Oppdatering av Barneloven: Nye forslag og høringsinnspill

Hva er NOU 2020: 14?, Hva inneholder NOU 2019: 20?, Hva er hovedforslagene i ny barnelov?, Hva er samværshindring?, Hvordan påvirker økonomiske insentiver samvær?, Hva er Hurdalsplattformen?, Hva er tillitsreformen?, Hva er høringsinnspill?, Når skal ny barnelov fremmes for Stortinget?, Hva innebærer likestilt foreldreskap?, Hva betyr delt bosted?, Hva er familieverntjenesten?, Hvordan fungerer mekling ved samlivsbrudd?, Hva er domstolsbehandling ved foreldretvister?, Hva er kapasitetsutfordringer i familievernet?, Hvordan påvirker samværshindring barnebidrag?, Hva er representantforslag om samværshindring?, Hvordan fremmes offentlige tjenester av høy kvalitet?, Hva er formålet med ny barnelov?, Hva er de økonomiske insentivene ved samlivsbrudd?, Hva er barne- og familieministerens rolle i ny barnelov?, Hva innebærer høringsprosessen for barneloven?, Hvordan påvirker Stortingets anmodningsvedtak barneloven?, Hva er betydningen av NOU 2024: 8?, Hva er familievernets fremtidige oppgaver?, Hva er høringsnotatet?, Hvordan sikrer regjeringen likestilt foreldreskap?, Hva er formålet med delt bosted?, Hva innebærer strengere reaksjoner mot samværshindring?, Hva er hovedinnholdet i NOU 2019: 20?, Hvordan påvirker politiske føringer ny barnelov?, Hva er meklingsplikt?, Hva er familievernets formål?, Hvordan påvirker lengre ventetider i familievernet?, Hva er målgruppen for familieverntjenesten?, Hvordan fungerer mekling før domstolsbehandling?, Hva er høringsfristene for ny barnelov?, Hvordan påvirker annet regelverk barneloven?, Hva er de viktigste endringene i ny barnelov?, Hvordan fremmes bedre familietjenester?, Hva er Barne- og familieministerens rolle?, Hvordan påvirker innbyggernes tillit til offentlig sektor?, Hva er relasjonelle utfordringer i familier?, Hvordan bidrar NOU 2024: 8 til barneloven?, Hva er forslagene til delt bosted?, Hvordan håndteres samværshindring?, Hva er konsekvensene av familievernets kapasitetsutfordringer?, Hvordan forbedres familieverntjenesten?, Hva er de viktigste punktene i høringsnotatet?, Hva er regjeringens tiltak for familievernet?, Hva er betydningen av familieverntjenestens oppgaver?, Hvordan påvirker samlivsbrudd barnebidragsregler?

Departementet har igangsatt en prosess for å oppdatere barneloven, som en del av oppfølgingen av NOU 2020: 14 og NOU 2019: 20. Begge utredningene har overlappende temaer, spesielt når det gjelder mekling ved samlivsbrudd. Høringsnotatet som nå foreligger, bygger på disse utredningene og de tilbakemeldingene som kom inn under høringsprosessen. Dette danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utforme forskrifter til barneloven og utarbeide en ny lov om familieverntjenesten.

NOU 2020: 14 ble overlevert til Barne- og familieministeren i desember 2020, og fikk en omfattende respons fra ulike høringsinstanser og privatpersoner. Disse innspillene har bidratt til å forme de forslagene som nå legges frem. Det er planlagt at et endelig forslag til ny barnelov skal fremmes for Stortinget våren 2025. Elementer som ikke omfattes av dette høringsnotatet, vil bli tatt opp i senere arbeid med lovproposisjonen.

I lys av de mottatte høringsinnspillene, samt politiske føringer og vedtak fra Stortinget, har departementet vurdert flere av forslagene fra barnelovutvalget ytterligere. Dette inkluderer også nye problemstillinger, som økonomiske insentiver og relevant annet regelverk, som kan påvirke foreldres beslutninger ved samlivsbrudd.

Stortinget har behandlet flere forslag knyttet til samværshindring og økonomiske forhold ved samlivsbrudd. To konkrete anmodningsvedtak fra Stortinget, Vedtak 714 og Vedtak 715, omhandler strengere reaksjoner mot samværshindring og mulige justeringer i barnebidragsreglene. Forslag til oppfølging av Vedtak 714 er inkludert i dette høringsnotatet, mens oppfølgingen av Vedtak 715 vil bli behandlet senere.

Høringsnotatet er også en del av oppfølgingen av Hurdalsplattformen, der regjeringen har uttrykt ønske om å fremme likestilt foreldreskap i ny barnelov, inkludert muligheten for å gjøre delt bosted til hovedregel. Dette er i tråd med regjeringens tillitsreform, som skal sikre at innbyggerne mottar offentlige tjenester av høy kvalitet til rett tid.

