAV vil også fortsette praksisen med å avvente bidragsvedtak når det er uenighet om samvær, og en rettslig avgjørelse om samvær er nært forestående. Dette for å sikre at bidragene er i tråd med den faktiske samværssituasjonen.

Fremtidig orientering til Stortinget

Departementet vil sørge for å holde Stortinget løpende orientert om den videre oppfølgingen av vedtaket og arbeidet med barnebidragsreglene. Dette er viktige skritt mot å sikre at økonomi ikke blir en hindring for samvær mellom barn og foreldre.

Vi ser derfor frem til resultatene av denne innsatsen og håper at den vil bidra til et mer rettferdig og barnsvennlig samværssystem i Norge. Samvær er en viktig del av barns liv, og det er vår plikt å sørge for at ingenting står i veien for at barn kan opprettholde sunne og nære forhold til begge foreldre, uavhengig av økonomi.

Er engangsbidrag en alternativ løsning for barnebidrag?

av
barnebidrag, faste pengetilskudd, engangsbidrag, delt bosted, økonomiske forpliktelser, bidragsavtale, bidragsfastsettelse, månedlig bidrag, barneloven § 36, barnets velferd, betalingssystem, foreldreavtale, bidragsmottaker, bidragspliktige, økonomisk fordeling, privat avtale, bidragsberegning, NAV, barnefordeling, økonomiske ressurser, økonomisk ansvar, barnebidragssaker, bidragsberettiget, bidragsplikt, rettferdighet, myndighetsalder, avtalevurdering, bidragsordning, økonomisk støtte, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Når det kommer til spørsmålet om barnebidrag, er det viktig å forstå betydningen av faste pengetilskudd. I denne sammenhengen er det en avgjørende faktor om det er mulig å avtale et engangsbidrag i stedet for et løpende bidrag. Denne subtile nyansen har potensial til å påvirke økonomiske forpliktelser og fordelingen av økonomiske ressurser når det gjelder barnets velferd.

Engangsbidrag versus løpende bidrag

Første punktum i paragrafen gir oss en viktig retningslinje: det er ikke tillatt å avtale et engangsbidrag som erstatning for det løpende bidraget. Dette betyr at en engangssum ikke kan erstatte den pågående månedlige forpliktelsen. Et engangsbeløp bør heller betraktes som en forhåndsbetaling av det (månedlige) bidraget som skal betales over tid.

Tidsrammen for engangsbidraget

Det er viktig å forstå at engangsbeløpet som betales, forventes å dekke barnebidrag fra tidspunktet det blir betalt til barnet når myndighetsalderen på 18 år. Med mindre det er eksplisitt avtalt noe annet mellom partene, er denne tidsrammen standard. Engangsbeløpet må deretter omregnes til en månedlig sum for å klargjøre hvor mye som gjenstår på tidspunktet for søknaden om bidragsfastsettelse hos NAV.

Eksempelet som illustrerer

La oss ta et eksempel for å illustrere denne prosessen. La oss si at bidragspliktige har betalt 180 000 kroner ved barnets fødsel. Dette beløpet er ment å dekke fremtidige barnebidrag. Når bidragsmottaker senere søker om fastsettelse av barnebidrag når barnet er ti år og to måneder, er det nødvendig å beregne det månedlige bidraget i henhold til den private avtalen.

Beregninger og konsekvenser

Vi tar en nærmere titt på beregningene og konsekvensene av denne tilnærmingen. Ved å dele engangssummen på 180 000 kroner på 216 måneder (12 måneder x 18 år), får vi 833 kroner som det månedlige bidraget i henhold til den private avtalen. Videre må vi beregne hvor mye av engangssummen som allerede er brukt opp til NAVs fastsettelse av bidraget.

I dette eksempelet har 122 måneder (10 år x 12 måneder + 2 måneder) passert siden betalingen på 180 000 kroner. Dette tilsvarer en total på 101 626 kroner som er brukt av engangssummen. Den gjenværende summen på 78 374 kroner blir da trukket fra det fremtidige bidraget som fastsettes av NAV.

