Samspillet i familien: Observasjoner fra barnefaglige sakkyndige

Hva observerer barnefaglige sakkyndige under hjemmebesøk, Hva er målet med observasjon av familiens samspill, Hvordan påvirker foreldrekonflikt barnet, Hva fokuserer sakkyndige på i konfliktsituasjoner, Hvordan kan sakkyndige bidra til å redusere konfliktnivået mellom foreldre

Barnefaglige sakkyndige spiller en avgjørende rolle i å vurdere familiens samspill, spesielt i saker etter barnelova. Når sakkyndige utfører hjemmebesøk, ligger fokuset på å observere interaksjonen mellom barn og foreldre. De ser nøye etter familiens struktur, atmosfæren i hjemmet, og hvordan barnet blir sett og møtt i ulike situasjoner. Det anerkjennes at ingen foreldre er feilfrie, og derfor er ikke målet å finne perfekt samspill. Faktisk kan det være mer innsiktsfullt å observere hvordan familien håndterer utfordrende situasjoner.

I saker som behandles etter barnelova møter sakkyndige ofte foreldre som befinner seg i konflikt. Disse konfliktene har ofte vart over lengre tid, og å være i en konflikt med en tidligere partner kan være svært krevende og påvirke foreldrenes evne til å være gode omsorgspersoner. Det er anerkjent at konflikt mellom foreldrene er en av de mest betydningsfulle faktorene som påvirker barna etter et brudd. Derfor er det sentralt for sakkyndige å fokusere ikke bare på å finne den mest optimale løsningen for barnet, men også på hvordan konfliktnivået mellom foreldrene kan reduseres.

I løpet av en prøveperiode kan sakkyndige samtale med foreldrene, barnet og andre relevante personer, samt observere samspillet mellom barnet og hver av foreldrene. Ofte vil sakkyndige ha som oppdrag å veilede foreldrene i forhold til barnets forventede reaksjoner og bidra til å bygge en tillit som grunnlag for fremtidig samarbeid.

Dersom foreldrene står langt fra hverandre og ikke kommer til enighet, eskalerer saken til hovedforhandling i retten. I disse tilfellene får sakkyndige et spesifikt mandat fra retten. Dette innebærer at de skal utrede barne- og psykologfaglige spørsmål for å bistå retten i å ta en best mulig beslutning. På bakgrunn av sitt utredningsarbeid, utarbeider sakkyndige en rapport som presenteres for retten, og som er essensiell for å sikre en beslutning som best ivaretar barnets interesser.

Hvordan påvirker rusmisbruk foreldrenes omsorgsevne?

Hva er konsekvensene av alvorlige rusproblemer i barnefordelingssaker? Hvordan påvirker rusmisbruk foreldrenes omsorgsevne? Hvilke tiltak kan settes inn for å sikre barnets trygghet ved rusproblemer? Hva er vanlige løsninger for samvær med foreldre med rusproblemer? Hvordan vurderes foreldrenes evne til omsorg i saker med rusmisbruk? Hvilken betydning har stabil livssituasjon for foreldrenes omsorgsevne? Hva legges det vekt på ved vurdering av tidligere rusmisbruk hos foreldre? Hvordan påvirker rusproblemer barnets trivsel og utvikling? Hvilken rolle spiller barnevernet i saker med rusmisbrukende foreldre? Hvordan kan foreldre med rusproblemer gjenopprette tillit til sin omsorgsevne? Hva er hovedfokuset i barnefordelingssaker med rusproblemer? Hvilken betydning har observasjonssamvær i saker med rusmisbruk? Hvordan vurderes risikoen for tilbakefall ved tidligere rusmisbruk? Hva er de viktigste bekymringene knyttet til rusmisbrukende foreldre i barnefordelingssaker? Hvordan kan stabilitet i foreldrenes livssituasjon påvirke utfallet av saker med rusproblemer? Hva er de potensielle konsekvensene av rusmisbruk for barnets sikkerhet og trygghet? Hvilken rolle spiller barnets beste i saker med rusproblemer? Hvordan kan foreldre med rusproblemer støttes i å bli bedre omsorgspersoner? Hvilken innvirkning har rusmisbruk på foreldrenes evne til å følge samfunnets regler? Hvordan vurderes barnets trivsel og utvikling i saker med rusmisbruk? Hva kan foreldre gjøre for å minimere risikoen for tilbakefall i saker med rusproblemer? Hvilken betydning har observasjonssamvær for å vurdere foreldrenes omsorgsevne? Hvordan kan rusproblemer påvirke barnets emosjonelle velvære? Hvilke ressurser kan foreldre med rusproblemer søke hjelp hos? Hvordan kan foreldre demonstrere stabilitet og omsorgsevne til tross for tidligere rusmisbruk? Hva er de viktigste faktorene som tas i betraktning ved vurdering av rusmisbrukende foreldre? Hvordan kan foreldre med rusproblemer gjenopprette tilliten til sin evne til å ta vare på barnet? Hvordan kan samfunnet støtte familier som sliter med rusproblemer? Hvordan kan foreldre lære å håndtere stress og hverdagsbelastninger uten å ty til rus? Hva er de vanligste tiltakene for å sikre barnets trygghet i saker med rusmisbruk? Hvordan kan barnets beste prioriteres i saker med rusmisbrukende foreldre?