Nylig la Mannsutvalget frem NOU 2024: 8, som også inneholder forslag som berører barneloven, blant annet utvidet meklingsplikt og styrket domstolsbehandling ved delt bosted. Disse forslagene er også inkludert i det foreliggende høringsnotatet.

Familievernet, som er en sentral tjeneste for familier med relasjonelle utfordringer, har opplevd kapasitetsutfordringer. Dette har ført til lengre ventetider og behov for prioriteringer i tjenestetilbudet. Derfor er det nødvendig å revurdere familievernets formål, målgruppe og oppgaver. Dette vil bli tatt opp i fremtidige høringsnotater, mens det nåværende notatet konsentrerer seg om forslag knyttet til meklingsordningen.

Hvilke faktorer påvirker beregningen av barnebidrag?

barnebidrag, norsk lov, foreldreansvar, forsørgeransvar, barneloven, samværsordninger, barnets beste, juridiske aspekter, fastsettelse av barnebidrag, symmetri i regelverket, balanse i regelverket, familierett, barn og foreldre, økonomisk ansvar, offentlig fastsettelse, forsørgelsesplikt, barnets behov, barnebidragsregler, praktiske løsninger, administrativt håndterbart, rettferdighet for alle parter, juridiske prinsipper, familiers økonomi, foreldrenes økonomi, rettferdig fordeling, samværsforeldre, bostedsforeldre, norske lover, barnebarn

Foreldreansvar og barnebidrag er temaer som omhandler viktige juridiske aspekter ved omsorgen for barn. Regelverket, som er grundig nedfelt i barneloven kapittel 8, tar hensyn til en rekke ulike faktorer som påvirker barns velferd og forsørgelse. I Prop. 58 L (2016–2017) Endringer i barnelova, punkt 3.1, beskrives de overordnede prinsippene i regelverket som en balansert tilnærming til forholdet mellom barn og foreldre. Her legges det vekt på barnets behov, foreldrenes ansvar og samspillet mellom ulike lover og forskrifter.

I diskusjonen om barnebidrag er det avgjørende å ta hensyn til barnets beste. Regelverket tar utgangspunkt i en grundig vurdering av barnets behov og foreldrenes økonomiske situasjon. Gjennom symmetri og balanse i regelverket strebes det etter å finne løsninger som ivaretar både barnets og foreldrenes interesser på en rettferdig måte.

Det komplekse regelverket rundt barnebidrag bygger på nøye avveininger og vurderinger. Det legges vekt på praktiske løsninger som samtidig sikrer rettferdighet for alle parter involvert. Ved offentlig fastsettelse av barnebidrag tas det hensyn til barnets faktiske behov, foreldrenes økonomiske evne og samværsordninger. Dette sikrer en fordeling av forsørgelsesbyrden som tar hensyn til den enkelte families situasjon.

Samlet sett er regelverket om barnebidrag utformet med sikte på å være praktisk og administrativt håndterbart for flertallet av familier. Selv om det kan oppleves som komplekst, er målet å sikre en rettferdig og balansert løsning for både barn og foreldre. Dette understreker betydningen av å forstå de juridiske prinsippene som ligger til grunn for fastsettelsen av barnebidrag, og hvordan de påvirker familiers hverdag og økonomi.

Sakskostnader i foreldretvister: Prinsipper for fritak basert på tungtveiende grunner

Hva er hovedregelen for sakskostnader i norske rettssaker, spesielt i foreldretvister?, Hvilke faktorer vurderes når retten skal avgjøre sakskostnadsansvar i foreldretvister?, Hvordan påvirker sakens personlige og velferdsmessige betydning vurderingen av sakskostnader?, Når kan "tungtveiende grunner" føre til fritak fra sakskostnadsansvar i foreldretvister?, Hvilken rolle spiller prinsipielle spørsmål og partenes handlemåte i avgjørelser om sakskostnader?

I norske rettssaker, særlig i foreldretvister, er det et veletablert prinsipp at den part som vinner saken normalt har krav på å få dekket sine sakskostnader av motparten. Dette er fastslått i tvisteloven § 20-2 første og andre ledd. Imidlertid åpner lovens § 20-2 tredje ledd for at retten kan fravike fra denne hovedregelen dersom “tungtveiende grunner” tilsier det. Dette prinsippet gjelder både for tingretten og for lagmannsretten, som også vurderer sakskostnadene for tingretten basert på resultatet i lagmannsretten (jf. tvisteloven § 20-9).

Domstolene tar i foreldretvister ofte en forsiktig tilnærming til tildeling av sakskostnader. Foreldretvister involverer vanligvis spørsmål av stor personlig og velferdsmessig betydning for partene, og domstolene har vist tilbakeholdenhet med å pålegge den tapende part kostnadsansvar i slike saker. Dette er fordi foreldretvister ofte reiser komplekse, følelsesmessige og vanskelige avveininger, og domstolene søker å handle med barnets beste som rettesnor.

