barnefordelingssak – Barnerettsbloggen

Hvem fører tilsyn med familievernkontorene?

9. juli 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Familievernkontorene er en viktig tjeneste for mange familier og enkeltpersoner som trenger hjelp til å løse konflikter og vanskelige situasjoner. For å sikre at tjenestene som tilbys er av god kvalitet og at alle brukere blir ivaretatt på en forsvarlig måte, er det viktig med tilsyn og kontroll av virksomheten ved familievernkontorene. Dette er også grunnen til at det er nedfelt i lovverket at det skal føres tilsyn med familievernkontorene.

Ifølge familievernkontorloven § 3 er det Statsforvalteren som har ansvar for å føre tilsyn med familievernkontorene i fylket. Dette innebærer at Statsforvalteren skal påse at familievernkontorene følger de kravene som er fastsatt i loven og i forskriftene. Tilsynet skal også sørge for at brukernes rettigheter og behov blir ivaretatt på en god måte.

Statsforvalteren har rett til innsyn i nødvendige opplysninger for å kunne utøve tilsynsoppgaven sin på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at Statsforvalteren kan kreve innsyn i dokumenter og annen informasjon som er relevant for å vurdere om familievernkontorene utfører oppgavene sine på en forsvarlig måte.

Tilsynsordningen er viktig for å sikre at familievernkontorene gir brukerne den hjelpen de trenger og at tjenestene som tilbys er av god kvalitet. Ved å føre tilsyn med virksomheten ved familievernkontorene kan Statsforvalteren bidra til å forebygge at det oppstår feil eller mangler i tjenestene, og sikre at brukernes behov blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Fem argumenter for hvorfor det kan være gunstig å velge en god barnerettsadvokat (ekspert/spesialist) uavhengig av hvor advokaten har kontor

7. juli 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Her er fem argumenter for hvorfor det kan være gunstig å velge en god barnerettsadvokat (ekspert/spesialist) uavhengig av hvor advokaten har kontor:

Spesialisert kompetanse: En god barnerettsadvokat vil ha spesialisert kunnskap om juridiske spørsmål som er spesifikke for barn og familier, inkludert barnefordeling, foreldreansvar, adopsjon, barnevern og barns rettigheter. En slik advokat vil kunne tilby spesialisert og skreddersydd rådgivning og representasjon i saker som involverer barn.
Tilgjengelighet: En god barnerettsadvokat kan tilby tilgjengelighet og fleksibilitet i kommunikasjon gjennom moderne teknologi, som videokonferanser og e-post. Dette kan være spesielt viktig for klienter som bor langt unna, eller som har behov for hyppig kontakt med sin advokat.
Erfaring: En erfaren barnerettsadvokat vil ha håndtert en rekke saker som involverer barn og familier og vil ha opparbeidet seg et dypt forståelse av de unike utfordringene som disse sakene kan presentere. Dette kan hjelpe klienten til å oppnå best mulig resultat i en barnerettslig sak.
Emosjonell støtte: Barnerettslige saker kan ofte være emosjonelt krevende for alle involverte parter. En god barnerettsadvokat vil kunne gi både juridisk rådgivning og emosjonell støtte gjennom hele saken.
Kostnadseffektivitet: Selv om en ekspert barnerettsadvokat kanskje har høyere timepris enn en mindre erfaren advokat, kan det likevel være kostnadseffektivt på lang sikt å bruke en ekspert på grunn av deres mer effektive og effektive arbeidsmåter og erfaring. Dette kan føre til kortere saksbehandlingstider og færre feil, som kan resultere i lavere totale juridiske kostnader.

Fast eller delt bosted etter samlivsbrudd: hva må den sakkyndige vurdere?

11. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går fra hverandre, må de ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Ifølge barneloven § 36 står foreldrene i utgangspunktet fritt til å avtale om barnet skal bo fast hos en av dem eller hos begge (delt bosted). Uansett hvilken bostedsløsning som velges, skal det være til barnets beste, og den forelderen barnet bor fast hos, vil ha større avgjørelsesmyndighet over barnets dagligliv.

Dersom foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, vil domstolen beslutte at det skal være fast bosted hos en av dem, med mindre det er særlige tilfeller som tilsier delt bosted.

I saker der det er uenighet om bosted, vil den sakkyndige spille en viktig rolle. Den sakkyndige kan utrede foreldrenes evne til å dekke barnets omsorgsbehov, relasjonen barnet har til hver av sine foreldre, og barnets tilknytning til mennesker og miljø rundt foreldrene. Videre vil den sakkyndige også vurdere foreldrenes samarbeidsevne og evne til å tilrettelegge for foreldrekontakt, samt barnets mening om bosted.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige aldri skal vurdere hvor det er best for barnet å bo, da dette er opp til domstolen å avgjøre. Den sakkyndige kan imidlertid vurdere barnets behov når det gjelder tilknytning til barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter, kjæledyr, og hvordan eventuelle hyppige flyttinger mellom to hjem vil påvirke barnet.

