Haagkonvensjonen av 1996 regulerer beskyttelsestiltak for barn og fastsetter hvordan stater skal håndtere spørsmål knyttet til foreldreansvar, samvær, fast bosted og vergemål. I henhold til konvensjonens regler er det barnets vanlige bostedsstat som har ansvaret for å treffe nødvendige tiltak, jf. barnekonvensjonen artikkel 3. Dette betyr at rettslige eller administrative avgjørelser om barns forhold, enten … Les mer
Barn har rettigheter, men hvor langt strekker disse rettighetene seg når det kommer til å bestemme? Dette er et spørsmål som ofte vekker debatt blant foreldre og i samfunnet generelt. Barn har rett til å gi uttrykk for sin mening fra de er så unge som syv år. Denne rettigheten gjelder også for yngre barn, … Les mer
I ethvert juridisk rammeverk er det enkelt å se at en av de mest sentrale og grunnleggende prinsippene er beskyttelsen av barnets rettigheter. Artikkel 6 i barnekonvensjonen fremhever denne essensielle retten på en tydelig og konsekvent måte. Det er ikke bare en formalitet; det er en forpliktelse som statene må etterleve. Å forstå betydningen og … Les mer
I det norske samfunnet utgjør familien en grunnleggende enhet der barnets oppvekstvilkår formes. I kjølvannet av endringer i familiestrukturen, eksempelvis ved samlivsbrudd, står lovgivningen overfor utfordringer med å balansere mellom foreldrenes ønsker og barnets beste. En sentral bestemmelse i dette landskapet er barneloven § 43 annet ledd tredje punktum. Denne bestemmelsen, innført gjennom lovendringen i … Les mer
Barns rettigheter har alltid vært en viktig del av juridiske diskusjoner og lovgivning, og i Norge er dette reflektert i både Grunnloven og barneloven. Et av de fire generelle prinsippene i FNs barnekonvensjon, som også er eksplisitt nedfelt i barneloven, er barnets rett til å si sin mening og å bli hørt. Men hva betyr … Les mer
FNs barnekonvensjon, også kjent som barnekonvensjonen, er et av verdens mest betydningsfulle dokumenter når det kommer til barns rettigheter. Denne konvensjonen, vedtatt av FN den 20. november 1989, gir alle barn og unge under 18 år de samme grunnleggende rettighetene, uansett hvem de er og hvor de bor. Den fastslår at barn og unge har … Les mer
FNs barnekonvensjon, også kjent som Konvensjonen om barnets rettigheter, er et internasjonalt juridisk dokument som fastsetter grunnleggende rettigheter for alle barn over hele verden. Det er ratifisert av nesten alle verdens land, og det legger et betydelig ansvar på statene for å sikre at barns rettigheter blir respektert og oppfylt. Men hvordan implementerer landene egentlig … Les mer
Når foreldre går fra hverandre og den samlede foreldrekontakten deles opp, blir det viktig å vurdere hvordan det påvirker barnas relasjon til søsknene. Barnekonvensjonen artikkel 16 understreker betydningen av å opprettholde kontakt mellom søsken, da dette bidrar til å opprettholde familiebånd og sikre barns rettigheter. Barnekomiteen har tolket denne bestemmelsen som en oppfordring til å … Les mer
I prinsippet gjelder alle universelle menneskerettigheter for alle, inkludert barn. Dette inkluderer også internasjonale menneskerettigheter som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), Sivile og politiske rettigheter (SP) og Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt grunnleggende rettigheter i Norges Grunnlov, som ytringsfrihet og forbud mot tortur. Men i tillegg til disse generelle rettighetene har barn blitt tildelt … Les mer
Barns rettigheter er en betydelig del av det moderne rettssystemet, og et av de mest grunnleggende prinsippene som understrekes i barnekonvensjonen er barnets rett til å bli hørt. Dette prinsippet er også inkorporert i Grunnloven § 104 i Norge, med en litt annerledes ordlyd. I denne artikkelen skal vi utforske betydningen av barnets rett til … Les mer