I vurderingen av om “tungtveiende grunner” foreligger, tar retten hensyn til flere faktorer. For det første vurderes det om saken har reist vanskelige spørsmål eller tvil. I saker hvor domsresultatet innebærer en vesentlig endring i forhold til dagens situasjon for barnet, kan dette være en faktor som veier tungt. For det andre er det relevant om saken har reist uavklarte prinsipielle spørsmål, som for eksempel knyttet til barnebidragsregler.

Dessuten kan partenes handlemåte og samarbeid i forbindelse med rettssaken ha betydning. Hvis en part kan bebreides for å ha inntatt klart ufunderte standpunkter, tvistet om mindre vesentlige spørsmål, eller forlenget konflikten unødvendig, kan dette tale mot fritak fra sakskostnadsansvar. Omvendt kan en part som har hatt god grunn til å få prøvd saken, og som ikke har bidratt til unødvendig konflikt, ha større sjanse for å bli fritatt for kostnadsansvar.

I praksis innebærer dette at avgjørelser om sakskostnader i foreldretvister krever en helhetsvurdering. Denne vurderingen skal balansere de juridiske aspektene ved saken med de personlige og velferdsmessige hensynene som ligger til grunn for foreldretvister.

Barnebidragsreglene under lupen: Kan de hindre samværshindring?

Mekling etter ekteskapsloven, Barneloven og mekling, Meklingsplikt ved samlivsbrudd, Plikt til å møte til mekling, Unntak fra mekling, Tvingende grunner for fritak, Mekling og voldsoffer, Separat mekling i meklingsprosessen, Fullmektig i mekling, Meklingsattest og rettigheter, Mekling ved samlivsbrudd, Norske meklingsregler, Mekling og barnets beste, Søknad om fritak fra mekling, Meklerens beslutningsmyndighet, Mekling ved internasjonale saker, Foreldreansvar og mekling, Meklingsprosess i Norge, Søksmål etter mekling, Mekling for utenlandske parter, Helsemessige grunner for fritak, Mekling og rettssystemet, Mekling og separasjon, Mekling og skilsmisseprosessen, Meklingsbevilling og regelverk, Tvangsekteskap og mekling, Mekling ved alvorlige forhold, Mekling og barnets rettigheter, Mekling og rettssaker, Mekling og internasjonale familier.

I mars 2021 vedtok Stortinget en viktig oppfordring til regjeringen: Å se nærmere på barnebidragsreglene for å hindre at økonomi blir en faktor som hindrer samvær mellom foreldre og barn. Dette er en del av oppfølgingen av NOU 2020:14, den såkalte “Ny barnelov – Til barnets beste”. Vedtaket, nummer 715, har som mål å sikre at barns rett til samvær med begge foreldre ikke skal kompromitteres av økonomiske forhold. Men hva er status på dette arbeidet?

Bakgrunnen for vedtaket

Vedtaket om å se nærmere på barnebidragsreglene ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om samværshindring. Dette er en viktig problemstilling som berører mange barn og foreldre i Norge. Representantforslaget ble behandlet som Dokument 8:40 S (2020–2021) og fikk sin innstilling som Dokument 264 S (2020–2021).

Regjeringens arbeid med oppfølging

Departementet har nå satt i gang arbeidet med å følge opp NOU 2020:14, med sikte på å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette arbeidet er i tråd med Stortingets ønske om å styrke barns rettigheter og samvær med begge foreldre.

Økonomi som en hindring for samvær

Under debatten i Stortinget ble det fremhevet at økonomiske forhold i enkelte tilfeller kan bli en hindring for samvær mellom foreldre og barn. Dette er en problematikk som regjeringen tar på alvor. Arbeidet med å se på hva som kan gjøres innenfor dagens bidragsregelverk for å forebygge slike situasjoner er allerede avsluttet.

Rettslig avklaring og midlertidige bidragsvedtak

For å sikre barns økonomiske forsørgelse mens foreldrekonflikter pågår, vil NAV i større grad henvise saker til domstolene for rettslig avklaring når konflikten er fastlåst. Samtidig vil det kunne fastsettes midlertidige bidragsvedtak som sørger for at barna blir ivaretatt økonomisk.

Avventende bidragsvedtak ved samværskonflikter

NAV vil også fortsette praksisen med å avvente bidragsvedtak når det er uenighet om samvær, og en rettslig avgjørelse om samvær er nært forestående. Dette for å sikre at bidragene er i tråd med den faktiske samværssituasjonen.

Fremtidig orientering til Stortinget

Departementet vil sørge for å holde Stortinget løpende orientert om den videre oppfølgingen av vedtaket og arbeidet med barnebidragsreglene. Dette er viktige skritt mot å sikre at økonomi ikke blir en hindring for samvær mellom barn og foreldre.

Vi ser derfor frem til resultatene av denne innsatsen og håper at den vil bidra til et mer rettferdig og barnsvennlig samværssystem i Norge. Samvær er en viktig del av barns liv, og det er vår plikt å sørge for at ingenting står i veien for at barn kan opprettholde sunne og nære forhold til begge foreldre, uavhengig av økonomi.