Det er viktig å huske at det som har fungert tidligere, ikke nødvendigvis vil fungere i fremtiden. Derfor må den sakkyndige vurdere hvorvidt begge foreldrene er i stand til å gi barnet god nok omsorg og oppfølging her og nå, og ikke basere seg på tidligere forhold.

I konklusjonen kan det sies at når det gjelder fast eller delt bosted, vil barnets beste alltid være det viktigste hensynet. Det er derfor viktig at foreldrene samarbeider om å finne den beste løsningen for barnet og at den sakkyndige gir en grundig utredning slik at domstolen kan treffe en beslutning som ivaretar barnets interesser på best mulig måte.

Om oppnevning av egen advokat for barn i saker etter barneloven

3. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Om oppnevning av egen advokat for barnet

I Norge er det ikke uvanlig at barn blir involvert i foreldrenes konflikter, spesielt i forbindelse med saker som omhandler barnefordeling og omsorg. Det er viktig at barnets interesser ivaretas i slike situasjoner, og derfor kan det være aktuelt å oppnevne en egen advokat for barnet.

I lovforarbeidene, Ot.prp. nr 29 (2002-2003), står det at slik oppnevning kun skal skje unntaksvis, når det foreligger et særlig behov for det. Det er viktig å understreke at hver sak er individuell, og at det er opp til retten å avgjøre om det er behov for å oppnevne en egen advokat for barnet.

Det er viktig å huske at verken barnet eller representanten har partsrettigheter, og rollen er begrenset til det som framgår av § 61 første ledd nr. 5. Representanten skal ikke ta standpunkt til tvistespørsmålene, men hans eller hennes rolle er å ivareta barnets interesser i at saken blir tilstrekkelig opplyst og at saksbehandlingen skjer så raskt som mulig.

I forskrift om barnets talsperson i saker som behandles i fylkesnemnda § 4 heter det at barnets talsperson, etter samtale med barnet, skal fremstille saken fra barnets synsvinkel og gi sin selvstendige vurdering av saken. Det er viktig å merke seg at dette kan være annerledes i en barnefordelingssak. Barnets eventuelle standpunkt i de spørsmål foreldrene tvistes om, skal komme til rettens kunnskap på den måte som brukes i dag; gjennom sakkyndige eller gjennom samtaler med dommeren mv. Barnets representant skal ikke gå inn i dommerrollen eller prosessfullmektigens rolle.

I første rekke er det dommeren som er adressat for representantens arbeid, men representanten kan også henvende seg direkte til partene eller deres prosessfullmektiger om forhold som er vesentlige for barnet under sakens gang, og eventuelt medvirke til at saken løses ved partenes enighet. Representanten har videre adgang til å være til stede under rettsmøter i saken, så fremt retten samtykker til dette, jf femte punktum. Etter siste punktum skal barnets representant kunne stille spørsmål til parter og vitner. Men verken barnet eller representanten har prosessrettigheter for øvrig; de kan således ikke nedlegge påstand i saken eller påanke en avgjørelse.

Oppnevning av en egen advokat for barnet er en viktig måte å sikre at barnets interesser blir ivaretatt i saker som omhandler barnefordeling og omsorg. Det er viktig å huske at hver sak er individuell, og at det er opp til retten å avgjøre om det er behov for å oppnevne en egen advokat for barnet.

Her er fem lenker til nettsteder der du kan lære mer om oppnevning av egen advokat for barn i Norge:

Barneombudet: «Barns rettigheter i rettssaker» – https://www.barneombudet.no/tema/barns-rettigheter-i-rettssaker/
Advokatforeningen: «Egen advokat for barn» – https://www.advokatforeningen.no/om-oss/etikk/eierskap-og-uavhengighet/egen-advokat-for-barn/
Utdanningsdirektoratet: «Barnekonvensjonen og barns rettigheter i saker som angår dem» – https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/barnekonvensjonen-og-barns-rettigheter-i-saker-som-angar-dem.pdf
Bufdir: «Talsperson og advokat for barn i barnevernssaker» – https://bufdir.no/Barnevern/Talsperson_og_advokat_for_barn_i_barnevernssaker/
Lovdata: «Lov om barn og foreldre» – https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

26. mai 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter en skilsmisse eller separasjon. Dette skyldes hovedsakelig de uforutsigbare arbeidstidene som skiftarbeidere har, som kan gjøre det vanskelig å finne tid til å tilbringe med barna på faste tidspunkter.

En av de største utfordringene for skiftarbeidere når det kommer til samværsavtaler, er å finne tid til å være til stede for barna. Ofte jobber skiftarbeidere på tidspunkter som er utenom vanlige arbeidstider, inkludert kvelder, netter og helger. Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge samvær med barna på faste tidspunkter, og kan føre til at barna føler seg oversett eller neglisjert av forelderen.

