barnehageloven

Barns rett til medvirkning i barnehagen

11. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barns rettigheter er en hjørnestein i ethvert rettssamfunn. Blant de mest grunnleggende rettighetene finner vi barns rett til medvirkning, som er nedfelt i Lov om barnehager, § 3. Denne loven understreker at barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Det er en viktig bestemmelse som bør forstås og håndheves med den største alvorlighet.

Barnehagen er ikke bare et sted hvor barn blir passet mens foreldrene er på arbeid eller andre forpliktelser. Den er en arena for læring, utvikling og samspill. Å sikre barns rett til medvirkning i barnehagen handler om å gi dem en stemme i denne viktige delen av deres liv. Det betyr at barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet.

Det er ikke tilstrekkelig å bare la barna delta i beslutningsprosesser i barnehagen; deres synspunkter skal også tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Dette prinsippet reflekterer anerkjennelsen av at barn har unike perspektiver og behov som må tas på alvor. Det er ikke en «one-size-fits-all» tilnærming, men en tilpasning til den enkelte barns forutsetninger og utvikling.

Barns rett til medvirkning er i samsvar med FNs barnekonvensjon, spesifikt artikkel 12 nr. 1. Dette prinsippet ble inkorporert i menneskerettsloven, og det er en del av den norske lovgivningen som må respekteres og etterleves. Å sikre barns rett til medvirkning er derfor ikke bare en plikt, men en grunnleggende rettighet som barna har.

Selv om barn har rett til medvirkning, må vi ikke glemme at de er avhengige av kompetente voksne som veileder dem gjennom denne prosessen. De voksne har ansvaret for å skape en trygg og støttende miljø der barn kan uttrykke seg fritt. Det krever kunnskap om barns utvikling og respekt for deres perspektiver.

For å oppfylle kravene i loven er det nødvendig med veiledning og konkretisering. Rammeplanen og et eget temahefte gir retningslinjer om hvordan barns rett til å uttrykke seg skal ivaretas. Årsplanen er et viktig verktøy for å konkretisere hvordan barnehagen skal arbeide med å sikre barnas medvirkning.

Barns tidlige år: Virksomhetens plikt til å søke godkjenning

17. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barnehageloven, søke godkjenning, barnehagevirksomhet, plikt til godkjenning, barnehagedrift, lov om barnehager, barnehagemiljø, regler for barnehager, virksomhetsgodkjenning, barnehagestandard, oppholdstid i barnehage, barnehagetilbud, regelmessig drift, barn under opplæringspliktig alder, antall barn i barnehage, godkjenningskriterier, barnehagetilstedeværelse, barnehageplikt, barnehagevirksomhet mot betaling, barnehagegodkjenning, institusjonspregede ordninger, familiebarnehage, endringer i barnehageloven, barnehageforskrifter, barnas læringsmiljø, ansvar for barneomsorg, kvalitetsstandard i barnehager, barnas utviklingsmiljø, juridiske krav i barnehage, advokat

Barns tidlige år er av avgjørende betydning for deres utvikling og vekst. Barnehager spiller en vital rolle i å tilrettelegge for en trygg og stimulerende læringsmiljø for barn under opplæringspliktig alder. I Norge er det etablert retningslinjer for barnehagedriften, regulert av Lov om barnehager, også kjent som barnehageloven. §6 av denne loven adresserer virksomhetens plikt til å søke godkjenning, et element som er avgjørende for å sikre høy standard i barnehagemiljøet.

Spørsmålet som oppstår er: Hvilke kriterier kreves for at en virksomhet må søke godkjenning som barnehage?

Dette spørsmålet danner kjernen i §6 i barnehageloven. Her fastsettes klare vilkår som en virksomhet må oppfylle for å være forpliktet til å søke godkjenning som barnehage. Vilkårene er som følger:

Virksomheten må operere regelmessig, og ett eller flere barn må ha en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer.
Antallet tilstedeværende barn må være ti eller flere når barna er tre år eller eldre, eller fem eller flere når barna er under tre år.
Virksomheten må utføres mot godtgjørelse.

Disse vilkårene samles som kumulative kriterier. Den vesentlige endringen her er skjerpet godkjenningsplikt i bokstav a, hvor det nå er tilstrekkelig at ett av barna har en ukentlig oppholdstid på over 20 timer for å utløse plikten til å søke godkjenning.

En viktig implikasjon av dette er at ordninger som tidligere ikke var underlagt godkjenning nå blir inkludert. Spesielt ordninger med institusjonspreg vil nå komme inn under barnehagelovens bestemmelser.

Det er imidlertid viktig å merke seg at familiebarnehager, som opererer med en mer hjemmekoselig ramme, i de fleste tilfeller ikke vil være omfattet av godkjenningsplikten i henhold til §6. For godkjenning av familiebarnehager, henvises det til §11 og relevante merknader.

