barnekonvensjon

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Loven er en implementering av den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Kort fortalt vil konvenskjonens bestemmelser gå foran andre bestemmelser i norsk rett. Eksempelvis hvis det viser seg at en bestemmelse i barneloven er i konflikt med artikkel 8 i konvensjonen om retten til respekt for privatliv og familieliv.

Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Da slike konvensjonsbestemmelser, til en viss grad i likehet med den norske barneloven, i stor grad bygger på vage intensjonsbestemmelser, vil det være rettspraksis som best vil belyse hvilken betydning menneskerettighetene får for norsk barnelovgivning. Det kan også nevnes at man har en Barnekonvensjon, men dette kommer jeg ikke nærmere inn på her.

Mary Ann Hedlund gjennomgår i boken Barnerett – i et internasjonalt perspektiv, igjennom bl.a. artikkel 8 i EMK slik den relateres til barneretten i norge. Fokus rettes etter lovteksten da spesielt om retten til «familieliv» ettersom det best berører barnerettstemaet.

Regjeringen har forøvrig laget en plakat som oppsummerer barns rettigheter etter barnekonvensjonen.