En annen utfordring for skiftarbeidere er å få tid til å delta i barnas liv på en meningsfull måte. Dette kan inkludere å delta på skolearrangementer, sportsarrangementer eller andre aktiviteter som barna deltar i. Skiftarbeidere kan ofte være på jobb når slike aktiviteter finner sted, og dette kan føre til at de går glipp av viktige hendelser i barnas liv.

En tredje utfordring for skiftarbeidere er å finne en balanse mellom arbeid og familieliv. Mange skiftarbeidere har en tøff jobb som krever mye energi og fokus, og dette kan føre til at de føler seg utslitt når de kommer hjem fra jobb. Dette kan gjøre det vanskelig å finne energi og tid til å tilbringe med barna når de er til stede.

For å takle disse utfordringene er det viktig at skiftarbeidere tar seg tid til å planlegge samvær med barna på en måte som fungerer for alle parter. Dette kan inkludere å finne tidspunkter som passer for både skiftarbeideren og barna, og å være villig til å justere planene når det er nødvendig. Det kan også være lurt å søke hjelp fra en advokat eller en rådgiver for å få hjelp til å navigere i samværsavtalene og eventuelle juridiske spørsmål som kan oppstå.

Det er også viktig for skiftarbeidere å være til stede for barna på andre måter enn bare å tilbringe tid sammen. Dette kan inkludere å ringe eller sende tekstmeldinger når de ikke kan være til stede fysisk, og å støtte barna når de trenger det. Skiftarbeidere kan også prøve å være til stede på viktige hendelser i barnas liv, selv om det krever at de tar fri fra jobben eller justerer arbeidstidene sine.

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

24. mai 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I dagens samfunn blir stadig flere foreldre separert, og dette kan ofte føre til uenigheter om hvem som skal ta avgjørelser når det kommer til barna. I Norge er det lovbestemmelser som regulerer foreldreskapet og avgjørelser knyttet til omsorg for barn, og en av disse bestemmelsene er barneloven § 37.

§ 37 regulerer hvilke avgjørelser som kan tas av den som barnet bor fast sammen med, når begge foreldrene har sams foreldreansvar. Dette betyr at selv om begge foreldrene har rettigheter og ansvar for barnet, vil den som barnet bor fast hos ha rett til å ta viktige beslutninger som angår barnets hverdag.

Hva er «vesentlige sider av omsorgen»? Ifølge § 37 betyr dette at den som barnet bor fast hos, kan ta beslutninger som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser som påvirker barnets daglige liv.

Hva skjer når begge foreldre har sams foreldreansvar? Selv om begge foreldrene har sams foreldreansvar, vil den ene forelderen fortsatt ha rett til å ta disse avgjørelsene dersom barnet bor fast hos vedkommende. Den andre forelderen kan ikke sette seg mot disse beslutningene, med mindre det kan dokumenteres at beslutningene vil være skadelige for barnet.

Dommerens egenskaper i saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar

7. mai 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I barnefordelingssaker er det viktig å understreke at partene ikke skal presses til forliksløsninger. Når det gjelder barnefordelingssaker, er det barnets beste som alltid skal være i fokus. Dommeren må derfor ta hensyn til hva som vil være best for barnet i en hver situasjon. Hvis partene ikke ønsker å forlike saken, må dommeren respektere dette og avgjøre saken ved dom.

Det er viktig å forstå at partene i en barnefordelingssak ofte er veldig følelsesladde og kan ha sterke meninger om hva som er best for barnet. Dommeren i slike saker bør derfor ha egenskaper som kan hjelpe til med å skape et trygt og nøytralt miljø, der partene kan uttrykke sine meninger og komme til enighet på en fredelig måte.

En viktig egenskap for en dommer i barnefordelingssaker er empati. Dommeren bør være i stand til å sette seg i barnets og partenes sko for å kunne forstå deres synspunkter og behov. I tillegg bør dommeren være flink til å kommunisere, slik at partene forstår hva som skjer og hva som blir best for barnet.

En annen viktig egenskap er tålmodighet. Barnefordelingssaker kan ofte ta lang tid, og det kan være mange runder med forhandlinger før en endelig avgjørelse blir tatt. Dommeren bør derfor ha tålmodighet og være villig til å lytte til begge partene og deres argumenter.

Dommeren bør også være i stand til å håndtere stress og følelsesmessige situasjoner på en profesjonell måte. I barnefordelingssaker kan det være mye følelser involvert, og det kan være utfordrende å holde hodet kaldt når situasjonen blir spent. Dommeren må likevel være i stand til å ta rasjonelle beslutninger som ivaretar barnets beste.

Til slutt er det viktig å påpeke at en dommer i barnefordelingssaker bør være fleksibel og åpen for alternative løsninger.

Regler for klientjournal på familievernkontoret

4. mai 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene er en forskrift som regulerer journalføring og protokollføring ved familievernkontorene. Denne forskriften er utarbeidet for å sikre at opplysninger om klienter blir behandlet på en forsvarlig måte og for å sikre klienters rettigheter.

Regler for klientjournal på familievernkontoret er regulert i §2 og §3.