I Norge representerer barneloven et viktig skjæringspunkt mellom nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettighetsstandarder, spesielt som fastsatt i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Når det gjelder samvær mellom foreldre og barn, står Norge overfor utfordringen med å harmonisere nasjonale bestemmelser med internasjonale forpliktelser, særlig med fokus på barnets beste. Dette blogginnlegget tar for seg hvordan Norge, gjennom … Les mer
Barns rettigheter er en hjørnestein i den moderne menneskerettighetslovgivningen. Imidlertid var det først på slutten av det 20. århundre at det internasjonale samfunnet begynte å systematisk adressere barns rettigheter gjennom internasjonale avtaler. I dette innlegget vil vi se nærmere på utviklingen av barnekonvensjonen (BK) og dens betydning i norsk rett. FNs konvensjoner om barns rettigheterDe … Les mer
Prinsippet om barnets beste er et av de mest sentrale prinsippene i norsk barnerett. Det er forankret i FNs barnekonvensjon og er også inntatt i Grunnloven § 104. Dette prinsippet har stor betydning for hvordan saker som angår barn blir behandlet i rettssystemet, spesielt innenfor barneloven. Gjeldende rett: Prinsippet om barnets beste er nedfelt som … Les mer
Selv om barneloven ikke inneholder eksplisitte bestemmelser om diskrimineringsvern for barn, har loven historisk sett hatt en rolle i å motvirke diskriminering mellom barn født innenfor og utenfor ekteskapet. Mens barneloven i seg selv ikke er en dedikert anti-diskrimineringslov, er barn likevel beskyttet av andre lover som omhandler diskriminering, og det finnes også generelle lover … Les mer
I Grunnloven § 104 finner vi en betydningsfull juridisk bestemmelse som har stor betydning for barns rettigheter i Norge. Denne bestemmelsen, som ble vedtatt som en del av en større modernisering av Grunnloven i 2014, gir uttrykk for en rekke prinsipper som er avgjørende for hvordan barn blir behandlet i samfunnet vårt. 1. Barn har … Les mer
Dagens rettssystem setter barnets deltakelse og rettigheter i sentrum av juridiske prosesser, men det reises stadig spørsmål om hvorvidt barn faktisk blir hørt ved midlertidige avgjørelser. En avgjørelse som har vakt betydelig interesse er HR-2020-1619-U. Denne kjennelsen har kastet lys over praksisen rundt barns rett til å uttale seg ved midlertidige avgjørelser i norske domstoler. … Les mer
Barneloven § 61 første ledd nr. 5 gir retten adgang til å oppnevne en advokat eller annen representant for barnet for å ivareta barnets interesser i rettssaker. Denne bestemmelsen er ment som en unntaksbestemmelse og kan være særlig relevant i tilfeller der retten ikke oppnevner en sakkyndig etter samme paragraf. Målet med å bruke en … Les mer
Når foreldre står overfor uenigheter vedrørende foreldreansvar, barnets bosted eller samvær, kan hver av foreldrene reise sak for retten, jf. barneloven § 56. I dette innlegget vil vi se nærmere på de juridiske prosessene og forutsetningene for å reise slike saker. Prosess for å reise sak Foreldreansvar, bosted og samværssaker behandles ikke lenger av fylkesmannen. … Les mer
Kjernen i utarbeidelsen av Supplerende Rapport er en samstemt innsats som drar nytte av deltakernes arbeidserfaring og spesifikke fagområder. Denne prosessen har en ledetråd i et Arbeidsutvalg, utpekt av FFB, som koordinerer innsatsen. Samtidig er det Rapporteringsgruppens ansvar å sørge for nøye oppfølging av rapportens innhold og progresjon. Videre, som brikker i et puslespill, finnes … Les mer
Foreldre og barn har sine rettigheter nedfelt i internasjonale avtaler og nasjonale lover. Disse rettighetene inkluderer beskyttelse mot diskriminering på ulike grunnlag. Diskriminering i saker som omhandler foreldreskap kan få alvorlige konsekvenser for barnets velvære og foreldrenes rettigheter. Men hvordan håndteres spørsmål om diskriminering i foreldreskapssaker, og kan loven hindre det? Diskriminering i barnekonvensjonen og … Les mer