Barnets rett til medvirkning – ny § 1-2 i forslaget til barnelov

barnets medvirkning ny barnelov, barnelova § 1-2, barns rett til å bli hørt, barnets stemme i rettssystemet, medvirkning barneloven 2025, ny barnelov barns rettigheter, barns meninger og medvirkning, tilpasset informasjon til barn, barnerett Norge 2025, barns rett til fritt å ytre seg, barns alder og modenhet, medbestemmelse barn, FN barnekonvensjonen artikkel 12, barns rett til medvirkning i rettssaker, lov om barn og foreldre 2025, ny lov barn og foreldre, barnerett medvirkning, barns rett til informasjon, barneperspektiv i lovgivning, rett til å bli hørt barn, barnelovens kapittel 1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, juridisk analyse barnets medvirkning, barn og foreldre ny lovtekst, norsk barnerett oppdatering, barns rett til innflytelse, medvirkningsrett barneloven, rettssikkerhet barn, barns stemme ved samvær og bosted

Forslaget til ny barnelov markerer et tydelig skifte i hvordan barns rettigheter skal forstås og anvendes i norsk rett. Allerede i kapittel 1, som har fått overskriften Grunnleggjande rettar for barn, slås det fast at barn som er i stand til å gjøre seg opp egne meninger, har en klar og ubetinget rett til å medvirke i alle saker som angår dem selv etter loven. Bestemmelsen er gitt i § 1-2 og lyder:

«Barn som er i stand til å gjere seg opp eigne meiningar, har rett til å medverke i alt som gjeld dei sjølve etter denne lova. Barn skal få tilstrekkeleg og tilpassa informasjon, og skal få ytre meiningane sine fritt. Det skal leggjast vekt på meiningane deira i samsvar med alder og modning.»

Det er verdt å merke seg flere nyanser ved denne formuleringen.

For det første er retten formulert positivt og generelt: Barn har rett til å medvirke «i alt som gjeld dei sjølve etter denne lova». Dette favner vidt – langt bredere enn enkelte tidligere bestemmelser som knyttet barns rett til å bli hørt til konkrete situasjoner som samværs- eller bostedssaker.

For det andre slår lovteksten fast to forutsetninger for reell medvirkning: tilstrekkelig og tilpasset informasjon, samt retten til fritt å gi uttrykk for egne meninger. Dette er i tråd med barnekonvensjonen artikkel 12 og 13, og lovfestingen vil trolig styrke praksisen i barnefordelingssaker, meklingssituasjoner og annen forvaltningsbehandling der barnets stemme tidligere har vært mer symbolsk enn reell.

Det tredje punktet er vurderingen av barnets mening opp mot alder og modenhet. Her videreføres et kjent prinsipp, men i en mer sentral plassering – i lovens aller første kapittel. Det gir prinsippet om medvirkning større rettslig tyngde, og vil kunne få betydning for hvordan både domstoler, forvaltning og foreldre forholder seg til barns innspill.

Ved å plassere medvirkningsretten så tidlig og synlig i lovstrukturen, signaliserer lovgiver at barns rettigheter ikke lenger skal være noe som «vurderes ved behov», men et grunnleggende hensyn som skal være integrert i hele rettsanvendelsen.