barnekonvensjonen i norsk rett

Hvilke menneskerettigheter gjelder for barn?

av
Barns rettigheter, Barnekonvensjonen, Barnerettigheter i Norge, Barnekonvensjonen i praksis, Internasjonale barns rettigheter, Barnekomiteen, Barns medvirkning, Diskriminering av barn, Rettigheter for barn i Grunnloven, Barns rett til utvikling, Tidlig barndom og rettigheter, Barnehagelovens formålsparagraf, FN's Barnekonvensjon, Rettigheter i tidlig barndom, Barns beste prinsipp, Barnehagelov i Norge, Barn og menneskerettigheter, Barnekonvensjonens betydning, Barns rett til liv, Barns rett til lek, Barns fritid og kultur, Beskyttelse av barn, Rettigheter i barndommen, Implementering av Barnekonvensjonen, Barnehager og barns rettigheter, Juridiske perspektiver på barndom, Barns særskilte rettigheter, Barnekonvensjonen i norsk rett, Barn og rettsvern, Barnekonvensjonen og Grunnloven, Barns integritet og rettigheter.

I prinsippet gjelder alle universelle menneskerettigheter for alle, inkludert barn. Dette inkluderer også internasjonale menneskerettigheter som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), Sivile og politiske rettigheter (SP) og Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt grunnleggende rettigheter i Norges Grunnlov, som ytringsfrihet og forbud mot tortur.

Men i tillegg til disse generelle rettighetene har barn blitt tildelt spesielle rettigheter som kun gjelder for dem. Dette er temaet vi skal utforske nærmere.

Barnekonvensjonen

Barnekonvensjonen ble vedtatt av FN for 30 år siden og gjelder for alle barn mellom 0 og 18 år. Den overvåkes av Barnekomiteen, en internasjonal organisasjon som sikrer implementeringen av konvensjonen. Interessant nok har Barnekonvensjonen blitt ratifisert av 196 stater, med unntak av ett land. Kan du gjette hvilket?

Barnekonvensjonen i Norge

I Norge ble Barnekonvensjonen ratifisert i 1991. I 2003 vedtok Stortinget at konvensjonen skulle ha forrang foran norsk lov. Dette har hatt betydelig innvirkning på lovgivning, politikkutvikling og saker innenfor forvaltningen og domstolene.

I tillegg vedtok Stortinget i 2014 en ny bestemmelse i Grunnloven, § 104, som er delvis basert på Barnekonvensjonen.

Innholdet i barnekonvensjonen

La oss se nærmere på noen av de sentrale prinsippene i Barnekonvensjonen:

Artikkel 2: Prinsippet om ikke-diskriminering

Barn er beskyttet mot diskriminering basert på kjønn, etnisk opprinnelse, funksjonshemming, religion, og mer. Dette prinsippet er også reflektert i barnehagelovens formålsparagraf.

Artikkel 3: Prinsippet om barnets beste

Dette er et unikt prinsipp i Barnekonvensjonen som fastslår at barns beste skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som påvirker dem. Dette prinsippet er også grunnlaget for barnehageloven.

Artikkel 6: Retten til liv, overlevelse og utvikling

Artikkel 6 slår fast at barn har rett til liv, men den går også videre ved å inkludere retten til utvikling. Dette prinsippet påvirker barnehageloven og rammeplanen for barnehager.

Artikkel 12: Retten til medvirkning

Dette er en innovasjon i Barnekonvensjonen som gir barn rett til å uttrykke sine meninger og bli hørt, i tråd med deres alder og modenhet. Dette prinsippet er nå inkludert i flere bestemmelser i barnehageloven.

Artikkel 31: Retten til hvile, lek, fritid og kulturelle aktiviteter

Denne bestemmelsen understreker betydningen av hvile, lek, fritid og kulturelle aktiviteter for barns utvikling. Dette prinsippet er også reflektert i barnehagelovens formålsparagraf.

Barns rett til å bli hørt i midlertidige avgjørelser: Er det en absolutt rettighet?

av
barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.

FNs barnekonvensjon artikkel 12 stadfester at barn har en rett til å bli hørt. Gjennom denne artikkelen tilskrives barnet rettigheter som gir det innflytelse over sitt eget liv, og ikke bare rettigheter på grunn av sin sårbarhet eller avhengighet av voksne. Dette er en særegen barnerettighet som bidrar til å ivareta barns rettssikkerhet. Artikkel 12 oppstiller i hovedsak to vilkår for at et barn skal ha rett til å bli hørt: Det må være en sak som angår barnet, og barnet må være i stand til å danne seg egne synspunkter. Videre skal barnets synspunkter vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Retten til å bli hørt fremstår som absolutt, men i norsk rett har det oppstått spørsmål om hvor absolutt denne rettigheten faktisk er. Høyesterett har ved flere anledninger satt begrensninger i barnets rett til å bli hørt, spesielt i midlertidige avgjørelser etter barneloven. For å forstå denne problemstillingen bedre, skal vi se nærmere på et eksempel fra rettspraksis.

I en sak fra 2005 (Rt. 2005 s. 1693) gjaldt det en midlertidig avgjørelse om daglig omsorg og foreldreansvar. Høyesterett fastslo at retten til å bli hørt også gjelder ved midlertidige avgjørelser, men at denne rettigheten ikke står like sterkt i slike tilfeller. Begrunnelsen synes å være hensynet til rask saksbehandling.

Selv om det er hovedsakelig i saker etter barneloven at slike begrensninger har blitt påpekt, kan prinsippene også være relevante for midlertidige avgjørelser etter barnevernloven. Derfor er det viktig å se nærmere på hvordan barnets rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser tolkes i norsk rett og om dette er i samsvar med intensjonen bak artikkel 12 i FNs barnekonvensjon.

Gjennom de senere årene har det vært økt oppmerksomhet rundt barns rettigheter og hvordan man best kan sikre dem. Det er blant annet vedtatt en egen rettighetsbestemmelse for barn i Grunnloven (§ 104), som klart stadfester barns rett til å bli hørt, også ved midlertidige avgjørelser. Dette er i tråd med avgjørelsen i HR-2020-1619-U, hvor det ble ansett som en saksbehandlingsfeil at barna ikke ble hørt i en midlertidig avgjørelse om fast bosted og samvær i en foreldretvist.

Barnekonvensjonen i norsk rett

av

Det er svært få avgjørelser i norsk rett som forankrer sine slutninger i barnekonvensjonen. Det er noe usikkert om det skyldes at aktørene i retten i for liten grad kjenner til barnekonvensjonen eller om barnekonvensjonen i god nok utstrekning er kodifisert i norsk lovgivning. De gangene barnekonvensjonen synes å være nevnt er ofte i forbindelse med fengsling av barn.

Barnekonvensjonen kan du lese her…

Det er laget en “plakat” av barnekonvensjonens rettigheter. Denne kan du lese her…