Konklusjon

Poenget med denne tilnærmingen er å forstå hvordan engangsbidrag og løpende bidrag fungerer sammen. Mens det er en fleksibel tilnærming, er det viktig å forstå at visse begrensninger og forutsetninger gjelder. Å kunne forutsi fremtidige bidragsforpliktelser og økonomiske implikasjoner er avgjørende for en rettferdig og balansert tilnærming til barnebidrag.

Bidrag fastsatt 1 år tilbake i tid

av
Bidrag fastsatt 1 år tilbake i tid

§ 72 første punktum i barneloven gir NAV muligheten til å fastsette barnebidrag inntil ett år tilbake i tid, uten at det kreves at søkeren har en særlig grunn for å søke sent. I vurderingen av hvor langt tilbake i tid bidraget skal fastsettes, skal NAV legge vekt på ulike momenter, inkludert om den bidragspliktige allerede har oppfylt forsørgerplikten, reelle hensyn knyttet til den bidragspliktiges økonomi, barnets forsørgelse, forholdet mellom foreldrenes økonomiske interesser og hvorfor kravet ikke er fremmet tidligere. NOU 1977:35 viser til at det er viktig å være varsom med å pålegge bidrag med tilbakevirkende kraft.

Når partene er enige om at bidraget skal fastsettes tilbake i tid, er det vanligvis uproblematisk å imøtekomme deres ønske, uavhengig av om den bidragspliktige har forsørget barnet helt eller delvis i den aktuelle perioden. Hvis partene endrer mening mens saken pågår og ikke lenger er enige om virkningstidspunkt, skal NAV vurdere saken i samsvar med gjeldende retningslinjer.

Hvis den bidragspliktige ikke har bidratt til forsørgelse av barnet, er det ofte rimelig å fastsette bidrag med virkning tilbake i tid. Dette gjelder også hvis den bidragspliktige har dekket deler av barnets underhold, men ikke har oppfylt sin forsørgerplikt fullt ut i perioden. NAV må derfor foreta en konkret vurdering av forholdene i saken, inkludert om den bidragspliktige har betalt penger direkte til bidragsmottakeren.

Det er imidlertid viktig å være varsom med å pålegge bidrag med tilbakevirkende kraft, og NAV skal vurdere alle relevante faktorer før de fastsetter bidragets virkningstidspunkt. Hvis den bidragspliktige bevisst har unndratt seg bidragsplikten, kan det være rimelig å fastsette bidraget med tilbakevirkende kraft. Dette gjelder særlig hvis den bidragspliktige har trenert farskapssaken, gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om sin økonomi, eller opptrådt truende overfor bidragsmottakeren.

Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen: Hvorfor har ikke Norge ratifisert den?

av
Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen: Hvorfor har ikke Norge ratifisert den?

Tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen er et dokument som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2011. Protokollen gir barn muligheten til å klage til FNs barnekomité dersom deres rettigheter blir krenket og nasjonale rettsmidler ikke gir tilstrekkelig beskyttelse.

Protokollen gir også FNs barnekomité muligheten til å gjennomføre undersøkelser i land der det er mistanke om alvorlige og systematiske brudd på barns rettigheter. Dette gjør det mulig for internasjonale organer å gripe inn og stille land ansvarlige for brudd på barnerettighetene.

Selv om Norge har ratifisert barnekonvensjonen, har landet ennå ikke ratifisert tilleggsprotokollen. Årsakene til dette er sammensatte.

For det første mener noen at protokollen vil gi internasjonale organer for mye makt over nasjonale myndigheter. Det kan også være en frykt for at nasjonale myndigheter vil miste kontrollen over egne saker og at beslutninger vil bli tatt av en utenlandsk komité.

En annen grunn kan være at Norge allerede har gode nasjonale rettsmidler for å beskytte barns rettigheter. Barn i Norge har for eksempel tilgang til en egen ombudsmann for barn og ungdom som skal ivareta deres interesser og rettigheter.

Det kan også være praktiske årsaker til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen. Ratifisering av internasjonale konvensjoner og protokoller kan være en komplisert og tidkrevende prosess som krever tilpasning av nasjonal lovgivning.

Uansett årsakene til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen, er det viktig å understreke betydningen av å beskytte barns rettigheter på internasjonalt nivå. Å sikre barns rettigheter er en av de viktigste oppgavene vi har som samfunn, og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å nå dette målet.