I barnefordelingssaker der rusproblemer er involvert, blir omsorgsevnen til foreldrene satt på prøve. Alvorlige rusproblemer diskvalifiserer ofte en forelder fra å ha omsorg eller overnattingssamvær med barnet. En vanlig midlertidig løsning er samvær med tilsyn eller ingen samvær i det hele tatt. For å gjenopprette tilliten til foreldreevnen, må den berørte forelderen vanligvis gjennomgå behandling og oppfølgingsplaner. Dette kan innebære prøveordninger som samvær med tilsyn, levering av rustester og veiledning fra barnevernet eller familievernkontorer. Målet er å sikre domstolen og de sakkyndige om at forelderen er i stand til å ta vare på barnet uten risiko for tilbakefall.

I en barnefordelingssak er det barnets trivsel og utvikling som er avgjørende. Tidligere rusproblemer tillegges ikke nødvendigvis stor vekt hvis de ikke er til stede i dag. Likevel vil historikken med rusmisbruk og sårbarhet for rus være relevante faktorer å vurdere som potensielle risikomomenter. Hvis en forelder har hatt rusproblemer tidligere, men nå lever et stabilt liv uten rusmisbruk, vil dette ofte veie tungt i vurderingen. En stabil livssituasjon, sammen med god emosjonell omsorgsevne og positivt samspill med barnet under observasjonssamvær, kan redusere betydningen av tidligere rusmisbruk. Likevel vil sårbarheten for tilbakefall være en bekymring.

I slike tilfeller vil hensynet til barnets beste normalt veie tyngre enn forelderens tidligere rusmisbruk. Den sakkyndiges vurdering vil ta hensyn til forelderens evne til å håndtere stress og hverdagsbelastninger uten å ty til rus. Til tross for tidligere utfordringer vil en forelder som demonstrerer stabilitet og omsorgsevne, kunne få tillit tilbake. Det handler om å sikre at barnet får den omsorgen og tryggheten det trenger for å trives og utvikle seg på best mulig måte.

Sakkyndigrapporten som et selvstendig dokument i rettssaker

Hva er aldersgrensen for samtykke på sosiale medier?, Hvordan påvirker personvernforordningen barns digitale deltakelse?, Hva er foreldres rolle når det gjelder samtykke fra mindreårige?, Hvilke rettigheter har barn på nettet i henhold til personopplysningsloven?, Hva er de juridiske retningslinjene for behandling av personopplysninger for mindreårige?, Hvordan kan foreldre sikre barnas digitale sikkerhet på sosiale medier?, Hva er de viktigste punktene i samtykkeprosessen for mindreårige?, Hvilke risikoer er forbundet med barns online-aktiviteter?, Hvilken rolle spiller foreldres veiledning i barns digitale opplæring?, Hvordan kan nasjonale lover og regler beskytte barns personvern på nettet?, Hvilke digitale rettigheter har barn i den juridiske konteksten?, Hva er konsekvensene av å bryte personvernregler for barn?, Hvordan kan foreldre oppmuntre til digital ansvarlighet hos barna sine?, Hva er de viktigste aspektene ved personvern i digitale tjenester for barn?, Hvordan kan foreldre bidra til å forme barnas digitale selvstendighet?, Hvilke digitale plattformer er mest egnet for mindreårige?, Hvordan påvirker samtykkeprosessen barns digitale opplevelse?, Hva er de vanligste utfordringene barn står overfor på sosiale medier i dag?, Hvordan kan foreldre overvåke barnas aktiviteter på sosiale medier på en ansvarlig måte?, Hvilke forebyggende tiltak kan settes inn for å redusere personvernrisiko for barn på nettet?, Hvordan kan barns digitale deltakelse påvirke deres personlige utvikling?, Hva er de mest effektive metodene for å lære barn om digital sikkerhet og personvern?, Hva er konsekvensene av å tillate barn å opprette profiler på sosiale medier før de når aldersgrensen for samtykke?, Hvordan kan foreldre bidra til å håndtere digitale utfordringer barna møter på sosiale medier?, Hvilke fordeler og ulemper er det ved å tillate barn å bruke sosiale medier?, Hvordan kan foreldre styrke barnas digitale kompetanse og bevissthet om personvern?, Hvilke tiltak bør barnas skoler og pedagogiske institusjoner sette inn for å fremme trygg bruk av internett?, Hvilke lover og regler gjelder for behandling av barns personopplysninger på sosiale medier?, Hvordan kan foreldre balansere barnas rett til digital deltakelse med deres behov for beskyttelse?, Hva bør man gjøre hvis man oppdager at barnet blir utsatt for uønsket innhold eller farlige situasjoner på nettet?, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å håndtere barns online-aktiviteter på en konstruktiv måte?, Hvordan kan foreldre lære barna om viktigheten av personvern og privatliv på nettet?, Hva er de vanligste formene for personvernbrudd barn kan oppleve på sosiale medier?, Hvordan kan foreldre holde seg oppdatert på nye trender og risikoer knyttet til barns bruk av sosiale medier?, Hva er de mest effektive måtene å begrense barnas tilgang til upassende eller skadelig innhold på nettet?, Hvilke støtteressurser og veiledningstjenester er tilgjengelige for foreldre som ønsker å lære mer om barns digitale sikkerhet?, Hvordan kan foreldre og skoler samarbeide for å fremme et trygt og ansvarlig digitalt miljø for barna?, Hva er konsekvensene av å ignorere personvernregler og aldersgrenser på sosiale medier for barn?, Hvordan kan barnas digitale deltakelse påvirke deres mentale helse og trivsel?, Hvilke initiativer kan settes i gang for å øke bevisstheten om barns digitale rettigheter og risikoer på sosiale medier?, Hva bør man gjøre hvis man mistenker at barnet opplever digital mobbing eller trakassering på sosiale medier?, Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å håndtere konflikter og utfordringer de møter på sosiale medier?, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å oppmuntre til sunne digitale vaner hos barna sine?, Hvordan kan foreldre og barn sammen sette grenser for bruk av sosiale medier og skjermtid?, Hva er de vanligste feilene foreldre gjør når det gjelder å overvåke barnas aktiviteter på nettet?, Hvilke teknologiske verktøy og applikasjoner kan foreldre bruke for å sikre barnas sikkerhet og personvern på nettet?, Hvordan kan foreldre lære barna å gjenkjenne og unngå nettfeller og svindel på sosiale medier?, Hvilke rettslige skritt kan foreldre ta hvis barnets personvern er krenket på nettet?, Hvordan kan barnas digitale opplevelser berike deres læring og sosiale utvikling?, Hvilke retningslinjer og rutiner bør etableres hjemme for å regulere barnas bruk av sosiale medier og digitale enheter?

