barnefordelingsadvokat

Forståelsen av foreldreansvaret

av
advokatens rolle i mekling, tradisjonell vs meklingsbasert rolle, konflikthåndtering, mekling i barnefordelingssaker, barnets beste i mekling, advokatens strategiske tilnærming, mekling og konflikteskalering, klientens interesser i mekling, meklingens betydning for barn, advokatens ansvar i meklingsprosesser, meklingsmodeller og arbeidsmetoder, meklerens rådgiverrolle, advokatens rolle i enighetsskapende prosesser, hurtig løsning i mekling, advokatens håndtering av begrenset saksforberedelse, kommunikasjon i mekling, advokatens forståelse av signaler i meklingsprosessen, balanse mellom åpenhet og lojalitet, tilpasning til barneloven § 61, suksess i meklingsprosesser, meklingsstrategier, advokatens samarbeid i mekling, meklingens innvirkning på advokatens rolle, advokatens bidrag til meklingsløsninger, meklingens effekt på konfliktnivå, advokatens profesjonelle ansvar, meklingsforhandlinger, barnets interesser og mekling, advokatens evne til klientrepresentasjon i mekling, barnelovens bestemmelser i mekling, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Foreldreansvar er et sentralt begrep innenfor familieretten. Foreldreansvaret er retten og plikten til å treffe avgjørelser for barnet i personlige forhold, og dette gir omfattende beføyelser til foreldrene.

Innholdet i foreldreansvaret

I henhold til barneloven § 30, innebærer foreldreansvaret rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Dette inkluderer blant annet valg av skole, samtykke til medisinsk behandling og inngrep, adopsjon, navnevalg, samtykke til ekteskap, innmelding i trossamfunn, utstedelse av pass og flytting til utlandet. Foreldreansvaret er ikke begrenset til det som er fastsatt i barneloven, men det er også bestemmelser om foreldreansvaret i annen lovgivning.

Felles foreldreansvar betyr at disse beføyelsene ligger hos begge foreldrene i fellesskap. Dette krever et visst nivå av samarbeid mellom foreldrene. Det er også viktig at barnet selv etter hvert involveres i beslutningene. Barneloven § 31 understreker at foreldrene skal høre barnets syn før de treffer avgjørelser om barnets personlige forhold, ettersom barnet utvikles og modnes. Etter at barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets syn.

Særskilte forhold og unntak fra felles foreldreansvar

Hovedregelen i barneloven er at begge foreldrene skal ha felles foreldreansvar. Men denne regelen gjelder ikke hvis det finnes «særlige grunner» som tilsier at kun den ene av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene. Dette er imidlertid en vurdering som skal rette seg etter hva som er best for barnet, slik det er angitt i barneloven § 48.

I vurderingen er det en rekke aspekter som tas i betraktning. For eksempel kan konflikt og alvorlige samarbeidsproblemer mellom foreldrene være faktorer som tilsier at en av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene, særlig hvis samarbeidsproblemene kan påvirke barnets omsorgssituasjon. Imidlertid er ikke konflikter mellom foreldrene avgjørende i seg selv. Det må foretas en konkret vurdering av alle relevante forhold, og avgjørelsen skal alltid være basert på hva som er best for barnet.

Fremtidig perspektiv

Når det gjelder foreldreansvar, er det forholdene på avgjørelsestidspunktet som skal legges til grunn. Det betyr at retten skal forsøke å finne den løsningen som antas å være best for barnet i tiden fremover. Dette innebærer en bred, fremtidsrettet vurdering av de alternative løsningene som foreligger. Alle relevante omstendigheter skal vurderes, og selv mindre sannsynlige risikofaktorer kan ikke overses.

Når fast bosted endres på grunn av samværssabotasje

av
samværssabotasje, norske rettsavgjørelser, foreldreansvar, barneloven, omsorgsendring, lagmannsrett, samværsrett, foreldrekonflikt, rettspraksis, barneomsorg, domstol, barns rettigheter, foreldres rettigheter, samværsavtale, omsorgsrett, juridisk veiledning, barnefordeling, rettslig avgjørelse, omsorgstvist, foreldretvist, rettslig konflikt, foreldrekonflikt løsning, juridisk rådgivning, barnevern, samværsordning, høyesterett, samvær med barn, familierett, foreldresamarbeid, rett til samvær

I Norge er samværssabotasje når avtalt samvær ikke skjer til avtalt tid uten en rimelig grunn. Dette kan inkludere tilfeller der den forelder som har daglig omsorg for barnet ikke leverer barnet til samvær til avtalt tid på grunn av personkonflikter, eller når den forelder som skal ha barnet til samvær ikke møter opp i henhold til ordningen.

Dersom samværssabotasje foreligger, kan den forelder som har samværsretten søke om en ny avgjørelse vedrørende hvem som skal ha foreldreansvaret eller hvem barnet skal bo sammen med. I noen tilfeller kan manglende gjennomføring av samvær føre til at omsorgen flyttes til den forelder som er best skikket til å sørge for best samlet foreldrekontakt, forutsatt at omsorgsevnen ellers er god og partene ellers er likeverdige.

Det er et kjent tilfelle fra Høyesterett i 1982, hvor det ble bestemt at foreldreansvaret og den daglige omsorgen burde tilkjennes mor, selv om det innebar et miljøskifte for barnet, ettersom far hadde hindret mors samværsrett. Dette var fordi hans holdning antydet at utøvelsen av samværsretten ville by på store problemer i fremtiden (Rt. 1982 s. 116).

I et annet tilfelle fra Høyesterett i 1991 ble det påpekt at samværssabotasje kan i alvorlige tilfeller medføre at daglig omsorg gis til den forelder som kan sørge for best samlet foreldrekontakt, dersom samværet som blir hindret er bra for barnet og best mulig samlet foreldrekontakt er til barnets beste (Rt. 1991 s. 1148).

I et tredje tilfelle fra 1997, ble det imidlertid konkludert med at selv om samværet ikke ble gjennomført godt nok og det forelå svikt, skulle omsorgen ikke overføres. I dette tilfellet hadde både herredsretten og lagmannsretten konkludert med at den forelder som hadde omsorgen for barna hadde sviktet i sitt ansvar med hensyn til samvær, men bestemte at hensynet til barnas samlede foreldrekontakt tilsa at de for fremtiden måtte bo hos sin far (Rt. 1997 s. 797 (s. 805)).

Samvær med traumatiserte barn

av
traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.

Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever grundig vurdering. I rettssaker hvor sakkyndige psykologer blir involvert, er det essensielt å klargjøre distinksjonen mellom juridisk fastsatt samvær og behandlingskontakt.

I saker hvor sakkyndige psykologer blir involvert, er det viktig å tydeliggjøre forskjellen mellom begrepene «samvær» og «behandlingskontakt.» Dette sikrer at retten får en klar forståelse av hva behandlingsprosessen innebærer og unngår forvirring med juridisk fastsatt samvær.

Barnets beste skal alltid være den primære overveielsen i slike saker. Det er avgjørende å anerkjenne at beslutningen om kontakt mellom traumatiserte barn og deres foreldre ikke nødvendigvis må være en binær avgjørelse. Det kan heller være hensiktsmessig å kombinere begge alternativene, skreddersydd for å tilfredsstille barnets unike behov.

Terapeutiske møter mellom barnet og foreldrene kan være en måte å opprettholde kontakt på, samtidig som man sørger for at barnets traumatiske opplevelser blir håndtert profesjonelt. Dette kan gi barnet muligheten til å møte sine foreldre i en kontrollert og trygg setting, noe som kan være spesielt viktig for barn som tilhører minoritetsgrupper med hensyn til opphavskultur.

