Første møtet med advokat i sak etter barneloven

hva skjer på møte med advokatAdvokater jobber forskjellig og tenker forskjellig. Vi har forskjellige erfaringer, forskjellig kunnskap og vi har ofte forskjellig strategi i saker. Dette gjør at det kan være forskjellig hvordan du blir møtt og hva en advokat virker å være opptatt av i første møtet du har med advokaten.

Du vil kanskje ikke merke det, men det er nok også stor forskjell i hvilke spørsmål du blir stilt fra en erfaren advokat innenfor barnerett og spørsmål du blir stilt av en som bare av og til jobber med saker om fast bosted, samvær eller foreldreansvar.

Når jeg skriver dette, så er det på bakgrunn av mine erfaringer og min måte å tenke på. Det vil også være noe forskjell i tema fra sak til sak, men her er noe av det jeg er opptatt av:

  • Hvor mye har foreldrene forsøkt å komme til enighet seg imellom før du kommer på møtet? Har det vært mekling på familievernkontoret og hva har man forsøkt å bli enig om der? har det kommet til en midlertidig enighet eller står man langt fra hverandre? Ofte ligger det i innholdet i møtene på familievernkontoret at uenigheten er åpenbar og kjent for begge foreldrene og at en evt. stevning da ikke vil komme som noen overraskelse på den andre parten. Dersom meklingen var 4-5 måneder siden så kan det stille seg noe annerledes. Da kan det tenkes at den andre part ikke forstår at en sak for retten er rett rundt hjørnet og et varsel, selv om det ikke nødvendigvis er påkrevd, likevel er på sin plass for det tilfelle at den andre part har blitt mer forliksvillig.
  • Jeg ønsker også tidlig å bli kjent med barna. Alder, særlige behov, sårbarheter og styrker, uttrykte meninger mm.
  • Jeg ønsker å få for meg en tidslinje hvor jeg med et lett overblikk kan se når de vesentlige hendelsene har inntruffet. Når ble foreldrene sammen, når gikk de fra hverandre, når skjedde episoder man mener har betydning, hvilke avtaler har blitt inngått underveis.
  • Det er også greit å få en viss innføring i hvem foreldrene er og hvem som er deres nærmeste. Hva jobber foreldrene med, alder, familie, relevant historikk (psykiatri, straffbare forhold, rus mv)
  • Det er også viktig å snakke økonomi i det første møtet. Hva vil en sak kunne koste. Har vedkommende krav på fri rettshjelp eller er det noen forsikringsordninger som dekker rettshjelpen. Hvordan gjør vi det med forskudd og hva må klienten «tåle» av økonomisk påkjenning potensielt fremover. Unngå å starte saker som klienten ikke har råd å fullføre.
  • Realistiske prognoser. Realitetsorienterte. Noen ganger så kommer foreldre på møte med tanke om å oppnå en konkret ting. F.eks. foreldreansvaret alene, mens erfaring, rettspraksis og lovverket tilsier at ønsket er urealistisk. En tydelig innføring i lov og praksis bør derfor være en komponent i møtet.
  • Det er også viktig at man snakker om hvor lang tid ting tar og hva slags møter man har fremover. Innførende forklare frister, planleggingsmøte, saksforberedende møte(r), hovedforhandling, forlikspress, potensielle anker og ankeforhandlinger. Avdekke behov for midlertidige avgjørelser.
  • Se på om det er dokumentbevis som bør innhentes slik som barneverndokumenter eller annet. Noe kan ikke innhentes av klient, men kan begjæres innhentet av retten.
  • Om klienten bør ta med seg noe på første møte? Fint om en grov tidslinje er laget. Det er ikke absolutt nødvendig, men det hjelper. Det er også greit om alt av brev og avtaler knyttet til saken tas med. Har saken vært i retten før så bør rettsdokumentene fra tidligere prosess tas med. Er det SMSer eller andre meldinger som kan ha betydning må gjerne disse også tas med.

Listen er ikke uttømmende og det er mye annet som kan være relevant. Det er viktig i møtet med en advokat du ikke kjenner fra tidligere å skjønne at det er et samarbeid mellom klient og advokat. Det er ikke en av partene i dette forholdet som skaper sakens innhold. Advokaten er avhengig av informasjonen fra klienten og klienten er avhengig av god veiledning fra advokaten.

Alstahaug tingrett (i Mosjøen) – Sak etter barneloven § 36 og § 42

15. august er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven § 36 (fast bosted) og barneloven § 42 (samvær.)

Alstahaug tingrett har rettssaler i Sandnessjøen og i Mosjøen. Avbildet er sal 1 i Mosjøen.

Rana Tingrett – Sak etter barneloven

Rana Tingrett
Rana Tingrett

29. oktober 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Rana tingrett.

I noen saker er det også begjært midlertidig avgjørelse slik at retten må bestemme hvordan bosted og samvær skal være frem til saken blir avgjort.

Hjemmel for å begjære midlertidig avgjørelse er barneloven § 60:

 

§ 60.Førebels avgjerd

Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det. Etter krav frå ein part skal retten i alle høve ta førebels avgjerd dersom det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.

Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å kome til den eigedommen eller det bustadhuset der barnet held til. Dersom det ikkje trengst avgjerd straks, skal retten så langt råd er gje den andre høve til å uttale seg.

Når avgjerd er teken før sak er reist, skal retten setje ein frist for å reise søksmål. Fristen kan forlengjast ved avgjerd av dommaren. Er det ikkje teke ut søksmål innan fristen, fell tekne avgjerder bort.

Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.

Sør-Trøndelag tingrett – Sak etter barneloven

sortrondelagtingrett16. oktober 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Sør-Trøndelag tingrett.

