Den sakkyndiges rolle i foreldrekonflikter etter barneloven: Klargjøring og grenser

traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.

Når det kommer til foreldrekonflikter, spiller den sakkyndige en avgjørende rolle i å bidra til å finne de beste løsningene for barnets fremtid. Men hva er egentlig den sakkyndiges oppgave, og hvor går grensene for deres engasjement?

Hovedformålet: Barnets beste

Den primære oppgaven til den sakkyndige er å gi oppdragsgiver og partene et faglig perspektiv på beslutninger som skal treffes angående barnet. Målet er å tilby en grundig faglig vurdering av hva som vil gi barnet de beste utviklingsmulighetene på kort og lang sikt. Dette perspektivet inkluderer en grundig gjennomgang og vurdering av de personene som er viktige for barnets utvikling, inkludert de som eventuelt kan utelukkes fra kontakt med barnet.

Bidra til mening og delaktighet

Den sakkyndige skal ikke bare belyse de spørsmålene som mandatet reiser, men også bidra til at samtalene og utredningsprosessen blir meningsfulle for partene og andre involverte. Dette kan hjelpe dem med å delta i og gjennomføre beslutninger som bedre ivaretar barnets behov. Prosessen skal med andre ord bidra til at den beste løsningen for barnet realiseres.

Tydelig rolleavklaring

Selv om de sakkyndige ofte har erfaring og kompetanse fra behandlingsarbeid med barn og familier, er det viktig å markere en klar forskjell mellom rollen som sakkyndig og rollen som behandler. Formålet med den sakkyndiges arbeid er først og fremst å undersøke de spørsmålene som mandatet reiser. Det er viktig å unngå å skape forventninger som den sakkyndige ikke kan innfri, og undersøkelsen bør ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

Muligheten for forlik og samarbeid

I barnefordelingssaker kan en del av mandatet være å undersøke muligheten for forlik, og retten kan eventuelt invitere den sakkyndige til å delta i forlikssamtaler med partene. Her er det hensiktsmessig at den sakkyndige formidler en generell forliks- og samarbeidsholdning. Det kan også være tilfeller der den sakkyndige selv tar opp spørsmål om mekling og forlik, spesielt hvis partene ikke synes å være langt fra hverandre. Imidlertid bør en slik inngripen alltid avklares med oppdragsgiver før den settes i gang.