Sakkyndigrapporten spiller en avgjørende rolle i rettsprosesser, spesielt i saker etter barneloven. For å sikre at disse rapportene er tilgjengelige og forståelige for alle involverte parter, inkludert de som ikke har tidligere kjennskap til saken, er det fastsatt retningslinjer for hvordan de skal utformes. Det er viktig at rapporten fungerer som et selvstendig dokument, noe som er understreket i veilederne for foreldretvistsaker og barnevernssaker.

Når det gjelder tilleggs- eller oppdateringsrapporter, kan sakkyndige referere til bakgrunnsopplysninger og lignende fra hovedrapporten som de selv tidligere har utarbeidet. Selv om disse tilleggsrapportene kan bygge på tidligere arbeid, skal det samlede arbeidet presenteres på en selvstendig og helhetlig måte. Ofte er det fordelaktig at den nyeste rapporten inneholder en kortfattet oppsummering av de tidligere vurderingene og en oppdatering av den aktuelle situasjonen og eventuelle avgjørelser som er tatt siden forrige utredning.

Hvis en tilleggsrapport er utarbeidet for å svare på bemerkninger fra Barnesakkyndig kommisjon (BSK), bør den sakkyndige inkludere en referanse til disse bemerkningene og gi en direkte respons på dem i rapporten.

I foreldretvistsaker etter barneloven, spesielt der en sakkyndig har vært oppnevnt etter barnelova § 61 nr. 1 og har utarbeidet notater, er det viktig å merke seg at disse notatene ikke skal sendes inn hvis den sakkyndige senere blir oppnevnt etter barnelova § 61 nr. 3. Notater etter barnelova § 61 nr. 1 skal ikke inkluderes som vedlegg til en rapport etter barnelova § 61 nr. 3. Imidlertid, hvis det er relevant, kan deler av disse notatene oppsummeres og inkluderes som en del av den sakkyndige rapporten etter barnelova § 61 nr. 3.

Disse retningslinjene sikrer at sakkyndigrapportene er informative, tilgjengelige og relevante for rettens vurderinger, og at de bidrar til en rettferdig og informert behandling av saker som involverer barn og deres familier.

Endringer i barnebidrag: Forskriftsendring

fostringstilskot, forskriftsendring, barnelova, økonomisk støtte, endringer i regelverket, beregning av tilskotsevne, grunnlagstall for utregning, levekostnader, forbruksutgifter, boutgifter, skattebelastning, samværsfradrag, foreldreøkonomi, juridiske endringer, barne- og familiedepartementet, familie- og oppvekstavdelingen, rettferdig tildeling, økonomisk situasjon, tilpasning til regelverk, samværsutgifter, endringer i samfunnet, rettferdig vurdering, barnetrygd, skattefradrag, barnets alder, tilskotsmottakere.

Forskrift: Forskrift om fastsetjing av fostringstilskot – Lovdata Pro

Kilde endring: Forskrift om endring i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot – Lovdata Pro

Den nylige forskriftsendringen datert 18. desember 2023, som trer i kraft 1. januar 2024, vedrørende fastsettelsen og endringen av barnebidrag er et slikt viktig juridisk skifte. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig analyse av de vesentlige endringene i forskriften, og hvordan den vil påvirke de som mottar eller kan komme til å motta barnebidrag .

Før vi går inn i detaljene om de konkrete endringene, la oss først se på bakgrunnen for denne forskriftsendringen. Forskriften om fastsettelse og endring av barnebidrag er basert på loven om barn og foreldre (barnelova) fra 1981. Endringer i samfunnet og økonomien kan gjøre det nødvendig å tilpasse regelverket for å sikre rettferdige og hensiktsmessige tildelinger av barnebidrag .

Endringer i Forskriften: Den mest markante endringen i forskriften er knyttet til beregningen av bidragsevnen. § 6 i den opprinnelige forskriften, som omhandler bidragsevne, blir revidert for å inkludere skatt på allmenn inntekt før fradrag for gjeldsrenter og trygdeavgift. Videre spesifiseres det at skattebelastningen skal settes til 22 prosent, og trygdeavgiften skal være 7,8 prosent. Dette vil få direkte konsekvenser for hvor mye barnebidraget vil utgjøre for mottakerne.