Saksforberedende møter etter barneloven styres i stor grad etter barneloven § 61, første ledd nr. 1. Dette er ikke bare en bestemmelse som sakkyndige oppnevnes etter, men er også en bestemmelse som sier at hovedregelen er at slike møter skal avholde i saker etter barneloven for tingretten. Her fremgår også formålet med møtet.

Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

Kan jeg ha andre enn min advokat med i rettsmøtet etter barneloven?

20150825_094055~2I utgangspunktet ikke. Saker etter barneloven går som utgangspunkt for lukkede dører. Det vil si at bare partene og de som er aktører i saken (dommer, advokater, sakkyndige) kan være tilstede under hovedforhandlingen. Dette skiller seg fra de fleste andre saker som i utgangspunktet er åpne for alle.

Hvis du ikke har advokat kan spørsmålet bli om du kan ha en ikke-advokat/advokatfullmektig med som prosessfullmektig. Pr i dag er det bare advokater som kan bistå andre med rettshjelp i domstolene. Vilkårene fremgår av domstolloven.

At saker etter barneloven skal holdes for lukkede dører fremgår av domstolloven § 125 andre ledd:

 

§ 125.Retten kan ved kjennelse beslutte at et rettsmøte helt eller delvis skal holdes for lukkede dører

a. når hensynet til statens forhold til en fremmed makt krever det,
b. når hensynet til privatlivets fred eller til ærbarhet krever det,
c. når særlige forhold gir grunn til frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning og lukkede dører derfor er påkrevd,
d. når en siktet er under 18 år, fornærmedes ettermæle krever det eller en siktet eller et vitne ber om det av grunner som retten finner fyllestgjørende,
e. når et vitne avhøres anonymt, jf. straffeprosessloven § 130 a, eller
f. i krigstid når hensynet til militære operasjoner eller militære avdelingers sikkerhet eller andre særlige grunner krever det.

I saker etter ekteskapsloven eller barneloven og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen, skal rettsmøtet holdes for lukkede dører, med mindre retten av særlige grunner beslutter at saken helt eller delvis føres for åpne dører. Det samme gjelder i tilsvarende saker mellom personer som er eller har vært samboere.

Muntlige forhandlinger om bevisavskjæring av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, skal holdes for lukkede dører.


Som det fremgår av dl. § 25 må retten ha særlige grunner dersom retten skal tillate at andre er tilstede under rettsmøtet. Dette inkluderer også vitner etter at de har forklart seg. Jeg har opplevd at dommere har fortalt vitner at de kan velge om de vil forlate eller bli værende etter sin forklaring. Dette er ikke riktig og kan protesteres på. Ved innsigelse må dommeren trekke seg tilbake og avsi konkret beslutning om dette. Etter bestemmelsen skal domstolen gjøre dette hvis tilstedeværelse skal tillates og ikke bare etter innsigelse.

Forkynning: Hva er det og hvilken betydning har det?

Forkynning vil si å formidle et budskap. Som regel får du som er involvert i en rettslig behandling flere typer forkynninger. Man kan få forkynt en innkalling til rettsmøte. Da signerer som regel advokaten på vegne av klienten (ikke i straffesaker.) Man kan også få forkynt en dom eller annen rettsavgjørelse. Også her er det vanlig at det er advokaten som signerer på vegne av klienten. Det legges til grunn at advokaten har et formidlingsbudskap til klienten. Spesielt i forhold til avgjørelser som kan ankes er dette viktig da ankefristen løper fra den dato avgjørelsen er forkynt.

Til retten med barnefordelingssak uten meklingsattest

At partene har en gyldig meklingsattest er en prosessforutsetning for at tingretten skal behandle saken. Dersom det sendes inn en stevning uten at en kan vise til gyldig meklingsattest, skal saken avvises.

Det er derimot et unntak eller et smutthull i lovgivningen som muliggjør prøving av saken uten meklingsattest. Etter bl. § 60 kan man for retten kreve en midlertidig avgjørelse. Dette er for de fleste kjent og fremgår klart av lovteksten:

§ 60. Førebels avgjerd

Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det.

Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å kome til den eigedommen eller det bustadhuset der barnet held til. Dersom det ikkje trengst avgjerd straks, skal retten så langt råd er gje den andre høve til å uttale seg.

Når avgjerd er teken før sak er reist, skal retten setje ein frist for å reise søksmål. Fristen kan forlengjast ved avgjerd av dommaren. Er det ikkje teke ut søksmål innan fristen, fell tekne avgjerder bort.

Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.

Ved nærmere ettergang av lovteksten vil du se at retten kan ta foreløpige avgjørelser «før sak er reist.» Altså før det er sendt inn stevning. Kravet til meklingsattest er knyttet til å «reise sak» og faller derfor utenfor denne bestemmelsen. Sagt på en annen måte vil en kunne kreve en foreløpig avgjørelse uten meklingsattest dersom særlige grunner er tilstede. Særlige grunner kan være flere ting, men spesielt hvor det foreligger et hastverk på grunn av flytting, vold eller andre slike momenter. Etter min mening må også bestemmelsen kunne brukes dersom det tar lang tid å få en meklingsattest og samvær f.eks. er helt stoppet. Jeg vil anta at dersom det er et samvær eller en kontakt mellom barn og forelder så vil bestemmelsen vanskelig kunne benyttes. Den er en særbestemmelse som tar sikte på de mer akutte situasjonene.

Det som i praksis vil skje er at man får en frist til å ta ut stevning etter en slik begjæring har kommet inn. I dette ligger da også et pålegg om å få meklingsattest på plass ganske raskt.