Som et av verdens mest utviklede land og en stor bidragsyter til FNs arbeid, har Norge også et ansvar for å være en pådriver for å beskytte barns rettigheter. Ratifisering av tilleggsprotokollen kan være et viktig skritt i denne retningen.

Mer om dette:

  1. https://www.advokatenhjelperdeg.no/barnerett/ – En nettside som tilbyr gratis juridisk hjelp og informasjon om barnerett og foreldrekonflikter i Norge.
  2. https://www.advokatforeningen.no/fag-og-rett/advokatene-og-samfunnet/barnerett/ – Informasjon om advokaters rolle innenfor barnerett i Norge, fra Advokatforeningen.
  3. https://www.bufdir.no/Barnevern_og_barnets_bestep/Barn_i_rettsprosesser/ – En nettside fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med informasjon om barns rettigheter og støtte i rettsprosesser som omhandler barnerett.

Bidragsforskudd – hva er det og hvordan fungerer det?

av
Bidragsforskudd - hva er det og hvordan fungerer det?

Bidragsforskudd er en økonomisk støtteordning som hjelper enslige foreldre med å få dekket kostnadene til barnebidrag fra den andre forelderen. Ordningen gjelder for de tilfellene der den andre forelderen ikke betaler det fastsatte barnebidraget frivillig.

I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hvordan bidragsforskudd fungerer, hvilke vilkår som må være oppfylt for å kunne motta forskudd og hvordan utbetaling og etterbetaling av bidragsforskudd foregår.

 

Vilkår for å motta bidragsforskudd

For å kunne motta bidragsforskudd, må visse vilkår være oppfylt. Enslige foreldre som har rett til bidragsforskudd må være bosatt i Norge og ha barn under 18 år som ikke bor sammen med den andre forelderen. Det er også et krav om at bidragsforskuddet ikke kan være høyere enn det fastsatte barnebidraget.

 

Utbetaling av bidragsforskudd

Bidragsforskudd utbetales forskuddsvis i begynnelsen av hver måned, og det er den første kalendermåneden etter at vilkårene for forskudd var oppfylt som vil være den første måneden det blir utbetalt forskudd for. Det er også mulig å søke om etterbetaling av bidragsforskudd, men det er visse begrensninger på hvor langt tilbake i tid etterbetaling kan foretas.

 

Etterbetaling av bidragsforskudd

Dersom vilkårene for rett til bidragsforskudd var oppfylt på et tidligere tidspunkt enn den første kalendermåneden etter at krav om forskudd ble satt fram, kan det bestemmes at etterbetaling skal skje for inntil 3 år. Dette gjelder dersom det er på det rene at vedkommende ikke har satt fram krav tidligere på grunn av uriktige eller misvisende opplysninger fra bidragsfogden.

Det er viktig å merke seg at ved etterbetaling av forskudd, gjøres det fradrag for underholdsbidrag som er betalt for samme tidsrom og som skulle gått til dekning av forskottet i samsvar med § 10 første ledd. Det betyr at utbetalingen av forskudd for den enkelte måned kan begrenses eller falle bort dersom det er innbetalt underholdsbidrag for samme måned.

 

Endringer i forskuddssats

Det er også viktig å være oppmerksom på at ved endringer i forskuddsmottakers inntekt eller andre forhold som medfører endret sats for forskott etter § 5, gis høyere forskuddssats virkning fra og med den kalendermåneden inntektsendringen skjedde. Redusert forskuddssats gis virkning fra og med kalendermåneden etter den nevnte måneden.

Lov om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven)

av

Bidragsinnkrevningsloven gjelder ikke bare for barnebidrag, men også for bidragsplikt etter barnevernloven og ekteskapsloven.

Her finner du bestemmelser som f.eks § 4 om innkrevningssentralen:

§ 4.Innkrevingssentralen

Innkreving etter loven her foretas av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral (Innkrevingssentralen). Innkrevingssentralen er underlagt Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Departementet kan bestemme at innkreving skal skje gjennom en særskilt bidragsfogd dersom en av partene bor i utlandet. Reglene i loven her gjelder tilsvarende for slik særskilt bidragsfogd så langt de passer.