En annen viktig endring er knyttet til vedlegget som fastsetter grunnlagstall for utregning av barnebidrag . Grunnlagstallene, som tidligere var faste, blir nå endret årlig. Dette vil ta hensyn til endringer i levekostnader og andre relevante faktorer som kan påvirke behovet for barnebidrag .

Videre blir det gjort klart at barnetrygden ikke skal trekkes fra for barn over 18 år, og det fastsettes klare satser for forbruksutgifter og boutgifter, avhengig av barnets alder og behov. Endringer i skattebelastning, minstefradrag og personfradrag skal også tas med i beregningen.

Samværsfradraget etter § 9 blir også justert i henhold til alderen til barnet og hvor ofte samvær finner sted. Dette vil sørge for mer rettferdige vurderinger av samværsutgifter for foreldre.

Når blir vilkårene for medmorskap oppfylt?

medmorskap, barnelova, juridisk prosess, rettigheter, medmødre, familier, regelverk, assistert befruktning, skriftlig samtykke, registrert partner, ektefelle, tidspunkt for medmorskap, samboer, norsk lov, foreldre, barn, barnelovens bestemmelser, medmor ved fødsel, medmor ved assistert befruktning, juridisk forståelse, familierett, rettsvern, norske lover, rettigheter for medmødre, foreldrestatus, rettslig status, foreldreskap, samboerpar, medmorrettigheter, foreldrepar

Medmorskap etter Barnelova

Barneloven regulerer vilkårene for medmorskap i Norge. I henhold til loven må visse betingelser være oppfylt for at en kvinne skal kunne anses som medmor. Ifølge § 3 i barnelova, skal en kvinne anses som medmor når hun er gift med barnets mor på tidspunktet for fødselen. Dette betyr at ekteskapet må eksistere på selve fødselsdagen for at kvinnen skal kunne anerkjennes som medmor. I tillegg, i henhold til § 4 i barnelova, anses en kvinne som medmor når hun er samboer med barnets mor på tidspunktet for den assisterte befruktningen. Denne bestemmelsen er relevant når assistert befruktning er benyttet som metode for å få barn.

Krav om Skriftlig Samtykke

Uavhengig av om medmorskap etableres ved fødsel eller assistert befruktning, må kvinnen gi skriftlig samtykke til assistert befruktning før behandlingen kan gjennomføres. Dette er en viktig juridisk beslutning som må tas på forhånd. I noen situasjoner kan det oppstå spesielle tilfeller der samtykke ikke ble innhentet på forhånd. Dette er typisk tilfelle når assistert befruktning har funnet sted i utlandet, og kravet om skriftlig samtykke ikke ble møtt i forkant. I slike tilfeller gir forskriften rom for at samtykke kan godtas i etterkant, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt.

Registrert Partner som Ektefelle og Oppsummering

Det er viktig å merke seg at tidligere registrerte partnere anses som ektefeller i denne sammenhengen, og derfor regnes som medmødre i henhold til barneloven. Tidspunktet for når vilkårene for medmorskap blir oppfylt, er en viktig juridisk faktor som påvirker familiens rettigheter og juridiske status. Det er derfor avgjørende å forstå regelverket og kravene som gjelder for å sikre en trygg og rettmessig prosess for alle involverte parter.


Assistert Befruktning: Regler og Retningslinjer

assistert befruktning, bioteknologiloven, sædgivere, donorregister, barnets rettigheter, godkjent helsestell, inseminasjon, befruktning utenfor kroppen, identifiserbarhet av sædgivere, assistert befruktning i utlandet, norske lover om assistert befruktning, regler for sæddonasjon, barnelova, bioteknologi, donoridentitet, rett til opplysninger, norsk lovverk, reproduktiv teknologi, lov om assistert befruktning, barnløshet, medisinsk hjelp til befruktning, foreldre via assistert befruktning, kunstig befruktning, sædbank, fertilitetsbehandling, donorinformasjon, lov om bioteknologi, assistert befruktning i Norge, fruktbarhetsproblemer, barnløse par.

Assistert befruktning er et komplekst område innen bioteknologien som reguleres nøye av norsk lov. I dette blogginnlegget skal vi dykke dypere inn i bestemmelsene som gjelder assistert befruktning, sædgivere, donorregistre og barnets rettigheter.

Definisjonen av assistert befruktning

Begrepet “assistert befruktning” er definert i bioteknologiloven § 2-1 bokstav a og omfatter inseminasjon og befruktning utenfor kroppen. Denne definisjonen er også gjeldende i henhold til barnelova, nærmere bestemt § 3 og § 4.

Godkjent Helsestell og Sædgivere

En viktig forutsetning for assistert befruktning er at sæden som benyttes, må være tilbudt av godkjent helsestell. Dette innebærer at sæden ikke kan komme fra en mann som kvinnen kjenner personlig eller formidler til helsestellet. Begrepet “helsestell” refererer til klinikker eller andre virksomheter som utfører assistert befruktning. Kravene for å være “godkjent” helsestell er nærmere regulert i forskriften § 2.

Donorregisterets Rolle

Donorregisteret spiller en sentral rolle i assistert befruktning. Hensikten med dette registeret er å sikre barnets rett til opplysninger om sædgiverens identitet når barnet fyller 18 år, dersom ønskelig. Det er viktig at donorregistre er utformet slik at barnet har muligheten til å få tilgang til denne informasjonen når tiden er inne.

