I enkelte foreldretvister lar det seg ikke gjøre å oppnå enighet, selv etter forsøk på mekling. Konfliktnivået kan være så høyt, eller omstendighetene så kompliserte, at videre forhandlinger ikke fremstår som realistiske. Det finnes også saker der mekling ikke er egnet, for eksempel når vold, alvorlige trusler, rusmisbruk eller andre forhold skaper et miljø som gjør direkte dialog mellom foreldrene utrygg eller uforenlig med barnets beste.
Når en sak bringes til dom, trer domstolens avgjørelsesmyndighet inn i full bredde. Prosessen går over i en hovedforhandling, hvor begge parter får legge frem sitt syn gjennom forklaringer, vitneførsel og dokumentbevis. Retten mottar i mange tilfeller også skriftlige vurderinger fra sakkyndige, enten disse er oppnevnt under saksforberedelsen eller direkte av retten. Slik får dommeren et bredt grunnlag for å fatte en beslutning.
En dom i foreldretvister vil alltid bygge på en vurdering av barnets beste. Dette er et overordnet hensyn fastsatt i loven, og det omfatter både barnets behov for trygghet og stabilitet, og muligheten til å ha kontakt med begge foreldre når dette er til barnets fordel. Retten vurderer også risikoen for at barnet utsettes for skade, samt hvordan tidligere hendelser og nåværende situasjon påvirker fremtiden.
I saker som omhandler vold eller rus, vil retten legge særlig vekt på sikkerheten. Det kan innebære at samvær begrenses, at det settes vilkår for kontakt, eller at samvær stanses helt dersom dette anses nødvendig for å beskytte barnet. Retten kan også fastsette bosted hos den forelderen som gir størst trygghet og forutsigbarhet, selv om dette betyr at barnet får mindre kontakt med den andre forelderen.
En rettslig avgjørelse gir en klar og bindende ordning som begge parter må følge. Selv om en dom kan oppleves som endelig, åpner loven for at den kan endres dersom det oppstår vesentlige endringer i barnets situasjon eller i foreldrenes forhold. Det betyr at selv i saker med store konflikter, kan det i fremtiden være rom for å justere ordningen dersom omstendighetene tilsier det.
Når retten avgjør en sak, avsluttes prosessen med en formell beslutning som gir forutsigbarhet og et tydelig rammeverk for barnets hverdag. For mange foreldre kan dette være den eneste muligheten til å få en konflikt avsluttet, og for barnet kan det gi en nødvendig stabilitet etter en langvarig uavklart situasjon.
