Mange opplever saksforberedende møter for retten forskjellig. Noen opplever ganske firkantede ”forhandlinger” eller meklinger som nok rettere beskriver situasjonen. Er det ikke rom for forlik så avsluttes meklingsdelen og det legges en plan for videre saksbehandling.
Andre opplever det motsatte. De får en dommer som ønsker forlik for nesten enhver pris. I det mest ekstreme tilfellet har jeg som advokat opplevd at dommeren holdt partene i retten en fredag kveld til kl. 21. Da hadde rettsforhandlingene startet kl. 09:00 samme dag og man presset partene i 12 timer. Partene inngikk forlik og noen dager senere kom endringssøksmålet.
Dommere burde oppfordres til å søke balanse og gjerne samordne sin praksis mer slik at presset på forlik ikke blir så stort at man skaper situasjoner ingen av partene egentlig ønsker og bare legger til rette for at det blir tatt ut endringssøksmål etter §64.
Hvis et forlik sitter så langt inne at man må bruke mange timer på å justere forliket er det grunn til å være varsom. Her burde kanskje advokatene oftere i fellesskap stå frem å påpeke den uholdbare praksisen. I noen tilfeller nevner dommeren sågar at han eller hun ikke ønsker å skrive en dom og at partene bør bli enige. Dette kan etter min mening være grunn til å rapportere dommeren.