barnekonvensjonen artikkel 3 samvær

Tvangsbot når opptrappingsplaner ikke er fulg

av
tvangsbot opptrappingsplan

Høyesteretts kjennelse HR-2025-942-A, avsagt 20. mai 2025, tydeliggjør rammene for tvangsfullbyrdelse av samværsrett etter barneloven § 65 når opptrappingsplaner ikke er fulgt. Saken har prinsipiell betydning for forståelsen av hvordan domstolene skal balansere formelle gjennomføringsplaner mot det overordnede målet om å sikre at fastsatt samvær blir realisert til beste for barnet. Bakgrunnen var en foreldretvist … Les mer

«Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær»

av
Når kan retten nekte samvær etter barneloven, hva sier barneloven § 43 om samvær, hva betyr regelen om at samvær ikke skal være til barnets beste, hva sier Høyesterett om samværsnekt, hva innebærer Rt-2013-1329 om samvær, hvilke forhold kan gjøre samvær uforsvarlig, hvorfor er barnets beste avgjørende i samværssaker, må det tungtveiende grunner til for å nekte samvær, hvordan vurderer retten risiko for barnet, kan påstander om overgrep føre til samværsnekt, hvilken betydning har bostedsforelderens angst for samvær, hvordan praktiseres samværsnekt i rettspraksis, hva sier Ot.prp. nr. 103 (2004–2005) om samvær, hva fremgår av Prop. 85 L (2012–2013) om samvær, hvordan brukes barnekonvensjonen artikkel 3 i samværssaker, hva skjer dersom samvær skader barnets helse, hvorfor er samværsnekt en absolutt regel, hvordan begrunner retten en avgjørelse om samværsnekt, kan samvær gjenopptas hvis forhold endrer seg, hvorfor er barnets beste overordnet i samværssaker

Utgangspunktet er enkelt formulert i loven og samtidig krevende i praktisk anvendelse: Barn har krav på kontakt med begge foreldre, men retten skal stanse samvær når det ikke er til barnets beste. Det er ikke et unntak som må begrunnes med noe utenfor loven; det følger direkte av § 43 at når vilkåret om barnets … Les mer