§ 2 i forskriften pålegger ansvarlig behandler ved familievernkontoret å informere klienten(e) om at det blir ført journal og om at journalopplysninger kan bli nyttet til statistiske formål, jf. § 6. Dette er en viktig bestemmelse som sikrer at klienten(e) er klar over at det blir ført journal over deres behandling ved familievernkontoret. Det er viktig å understreke at dette gjelder både manuell og elektronisk journalføring.

§ 3 i forskriften regulerer føring og arkivering av journalen ved familievernkontoret. Det er en plikt å føre journal over hver klientenhet, som defineres som par, familier og enkeltklienter. Det skal opprettes ny journal for samme klientenhet når det tas ny kontakt med kontoret mer enn 6 måneder etter siste kontakt. Det skal også opprettes ny journal når det tas kontakt innen 6 måneder etter forrige kontakt og det i hovedsak er en ny problemstilling som presenteres for kontoret.

Det er viktig å understreke at helsepersonell som fører journal etter denne bestemmelsen, ikke plikter å føre journal for den enkelte klienten etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 39. Dette betyr at helsepersonell ikke trenger å føre journal på nytt for samme klient hvis de allerede har ført journal etter denne forskriften.

Journalen skal føres fortløpende, dokumentene skal nummereres og enhver innføring dateres. Det skal også gå klart frem hvem som fører journalen. Dette er for å sikre at journalen er lett å følge og at det ikke er noen tvil om hvem som har ført inn opplysningene.

Det er også viktig å påpeke at korrespondanse i forbindelse med klientsaker skal føres i postjournalen. Dette gjelder også elektronisk korrespondanse, og det er viktig å sikre at all korrespondanse er tilgjengelig for å sikre en god behandling av saken.

Les mer om temaet:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-11-22-1158 – Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene
https://www.bufdir.no/familie/familievernkontorene/ – Informasjon om familievernkontorene og deres arbeid, inkludert journalføring.
https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/lover-og-regler/personopplysningsloven/journalforing/ – Informasjon fra Datatilsynet om journalføring og personvern, inkludert relevant lovverk og veiledning.

Barnets beste

28. april 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Avgjørelser om samvær skal alltid rette seg etter hva som er til barnets beste. Dette prinsippet er nedfelt både i barneloven og i barnekonvensjonen. Grunnloven gir også barnet beskyttelse gjennom § 104 andre ledd. Samværsrett er en av de viktigste rettighetene barn har, og det er derfor avgjørende at den ivaretas på en måte som er til barnets beste.

Barneloven § 48 andre ledd påpeker at det skal tas hensyn til barnets fysiske og psykiske helse når det fastsettes samvær. Dette er en viktig bestemmelse som skal beskytte barnet mot skade eller fare. Det er derfor viktig at retten tar hensyn til dette når den fastsetter samværsretten.

Barneloven bygger på en presumpsjon om at det er til barnets beste å ha kontakt med begge foreldrene. Dette prinsippet er nedfelt i § 42. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, med mindre det er til skade for barnet. Dette er også i tråd med barnekonvensjonen, som påpeker at barnet har rett til å opprettholde kontakt med begge foreldrene.

Selv om barnet ikke bor sammen med en av foreldrene, har denne likevel rett til samvær med barnet, jf. barneloven § 43 første ledd første punktum. Dette er viktig for å ivareta barnets rettigheter, og for å sikre at barnet har kontakt med begge foreldrene.

Retten har imidlertid mulighet til å unnlate å fastsette samvær dersom det ikke er til det beste for barnet, jf. § 43 første ledd tredje punktum jf. barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3. Dette betyr at dersom samvær med en av foreldrene vil være til skade for barnet, kan retten unnlate å fastsette samvær.

Ulik terskel og praksis mht separat mekling på familievernkontorene rundt om i Norge

19. april 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I Norge er det en del av familievernkontorenes oppgaver å foreta mekling når det oppstår konflikter i familien. Mekling kan være en viktig del av konfliktløsning og kan bidra til å unngå en langvarig og kostbar konfliktprosess. En viktig del av meklingen er å finne løsninger som både parter kan godta og som er til det beste for eventuelle felles barn.

Det har imidlertid blitt rapportert om at familievernkontorene rundt om i Norge har ulik terskel for å innvilge separat mekling. Separat mekling betyr at partene møter med mekleren hver for seg, i stedet for å møtes sammen. Dette kan være aktuelt dersom det er en høy konfliktnivå eller risiko for vold eller trusler i forbindelse med møtet.

Denne ulikheten kan være uheldig fordi det kan føre til at noen par ikke får tilgang til den hjelpen de trenger. Dersom et familievernkontor har en høy terskel for å innvilge separat mekling, kan det bety at enkelte par ikke får tilgang til denne typen konfliktløsning i det hele tatt. Dette kan i verste fall føre til at konflikten eskalerer og blir enda mer fastlåst.