 

 

Hvor lenge varer en privat barnebidragsavtale?

av

Det følger av barneloven § 70, første ledd at foreldre kan gjøre privat avtale om barnebidrag. Det følger videre av andre ledd at selv om man har blitt enig og har en privat avtale, så kan man kreve at bidraget fastsettes av NAV. Enigheten er altså ikke bindende foruten om i de tilfeller der et krav om fastsetting ikke vil føre til en økning på mer enn 12%.

 

§ 70.Korleis fostringstilskotet vert fastsett.

Foreldra kan gjere avtale om fostringstilskot til barnet.

Dersom dei ikkje vert samde, kan kvar av dei krevje at tilskotsfuten tek avgjerd om tilskotet. Dette kan dei gjere jamvel om dei opphavleg har gjort avtale om tilskotet, men slik at løpande tilskot berre skal endrast dersom reglane i lova vil medføre ei endring på meir enn 12 prosent. Departementet kan gje forskrift om gebyr der tilskotsfuten tek avgjerd om fastsetjing og endring av fostringstilskot.

Spørsmålet skal likevel avgjerast av domstolane

a) når nokon av foreldra bed om at det vert gjort i samband med ekteskapssak eller rettssak om foreldreansvar, om kven barnet skal bu saman med eller om samværsrett,
b) når tilskotsfuten viser partane til domstolane, fordi det er meir tenleg etter den karakter saka har.

Når det gjeld tilskot etter § 68 andre og tredje stykket til barn som har fylt 18 år, er det barnet sjølv som gjer avtale eller er part i saka.

Dersom foreldra ikkje lever saman når barnet vert født, og dei ikkje har gjort avtale om tilskotet, skal tilskotsfuten av eige tiltak fastsetje fostringstilskot til barnet.

Får den tilskotspliktige forsytartillegg frå Forsvaret i samband med avtening av førstegangsteneste eller sivilteneste, eller har rett til anna yting frå det offentlege der barnetillegg er ein del av stønaden, kan tilskotsfuten av eige tiltak fastsetje fostringstilskot til barnet for den tida slikt tillegg vert utbetalt.

Foreldra har plikt til å opplyse det organet som skal handsame fastsetjinga av tilskotet, om kva arbeid, utdanning, inntekt og formue dei har, og elles om alt anna som kan ha noko å seie for fastsetjinga av fostringstilskotet. For å fastsetje tilskotet kan organet utan omsyn til teieplikta krevje dei opplysningane som trengst frå arbeidsgjevarar, likningsstell, arbeids- og velferdsetaten og forsikringsselskap, bankar og andre som forvarer eller forvaltar formueverdiar.

 

Barnebidrag

av

Boken «Barnebidrag» er skrevet av Morten Darbo og Frank Tore Mengkrogen.

I omtalen av boken skriver Universitetsforlaget

«Bokas formål er å gi en oversikt til bruk for parter som ønsker å inngå private avtaler. Dette vil i tillegg være en nyttig håndbok for advokater og folk i forvaltningen som arbeider med barnebidrag.»

Boken kan kjøpes her…

Midlertidig avgjørelse i barnebidragssak

av

Etter barneloven § 76 kan det fattes en midlertig avgjørelse i saker om barnebidrag. Den vanlige saksbehandlingstiden i saker om bidrag kan være lang og det er derfor noen ganger et behov for å få en midlertidig avgjørelse om bidrag frem til endelig avgjørelse. For noen blir dette svært viktig da bidraget er nødvendig for barnets underhold.

Som i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar kan det også om bidrag avsies midlertidig avgjørelse uten at sak er reist (terkselen er lavere her), men da slik at det blir satt en frist for å ta ut søksmål. Det vanlige vil nok være også her at man begjærer midlertidig avgjørelse samtidig som man begjærer en endelig avgjørelse.

Barneloven § 76. Førebels avgjerd i tilskotssaker.
Tilskotsfuten kan utan opphald fatsetje eit førebels tilskot. Hastar det, kan slik avgjerd takast utan at motparten får seie si meining.

Tilskotsfuten kan etter krav ta førebels avgjerd om å setje ned tilskot utan at motparten får seie si meining. Dette gjeld dersom tilskotsfuten finn det klårt at vilkåra for det er til stades.