Det er verdt å merke seg at reglene for identifiserbarhet av sædgivere varierer fra land til land. I Norge og flere andre europeiske land må sædgivere være identifiserbare, slik at barnet har muligheten til å kjenne sin donors identitet ved fylte 18 år. Andre land, som Danmark og Island, gir sædgivere valget om å forbli anonyme.

Internasjonale Aspekter

Dersom assistert befruktning utføres i utlandet, må den aktuelle virksomheten kunne dokumentere at sæden stammer fra en kjent giver. Dette betyr at virksomheten må kunne bekrefte at donor er registrert på en måte som sikrer barnets rettigheter ved fylte 18 år.

Avsluttende Tanker

Assistert befruktning er et felt som krever grundig forståelse av lovverket og klare retningslinjer. Å sikre barnets rettigheter og trygghet er alltid en viktig prioritet. For mer detaljerte retningslinjer og organisering av sædbanker i Norge, kan du finne nyttig informasjon på Helsedirektoratets nettsider.

Å navigere i regelverket rundt assistert befruktning kan være komplisert, men det er avgjørende for alle involverte parter å ha kunnskap om sine rettigheter og plikter. Med rett veiledning og informasjon kan assistert befruktning være en mulighet for mange par som drømmer om å få barn.

Hva sier loven om barn og foreldre (barnelova) om fødselsmelding?

barnelova, lov om barn og foreldre, farskap, fødselsmelding, anerkjennelse av farskap, barnelovutvalget, foreldre, samlivsstatus, underholdsbidrag, Statistisk Sentralbyrå, fødselsregister, folkeregistrering, jordmor, lege, barnets mor, plikter, endringer, regler, lovgivning, bestemmelser, juridisk, myndigheter, barn, fødsel, koordinering, koordinert arbeid, dobbeltarbeid, uttalelse, departementet, advokatforening, forslag, formulering, vilkår, motivene, kommentarer.

I dag skal vi se nærmere på den loven om barn og foreldre, bedre kjent som barnelova/barneloven §1. Bestemmelsen ligner i stor grad på den tidligere utkastet, altså utkast § 1. Likevel har den blitt omformulert på noen punkter. Dette skyldes hovedsakelig at farskap, ifølge forslaget, kan etableres direkte gjennom ekteskap, i motsetning til tidligere hvor det krevde anerkjennelse eller dom, som foreslått av Barnelovutvalget.

Videre har departementet fjernet et punktum som de anså som overflødig i utvalgets forslag, nemlig punktumet som omhandlet farens mulighet til å anerkjenne farskapet i fødselsmeldingen. Dette er allerede regulert i § 4, hvor spørsmål knyttet til anerkjennelse er mer utførlig behandlet. Departementet viser til en uttalelse fra Den Norske Advokatforening, som uttrykker følgende:

“Innledningsvis bemerkes at det synes unødvendig å ta med bestemmelsen om farens adgang til anerkjennelse i fødselsmeldingen i § 1; dette gjentas jo i § 4 a. § 1, 1. ledd, siste punktum har også en uheldig formulering, som ikke samsvarer med motivene. Ordet «dersom» indikerer at det er et vilkår for slik anerkjennelse at faren er til stede ved selve fødselen, og det er tydeligvis ikke meningen. Det skal kunne skje ved besøk på klinikken mens moren fremdeles ligger der. I alle fall må siste del av setningen, fra «dersom», utgå.”

Departementet påpeker også at bestemmelsen som krever opplysninger om foreldrenes samlivsstatus i fødselsmeldingen, og at fødselsmeldingen skal sendes til bidragsfogden når foreldrene ikke lever sammen, er relatert til reglene om fastsetting av underholdsbidrag (se § 10 annet ledd og § 53 nest siste ledd).

Statistisk Sentralbyrå har blitt konsultert angående departementets forslag til § 1 og har kommet med noen kommentarer angående fremtidig utforming av skjemaer:

“Når det gjelder siste ledd, forutsetter vi at meldingen til bidragsfogden vil komme til å foregå på samme måte som i dag. Forøvrig har vi notert oss at første ledd forutsetter en endring av det nåværende fødselsmeldingsskjemaet. Siden Stortinget har vedtatt at ansvaret for fødselsregisteret vil bli overført til folkeregisteret (Innst. O. nr. 89 – 1978-79 s. 2), vil dette også føre til at det må foretas endringer i fødselsmeldingen. Utspillet i den saken har Justisdepartementet, 3. sivilkontor. For å hindre unødig dobbeltarbeid, vil vi se det som en fordel at arbeidet med de to skjemarevideringene blir koordinert.”

Vær oppmerksom på at ny barneloven er under arbeid.

Lege/jordmor (eventuelt barnets mor)

Legens eller jordmorens plikter i forbindelse med fødselen følger av barnelovens § 1 og § 4 samt “forskrift om melding av fødsler, anerkjennelse av farskap og melding om valg av navn” fastsatt av Statistisk Sentralbyrå 25. oktober 1982 i medhold av lov om folkeregistrering.

Barnets mor har i henhold til barnelovens § 1 den samme plikten til å gi melding om fødsel dersom hun føder uten at lege/jordmor er til stede.

Lege/jordmor skal sende fødselsmelding til folkeregistermyndigheten ved alle fødsler.