Selv om loven gir foreldre og barn rett til familieliv, må det alltid tas hensyn til barnets velferd og sikkerhet. I tilfeller hvor samvær med foreldrene kan være retraumatiserende eller skadelig for barnet, er det viktig å vurdere alternative løsninger som beskytter barnets fysiske og psykiske helse.

Sakkyndige psykologer spiller en avgjørende rolle i å opplyse rettssaker og gi nødvendig innsikt i barnets situasjon. For å sikre at barnets beste blir ivaretatt, må psykologene være tydelige i å skille mellom samvær og behandlingskontakt, og gi retten en helhetlig forståelse av hvordan disse tiltakene kan tilpasses barnets behov og lovens krav.

I konklusjon, når sakkyndige psykologer tar del i rettssaker som involverer traumatiserte barn og deres foreldre, må de arbeide nøye for å balansere barnets behov for beskyttelse og støtte med juridiske retningslinjer. Dette kan inkludere å anbefale terapeutiske møter som en måte å opprettholde kontakt, samtidig som man sikrer barnets velferd og trygghet. På denne måten kan man jobbe mot en løsning som tar hensyn til alle aspekter av saken.

Kilde: Samvær for traumatiserte barn | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet.no)

Rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser: Er barnets alder avgjørende?

av
Høyesterett, rett til å bli hørt, barns rettigheter, midlertidige avgjørelser, barns alder, FNs barnekonvensjon, rettssystemet, rett til å uttale seg, rask saksbehandling, juridiske prosesser, rettighetene til barn, barns beste, norsk rett, rettspraksis, individuell vurdering, barnets synspunkter, barnets beste interesse, rettighetsbestemmelse, Grunnloven, hensynet til barn, rettssikkerhet, domstolsavgjørelser, rettssystemets balanse, barns deltakelse, barnekonvensjonens betydning, juridisk debatt, barns innflytelse, barns rettssikkerhet, barns deltagelse, effektiv saksbehandling.

Det er ingen tvil om at retten til å bli hørt er en grunnleggende rettighet som tilkommer barn i juridiske prosesser. Denne retten understrekes av FNs barnekonvensjon, som gir barn en betydelig plass i rettssystemet og gir dem rett til å uttale seg i saker som angår dem. Imidlertid kan spørsmålet om når og hvordan denne rettigheten skal gjelde, skape tvil og debatt. Særlig når det kommer til midlertidige avgjørelser, er det en utfordrende balanse mellom barnets rett til å bli hørt og hensynet til en rask saksbehandling.

En nærmere titt på Høyesteretts praksis

Høyesterett har gjennom ulike dommer og kjennelser forsøkt å avklare rettighetene til barn i midlertidige avgjørelser. La oss se nærmere på noen av disse avgjørelsene:

Rt. 2005 s. 1693 – Daglig omsorg og foreldreansvar: Denne saken involverte et par som hadde to barn sammen og ble separert. Moren flyttet til USA, og det oppsto en strid om hvor barna skulle bo. Moren fremsatte krav om midlertidig avgjørelse om at barna skulle bo hos henne til det forelå en rettskraftig avgjørelse. Hun krevde også foreldreansvar alene. Høyesterett uttalte her at retten til å bli hørt ikke stod like sterkt ved midlertidige avgjørelser, hovedsakelig begrunnet i hensynet til en rask behandling.

Rt. 2006 s. 929 – Uttalelse fra barna: I denne saken hadde barna uttalt seg for tingretten. De yngste barna hadde klart uttrykt ønske om å bo hos moren. Høyesterett viste til at det skal legges stor vekt på hva barnet mener fra det er fylt tolv år. Barnet født i 1991 var fylt 15 år og skulle fått uttalt seg for lagmannsretten. Det var en saksbehandlingsfeil ved domstolens avgjørelse.

HR-2020-1619-U – Unntak fra retten til å bli hørt: Denne saken skiller seg ut ved å tydeliggjøre visse momenter som kan påvirke om barnet skal få uttale seg ved midlertidige avgjørelser. Ankeutvalget hevder at alderen til barnet ikke nødvendigvis er avgjørende. Isteden legges det vekt på tidsaspekter, som hvor lang tid det har gått siden barnet sist uttalte seg om spørsmålet, og om det har skjedd hendelser i barnets liv som kan ha påvirket synspunktene.

Konklusjon og refleksjon

Høyesterett har gjentatte ganger understreket at retten til å bli hørt også gjelder ved midlertidige avgjørelser, men at det kan være unntak når hensynet til en rask behandling tilsier det. Samtidig har alderen til barnet tidligere vært et sentralt moment i vurderingen, men HR-2020-1619-U gir inntrykk av at alderen ikke nødvendigvis skal være avgjørende.

Det er viktig å merke seg at hver sak må vurderes individuelt, og at barnets beste alltid bør være det overordnede hensynet. Å finne den rette balansen mellom barnets rett til å bli hørt og behovet for effektiv saksbehandling forblir en utfordring i norsk rett. Dette reiser spørsmål om hvordan retten til å bli hørt kan styrkes og bedre tilpasses barnas behov i midlertidige avgjørelser, og om det er behov for tydeligere retningslinjer i rettspraksis.

Barns rett til å bli hørt i midlertidige avgjørelser: Er det en absolutt rettighet?

av
barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.

FNs barnekonvensjon artikkel 12 stadfester at barn har en rett til å bli hørt. Gjennom denne artikkelen tilskrives barnet rettigheter som gir det innflytelse over sitt eget liv, og ikke bare rettigheter på grunn av sin sårbarhet eller avhengighet av voksne. Dette er en særegen barnerettighet som bidrar til å ivareta barns rettssikkerhet. Artikkel 12 oppstiller i hovedsak to vilkår for at et barn skal ha rett til å bli hørt: Det må være en sak som angår barnet, og barnet må være i stand til å danne seg egne synspunkter. Videre skal barnets synspunkter vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Retten til å bli hørt fremstår som absolutt, men i norsk rett har det oppstått spørsmål om hvor absolutt denne rettigheten faktisk er. Høyesterett har ved flere anledninger satt begrensninger i barnets rett til å bli hørt, spesielt i midlertidige avgjørelser etter barneloven. For å forstå denne problemstillingen bedre, skal vi se nærmere på et eksempel fra rettspraksis.

I en sak fra 2005 (Rt. 2005 s. 1693) gjaldt det en midlertidig avgjørelse om daglig omsorg og foreldreansvar. Høyesterett fastslo at retten til å bli hørt også gjelder ved midlertidige avgjørelser, men at denne rettigheten ikke står like sterkt i slike tilfeller. Begrunnelsen synes å være hensynet til rask saksbehandling.

Selv om det er hovedsakelig i saker etter barneloven at slike begrensninger har blitt påpekt, kan prinsippene også være relevante for midlertidige avgjørelser etter barnevernloven. Derfor er det viktig å se nærmere på hvordan barnets rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser tolkes i norsk rett og om dette er i samsvar med intensjonen bak artikkel 12 i FNs barnekonvensjon.