Førebels avgjerd etter første og andre stykket gjeld frå og med den månaden kravet om fastsetjing eller endring vart sett fram. Slik avgjerd kan fullførast straks om ikkje anna er fastsett, og gjeld berre til det ligg føre ei endeleg avgjerd i saka.

Når tilskotssaka skal avgjerast av retten, gjeld paragrafen her på tilsvarande måte. Førebels tilskot skal fastsetjast av retten i orskurd.

Midlertidig avgjørelse i barnebidragssak

av

Etter barneloven § 76 kan det fattes en midlertig avgjørelse i saker om barnebidrag. Den vanlige saksbehandlingstiden i saker om bidrag kan være lang og det er derfor noen ganger et behov for å få en midlertidig avgjørelse om bidrag frem til endelig avgjørelse. For noen blir dette svært viktig da bidraget er nødvendig for barnets underhold.

Som i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar kan det også om bidrag avsies midlertidig avgjørelse uten at sak er reist (terkselen er lavere her), men da slik at det blir satt en frist for å ta ut søksmål. Det vanlige vil nok være også her at man begjærer midlertidig avgjørelse samtidig som man begjærer en endelig avgjørelse.

Barneloven § 76. Førebels avgjerd i tilskotssaker.
Tilskotsfuten kan utan opphald fatsetje eit førebels tilskot. Hastar det, kan slik avgjerd takast utan at motparten får seie si meining.

Tilskotsfuten kan etter krav ta førebels avgjerd om å setje ned tilskot utan at motparten får seie si meining. Dette gjeld dersom tilskotsfuten finn det klårt at vilkåra for det er til stades.

Førebels avgjerd etter første og andre stykket gjeld frå og med den månaden kravet om fastsetjing eller endring vart sett fram. Slik avgjerd kan fullførast straks om ikkje anna er fastsett, og gjeld berre til det ligg føre ei endeleg avgjerd i saka.

Når tilskotssaka skal avgjerast av retten, gjeld paragrafen her på tilsvarande måte. Førebels tilskot skal fastsetjast av retten i orskurd.

Forskrift om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag

av

§ 1. Når det skal fastsettes gebyr

I saker der bidragsfogden fatter vedtak om fastsettelse eller endring av barnebidrag etter barneloven § 68, § 70 eller § 74 skal hver av partene betale et gebyr til staten.

Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

les de andre bestemmelsene om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag her…

Forskrift om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag

av

§ 1. Når det skal fastsettes gebyr

I saker der bidragsfogden fatter vedtak om fastsettelse eller endring av barnebidrag etter barneloven § 68, § 70 eller § 74 skal hver av partene betale et gebyr til staten.

Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

les de andre bestemmelsene om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag her…

Regn ut barnebidraget selv

av

83

NAV har en bidragsveileder på sine nettsider. Veilederen ber deg om å fylle ut relevant informasjon og hjelper deg på veg. Veilederen er bare en pekepinn og ikke en nøyaktig utregning. Det kan være nyttig først å lese om vilkårene og hjelpesiden til veilederen. Faktorene som skal hensyntas kan du lese mer om her… Her kan du bl.a. lese at «Deling av reiseutgifter i forbindelse med samvær mellom samværsforelderen og barnet er et forhold mellom foreldrene, og er ikke med i denne beregningen.»

Foreldre står uansett helt fritt til å avtale det som passer partenes økonomi og situasjon forøvrig. Bare dersom partene ikke blir enige vil en fastsettelse av NAV være nødvendig. Jeg anbefaler ikke bruk av advokat til dette formålet.

 




Oversikt over offentlige ytelser til underhold av barn

av

Gjennomgang av offentlige støtteordninger for foreldre.

1. Barnetrygd. Satsene fastsettes i statsbudsjettet og gis til alle barn under 18 år. Enslige forsørgere får utvidet barnetrygd (krever meklingsattest.) Barnetrygden er ikke skattepliktig inntekt og tas derfor ikke med i beregningen av om du har krav på fri rettshjelp.

2. Kontantstøtte. Kontantstøtten ble innført i august 1998 og gis for barn mellom 1 og 3 år som ikke fullt ut eller delvis benytter barnehageplass. Kontantstøtte gis ikke til barn i fosterhjem eller institusjon. Satsene fastsettes i Stortingsvedtak i sammenheng med avhengig av hvor mye barnet går i barnehage (som har driftstilskudd.) Utbetalingen skjer til søkeren eller til begge foreldrene dersom de har delt fast bosted.