Dette er noen av de sentrale endringene og pliktene som den nye loven om barn og foreldre (barnelova) medfører. Det er viktig å være oppmerksom på disse bestemmelsene, spesielt for leger, jordmødre og foreldre som er berørt av loven. Endringene har som mål å sikre en bedre regulering av farskap og en mer effektiv behandling av fødselsmeldinger.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

"Forskrift om samvær med tilsyn, barnelova, tilsynsperson, rettigheter for barn, tilsynssamvær, beskytta tilsyn, støtta tilsyn, rettssak om samvær, foreldrerett, Barne- og familiedepartementet, Barneverntenesta, Barne-, ungdoms- og familieetaten, samværsforelderen, barneomsorgsattest, politiattest for tilsynsperson, bustadforelder, familievern, norsk barnelov, foreldre-barn relasjoner, tvistelova, ansvarlig myndighet, lovgivning om samvær, sikkerhet for barn, regler for samvær med tilsyn, juridisk hjelp for samvær, rettsforlik om samvær, familieadvokat, lov om barn og foreldre, veiledning for samvær, familierett i Norge"

Forskriften om samvær med tilsyn etter barnelova (FOR-2013-12-19-1636), fastsatt av Barne- og familiedepartementet, trådte i kraft 1. januar 2014. Formålet med forskriften er å regulere og sikre at samvær under tilsyn er til barnets beste og bidra til en trygg og effektiv gjennomføring av tilsynssamvær.

Forskriften kan grovt inndeles i fem hovedkapitler, som hver tar for seg ulike aspekter ved tilsynssamvær:

Kapittel 1: Innledende forskrifter

Dette kapitlet skisserer forskriftens virkeområde og formål, samt rettens ansvar for å bestemme og begrunne typen av tilsynssamvær – enten beskyttet eller støttet tilsyn. Det ansvaret pålegger også at retten avgjør de nødvendige vilkårene for tilsynets gjennomføring, som antall timer og varighet.

Kapittel 2: Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er anvendelig når begrenset samvær er i barnets interesse, men barnet trenger overvåkning gjennom hele samværet. Antallet timer kan være opptil 16 timer per år, og barneverntjenesten i barnets faste bostedskommune er ansvarlig for å utpeke en tilsynsperson.

Kapittel 3: Støttet tilsyn

Støttet tilsyn brukes når samvær er til barnets beste, men barnet trenger støtte, eller forelderen trenger støtte og veiledning ved samvær. Retten kan tillate opptil 32 timer støttet tilsyn per år. Ansvaret for å utpeke en tilsynsperson ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Kapittel 4: Generelle forskrifter

Dette kapitlet tar for seg kravene til tilsynspersoner, inkludert et krav om å fremlegge en politiattest, samt en plikt til å skrive rapporter om tilsynssamværet. Også, tilsynspersonen skal avbryte samværet dersom alvorlige hendelser oppstår, og rapportere slike tilfeller til den ansvarlige myndigheten.

Kapittel 5: Ikraftsetting

Den siste delen av forskriften angir når og for hvilke saker den er gyldig. Forskriften gjelder for saker som kom inn for retten etter 31. desember 2013.

Ting du bør vite om barnelova og ditt ansvar som forelder

viljeserklæring, hva skjer med barna når foreldrene dør, barnerett, omsorg for barn, verge for barn, testament, forsikringer for barn, fremtidsplanlegging, juridisk dokument, barnas fremtid, viljeserklæring for barn, rettigheter for barn, familierett, omsorgsordninger, barnevern, juridisk rådgivning, planlegging for foreldre, viljeserklæringens betydning, testamente for barn, barnas beste, advokat for barnerett, sikring av barnas fremtid, endring av viljeserklæring, vitner i viljeserklæring, utfordring av viljeserklæring, juridisk bindende dokument, oppbevaring av viljeserklæring, fri vilje, advokat for viljeserklæring, familieplanlegging, trygghet for barna

Barnelova i Norge er en viktig lov som regulerer rettigheter og plikter for både foreldre og barn. Selv om den kan være litt vanskelig å forstå, er det viktig å ha kunnskap om hva den inneholder, spesielt hvis du er en forelder eller en som jobber med barn.

En av de viktigste endringene i barnelova på 1990-tallet var å gi barnet større rettigheter og likere vilkår, uavhengig av om foreldrene var gift eller ikke. Loven gir også bestemmelser om foreldreansvar, samværsrett og farskap.

Foreldreansvar er et begrep som omfatter pliktene og rettighetene til foreldre i forhold til sine barn. Ifølge barnelova har både mor og far ansvar for barnet, selv om de ikke lever sammen eller er gift. Foreldreansvaret innebærer blant annet å ta viktige avgjørelser for barnet, som utdanning, helse og omsorg. I noen tilfeller kan foreldreansvaret deles mellom foreldrene.

Samværsrett er en annen viktig del av barnelova. Dette er retten til å tilbringe tid med barnet ditt etter en skilsmisse eller brudd. Barnelova gir en rekke regler om samvær, inkludert at barnet har rett til å ha samvær med begge foreldrene, så langt det er mulig og praktisk.

Barnelova regulerer også farskap. Hovedregelen er at faren til barnet er den som var gift med moren da barnet ble født. Imidlertid kan farskapet også fastsettes ved erklæring eller ved domstolsbehandling, avhengig av omstendighetene rundt fødselen.

Når det gjelder barnets rettigheter, gir barnelova bestemmelser om retten til å få kunnskap om sitt biologiske opphav og til å bli hørt i saker som angår dem. Dette betyr at barn har en stemme og bør ha muligheten til å bli hørt når det tas avgjørelser om deres liv.