Gjennom de senere årene har det vært økt oppmerksomhet rundt barns rettigheter og hvordan man best kan sikre dem. Det er blant annet vedtatt en egen rettighetsbestemmelse for barn i Grunnloven (§ 104), som klart stadfester barns rett til å bli hørt, også ved midlertidige avgjørelser. Dette er i tråd med avgjørelsen i HR-2020-1619-U, hvor det ble ansett som en saksbehandlingsfeil at barna ikke ble hørt i en midlertidig avgjørelse om fast bosted og samvær i en foreldretvist.

Hvorfor forblir barn taus om vold?

av
selvtillit hos barn, barndomstraumer, hjelp til barn, beskyttelse av barn, barns rettigheter, barns sikkerhet, vold mot barn, forebygge vold mot barn, støtte til traumatiserte barn, barns psykiske helse, traumebehandling for barn, barn og overgrep, hjelp til traumatiserte barn, barns velvære, barns emosjonelle helse, trygge oppvekstvilkår, foreldreansvar, oppdage barnemishandling, omsorg for barn, barn og samfunn, barn og vold i hjemmet, barns traumer, barnevern, barns taushet om vold, barns behov, barns rett til beskyttelse, vold mot barn rapportering, hjelpe traumatiserte barn, barn og omsorgssvikt, traumer hos barn, styrke barns stemme

I et ideelt samfunn skulle alle barn vokse opp i trygge omgivelser, beskyttet mot enhver form for vold og overgrep. Dessverre er realiteten annerledes. Mange barn lider i stillhet, utsatt for vold fra voksne og jevnaldrende, ofte uten å dele sin smerte med noen. Hva får barn til å tie om volden de opplever? Dette er et spørsmål som krever grundig refleksjon.

Å forstå hvorfor barn ikke rapporterer voldelige hendelser er en kompleks oppgave. Noen av årsakene som ofte kommer til syne er:

1. Manglende forståelse: Noen barn vet ikke engang at det de opplever er vold, eller de er uvitende om at vold mot dem er ulovlig. Dette fører til at de ikke varsler noen om situasjonen.

2. Normalisering av vold: Noen barn kan tro at det er vanlig å bli utsatt for vold, spesielt hvis det skjer jevnlig i hjemmet eller miljøet rundt dem. De ser kanskje ikke volden som noe unormalt.

3. Skyld og ansvar: Barn kan føle en ufortjent følelse av skyld eller ansvar for volden de utsettes for. Dette kan være forårsaket av manipulasjon eller trusler fra overgriperen.

4. Mangel på tillit: Noen barn har mistet tilliten til voksne eller myndighetsfigurer, og tror derfor ikke at de vil bli trodd eller at hjelp vil komme hvis de snakker ut.

5. Frykt for represalier: Overgripere kan true barna med alvorlige konsekvenser hvis de avslører volden. Dette skaper en frykt for «systemet» eller at barnevernet vil gripe inn på en måte som gjør situasjonen verre.

6. Mangel på informasjon: Noen barn vet ikke hvor de skal henvende seg for hjelp eller hvordan de kan få støtte. Manglende tilgjengelighet av informasjon og hjelpetjenester kan være en barriere.

7. Troen på at de ikke blir tatt seriøst: Enkelte barn kan ha prøvd å fortelle om vold tidligere, men føler at de ikke ble lyttet til eller tatt seriøst, noe som gjør at de ikke lenger vil dele sin opplevelse.

Det er viktig å merke seg at disse grunnene ikke er uttømmende og kan variere fra situasjon til situasjon. Å hjelpe barn til å bryte tausheten og dele sine erfaringer med vold er en kompleks oppgave som krever sensitivitet og støtte fra omsorgspersoner og samfunnet som helhet.

Barn som har opplevd vold fortjener beskyttelse, støtte og hjelp til å komme seg gjennom traumene de har blitt påført. Dette kan bare oppnås ved å skape et miljø hvor barn føler seg trygge og ivaretatt når de bestemmer seg for å dele sin historie. Det er vår kollektive plikt å arbeide mot en verden hvor barn ikke lenger blir tvunget til å bære byrden av vold i stillhet.

Kilde: Fakta om vold mot barn – Redd Barna

Strukturerte, Ustrukturerte og Semi-Strukturerte Intervjuer: Metoder Brukt av Sakkyndige Psykologer i Saker Etter Barneloven

av
sakkyndige psykologer, barneloven, intervju metoder, strukturerte intervjuer, ustrukturerte intervjuer, semi-strukturerte intervjuer, utredningsprosess, sakkyndige verktøy, standardisering, personlige erfaringer, dybdeundersøkelser, sammenligninger, individuelle opplevelser, intervju guide, temaer i intervjuer, intervju teknikker, sakkyndig utredning, barnefordelingssaker, sakkyndig vurdering, utredning av barnefordeling, psykologisk utredning, familierett, barnevern, juridisk psykologi, psykologi i rettssystemet, informasjonsinnhenting, psykologiske intervjuer, barnefordeling, rettssystem, familiedomstol.

Som sakkyndige psykologer i saker etter barneloven har vi en rekke verktøy til vår disposisjon for å sikre at vi får mest mulig nøyaktig informasjon om de komplekse og sensitive situasjonene vi blir bedt om å vurdere. En av de viktigste metodene vi bruker er intervjuer. Det er tre hovedtyper av intervjuer: strukturerte, ustrukturerte og semi-strukturerte. Hver av disse intervjuformene har sin plass og funksjon i utredningsprosessen, og de brukes ofte i kombinasjon for å gi et helhetlig bilde av situasjonen.

Strukturerte Intervjuer

I et strukturert intervju, bruker sakkyndige en forhåndsbestemt liste med spørsmål. Hver deltaker får nøyaktig de samme spørsmålene, i samme rekkefølge, og det er lite rom for avvik eller spontane oppfølgingsspørsmål. Fordelen med strukturerte intervjuer er at de tillater en høy grad av standardisering, noe som kan være særlig nyttig når sammenligninger må gjøres mellom forskjellige personer eller situasjoner.

Ustrukturerte Intervjuer

I motsetning til strukturerte intervjuer, er ustrukturerte intervjuer mye mer fleksible og åpne. Sakkyndige kan stille spørsmål på stedet basert på deltakerens svar, og det er mye mer plass for personlige refleksjoner og meninger. Ustrukturerte intervjuer kan gi et dypere innblikk i enkeltpersoners erfaringer og følelser, og kan være svært nyttig for å utforske komplekse og personlige emner i dybden.

Semi-Strukturerte Intervjuer

Semi-strukturerte intervjuer ligger et sted mellom de to andre typene. I disse intervjuene bruker sakkyndige en generell guide eller en liste over temaer de ønsker å dekke, men rekkefølgen av spørsmål og nøyaktig formulering kan variere fra intervju til intervju. Dette gir en viss grad av standardisering, samtidig som det gir sakkyndige friheten til å utforske individuelle opplevelser og meninger mer i dybden.

Hver av disse intervjuformene har sin plass i sakkyndiges verktøykasse, og valget mellom dem avhenger av mange faktorer, inkludert arten av informasjonen som trengs, tidsbegrensninger og den spesifikke konteksten for utredningen. Ved å kombinere disse metodene kan sakkyndige samle en rik og variert mengde informasjon som hjelper dem å lage en grundig, nyansert og nøyaktig vurdering av situasjonen de har blitt bedt om å utrede.

