I samsvar med forskriften § 2, er det fastsatt at barnebidraget ikke skal overstige fem sjettepartier av den totale underholdskostnaden for barnet. Dette prinsippet innebærer at uavhengig av den økonomiske situasjonen, må bidragsmottakeren alltid dekke minst én sjettedel av barnets underholdskostnader. Bakgrunnen for denne regelen ligger i det faktum at bidragsmottakeren, som hovedomsorgsperson, har det primære ansvaret for barnets forsørgelse.
Denne bestemmelsen representerer en videreføring av en tidligere regel som var gjeldende før opphevelsen av de såkalte sjettedelene, som ble diskutert i St.meld. nr. 19 (2006–2007). Den tidligere ordningen baserte seg på den bidragspliktiges inntekt i forhold til den totale inntekten til begge parter. Den nåværende grensen på én sjettedel som minimum for bidragsmottakerens forsørgerplikt, og fem sjettepartier som maksimum for den bidragspliktiges bidrag, ble etablert med utgangspunkt i hva som ble ansett som rimelig og akseptabelt for både bidragsmottaker og den bidragspliktige.