Husk at barnelova er en kompleks lov, og det kan være lurt å søke juridisk rådgivning dersom du har spørsmål eller trenger hjelp. Å ha kunnskap om loven og ditt ansvar som forelder kan imidlertid bidra til å sikre at barnet ditt får det beste mulige livet.

Ny Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Wulff

Susanne Danielsen er ansatt som advokatfullmektig hos oss i Advokatfirmaet Wulff. Hun starter i jobben 1. september.

Advokatfullmektig Susanne Danielsen ble uteksaminert fra Universitetet i Tromsø våren 2016 og kommer fra en jobb i DNB i Trondheim. Danielsen vil ha en allsidig oppdragsportefølje og er klar til å motta henvendelser på susanne@advokatwulff.no fra 1. september.

Advokatfirmaet Wulff består etter dette av:

  • Advokat Christian Wulff Hansen, christian@advokatwulff.no
  • Advokat Marita Pedersen, marita@advokatwulff.no
  • Advokatfullmektig Susanne Danielsen, susanne@advokatwulff.no

Noen av henvendelsene som sendes gjennom Barnerettsbloggen.nokan bli besvart av andre ansatte enn advokat Wulff Hansen.

Staten betaler sakkyndig utredning etter barneloven § 61, første ledd nr. 3

BADGE3Til og med 2013 var barneloven lagt opp slik at staten betalte oppnevning av sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 1, men hvis partene ønsket utredning etter nr. 3 så måtte de vurdere om de hadde råd til å få saken godt opplyst eller ikke da de selv måtte betale. Vanligvis da den som begjærte oppnevningen for så evt å bli en del av saksomkostningsspørsmålet under hovedforhandling. Med virkning fra 01.01.2014 er bestemmelsen endret. nr. 3 fremgår også nå i bestemmelsens andre ledd og har gjort det i over 1,5 år.

Jeg tar dette opp da jeg fortsatt møter i domstoler hvor dommerne ikke har fått med seg denne lovendringen og hvor heller ikke alle advokater har fått den med seg. Jeg ser ikke bort fra at det er domstoler som etter lovendringen har pålagt parter å dekke kostnader retten skulle ha dekt og at det er noen som har et pengekrav mot en og annen tingrett rundt om i landet.

 

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.

Mest brukte bestemmelser i barneloven og hva hovedbudskapet er

Barneloven har 89 bestemmelser, men ikke alle er like ofte brukt av advokater i og utenfor retten. Her er en liten og enkel liste over de mest brukte bestemmelsene og hva hovedbudskapet i dem er:

§ 31.
Lovfester barnas rett til å bli hørt etter alder og modenhet. Etter 7 år skal barna høres, men bestemmelsens første ledd åpner for å høre mindre barn.

§ 36.
Barnelovens bestemmelse om fast bosted. Det er av denne bestemmelsen det har fremgått at det ikke kan idømmes delt omsorg og denne bestemmelsen er endret med virkning fra 01.07.2010.

§ 41.
Barnelovens bestemmelse om reise til utlandet med barnet. Kort fortalt kan en ikke motsette seg kortere utenlandsreiser hvis det ikke er frykt for at barnet ikke vil komme tilbake igjen.

§ 42.
Bestemmelsen lovfester barnets rett til samvær med begge sine foreldre.

§ 43.
Bestemmelsen lovfester foreldrenes rett til samvær. Den gir også hjemmel for å stoppe samvær dersom barnet tar skade av samværet.

§ 44.
Regulerer hvordan reisekostnadene ved samvær skal fordeles. Hint: de skal ikke deles likt.

§ 48
Bestemmelsen er den samme i de fleste siviliserte land og sier at alle avgjørelser skal gjøres i barnets interesse. Altså bestemmelsen om “barnets beste.”

§ 56
Bestemmer at partene må ha meklingsattest for å kunne bringe en sak inn for tingretten.

§ 60
Bestemmer at det i noen tilfeller kan tas midlertidige beslutninger. Også hvor saken ikke er brakt inn ved stevning enda.

§ 61
Regulerer saksforberedende møter, prøveordninger og hvem som skal dekke kostnader til sakkyndig bistand som også oppnevnes etter § 61.

§ 64
Bestemmer at man under visse vilkår kan få prøve sin sak på nytt for domstolene.

§ 65
Sier noe om når man kan bruke tvang (tvangsbot og tvangshenting) for avhenting av barn.

Barns rett til selv å bestemme valg av utdanning og medlemsskap i foreninger

Barneloven § 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar.

Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

Barneloven § 31 er alltid diskutert. Når får barn si sin mening og hvor stor vekt skal vi legge på den. En bestemmelse som aldri er med i tvister er § 32. Når kan barn selv bestemme når de skal være med i foreninger eller valg av utdanning.

Spesielt valg av utdanning bringer på banen tema som strekker seg utenfor denne bestemmelsen og som ikke nødvendigvis har et opplagt svar. Sett at et barn på 15 ønsker å gå på folkehøyskole i en annen del av landet eller ønsker å begynne på videregående i nabokommunen. Da er det ikke bare et valg av utdanning, men også et direkte valg av bosted. Kanskje bor den andre forelder der utdanningsvalget fallet. Har barnet da inndirekte adgang til å bestemme selv hvor han eller hun skal bo gjennom valg av utdanning? Hva da med § 37 som gir den forelder hvor barnet har sitt faste bosted rett til å velge hvor i landet hun/han og barnet skal bo?