Det er derfor viktig at familievernkontorene har en felles praksis når det gjelder å innvilge separat mekling. Dette kan bidra til å sikre at alle par som trenger det, får tilgang til denne typen hjelp. Samtidig må det tas hensyn til den enkelte families situasjon og behov.

Familievernkontorene bør derfor samarbeide og utveksle erfaringer og kunnskap for å sikre at praksisen er lik over hele landet. På denne måten kan man sikre at alle som trenger det, får den hjelpen de trenger for å løse konflikter og skape et bedre liv for seg selv og eventuelle felles barn.

Hvordan forteller jeg den advokaten jeg har at jeg har funnet en ny advokat?

4. april 20234. april 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Det kan være vanskelig å fortelle en advokat at du ønsker å bytte til en annen advokat, men det er viktig å være ærlig og direkte om dine beslutninger. Her er noen tips for hvordan du kan fortelle din advokat at du vil bytte til en annen advokat:

Vær ærlig og tydelig: Fortell din nåværende advokat at du har bestemt deg for å bytte advokat, og gi en kort begrunnelse for din beslutning. Det kan være at du føler at du ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet eller kommunikasjon fra din nåværende advokat, eller at du har funnet en annen advokat som har spesialisert seg mer på det juridiske området du trenger hjelp med.
Unngå å skade forholdet: Vær respektfull og takk din nåværende advokat for alt de har gjort så langt. Gi en anerkjennelse for deres innsats og tid som de har brukt for å hjelpe deg.
Gi tidlig beskjed: Gi din advokat så mye tid som mulig til å forberede seg på din avgang. Dette vil gi dem muligheten til å sikre at alle dine dokumenter og saker er i orden og gi deg en sømløs overgang til din nye advokat.
Hold det formelt: Det er best å gi beskjed skriftlig, enten ved å sende en e-post eller et brev. Dette vil sikre at det ikke er noen misforståelser eller unødvendige diskusjoner.
Følg opp med dokumenter: Hvis det er noen dokumenter som må overføres til din nye advokat, må du sørge for at du gir dem til din nåværende advokat så snart som mulig.

Husk at du har rett til å bytte advokat når som helst, og det er din beslutning. Ved å være åpen og ærlig om din beslutning, vil du kunne bytte advokat på en profesjonell måte og bevare forholdet til din nåværende advokat.

Advokat Christian Wulff Hansen

02 oktober 2023

Foreldreansvar og Helsehjelp for barn og unge med sykdom eller nedsatt funksjonsevne

I Norge er det viktig å avklare hvem som har foreldreansvaret når pasienten eller brukeren er under 16...

Les mer

Barnas ønsker

01 oktober 2023

Referat fra barnesamtalen i sak etter barneloven

Å skrive referat fra barnesamtalen er en viktig oppgave som krever nøyaktighet og objektivitet. Dette...

Les mer

Advokat Christian Wulff Hansen

30 september 2023

Hvilke foreldre samarbeider mest og best?

Kapittel 4 av rapporten «Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg» fra Statistisk sentralbyrå...

Les mer

advokat

29 september 2023

Forståelsen av foreldreansvaret

Foreldreansvar er et sentralt begrep innenfor familieretten. Foreldreansvaret er retten og plikten til...

Les mer

Advokat Christian Wulff Hansen

28 september 2023

Når fast bosted endres på grunn av samværssabotasje

I Norge er samværssabotasje når avtalt samvær ikke skjer til avtalt tid uten en rimelig grunn. Dette...

Les mer

Advokat Christian Wulff Hansen

27 september 2023

Barns mellomnavn

Navneloven i Norge tillater nå personer å ta forskjellige mellomnavn, og dette gir en vesentlig utvidelse...

Les mer

Advokat Christian Wulff Hansen

26 september 2023

Samvær med traumatiserte barn

Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever...

Les mer

advokat

26 september 2023

Rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser: Er barnets alder avgjørende?

Det er ingen tvil om at retten til å bli hørt er en grunnleggende rettighet som tilkommer barn i juridiske...

Les mer

Advokat Christian Wulff Hansen

26 september 2023

Barns rett til å bli hørt i midlertidige avgjørelser: Er det en absolutt rettighet?

FNs barnekonvensjon artikkel 12 stadfester at barn har en rett til å bli hørt. Gjennom denne artikkelen...

Les mer

advokat

26 september 2023

Hvorfor forblir barn taus om vold?

I et ideelt samfunn skulle alle barn vokse opp i trygge omgivelser, beskyttet mot enhver form for vold...

Les mer

Advokaters rolle i saker etter barneloven

8. april 202323. mars 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Advokater spiller en viktig rolle i saker som omhandler fast bosted, samvær og foreldreansvar etter barneloven. I henhold til § 49 i loven, bør advokatene vurdere om det er mulig for partene å komme fram til en avtaleløsning, og opplyse foreldrene om muligheten for mekling.

