Selv om barneloven ikke inneholder eksplisitte bestemmelser om diskrimineringsvern for barn, har loven historisk sett hatt en rolle i å motvirke diskriminering mellom barn født innenfor og utenfor ekteskapet. Mens barneloven i seg selv ikke er en dedikert anti-diskrimineringslov, er barn likevel beskyttet av andre lover som omhandler diskriminering, og det finnes også generelle lover om likestilling og diskriminering.
Diskrimineringsvernet for barn er også en viktig del av barnekonvensjonen, som er et av de viktigste internasjonale menneskerettighetsdokumentene for barn. Ifølge barnekonvensjonens artikkel 2 skal stater respektere rettighetene til barn uten diskriminering av noe slag, uavhengig av barnets bakgrunn eller situasjon.
I den norske grunnloven, nærmere bestemt i § 98 annet ledd, finner vi også et generelt diskrimineringsvern som gjelder for alle, inkludert barn. Denne bestemmelsen fastslår at «Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.»
Selv om barneloven ikke spesifikt regulerer diskriminering, er prinsippet om ikke-diskriminering en viktig del av menneskerettslige standarder og internasjonale avtaler som Norge er bundet av. Dette prinsippet sikrer at barn, uavhengig av deres bakgrunn, skal ha like rettigheter og beskyttelse under loven.
I tillegg til internasjonale forpliktelser og grunnlovens bestemmelser, har Norge også en generell likestillings- og diskrimineringslov som beskytter alle mot diskriminering på ulike grunnlag, inkludert kjønn, alder, funksjonshemming, seksuell orientering og andre relevante kategorier.
Selv om barneloven ikke er en dedikert anti-diskrimineringslov, gir den en viktig ramme for beskyttelse av barns rettigheter og velferd. Barneloven arbeider sammen med andre lover og internasjonale avtaler for å sikre at barn i Norge behandles rettferdig og rettferdig, uavhengig av deres bakgrunn eller livssituasjon. Dette er en avgjørende del av å skape et inkluderende og rettferdig samfunn for barn og unge.