Familiens Skiftende Landskap

av
familiestrukturer, familiens dynamikk, førstegangsfødende, søsken, ekteskap, samboerskap, kjernefamilie, steforeldre, enslige foreldre, familieenhet, samfunnsutvikling, sosiale velferdssystemer, familieliv, familieformer, barns utvikling, menneskerettigheter, juridiske endringer, moderne familie, samlivsmønstre, familiens betydning, omsorg, sosiale normer, familiepolitikk, mangfoldige familier, inkluderende samfunn, samfunnsstrukturer, familiens rolle, barns vekst, familiens forvandling, familieverdier

Familiestrukturer har gjennomgått betydelige forvandlinger i nyere tid. Hvis vi kaster blikket tilbake til 1950- og 60-tallet, er det en påfallende forskjell på familiens dynamikk sammenlignet med i dag. Når samfunnet utvikler seg, gjør også familiene det.

Endringer i Familiestrukturer

  • Foreldre Venter Lenger med Å Stifte Familie: I dag venter folk lenger med å få barn. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende mødre var nesten 30, og fedre var rundt 32 år gamle i 2019. Dette står i kontrast til tidlig på 1970-tallet, da gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende mødre var omtrent 23 år.
  • Færre Søsken: Tidligere var det vanlig at familier var større. Men den moderne familien har blitt mindre. I 2020 levde nesten halvparten av alle barn i Norge med kun ett søsken.
  • Ekteskap er Mindre Vanlig, Samboerskap er Mer Populært: Ekteskapsratene har falt, og flere par velger å bo sammen uten å gifte seg. I 2019 hadde kun ca. 41% av barn født i Norge mødre som var gift.
  • Varierte Familieformer: Den tradisjonelle kjernefamilien gir vei til et spekter av familiestrukturer. Det er ikke uvanlig å finne familier med steforeldre, foreldre av samme kjønn, eller enslige foreldre. Omtrent 1 av 4 barn bor kun med en av foreldrene.

Familiens Vedvarende Betydning

Selv om familiens ansikt forandrer seg, har ikke dens sentrale betydning avtatt. Familien forblir avgjørende for omsorg, vekst og utvikling av barn. Dette er ikke bare en sosial norm, men anerkjennes også i lover og menneskerettigheter som beskytter familielivet.

Samfunnets Rolle

Samfunnet og dets utvikling spiller en vesentlig rolle i disse transformasjonene. Utviklingen av sosiale velferdssystemer, spredning av kunnskap og juridiske endringer har alle satt sitt preg på familielivet.

Oppsummering

Familieenheten er ikke statisk; den er en levende enhet som utvikler seg sammen med samfunnet. Å anerkjenne og forstå disse endringene er nøkkelen til å forme samfunnsstrukturer og politikk som ivaretar behovene til familier i alle deres mangfoldige former.

I et stadig mer variert samfunn er det avgjørende å omfavne en inkluderende definisjon av familie. Å støtte forskjellige familiekonfigurasjoner beriker samfunnet og gir muligheter for at alle medlemmer skal blomstre.

Kilder:

  • NOU 2020: 14 – regjeringen.no

Barneloven § 59: Sakshåndtering og Effektivitet

av
barneloven, barneloven § 59, sakshåndtering, effektivitet, barns velferd, rettsprosess for barn, domstol, forlik, mekling, rask avgjørelse, tvistemålsloven § 152, barnelovens kapittel 7, Norges barnelov, barnefordelingssaker, saksbehandlingstid, tvistemålsloven § 422, forliksløsninger, rettferdighet for barn, barns rettigheter, barnekonfliktløsning, juridisk mekling, dommerens rolle, barnets beste, barn og jus, norsk lov, juridisk prosess, barnefordelingsdom, foreldrekonflikt, barnelovens målsetting, lovgivning om barn.

En av de mest essensielle lovene som gjelder barns velferd i Norge er Barneloven. Spesielt er § 59 av Barneloven, som omhandler sakshåndtering, av stor betydning. Denne loven er utformet med hensikt å fremme en effektiv og hurtig prosess i rettssystemet, noe som er spesielt viktig i saker som involverer barn.

§ 59 i Barneloven fastslår at dommeren har en plikt til å fremskynde sakene så mye som mulig. Dette er en kritisk forutsetning, da det sikrer at barnets beste vurderes raskt, slik at eventuelle negative konsekvenser minimeres. Dommeren er også pålagt å vurdere muligheten for forlik mellom partene på hvert trinn i saken. Dette kan bidra til en mer effektiv sakshåndtering, og potensielt redusere konfliktnivået mellom partene.

Departementet har uttrykt en målsetning om at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i førsteinstansen ikke skal overstige tre til fire måneder. Dette er med på å sikre at barnet ikke står i en usikker situasjon over lengre tid enn nødvendig.

En annen nøkkelaspekt av § 59 er at dommen bør avsies så raskt som mulig etter hovedforhandlingen. Dette er avgjørende for å unngå forsinkelser og sikre rask avgjørelse for barnet.

Mekling er også et sentralt element i barneloven. Mekling kan være en verdifull metode for å løse konflikter på en mindre konfronterende måte og kan potensielt bidra til en raskere løsning på saken.

På den annen side er det også viktig å understreke at partene ikke bør presses til forliksløsninger. Hvis partene ikke ønsker å forlike saken, må dommeren respektere dette og avgjøre saken ved dom. Dette kan være tilfellet der partenes standpunkt står svært langt fra hverandre.

For å oppsummere, så handler Barneloven § 59 om å fremme en effektiv og rettferdig rettsprosess for barn. Loven fremhever viktigheten av en rask avgjørelse, muligheten for forlik, og bruk av mekling som et middel til å løse konflikter. Som med alle lover, er formålet å sikre rettferdighet og velferd for alle involverte parter, og i dette tilfellet, spesielt for barnet.

Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?

av
Barnevernssaker, Sakkyndige rapporter, Barnesakkyndig kommisjon, BSKs tilbakemeldinger, Kvalitetsvurdering, Oppdragsgiveres rolle, Barnevernsloven, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rapportvurdering, Rettsikkerhet, Sakkyndighetsvurdering, BSKs arbeidsprosess, Statistikk BSK, Bemerkninger i rapporter, Oppdragsgivertyper, Sakkyndighetsarbeid, Metodiske mangler, Etiske vurderinger, Saksbehandlingstid, Opplysning av saken, Rapportkategorier, Betydelige mangler, Rettsbeslutninger, Barnefordelingssaker, BSKs endringer, Sakkyndighetens betydning, Saksbehandling i BSK, Rettslig vurdering, Barnevern i Norge.

Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en essensiell del av å sikre rettferdige og velfunderte beslutninger i barnevernssaker og foreldretvister etter barneloven. BSK har gjennomgått en rekke endringer og tilpasninger i løpet av årene, og disse endringene har påvirket hvordan de organiserer og kategoriserer tilbakemeldingene til de sakkyndige og deres oppdragsgivere.

En viktig endring som ble innført fra 1. januar 2022, er endringen i kategoriene for tilbakemeldinger. Før denne datoen hadde BSK fem kategorier for tilbakemeldinger, som varierte fra «Ingen vesentlige bemerkninger» til «Dissens». Disse kategoriene ble forenklet til tre: «Ingen vesentlige bemerkninger», «Bemerkninger», og «Betydelige mangler». Dette ble gjort for å tydeliggjøre om bemerkningene gikk på det faglige innholdet eller om de var av formell karakter.

I tillegg ble kategorien «anbefalt tilleggsrapport» fjernet fra bruk fra samme dato. Tidligere kunne BSK anbefale oppdragsgiveren å innhente en tilleggsrapport dersom de mente det var nødvendig. Nå er det opp til oppdragsgiveren å vurdere behovet for en tilleggsrapport basert på bemerkningene fra BSK. Dette gir oppdragsgiveren mer kontroll over saken og hvordan den skal utvikle seg.