Hensikten med bestemmelsen er å oppfordre advokatene til å bidra til at foreldrene kan løse tvister på en minnelig måte. I de fleste tilfeller vil det være å foretrekke at foreldrene kommer fram til en avtale, heller enn å søke en avgjørelse fra domstolene. Det er derfor advokatens plikt å vurdere om enighet kan oppnås, og eventuelt ta initiativ for å bidra til dette.

Advokaten har imidlertid også en plikt til å forholde seg til klientens ønsker. Hvis klienten motsetter seg en avtale, kan ikke advokaten gå videre med det. Det er likevel viktig å understreke for klienten at en avtaleløsning kan ha mange fordeler, og advokaten bør forsøke å dempe de motsetningene som tvisten reiser mellom foreldrene.

Det er også advokatens plikt å informere klienten om adgangen til mekling, og sikre at partene blir kjent med den hjelpen de kan få av meklingsapparatet. Mekling kan være en nyttig måte å løse tvister på, spesielt når det gjelder saker som omhandler barn.

Advokatens rolle i disse sakene er spesiell fordi hensynet til barnet skal være en overordnet norm. Det er derfor viktig å ha i bakhodet at målet skal være forsoning, og ikke konflikt. Det betyr imidlertid ikke at enighet skal være målet for enhver pris. Det vil være tilfeller der det er åpenbart at enighet er vanskelig å oppnå.

Bostedsforbehold når du har fri sakførsel

30. mars 20236. februar 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Bostedsforbehold er et begrep som ofte brukes når det gjelder fri sakførsel. Dette begrepet refererer til begrensninger i hvor advokater kan praktisere og motta honorar for fri sakførsel.

Fri sakførsel, også kjent som fri rettshjelp, er en ordning som gir personer med lav inntekt rett til å få juridisk hjelp uten å betale for det. Ordningen er ment å sikre at alle har like muligheter til å forsvare sine rettigheter og interesser i rettsystemet, uavhengig av deres økonomiske situasjon.

Bostedsforbeholdet refererer til at en advokat kun kan motta honorar for fri sakførsel fra staten i det geografiske området der de er autorisert til å praktisere som advokat. Med andre ord kan en advokat ikke motta honorar for fri sakførsel i et område der de ikke er autorisert til å praktisere.

Bakgrunnen for bostedsforbeholdet er å sikre at advokater som mottar honorar for fri sakførsel har en viss lokal tilknytning og forståelse for de lokale forholdene som saken gjelder. Dette kan bidra til å sikre at personer som mottar fri sakførsel får tilgang til en advokat som har kunnskap om lokale lover og regler, samt tilgang til lokale ressurser og nettverk.

Bostedsforbeholdet gjelder imidlertid ikke for alle typer saker. For eksempel gjelder det ikke for straffesaker, hvor en advokat kan representere en klient uavhengig av hvor saken foregår.

Det er også viktig å merke seg at bostedsforbeholdet kan ha noen ulemper. Det kan begrense tilgangen til kvalifiserte advokater i områder der det er få advokater som er autorisert til å praktisere, og det kan begrense valgmulighetene for personer som mottar fri sakførsel.

Samtidig er det også viktig å forstå at fri sakførsel er en viktig ordning for å sikre likhet for loven og tilgang til rettferdighet for alle, uavhengig av deres økonomiske situasjon. Bostedsforbeholdet er ment å sikre at denne ordningen fungerer på en rettferdig og effektiv måte, og kan bidra til å sikre at personer som mottar fri sakførsel får tilgang til kvalifisert juridisk hjelp der de bor.

Bidragsfogdens oppgaver etter § 10 i barneloven – en guide til farskapsspørsmål og økonomiske rettigheter

16. april 20234. februar 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet til et barn ikke er fastsatt. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva bidragsfogden gjør, hva som skjer hvis farskapet ikke blir erkjent, og hva mor og far trenger å vite om økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet.

Hva gjør tilskotsfuten?

Når bidragsfogden mottar en fødselsmelding der farskapet ikke er fastsatt, skal han melde fra til den oppgitte faren. Dersom faren ikke erkjenner farskapet i samsvar med § 4, skal bidragsfogden få ham til å si hva han mener om farskapsspørsmålet. Hvis faren erkjenner farskapet, skal bidragsfogden melde fra om dette til folkeregistermyndigheten. Hvis ikke, vil saken bli behandlet videre av arbeids- og velferdsetaten.

Hva skjer hvis farskapet ikke blir erkjent?

Hvis farskapet ikke blir erkjent, kan mor og barn ha krav på bidrag fra faren. Bidragsfogden vil da gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om deres økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Det kan være lurt å være klar over at dersom faren nekter å betale bidrag, kan saken bli sendt til namsmannen.

Økonomiske rettigheter og plikter

Det er viktig å være klar over at både mor og far har økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Bidragsfogden skal gjøre både mor og den oppgitte faren kjent med hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har. Det kan være alt fra bidrag til barnetrygd og foreldrepenger.

Hvem er bidragsfogden ?