Denne vinkelen er jeg ikke kjent med er prøvd for domstolene. Jeg må anta at valg av utdanning er mer en valg av fag og interesser innenfor de rammer som barneloven § 37 m.fl. setter. Det vil være unaturlig, hvoren klønete bestemmelsen er formulert, å gi barnet en slik makt ved 15 år den tid forskjellen i modning er så forskjellig fra barn til barn. Likevel burde det kanskje blitt en diskusjon knyttet til nettopp alderen 15 år. Dette er den kriminelle lavalderen og du kan behandles som en voksen for straffeapparatet, du kan etter vergemålloven selv bestemme over de penger du tjener og du har generelt oppnådd en del friheter og tillitt gjennom lovbestemte regler. Kanskje borde barneloven hatt en endring i § 31 om at barn som har fylt 15 som utgangspunkt skal ha “medhold” i sine ønsker så lenge ikke andre tungtveiende grunner tilsier noe annet (direkte fare etc.)?

Hvordan foregår et saksforberedende møte i en barnefordelingssak?

I prosesser etter barnelovens kapittel 7 (om fast bosted, samvær og foreldreansvar) skal det som hovedregel avvikles ett eller flere saksforberedende møter før det berammes en evt. hovedforhandling med vanlig bevisførsel og dom.

Det saksforberedende møtet kommer i stand som regel etter at stevning og tilsvar er innkommet til retten. Noen ganger blir dato berammet allerede etter stevning er innkommet og før tilsvar er innkommet. Det kan bero å hvilken hast saken har. Skal en av partene flytte de nærmeste ukene og det får betydning for hvor barnet skal være kan et slikt møte komme i gang ganske raskt. Domstolen er etter bl. § 59 pålagt å prioritere saker etter barneloven.

Retten ringer til begge advokatene for å finne et tidspunkt som passer advokatene og retten. Det undersøkes ikke og tas ofte ikke hensyn til om partene kan den aktuelle datoen eller ikke. Partene må innrette seg etter den dato som blir satt så sant ikke vektige grunner tilsier at parten ikke kan møte.

Hvordan gjennomføringen av et saksforberedende møte (hvor det ikke er begjært en midlertidig avgjørelse) gjennomføres, er ikke likt i alle domstoler. Det er ikke likt fra dommer til dommer i den enkelte domstol heller. Noen ganger får tingrettens lokaliteter også betydning for gjennomføringen av saken. Det som er mest vanlig er at man benytter et møterom hvor partene sitter ved et møtebord sammen med sine advokater og dommer (evt også sakkyndige) sitter ved samme bord.

Det partene bør være oppmerksomme på er at det er de som har hovedrollen og at det er de som må regne med å snakke mest. Mange tror at siden de har med seg advokat så skal de ha en tilbaketrukket rolle. Slik er det ikke. De fleste dommere vil at partene skal sitte nærmest dommeren og advokatene lengst fra. Dette i motsetning til hovedforhandlingen.

De fleste dommere innleder med å få partenes versjon av hvorfor man er der og hva som er problemene. Noen få dommere lar advokatene ha et innledningsforedrag. Dette mener jeg er mot sin hensikt når det er fokus på enighet i slike møter. Et advokatinnlegg vil som oftes tilspisse konfikten og bør utestå til at det er klart at noe forlik ikke er mulig. Dersom en har begjært en midlertidig avgjørelse så vil det senere i møtet være naturlig at det går over i slike formelle prosesser.

Det kan også være greit å ha for øyet at barn over 7 år bør høres før eller i forbindelse med slike møter. Barnelovens § 31 gir barnet en rett til å bli hørt før det tas viktige avgjørelser for deres situasjon. Uansett resultat i et slikt møte, så bør man ikke inngå forlik uten å kjenne barnets ønske.

mange saker avsluttes etter saksforberedende møter. Eller i møtet gjennom at det inngås rettsorlik. Andre saker legger opp til flere saksforberedende møter (maks tre) for å prøve ut diverse ordninger for å se om de fungerer. Slike prøveordninger er ofte med på å tilrettelegge for en endelig løsning.

Dersom forhandlingsviljen er fraværende og man ikke kommer noen vei, vil møtet bli benyttet til å planlegge rettssaken. Da settes tidspunkt for når hovedforhandlingen skal være, man ser på om man trenger mer enn 1 dag og man ser på behovet for sakkyndig utredning.

Lov om endringer i barnelova mv. (barnebidrag og reisekostnader ved samvær)

Sist barneloven av 1981 ble endret var i Lov om endringer i barnelova mv. (barnebidrag og reisekostnader ved samvær). Endringen ble kunngjort 2008-12-12 kl. 15.15.

§ 44 i barneloven er slik etter endringen:

§ 44. Reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.

Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadene i staden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Reglane i § 64 gjeld tilsvarande. Fylkesmannen sitt vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen fastsetje at ei skriftleg avtale om deling av reisekostnader skal kunne tvangsfullførast ved utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7.

Du kan selv følge med på når nye lover trer i kraft her: http://www.lovdata.no/
Til Høyre ser du en boks med Norsk Lovtidend. Her kan man se at det i siste statsråd fremkommer følgende:

I statsråd 12. februar 2010 ble lov nr. 4 om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem sanksjonert. Les statsrådslisten her.

Lov nr. 4 om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem trer i kraft straks. Les forarbeidene her: Prop. 9 L (2009-2010), jf. Ot.prp.nr.109 (2008-2009).

I tillegg ble det blant annet vedtatt en endring i forskrift om konsekvensutredninger.

Diskuter lovendringer i barneloven her…