En annen viktig faktor å merke seg er saksbehandlingstiden. I henhold til målsettingen for 2022 skulle 100 prosent av sakene bli behandlet innen 12 dager. Dessverre ble dette målet ikke oppnådd, da 91 prosent av sakene ble behandlet innen fristen. Årsaken til denne svakere måloppnåelsen kan tilskrives innføringen av et nytt sak- og arkivsystem midt i året, noe som krevde opplæring av både sekretariatet og kommisjonens medlemmer.

Til tross for disse endringene og utfordringene med saksbehandlingstiden, fortsetter BSK sitt viktige arbeid med å sikre kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Dette bidrar til å opprettholde rettssikkerheten og beskytte barnas beste interesser i disse sensitive sakene.

Det er viktig å merke seg at BSKs arbeid har stor innvirkning på rettssystemet, da beslutningene som tas basert på sakkyndige rapporter kan ha betydelige konsekvenser for barnas liv og fremtid. Derfor er kvalitetsvurderingen som BSK utfører, av avgjørende betydning for å sikre rettferdige og velinformerte beslutninger.

BSK fortsetter sitt arbeid med å forbedre og tilpasse sin tilbakemeldingsprosess for å sikre at den best mulig tjener sakens opplysning og rettferdighet. Med en tydeligere kategorisering av tilbakemeldinger og oppdragsgiverens rolle i å vurdere behovet for tilleggsrapporter, søker BSK å øke klarheten og effektiviteten i prosessen.

Selv om 2022 brakte med seg endringer og utfordringer for BSK, forblir deres engasjement for rettferdige beslutninger og barnas beste interesser urokkelig. Dette arbeidet vil fortsette å være avgjørende for rettssystemets integritet og beskyttelsen av sårbare barn i Norge.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Hvorfor er det viktig å forstå barns opplevelse av foreldrekonflikter?

av
barns rettigheter, rett til å bli hørt, barn i rettssystemet, midlertidige avgjørelser, barnekonvensjonen, barns deltakelse, juridiske prosesser, barns synspunkter, barn i rettssaker, barns beste, lagmannsrettens praksis, rettssystemets utfordringer, barneloven, barn og rettsvesen, barnekomiteens tolkning, barns stemmerett, barn i rettssaker, barn i norske domstoler, barns rettssikkerhet, barn og lagmannsretten, barns deltakelse i rettsprosesser, høring av barn, barn i norsk rett, barn som vitner, barn i rettssystemet, barn som parter, barn i familierettssaker, barn og koronapandemien, barns medvirkning, barn i juridiske prosesser, barns rettigheter i rettssystemet.

I dagens samfunn er det en økende forståelse for at barns opplevelser og følelser er viktige og gyldige. Dette gjelder spesielt i situasjoner hvor barn er vitne til eller direkte berørt av konflikter mellom foreldrene. Selv om mange studier har fokusert på de negative effektene av foreldrekonflikter på barn, er det viktig å også forstå hvordan barna selv opplever og tolker disse konfliktene.

Barns opplevelse av foreldrekonflikter er ikke bare et resultat av selve konflikten, men også av hvordan de tolker og forstår situasjonen. For eksempel kan et barn som ser foreldrene krangle tenke at det er deres feil, mens et annet barn kan se det som en naturlig del av voksnes interaksjon. Disse tolkningene kan påvirke barnets følelser, tanker og atferd på kort og lang sikt.

For å forstå barns opplevelse av foreldrekonflikter, er det viktig å ta hensyn til barnets alder, utviklingsnivå og tidligere erfaringer. Et yngre barn kan for eksempel ha vanskeligere for å forstå komplekse følelser og kan derfor reagere annerledes på en konflikt enn et eldre barn. Videre kan barn som tidligere har opplevd traumatiske hendelser, som skilsmisse eller vold i hjemmet, ha en dypere og mer intens reaksjon på foreldrekonflikter.

Det er også viktig å huske at barn er individer med egne tanker, følelser og opplevelser. Selv om to barn kan være vitne til den samme konflikten, kan deres opplevelser og reaksjoner være svært forskjellige. Dette understreker behovet for å tilnærme seg hvert barn som et unikt individ og prøve å forstå deres spesifikke opplevelse og behov.

Å forstå barns opplevelse av foreldrekonflikter er også viktig for å kunne tilby riktig støtte og hjelp. Barn som opplever foreldrekonflikter kan ha behov for terapi, rådgivning eller andre former for støtte for å hjelpe dem med å bearbeide sine følelser og opplevelser. Ved å forstå hvordan barn opplever konflikter, kan fagpersoner bedre tilpasse sin tilnærming og hjelp til hvert enkelt barns behov.

Når kontakten har vært avbrutt: Veien til gjenforening med barnet ditt

av
selvfølelse, barneoppdragelse, familieforhold, foreldrekonflikt, samværsrett, barnas beste, gjenopprettelse av kontakt, samværsnekt, foreldrerett, tillit, kommunikasjon, barnets perspektiv, følelsesmessig utfordring, tålmodighet, respekt, gjenforening, gradvis samvær, forutsigbarhet, stabilitet, rammer og rutiner, positiv holdning, splittet lojalitet, åpen kommunikasjon, samarbeid, konfliktløsning, inkludering av barnet, juridisk veiledning, profesjonell hjelp, barn-forelder-forhold, omsorgsordning

Når kontakten mellom et barn og en forelder blir avbrutt på grunn av samværsnekt fra den andre forelderen, kan det være en følelsesmessig utfordring både for barnet og den fraværende forelderen. Situasjonen krever tålmodighet, respekt og åpen kommunikasjon for å gjenoppbygge tillit og skape en positiv gjenforening.

Det første steget er å forstå barnets perspektiv og anerkjenne deres følelser. Barnet trenger rom til å uttrykke seg og må bli lyttet til uten dom eller avvisning. Å vise empati og skape en trygg atmosfære er avgjørende.

Gjenoppretting av kontakten bør skje gradvis. Start med korte og hyppige samværsmøter, og gi barnet tid til å venne seg til den fraværende forelderen igjen. En gradvis økning i samværstid kan være mer hensiktsmessig enn å hoppe rett inn i lange perioder med samvær.

Det er også viktig å skape forutsigbarhet og stabilitet for barnet under gjenforeningsprosessen. Klare rammer og rutiner kan bidra til å skape trygghet. Sørg for å opprettholde en positiv og respektfull holdning til den andre forelderen, slik at barnet ikke føler seg splittet eller presset til å ta parti.

Underveis i gjenforeningen er åpen og ærlig kommunikasjon avgjørende. Foreldrene må være villige til å samarbeide og løse eventuelle konflikter på en konstruktiv måte. Barnet bør også inkluderes i avgjørelser som angår deres omsorgsordning, slik at de føler seg involvert og hørt.

Husk at hver situasjon er unik, og det kan være nyttig å søke juridisk og profesjonell veiledning for å navigere gjennom denne prosessen på best mulig måte. Ved å være tålmodig, respektfull og fokusert på barnets beste, kan man bidra til å gjenoppbygge kontakten og skape et sterkt forhold mellom barnet og den fraværende forelderen.

Kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter: En nærmere titt på BSKs rolle

av
sakkyndige rapporter, BSK, Barnesakkyndig kommisjon, barnevernssaker, foreldretvistsaker, kvalitetsvurdering, rettssikkerhet, rettssystemet, oppdragsgivere, rapportinnsendelse, veiledningsoppdrag, rettssikkerhet, barneloven, barnevernssaker, foreldretvistsaker, faglig standard, kommisjonens vurderinger, rettssikkerhet, sakkyndig rapport, rapportlengde, formelle bemerkninger, vesentlige bemerkninger, betydelige mangler, private parter, oppdragsgivere, databehandlingssystem, statistikk, kvalitetssikring, rettspraksis, rettferdige beslutninger, barns beste interesser.

Barne- og likestillingsdepartementet har delegert et betydelig ansvar til Barnesakkyndig kommisjon (BSK) når det gjelder vurdering og evaluering av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Fra 15. august 2022 utvidet BSK sitt ansvarsområde til også å inkludere foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette skrittet ble tatt for å styrke rettssikkerheten og kvaliteten på de sakkyndige rapportene som spiller en avgjørende rolle i beslutningsprosessen.

Saksbehandling og rapportinnsendelse

I løpet av 2022, mottok BSK 83 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven og behandlet 76 av dem. Rapporter som ikke faller inn under BSKs ansvarsområde, for eksempel rapporter i etterkant av veiledningsoppdrag eller kliniske undersøkelser, avvises. Dette er en indikasjon på BSKs dedikasjon for å sikre at de kun evaluerer rapporter som er relevante for deres mandat.

Mangfoldige oppdragsgivere

Oppdragsgivere for sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker inkluderer barnevernstjenester, barneverns- og helsenemnder (fylkesnemnder før 1. januar 2023), domstoler, og private parter. Antall oppdrag fra barneverntjenestene har vært relativt stabilt i perioden, mens oppdrag fra domstolene har hatt en liten økning siden 2021. Antallet oppdrag fra barneverns- og helsenemnder har derimot hatt en liten nedgang. Det er interessant å merke seg at få rapporter ser ut til å komme fra private parter, eller kanskje blir de ikke sendt inn for vurdering. Imidlertid er dataene noe usikre, ettersom 32 rapporter mangler informasjon om oppdragsgiveren på grunn av et bytte i databehandlingssystem i løpet av året.

Rapportenes lengde

Lengden på de sakkyndige rapportene varierer avhengig av sakens kompleksitet og mandatets omfang. Selv om det ikke er fastsatt direkte krav til antall sider, er veiledningen for sakkyndig utredningsarbeid i barnevernssaker og foreldretvistsaker tydelig på at rapportene skal være poengterte, pedagogiske og lettleste. Dette sikrer at informasjonen er lett forståelig for alle involverte parter.

Det er også verdt å merke seg at Forskrift om krav til helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l. § 4 gjelder også for sakkyndige erklæringer, og den stiller krav til innholdet i disse erklæringene.

Kommisjonens vurderinger

Kommisjonen har en viktig rolle i å vurdere de sakkyndige rapportene. I 2022 hadde 63,2 % av rapportene i barnevernssaker ingen vesentlige bemerkninger. Rapporter med formelle bemerkninger utgjorde 14,5 %, mens rapporter med bemerkninger utgjorde 35,7 %. I foreldretvistsaker etter barneloven hadde hele 67,8 % av rapportene ingen vesentlige bemerkninger, 31 % hadde bemerkninger, og 1,6 % ble ansett å ha betydelige mangler. Dette viser kommisjonens engasjement for å sikre høy kvalitet og riktig praksis i sakkyndige rapporter som brukes i rettssystemet.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Kan Barnesakkyndig kommisjon (BSK) bidra til økt kvalitet i sakkyndige rapporter?

av
Barnesakkyndig kommisjon, Sakkyndige rapporter, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Kvalitetsvurdering, Sakkyndig evaluering, Barnevernsloven, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Sakkyndigrapporter, BSK mandat, Uavhengig organ, Kompetansevurdering, Juridisk vurdering, Kommisjonsmedlemmer, Mandatundersøkelse, Rettsprosess, Faglig integritet, Bemerkninger i rapporter, Barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, Oppdragsgiver, Rettsavgjørelser, Rettslig vurdering, Sakkyndigbevis, Rettslige vilkår, BSK veiledere, Rettssystemet, Barns beste.

Barnesakkyndig kommisjon (BSK) spiller en kritisk rolle i vurderingen av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og nå også i foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette uavhengige organet er ansvarlig for å evaluere alle rapporter utarbeidet av sakkyndige, uavhengig av hvem som har bestilt dem, enten det er barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, domstolene eller private parter. Men hvordan fungerer denne prosessen i praksis?

BSKs virksomhet er nøye regulert av barnevernsloven (bvl.) § 12-8 og barnelova (bl.) § 61c, samt forskriften om Barnesakkyndig kommisjon av 12. august 2022. Disse retningslinjene sikrer at sakkyndige rapporter blir vurdert etter en klar struktur og standard.

Den sakkyndige blir engasjert eller oppnevnt av oppdragsgiveren for å undersøke og utrede spesifikke problemstillinger som er beskrevet i et mandat. Rapporten leveres deretter til oppdragsgiveren, med en kopi sendt til BSK for evaluering. BSK har en viktig oppgave i å gjennomgå rapportene grundig, og dette gjøres av minst to kommisjonsmedlemmer. Deres vurderinger og bemerkninger blir deretter sendt tilbake til den sakkyndige, med oppdragsgiveren som mottar en kopi. Hele prosessen skal utføres innenfor en stram tidsramme på 12 dager, for å sikre effektivitet og hastighet i behandlingen.

I svaret fra BSK blir det klart hvilke av kommisjonsmedlemmene som har gjennomgått saken, og eventuelle bemerkninger de har. Dette gir oppdragsgiveren og retten verdifull innsikt i den sakkyndiges arbeid og vurderinger.

Betydningen av BSKs rolle er tydelig i loven. Barnevernsloven § 12-7 fastslår at kommisjonen må vurdere sakkyndigrapporter før de kan danne grunnlag for tiltak i henhold til loven. Med unntak av akuttvedtak, kan verken barneverns- og helsenemnden eller retten bruke sakkyndigbevis som ikke har blitt evaluert av kommisjonen, som beskrevet i henholdsvis § 14-18 andre ledd og § 14-25 tredje ledd. Tilsvarende bestemmer barnelova § 61 c tredje ledd at retten kun kan basere seg på sakkyndigrapporter som har blitt gjennomgått av kommisjonen.

Kommisjonens arbeid spiller derfor en avgjørende rolle i å sikre kvaliteten og integriteten til sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker. Det gir en ekstra sikkerhet for at beslutningene som tas i slike saker, er basert på grundige og faglig forsvarlige vurderinger.

BSKs arbeid bidrar til å styrke rettssikkerheten for de involverte partene og øker tilliten til de sakkyndiges arbeid, og gir rapportene økt legitimitet. Dette er avgjørende for å sikre barnas beste og fremme en rettferdig prosess i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Barnebidragsreglene under lupen: Kan de hindre samværshindring?

av
barnebidragsregler, samværshindring, barnebidrag, økonomi, barnelov, rettslig avklaring, foreldrekonflikt, bidragsvedtak, bidragsregelverk, barnets beste, barns rettigheter, samvær, NAV, Stortinget, representantforslag, NOU 2020:14, foreldre, barn, barnefordeling, familievern, barnevern, domstoler, midlertidige bidrag, bidragssatser, rettferdighet, barns rett til samvær, rettspraksis, foreldrerett, økonomisk forsørgelse, barnets velvære, rettigheter for barn

I mars 2021 vedtok Stortinget en viktig oppfordring til regjeringen: Å se nærmere på barnebidragsreglene for å hindre at økonomi blir en faktor som hindrer samvær mellom foreldre og barn. Dette er en del av oppfølgingen av NOU 2020:14, den såkalte «Ny barnelov – Til barnets beste». Vedtaket, nummer 715, har som mål å sikre at barns rett til samvær med begge foreldre ikke skal kompromitteres av økonomiske forhold. Men hva er status på dette arbeidet?