Bidragsfogden er en person som er pekt ut av departementet. Det er bidragsfogden som har ansvaret for å håndtere farskapsspørsmål når det oppstår tvil eller uenighet.

Oppsummert

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet ikke er fastsatt. Bidragsfogden har ansvar for å gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om hva som skjer når farskapet ikke blir erkjent, og hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har når det gjelder barnet.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2: Retten sin avgjerd om samvær med tilsyn

13. mars 20235. januar 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når det er nødvendig med samvær med tilsyn mellom foreldre og barn, fastsetter retten om det skal være beskyttet eller støttet tilsyn i henhold til § 4 eller § 6 i forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2. Avgjørelsen skal begrunnes etter tvisteloven § 19-6, og i tilfelle rettsforlik må formålet og begrunnelsen for tilsynet fremgå av kjennelsen.

Formålet med tilsynet er å gi barnet en trygg og stabil ramme for samvær med foreldrene. Retten skal ta hensyn til barnets behov, synspunkter og forutsetninger, samt foreldrenes forhold og behov. Kravene til begrunnelse omfatter også om det er særlige forhold som vold, rus, psykiske lidelser eller høyt konfliktnivå som påvirker foreldrefunksjonene, eller om barnet og foreldrene er ukjente for hverandre.

Retten skal også angi vilkårene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert timetall og varighet. Hvis tilsynet skal vare i mer enn ett år, skal dette spesielt begrunnes.

Før retten treffer avgjørelse om samvær med tilsyn, skal retten hente inn uttalelse fra ansvarlig myndighet om hvordan pålegget kan gjennomføres, i henhold til § 5 første ledd og § 7 første ledd.

Det er også viktig å merke seg at barn yngre enn syv år, som er i stand til å danne egne synspunkter, skal få anledning til å si sin mening i henhold til lovendringen i barneloven § 31. Retten skal ta hensyn til barnets behov for henholdsvis beskyttelse eller støtte. Når barnet har uttrykt sin mening, skal retten informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets syn er tatt hensyn til i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 4.

Samvær med tilsyn er en viktig ordning for å sikre at barnet får opprettholdt kontakten med foreldrene på en trygg og forsvarlig måte. Retten skal ta hensyn til barnets behov og synspunkter, samt foreldrenes forhold og behov når de treffer avgjørelser om samvær med tilsyn.

Barneloven §56: Vilkår for å reise sak

13. mars 20233. januar 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven §56 fastsetter vilkårene som må være oppfylt for å reise sak for retten når foreldre er uenige om foreldreansvar, bosted og samvær. Lovens hensikt er å beskytte barnets beste og sikre at barnet får den omsorg og oppfølging det trenger etter et samlivsbrudd.

Dersom foreldrene ikke klarer å komme til enighet om foreldreansvar, bosted eller samvær, kan hver av dem reise sak for retten. Dette gjelder også dersom den ene forelderen ikke lar seg oppspore for å avtale disse spørsmålene. I tillegg kan en forelder som har foreldreansvar reise sak om flytting med barnet ut av landet.

Det er et vilkår for å reise sak etter første stykket at foreldrene kan legge frem en gyldig meklingsattest. Mekling skal hjelpe foreldrene til å finne en løsning som ivaretar barnets beste. I visse tilfeller, der en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, er det ikke krav om mekling.

Det er viktig å påpeke at mekling ikke er en formell prosess for å avgjøre tvister, men heller en veiledning for å finne en minnelig løsning. Dersom mekling ikke fører til enighet, kan foreldrene be om å få saken avgjort i retten.

Barneloven §56 legger vekt på at foreldrene må samarbeide om barnets beste, og at de må være villige til å legge egne ønsker og behov til side for å ivareta barnets beste. Det er viktig å huske på at retten vil legge stor vekt på hva som er best for barnet, og at det ikke alltid er det samme som det ene eller det andre forelderen ønsker.

Helgeland tingrett – Rettssted Brønnøysund – Sak etter barneloven (foreldrekonflikt)

22. juni 202216. juni 2022 av Advokat Christian Wulff Hansen

I dag, 15. juni 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Helgeland tingrett (rettssted Brønnøysund) i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Første møtet med advokat i sak etter barneloven

28. juli 20211. mai 2021 av Advokat Christian Wulff Hansen

Advokater jobber forskjellig og tenker forskjellig. Vi har forskjellige erfaringer, forskjellig kunnskap og vi har ofte forskjellig strategi i saker. Dette gjør at det kan være forskjellig hvordan du blir møtt og hva en advokat virker å være opptatt av i første møtet du har med advokaten.

Du vil kanskje ikke merke det, men det er nok også stor forskjell i hvilke spørsmål du blir stilt fra en erfaren advokat innenfor barnerett og spørsmål du blir stilt av en som bare av og til jobber med saker om fast bosted, samvær eller foreldreansvar.