Hva er foreldreråd og samarbeidsutvalg i Barnehageloven

28. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

foreldreråd, samarbeidsutvalg, barnehageloven, foreldresamarbeid, barnehageforeldre, lovgivning, foreldreengasjement, foreldremedvirkning, barnehagemiljø, barns rettigheter, foreldrestemmer, barnehageeier, pedagogisk samarbeid, maksimalgrense for foreldrebetaling, foreldreansvar, foreldreinvolvering, barnehagepolitikk, barnehageorganer, foreldremedbestemmelse, samarbeidsplikt, loven om barnehager, barnehagepraksis, barnehageutvikling, foreldreinformasjon, foreldreengasjement, barneperspektiv, barnehagekvalitet, foreldreskapsrollen, foreldrebeslutninger, barnets beste, barnehagelov og advokat. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen

Hvordan sikrer barnehager samarbeidet med foreldregruppen for å skape et trivelig barnehagemiljø? Lov om barnehager (barnehageloven) har en kritisk bestemmelse som kaster lys over denne problemstillingen. I denne artikkelen utforsker vi § 4 i Barnehageloven som omhandler foreldreråd og samarbeidsutvalg – to avgjørende organer som knytter barnehagen og foreldrene tettere sammen.

Foreldrerådet, sammensatt av barnas foreldre, spiller en betydningsfull rolle. Dets mandat er å fremme fellesinteresser blant foreldrene og bidra til et harmonisk samarbeid mellom barnehagen og foreldregruppen. Men hva med økonomiske aspekter? § 4 avslører at når det er fastsatt en maksimalgrense for foreldrebetaling gjennom forskrift etter § 20, er det kun foreldrerådet som kan gi samtykke til betaling utover denne grensen. Dette viser foreldrerådets viktige rolle ikke bare i det pedagogiske, men også i det økonomiske landskapet.

Samarbeidsutvalget, et sammensmelting av foreldre og ansatte, danner en bro mellom barnehagens indre liv og foreldregruppen. Hver gruppe er representert likt, men barnehagens eier kan også delta – dog uten flere representanter enn de andre gruppene. Dette organet fungerer som en rådgiver, kontaktformidler og koordinator. Det er viktig å merke seg at saker av betydning skal forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget, en forpliktelse som er pålagt barnehageeieren.

Betydningen av foreldreråd og samarbeidsutvalg understrekes også i den nylige revisjonen av barnehageloven. Oppgavene til disse organene har blitt overført fra tidligere forskrifter til loven selv for en mer oversiktlig regulering. Det er likevel viktig å påpeke at dette ikke innebærer substansielle endringer – hensikten er å tydeliggjøre deres roller.

Foreldrebetaling har også fått ekstra fokus. En forskrift fastsatt i 2004 krever samtykke fra foreldrerådet for å overskride den fastsatte maksimalgrensen for betaling. Denne bestemmelsen er nå også innarbeidet i § 4. Foreldrerådet har også rett til nødvendig dokumentinnsyn i saker om betaling, ifølge foreldrebetalingsforskriften.

For å sikre at foreldrerådet og samarbeidsutvalget kan oppfylle sine oppgaver, er barnehageeieren pålagt å presentere saker av betydning for disse organene. Foreldrerådet skal involveres i saker som angår foreldrenes forhold til barnehagen, spesielt foreldrebetaling. Samarbeidsutvalget skal vurdere saker som påvirker barnehagens innhold og virksomhet, samt forholdet til foreldrene. Dette organet har også en viktig rolle i å påpeke eventuelle avvik i barnehagens drift og melde fra til tilsynsmyndighetene.

Politiattest i barnehager

29. januar 2018 av Advokat Christian Wulff Hansen

Dersom en skal jobbe i barnehage er det krav om å legge frem politiattest. Dette følger av barnehageloven § 19.

Attesten skal fremlegges før personen begynner å arbeide i barnehagen.
Attesten skal ikke være eldre enn tre mnd når den leveres til mottaker.
I utlysning av stilling skal det fremgå at attest vil bli krevd ved ansettelse.
Det skal fremgå av saksmappen at søker har levert politiattest.

Det fremgår av Forskrift om politiattest § 5 hvem som ikke kan få fast eller midlertidig ansettelse i barnehage:

Forskrift om politiattest i barnehager § 5

Personer som ikke legger fram politiattest eller legger fram politiattest som viser dom for overtredelse av straffeloven § 299, § 301, § 302, § 303, § 304, § 305, § 306, § 310 eller § 311, eller lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov § 195, § 196, § 200 andre ledd, § 201 første ledd bokstav c, § 201a eller § 204a, er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehage.

Hvis en politiattest viser andre anmerkninger, må barnehageeier vurdere om anmerkningen gjør personen uegnet til å arbeide i barnehagen.

2. april 2010 av Advokat Christian Wulff Hansen

LOV 2005-06-17 nr 64: Lov om barnehager (barnehageloven)

I barnehageloven kan du lese om hva som skal være barnehagens innhold. F.eks. i § 2 står det bl.a. at «Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn.»

At barnehagen har en lovfestet omsorgs- og oppdragerrolle viser hvor viktig barnehagen som institusjon er i det norske samfunnet.

Kommunens plikt til å tilby barnehageplass fremgår av § 8 i barnehageloven hvor det heter at «Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. § 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov.»

Diskuter barn og barnehage her…