barnelov høring – Barnerettsbloggen

Høringsutkastet til endringer i barneloven presenterer en viktig revisjon av reglene om foreldreansvar, spesielt når det gjelder barnets faste bosted. Den nye bestemmelsen i § 7-1 fastsetter at foreldre som ikke bor sammen, kan avtale at barnet skal ha fast bosted hos begge eller én av dem. Bestemmelsen legger til grunn at barnet kun kan ha fast bosted hos foreldre som har foreldreansvar. Dersom det oppstår uenighet mellom foreldrene, gis retten myndighet til å avgjøre om barnet skal ha fast bosted hos begge eller én av dem.

Dette representerer en endring fra gjeldende § 36, hvor retten kun kunne bestemme at barnet skulle ha fast bosted hos én av foreldrene, med mindre det forelå særskilte grunner for delt bosted. Den foreslåtte bestemmelsen innebærer dermed en harmonisering av foreldrenes mulighet til å avtale delt bosted, samtidig som den gir retten et større handlingsrom i avgjørelser ved uenighet.

Videre er det foreslått en endring i bestemmelsen om avgjørelser som kan tas av den forelderen barnet bor fast hos, regulert i § 7-2. Høringsutkastet presiserer at den forelderen som barnet bor fast hos, kan ta de viktigste avgjørelsene om barnets dagligliv og omsorg, slik som valg av barnehage og fritidsaktiviteter, uten at den andre forelderen kan motsette seg dette. Dette bygger videre på dagens bestemmelse i § 37, som gir lignende fullmakter, men som også åpner for at større avgjørelser, som hvor i landet barnet skal bo, faller inn under den samme myndigheten.

Det foreslåtte høringsutkastet strammer inn på dagens regelverk ved å klargjøre hvilke beslutninger som kan tas ensidig av den forelderen som barnet bor fast hos. Dette skaper en mer forutsigbar rettstilstand og tydeliggjør foreldrenes ansvarsfordeling, samtidig som det gir retten en mer fremtredende rolle i tvistesaker om barnets bosted.

Den nye ordlyden i lovforslaget fremstår som en videreutvikling av eksisterende bestemmelser, hvor man søker å balansere foreldrenes rettigheter med barnets beste som overordnet hensyn. Dette reflekterer en utvikling i lovgivningen hvor fokus i større grad legges på å sikre barnets stabilitet og trygghet, samtidig som foreldrenes likestilte rolle i barnets liv anerkjennes.

Høringsutkastet til ny bestemmelse om foreldreansvar, § 6-12, inneholder en revidert regulering av retten til opplysninger om barnet. Sammenlignet med gjeldende § 47, er det noen merkbare endringer i både strukturen og innholdet.

I den nåværende § 47 har foreldrene med foreldreansvar en generell rett til opplysninger om barnet, med unntak for tilfeller hvor det kan være til skade for barnet. Reglene inkluderer også en plikt for den forelderen som har eneansvar, til å videreformidle informasjon til den andre forelderen, forutsatt at det ikke foreligger noen motstridende taushetsplikt. Denne retten er spesifikt rettet mot opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi.

Den foreslåtte § 6-12 har en liknende grunnstruktur, men med noen sentrale forskjeller. For det første opprettholder bestemmelsen retten til informasjon for foreldre med foreldreansvar, men den utvider også denne retten til foreldre uten foreldreansvar. Dette representerer en betydelig endring, der retten til informasjon ikke lenger er betinget av foreldreansvaret alene, men av en bredere rett for alle foreldre til å få informasjon, forutsatt at det ikke foreligger en skadevirkning for barnet eller en taushetsplikt.

Videre foreslår høringsutkastet en klarere prosedyre for klageadgang. Mens den gjeldende § 47 gir en generell klagerett til statsforvaltaren ved avslag på informasjonskrav, uavhengig av om avslaget er gitt av offentlige eller private, utvider den foreslåtte § 6-12 denne retten. Bestemmelsen klargjør at klageadgangen gjelder både for foreldre med og uten foreldreansvar, og at statsforvaltaren kan inndra retten til informasjon i særlige tilfeller. Dette gir statsforvaltaren en mer sentral rolle i vurderingen av slike saker, samtidig som den legger opp til en mer detaljert vurdering av hver enkelt sak.

En annen viktig nyanse i høringsutkastet er presiseringen av tilfellene der opplysninger kan nektes. I den nåværende lovteksten er det generelt angitt at opplysninger kan nektes dersom de er skadelige for barnet. Høringsutkastet utvider denne vurderingen, og gir en tydeligere hjemmel for å avslå informasjon når det er til fare for barnet, og for å inndra informasjonsretten i helt spesielle tilfeller.

Oppsummert viser sammenligningen at den foreslåtte § 6-12 bringer en større grad av detaljert regulering, særlig når det gjelder rettighetene til foreldre uten foreldreansvar, og klageadgangen. Forslaget innebærer også en større grad av statsforvalterens inngripen og vurdering i disse sakene, noe som potensielt kan gi bedre beskyttelse for barnet, men også reise nye spørsmål om balanseringen av foreldrerettigheter.

Blir “særlige grunner” sløyfet i bestemmelsen om delt fast bosted i barneloven?

Mulige endringer i retten til opplysninger om barnet