Bakgrunnen for vedtaket

Vedtaket om å se nærmere på barnebidragsreglene ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om samværshindring. Dette er en viktig problemstilling som berører mange barn og foreldre i Norge. Representantforslaget ble behandlet som Dokument 8:40 S (2020–2021) og fikk sin innstilling som Dokument 264 S (2020–2021).

Regjeringens arbeid med oppfølging

Departementet har nå satt i gang arbeidet med å følge opp NOU 2020:14, med sikte på å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette arbeidet er i tråd med Stortingets ønske om å styrke barns rettigheter og samvær med begge foreldre.

Økonomi som en hindring for samvær

Under debatten i Stortinget ble det fremhevet at økonomiske forhold i enkelte tilfeller kan bli en hindring for samvær mellom foreldre og barn. Dette er en problematikk som regjeringen tar på alvor. Arbeidet med å se på hva som kan gjøres innenfor dagens bidragsregelverk for å forebygge slike situasjoner er allerede avsluttet.

Rettslig avklaring og midlertidige bidragsvedtak

For å sikre barns økonomiske forsørgelse mens foreldrekonflikter pågår, vil NAV i større grad henvise saker til domstolene for rettslig avklaring når konflikten er fastlåst. Samtidig vil det kunne fastsettes midlertidige bidragsvedtak som sørger for at barna blir ivaretatt økonomisk.

Avventende bidragsvedtak ved samværskonflikter

NAV vil også fortsette praksisen med å avvente bidragsvedtak når det er uenighet om samvær, og en rettslig avgjørelse om samvær er nært forestående. Dette for å sikre at bidragene er i tråd med den faktiske samværssituasjonen.

Fremtidig orientering til Stortinget

Departementet vil sørge for å holde Stortinget løpende orientert om den videre oppfølgingen av vedtaket og arbeidet med barnebidragsreglene. Dette er viktige skritt mot å sikre at økonomi ikke blir en hindring for samvær mellom barn og foreldre.

Vi ser derfor frem til resultatene av denne innsatsen og håper at den vil bidra til et mer rettferdig og barnsvennlig samværssystem i Norge. Samvær er en viktig del av barns liv, og det er vår plikt å sørge for at ingenting står i veien for at barn kan opprettholde sunne og nære forhold til begge foreldre, uavhengig av økonomi.

Barnerett i Praksis: Ammefri – En Rettighet i Arbeidslivet

av
Barnerett, Ammefri, Arbeidsmiljøloven § 12-8, Amming i arbeidslivet, Lovfestet ammefri, Heltidsstilling, Deltidsstilling, Pumping av brystmelk, Reisetid for amming, Fleksibel ammefri, Helsestasjoner, Fullamming, Amming og kost, Legeattest for amming, Arbeidsgivers rolle, Mors rolle, Arbeid og familieliv, Arbeidsrett, Arbeidsforhold, Barneloven, Barneomsorg, Arbeidsliv og morsrollen, Barns helse, Kvinnelige ansattes rettigheter, Balanse arbeid og familieliv, Tilrettelegging for amming, Arbeidsplass og amming, Ammefri i praksis, Lovverk og amming, Retten til ammefri.

Barnerett er et vidstrakt felt som innbærer et bredt spekter av lover og regler som håndterer forhold relatert til barn. Blant disse er rettigheter knyttet til amming i arbeidslivet, som er nøye beskrevet i Arbeidsmiljøloven. Men hvordan fungerer disse rettighetene i praksis?

Ammefri: En lovfestet rett

Ifølge Arbeidsmiljøloven § 12-8 har alle kvinnelige ansatte, enten de jobber heltid eller deltid, rett til ammefri. Dette inkluderer også pumping av brystmelk for å opprettholde melkeproduksjonen. Det gis også rom for reisetid for moren for å komme til barnet. Men hvordan tolkes denne loven i praksis?

En fleksibel tolking

Lovteksten gir en viss grad av fleksibilitet ved bruk av formuleringer som «for eksempel» og «minst». Dette betyr at en mor kan kreve fri for å amme sitt barn i minst en halv time to ganger daglig eller ved å redusere arbeidstiden med inntil én time hver dag. Bruken av disse begrepene gir rom for tilpasning i arbeidsforholdet, noe som muliggjør forskjellige løsninger som kan være mer hensiktsmessige for arbeidstakeren. Det er derfor ingenting i veien for at en mor tar en time midt på dagen eller finner andre løsninger som passer henne bedre.

Hva sier helsestasjonene?

Ifølge boken «Barn ventes» av Jenum Hotvedt og Syse anbefaler norske helsestasjoner at barn fullammes til de er seks måneder gamle og at det ammes i tillegg til annen kost frem til barnet er ett år gammelt. Imidlertid setter ikke loven en øvre grense for hvor lenge en mor har rett til ammefri. Dette antas å være opp til hver enkelt mor, og ikke opp til arbeidsgiveren.

Legeattest for amming

Arbeidsgiver kan kreve legeattest dersom det er tvil om tiden faktisk benyttes til amming. Dette antas å være mest relevant når barnet har fylt ett år.

Strengere reaksjoner mot samværshindring: Veien fremover

av
strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Det politiske vedtaket som ble gjort i Stortinget den 9. mars 2021, under behandlingen av representantforslaget Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020–2021), har satt i gang en viktig diskusjon om samværshindring og barns rett til å opprettholde forbindelser med begge foreldrene. Vedtaket pålegger regjeringen å utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring, med referanse til NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste. Dette er et nødvendig skritt mot å sikre barns beste interesser og trivsel i familieforhold preget av konflikt.

Regjeringens arbeid med ny barnelov

Departementet har allerede startet arbeidet med oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov, som har som mål å modernisere lovverket som regulerer barnefordelingssaker. Planen er å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette vil gi oss muligheten til å ta hensyn til de seneste funnene og anbefalingene om samværshindring og andre relevante spørsmål som berører barns ve og vel.

Bufdirs vurdering og forslag

Som en del av dette omfattende arbeidet har Departementet engasjert Bufdir for å dykke dypere ned i problematikken rundt samværshindring. Bufdirs rapport fra september 2022 fremhever kompleksiteten av dette feltet og foreslår flere tiltak for å løse utfordringene. Blant Bufdirs forslag er samarbeidstiltak som involverer utviklingen av felles retningslinjer for samarbeid innenfor familievern, barnevern og domstoler. Videre har de anbefalt felles kompetansetiltak for fagfolk i disse sektorene. Bufdir har også utforsket muligheter for å redusere økonomiske konflikter mellom foreldre og endringer i NAVs tilnærming til saker som involverer samværshindring.

Neste skritt

Departementet er nå i prosessen med å vurdere Bufdirs anbefalinger og vil ta dem med i betraktningen når de går videre med oppfølgingen av NOU 2020:14. Det er avgjørende å finne balansen mellom å beskytte barns interesser og foreldrenes rettigheter, samtidig som man tar hensyn til den komplekse dynamikken i familielivet.

