barneforsørgelse – Barnerettsbloggen

Ved avgjørelsen av barnebidragets størrelse, spiller foreldrenes inntekter en sentral rolle. Ifølge forskriften er det spesifisert hvilke inntektskilder som skal tas med i beregningsgrunnlaget. Primært skal personinntekt og netto kapitalinntekter over 10 000 kroner inkluderes. For eiere av enkeltpersonsforetak blir kapitalinntektsdelen av næringsinntekten en del av beregningsgrunnlaget. Tilsvarende gjelder for aksjonærer eller deltakere i deltakerlignede selskaper, hvor alle utbetalinger fra selskapet tas med.

Ved vurderingen av bidraget inkluderes også utvidet barnetrygd, eventuelle småbarnstillegg, kontantstøtte for bidragsbarnet og fordeler av særfradrag for enslig forsørger. Dette sikrer at bidragsmottakerens inntekt justeres for offentlige familiebaserte ytelser, noe som indirekte tilgodeser den forelder som ikke bor fast sammen med barnet.

Dersom en av partene ikke fremlgger dokumentasjon eller det er mistanke om tilbakeholdelse av relevant informasjon, fastsettes inntekten etter skjønn. Tilsvarende gjelder hvis en part er uten inntekt, eller inntekten er betydelig lavere enn forventet basert på utdanning og evner, uten rimelig grunn til dette.

Denne fremgangsmåten sikrer en rettferdig fastsettelse av barnebidraget, der begge parters økonomiske forhold tas i betraktning. Ved å inkludere diverse inntektskilder og justere for offentlige ytelser, oppnås en mer balansert bidragsfastsettelse som tar hensyn til både barnets behov og foreldrenes evne til å betale.

Ved offentlig fastsettelse av barnebidrag er det essensielt å ta hensyn til hva barnets forsørgelse faktisk koster. Dette er regulert i forskriften, og det benyttes faste underholdskostnader, også kjent som sjablonger, som er beregnet for ulike aldersgrupper. Underholdskostnaden inkluderer utgifter knyttet til barnets daglige behov, som mat, klær, helse, og fritidsaktiviteter. Disse kostnadene er basert på referansebudsjettet fra SIFO, som representerer et nøkternt og rimelig forbruksnivå for norske husholdninger. Det er også tatt hensyn til individuelle utgifter, husholdsspesifikke utgifter og transportkostnader.

Når det gjelder boligutgifter, er disse beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittlig faktisk forbruk, og sjablongen er felles for alle barn uavhengig av alder. Det har vært diskusjoner om å differensiere boligkostnadene etter geografisk beliggenhet, men dette ble ikke gjennomført av administrative årsaker.

Tilsynsutgiftene omfatter utgifter til barnehage, dagmamma eller skolefritidsordning. Her benyttes også sjablonger, basert på SSBs undersøkelser og satser for foreldrebetaling. Ved fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år benyttes underholdskostnaden for aldersgruppen 15–18 år, uten fradrag for barnetrygd.

Det er viktig å merke seg at de fastsatte satsene og sjablongene oppdateres årlig, basert på aktuell statistikk. Derfor vil nye vedtak om barnebidrag bli gjort med bakgrunn i oppdaterte beregninger.

Denne tilnærmingen sikrer at barnebidraget er rettferdig og tilpasset barnets faktiske behov, samtidig som den bidragspliktiges evne til å betale også tas i betraktning.

Foreldrenes inntekter ved beregning av barnebidragets størrelse

Hva barnets forsørgelse faktisk koster