Den kommende barneloven vil innebære en betydelig endring i hvordan barns rettigheter fremstilles og struktureres i lovverket. Et av de mest markante grepene i lovforslaget er innføringen av et helt nytt innledende kapittel som samler sentrale rettigheter for barn. Dette kapittelet skal plassere barns stilling tydelig i forgrunnen, både symbolsk og rettslig.
Blant rettighetene som foreslås samlet i det nye kapittelet, finner vi barnets rett til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som berører barnet. Barnets rett til medvirkning får en fremhevet plass, i tråd med utviklingen i både nasjonal og internasjonal rett, særlig barnekonvensjonen. Videre løftes barnets rett til omsorg, utvikling og vern mot vold frem som en sentral rettighetsposisjon, på linje med retten til ikke å bli diskriminert og retten til familieliv.
Det at disse rettighetene samles i én samlet del innledningsvis i loven, representerer et brudd med strukturen i gjeldende barnelov. Tidligere har slike rettigheter vært spredt gjennom lovteksten og ofte integrert i enkeltbestemmelser uten en samlet overbygning. Den nye strukturen innebærer en klarere synliggjøring av barnets rettslige utgangspunkt og vil gi et tydeligere rammeverk for både rettsanvendere og foreldre.
Dette kapittelet vil fungere som et normativt utgangspunkt for hele lovens anvendelse, og det er grunn til å tro at det vil få betydning også for tolkning og vektlegging av øvrige bestemmelser. Det kan dermed sees som en kodifisering og forsterkning av de menneskerettslige forpliktelser Norge allerede er bundet av, og samtidig en modernisering av barnelovens form og funksjon.
Lovforslaget til ny barnelov, Prop. 117 L (2024–2025), ble fremmet av Barne- og familiedepartementet 10. april 2025. Saken er nå til behandling i Stortingets familie- og kulturkomité. Det er planlagt komitéhøring 5. mai 2025, og komiteens innstilling skal etter planen avgis innen 27. mai 2025. Første behandling i Stortinget er foreløpig satt til 11. juni 2025.
Etter komitébehandlingen vil lovforslaget gjennomgå to behandlinger i plenum i Stortinget. Dersom lovforslaget vedtas uten endringer, vil det deretter bli sanksjonert av Kongen i statsråd og kunngjort i Norsk Lovtidend. Ikrafttredelsestidspunktet vil bli fastsatt i lovvedtaket eller i en senere kongelig resolusjon.