Stortinget vil bli holdt informert om den fremtidige oppfølgingen av dette viktige vedtaket. Strengere reaksjoner mot samværshindring er et nødvendig skritt for å sikre barns rettigheter og trivsel, og dette arbeidet vil fortsette med høy prioritet i årene som kommer.

Å være under utredning: Hvordan håndtere følelsene

av
utredning barnesaker, følelseshåndtering, sakkyndig utredning, emosjonell støtte, juridisk prosess, barnefordeling, foreldretvist, barnets beste, psykisk helse, stresshåndtering, støtte fra venner, profesjonell hjelp, mental helsefagperson, rådgivning, søvn og stress, fysisk helse, fysisk aktivitet, sunn kosthold, kommunikasjon med sakkyndig, advokatstøtte, midlertidig prosess, overveldet, håndtere usikkerhet, styrke, motstandskraft, ikke være alene, søke hjelp, stress i juridiske saker, forståelse av prosessen, navigere vanskelige situasjoner.

Å være involvert i en juridisk prosess, spesielt i barnesaker, kan være en av de mest stressende og emosjonelt krevende situasjonene man kan oppleve. Dette er spesielt sant når du er under utredning av en sakkyndig. Hvis du for øyeblikket gjennomgår en slik prosess, er det viktig å vite at du ikke er alene, og det er metoder og strategier for å håndtere stresset og følelsene du kanskje opplever.

Først og fremst er det viktig å forstå at det er normalt å ha et spekter av følelser i denne situasjonen. Angst, frustrasjon, usikkerhet, sinne, sorg og til og med frykt er alle normale reaksjoner på å være under utredning. Å anerkjenne disse følelsene og tillate deg selv å oppleve dem uten å dømme, er et viktig første skritt i håndteringen av dem.

En effektiv metode for å håndtere denne stressende situasjonen er å søke støtte fra pålitelige venner og familie. Snakk med dem om det du gjennomgår og del dine bekymringer og følelser med dem. Det å bare kunne uttrykke det du opplever til noen som lytter, kan være en stor lettelse.

Profesjonell hjelp kan også være svært verdifull under denne tiden. Dette kan innebære å snakke med en psykolog, rådgiver, sosialarbeider eller en annen mental helsefagperson. De kan tilby strategier og verktøy for å hjelpe deg med å navigere i denne vanskelige prosessen.

Det er også nyttig å opprettholde god fysisk helse i denne perioden. Fysisk aktivitet, som å gå turer, yoga eller noe annet du liker, kan bidra til å redusere stress og forbedre ditt generelle velvære. En sunn kosthold og nok søvn er også avgjørende for å hjelpe kroppen og sinnet med å håndtere stress.

Husk at det er helt normalt å føle seg overveldet til tider. Hvis du føler deg usikker på prosessen eller på hva du skal gjøre, ikke nøl med å ta det opp med den sakkyndige eller advokaten din. De er der for å støtte deg og hjelpe deg med å forstå prosessen.

Til slutt, prøv å huske at denne prosessen er midlertidig. Det kan være vanskelig nå, men det vil ikke vare for alltid. Ved å ta vare på deg selv og søke støtte når du trenger det, kan du komme gjennom denne utfordrende tiden med styrke og motstandskraft. Du er ikke alene, og det er hjelp å få.

Hovedtrekkene i Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven

av
Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker

Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven er et dokument utgitt av det norske Justis- og beredskapsdepartementet. Denne veilederen gir en omfattende oversikt over hvordan sakkyndige skal utføre utredningsarbeid i saker som involverer foreldretvister i henhold til barneloven. Her er noen av hovedtrekkene i veilederen:

1. Formålet med veilederen: Veilederen er ment å være en hjelp for sakkyndige som utfører utredningsarbeid i foreldretvistsaker. Den gir en detaljert oversikt over hvordan sakkyndige skal gå frem i slike saker, og hvilke krav som stilles til utredningsarbeidet.

2. Barnets beste: Veilederen understreker viktigheten av å alltid ha barnets beste i fokus. Dette er et grunnleggende prinsipp i barneloven, og veilederen gir konkrete råd om hvordan dette prinsippet skal ivaretas i utredningsarbeidet.

3. Metodikk: Veilederen gir en grundig innføring i hvilke metoder som skal brukes i utredningsarbeidet. Dette inkluderer blant annet intervjuer med barnet, foreldrene og andre relevante personer, samt observasjon av barnet.

4. Etiske retningslinjer: Veilederen legger stor vekt på etiske retningslinjer for sakkyndige. Dette inkluderer blant annet krav om objektivitet, konfidensialitet og respekt for barnets integritet.

5. Rapportering: Veilederen gir detaljerte instruksjoner om hvordan sakkyndige skal rapportere sine funn. Dette inkluderer krav om grundighet, klarhet og balanse i rapporteringen.

6. Oppdatering og kompetanseheving: Veilederen understreker viktigheten av kontinuerlig oppdatering og kompetanseheving for sakkyndige. Dette er viktig for å sikre at utredningsarbeidet holder høy kvalitet og er i tråd med gjeldende forskning og praksis.

Analyse: Barns Bosted og Foreldresamarbeid

av
Barns Bosted og Foreldresamarbeid

I en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i Norge, er det et kapittel som fokuserer på sammenhengen mellom barns bosted og foreldresamarbeid. Dette innlegget vil gi en dybdeanalyse av noen av nøkkelfunnene i dette kapittelet. For de som ønsker å lese hele rapporten, kan den finnes her.

Konfliktnivå og Delt Bosted

Først og fremst, rapporten indikerer at blant foreldre med delt bosted, er det et lavt nivå av konflikt. Dette er et positivt funn, da et konfliktfylt forhold mellom foreldre kan ha negative konsekvenser for barnets trivsel og utvikling.

Tilfredshet med Samvær

Når det gjelder tilfredshet med samvær, viser rapporten at foreldre generelt er mest fornøyde når barna bor hos dem. Dette kan tyde på at foreldre verdsetter tiden de tilbringer med barna sine, og at de føler seg mer involvert i barnas liv når de bor sammen.

Enighet om Daglige Regler

Et interessant funn er at omtrent én av tre fedre med delt bosted rapporterer at de er helt enige med den andre forelderen om daglige regler for barna. Dette antyder at det er rom for forbedring når det gjelder kommunikasjon og samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg, spesielt med tanke på å etablere konsistente regler og rutiner for barna.

Enighet om Fritidsaktiviteter

Rapporten viser også at foreldre oftere er enige om fritidsaktiviteter når barna bor med den andre forelderen. Dette kan indikere at foreldre er mer tilbøyelige til å samarbeide om aspekter ved barnas liv som de ikke er direkte involvert i på daglig basis.

Avtaler om Samvær

Til slutt, rapporten fremhever at de fleste foreldre med delt bosted har en privat avtale om samvær. Dette kan være et tegn på at foreldre er i stand til å samarbeide og komme til enighet om samværsordninger uten behov for juridisk inngripen.

Konklusjon

Samlet sett indikerer funnene i rapporten at det er et relativt lavt konfliktnivå blant foreldre med delt bosted, og at de generelt er i stand til å samarbeide om barnas oppvekst. Imidlertid er det rom for forbedring, spesielt når det gjelder kommunikasjon og enighet om daglige regler for barna. Det er viktig at foreldre arbeider sammen for å skape et stabilt og støttende miljø for barna, uavhengig av bostedsordning.

For mer informasjon, vennligstse den fullstendige rapporten.