Når jeg skriver dette, så er det på bakgrunn av mine erfaringer og min måte å tenke på. Det vil også være noe forskjell i tema fra sak til sak, men her er noe av det jeg er opptatt av:

Hvor mye har foreldrene forsøkt å komme til enighet seg imellom før du kommer på møtet? Har det vært mekling på familievernkontoret og hva har man forsøkt å bli enig om der? har det kommet til en midlertidig enighet eller står man langt fra hverandre? Ofte ligger det i innholdet i møtene på familievernkontoret at uenigheten er åpenbar og kjent for begge foreldrene og at en evt. stevning da ikke vil komme som noen overraskelse på den andre parten. Dersom meklingen var 4-5 måneder siden så kan det stille seg noe annerledes. Da kan det tenkes at den andre part ikke forstår at en sak for retten er rett rundt hjørnet og et varsel, selv om det ikke nødvendigvis er påkrevd, likevel er på sin plass for det tilfelle at den andre part har blitt mer forliksvillig.
Jeg ønsker også tidlig å bli kjent med barna. Alder, særlige behov, sårbarheter og styrker, uttrykte meninger mm.
Jeg ønsker å få for meg en tidslinje hvor jeg med et lett overblikk kan se når de vesentlige hendelsene har inntruffet. Når ble foreldrene sammen, når gikk de fra hverandre, når skjedde episoder man mener har betydning, hvilke avtaler har blitt inngått underveis.
Det er også greit å få en viss innføring i hvem foreldrene er og hvem som er deres nærmeste. Hva jobber foreldrene med, alder, familie, relevant historikk (psykiatri, straffbare forhold, rus mv)
Det er også viktig å snakke økonomi i det første møtet. Hva vil en sak kunne koste. Har vedkommende krav på fri rettshjelp eller er det noen forsikringsordninger som dekker rettshjelpen. Hvordan gjør vi det med forskudd og hva må klienten «tåle» av økonomisk påkjenning potensielt fremover. Unngå å starte saker som klienten ikke har råd å fullføre.
Realistiske prognoser. Realitetsorienterte. Noen ganger så kommer foreldre på møte med tanke om å oppnå en konkret ting. F.eks. foreldreansvaret alene, mens erfaring, rettspraksis og lovverket tilsier at ønsket er urealistisk. En tydelig innføring i lov og praksis bør derfor være en komponent i møtet.
Det er også viktig at man snakker om hvor lang tid ting tar og hva slags møter man har fremover. Innførende forklare frister, planleggingsmøte, saksforberedende møte(r), hovedforhandling, forlikspress, potensielle anker og ankeforhandlinger. Avdekke behov for midlertidige avgjørelser.
Se på om det er dokumentbevis som bør innhentes slik som barneverndokumenter eller annet. Noe kan ikke innhentes av klient, men kan begjæres innhentet av retten.
Om klienten bør ta med seg noe på første møte? Fint om en grov tidslinje er laget. Det er ikke absolutt nødvendig, men det hjelper. Det er også greit om alt av brev og avtaler knyttet til saken tas med. Har saken vært i retten før så bør rettsdokumentene fra tidligere prosess tas med. Er det SMSer eller andre meldinger som kan ha betydning må gjerne disse også tas med.

Listen er ikke uttømmende og det er mye annet som kan være relevant. Det er viktig i møtet med en advokat du ikke kjenner fra tidligere å skjønne at det er et samarbeid mellom klient og advokat. Det er ikke en av partene i dette forholdet som skaper sakens innhold. Advokaten er avhengig av informasjonen fra klienten og klienten er avhengig av god veiledning fra advokaten.

Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her:

Ditt fulle navn *

E-post *

Telefonnummer *

Hvor bor du? (by / kommune) *

Stilling / jobb

Beskjed *

NCaptcha *

Refresh

Alstahaug tingrett (i Mosjøen) – Sak etter barneloven § 36 og § 42

16. august 201715. august 2017 av Advokat Christian Wulff Hansen

15. august er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven § 36 (fast bosted) og barneloven § 42 (samvær.)

Alstahaug tingrett har rettssaler i Sandnessjøen og i Mosjøen. Avbildet er sal 1 i Mosjøen.

Rana Tingrett – Sak etter barneloven

9. november 201529. oktober 2015 av Advokat Christian Wulff Hansen

29. oktober 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Rana tingrett.

I noen saker er det også begjært midlertidig avgjørelse slik at retten må bestemme hvordan bosted og samvær skal være frem til saken blir avgjort.

Hjemmel for å begjære midlertidig avgjørelse er barneloven § 60:

§ 60.Førebels avgjerd

Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det. Etter krav frå ein part skal retten i alle høve ta førebels avgjerd dersom det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.

Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å kome til den eigedommen eller det bustadhuset der barnet held til. Dersom det ikkje trengst avgjerd straks, skal retten så langt råd er gje den andre høve til å uttale seg.

Når avgjerd er teken før sak er reist, skal retten setje ein frist for å reise søksmål. Fristen kan forlengjast ved avgjerd av dommaren. Er det ikkje teke ut søksmål innan fristen, fell tekne avgjerder bort.

Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.