3. Foreldrefradrag. Ved beregning av nettoinntekt for skatteligningen gis det etter skatteloven § 6-48 foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn under 12 år. Beløpet har en øvre grense. Dette gjelder bl.a. utgifter til praktikant, dagmamma, barnehage, SFO og annet tilsyn. Dersom barnet er særskilt trengende kan det gis fradrag også etter 12 år.

4. Bidragsforskudd. Dette er en ren forskutteringsordning hvor NAV utbetaler barnebidrag hvor samværsforelderen ikke betaler. NAV påtar seg da innkrevingen overfor denne i form av regress. Dersom bidrag ikke lar seg inndrive eller fastsette er dette en ren tilskuddsordning.

5. Svangerskapspenger. Dette utbetales til mor etter folketrydloven § 14-4 dersom hun ikke kan være i arbeid. Ved fødsel og adopsjon gis det foreldrepenger, evt. engangsstønad etter §§ 14-5 flg.

6. Stønad til barnetilsyn for aleneforeldre. Dette følger av folketrygdloven § 15-11. Stønaden fås normalt frem til fjerde skoleår. Til eget bruk kan omsorgshaveren få overgangsstønad og utdanningsstønad i høyst tre år før barnet er 8 år. Dette er skattefrie stønader og tas ikke inn i beregningen av fri rettshjelpgrensene.

7. Omsorgspenger. Utbetales når en forelder må være borte fra arbeid fordi barnet eller barnepasseren er syk. Viktig å merke seg at dette ikke er arbeidsgivers ansvar. Foreldre har rett til støtte inntil 10 dager hvert år eller inntil 15 dager hvis foreldrene har 3 eller flere barn. Er barnet funksjonshemmet eller kronisk syk har man rett på ytterligere 10 dager med omsorgspenger fra NAV. Det er derfor ofte viktig for arbeidsgiver at disse dagene føres opp i system.

8. Barnetillegg. Barnetillegg utbetales tilden som mottar rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon eller alderspensjon. Det er selvfølgelig også et vilkår at man forsørger barn.

9. Barnepensjon. Utbetales til barn hvor begge foreldrene er døde.

10. Bostøtte. Den som har omsorgen for barn under 18 år kan etter lov om Den Norske Husbank § 2 få bostøtte. Støtten er skattefri og inngår ikke i beregningen av om du har rett på fri rettshjelp.

11. Vernepliktige og sivile tjenestepliktige med underholdsplikt har rett på forsørgertillegg. Også disse forsørgertilleggene er skattefrie.

12. Lån og stipend fra lånekassen. Støtten fra lånekassen er behovsprøvd og om man er forelder eller steforelder spiller inn i behovsprøvingen.

13. Sosialstøtte. Den som på tross av støtteordningene som er gjennomgått her ikke klarer å sørge for sitt livsopphold har rett til stønad etter sosialtjenesteloven.

Underholdsbidrag etter barneloven

av

Underholdsbidrag kan fastsettes i en avtale mellom partene. Det er ikke slik at man må legge til grunn en offentlig utregning. Blir partene derimot ikke enige om en egen ordning, kan hver av partene få fastsatt beløpet. Det er ingen formkrav til hvordan en avtale om bidrag mellom foreldrene skal se ut. Det er ikke et offentlig skjema som skal brukes, men det er sannsynligvis mulig å laste ned standardskjema som legger føringer på de viktige punktene. www.signform.no er en tjeneste hvor slike dokumenter er tilgjengelig. Det er like bindende med en muntlig avtale, men av hensyn til etterprøvbarhet og i tilfelle uenighet bør avtalen gjøres skriftlig.

Dersom partene ikke blir enige om barnebidraget seg imellom skal bidragsfogden avgjøre spørsmålet. Bidragsfogden er det lokale NAV kontoret. Bidrag kan også fastsettes av domstolene dersom en av foreldrene krever det i en ekteskapssak. Barneloven § 70 om «Korleis fostringstilskotet vert fastsett» kan du lese her…