Barneloven § 43 Tredje Ledd: Vilkår for Samvær i Avtaler og Dommer

Barneloven § 43 tredje ledd, vilkår for samvær, begrenset samvær, samvær med tilsyn, lovendring 2013, styrking av foreldrefunksjoner, foreldresamarbeid, ruskontroll, behandling av psykiske lidelser, atferdsendringskurs, privat tilsyn, offentlig oppnevnt tilsyn, barneloven § 43 a, økonomisk ansvar i samvær, barnets beste i samværssituasjoner.

Barneloven § 43 tredje ledd spiller en vesentlig rolle i reguleringen av samværsrettigheter, ved å tillate at det kan settes spesifikke vilkår for samvær, enten i avtaler mellom foreldre eller i domstolsavgjørelser. Denne delen av loven er særlig relevant i saker der det er behov for sterkt begrenset samvær eller samvær under tilsyn.

I forbindelse med lovendringen den 21. juni 2013 (nr. 62), utdypet departementet i proposisjonen at domstolene har mulighet til å stille vilkår som ikke bare omhandler de praktiske aspektene ved gjennomføringen av samværet, men også vilkår som er rettet mot å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Dette kan inkludere krav om ruskontroll og -behandling, behandling av psykiske lidelser, kurs, veiledning, sinnemestring og lignende tiltak.

Det er viktig å merke seg at når det settes vilkår som atferdsendringskurs eller lignende, skal domstolen ikke bare vurdere gjennomføringen av kurset, men også om den ønskede atferdsendringen faktisk blir oppnådd. Dette understreker lovens intensjon om at vilkårene skal bidra til reell og positiv endring, og ikke bare være formelle krav.

Barneloven § 43 tredje ledd åpner også for muligheten av tilsyn med samvær. Det skilles her mellom privat tilsyn og tilsyn av en offentlig oppnevnt person, hvor sistnevnte er regulert i barneloven § 43 a. Privat tilsyn er noe retten kan pålegge, enten alene eller i kombinasjon med andre vilkår. For at slikt tilsyn skal være gyldig, må en bestemt person være villig til å medvirke, da retten ikke kan pålegge en privat part dette oppdraget.

I henhold til tredje ledd tredje punktum skal samværsforelderen dekke kostnadene knyttet til vilkår etter tredje ledd. Dette betyr at forelderen som får samværsrett under spesifikke vilkår, også har et økonomisk ansvar for gjennomføringen av disse vilkårene. Foreldre har også muligheten til å avtale privat tilsyn seg imellom.

Vilkårene som settes i henhold til barneloven § 43 tredje ledd, har som overordnet mål å sikre barnets beste i samværssituasjoner. Ved å stille krav som styrker foreldrefunksjoner og fremmer samarbeid, arbeider lovgivningen for å sikre et trygt og støttende miljø for barnet.

Forskrift om tilsyn ved samvær: § 1 virkeområde og formål

Foreldrekonflikter og deres innvirkning på barnets psykiske helse

Forskrift om tilsyn ved samvær er en sentral forskrift som gir detaljerte regler for tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson fastsatt av retten etter barneloven § 43 a. Denne forskriften, som er forankret i barneloven § 43 a åttende ledd, har to hovedformål. Først og fremst er det å sikre at tilsyn ved samvær vil være til barnets beste. I tillegg er det ment for å bidra til en forsvarlig og effektiv oppnevnelse av en tilsynsperson og trygg gjennomføring av tilsynssamværet.

Det første leddet i § 1 fastsetter forskriftens virkeområde. Det gir utfyllende bestemmelser om oppnevnelse av personer som skal føre tilsynet, gjennomføring av tilsynssamværet, rapportering, og kravet om politiattest i henhold til den nye § 43 a, 8. ledd i barneloven. Det fremgår av loven at både vilkåret om «barnets behov» og vilkåret om «særlege høve» skal være oppfylt før retten gir pålegg om å oppnevne en tilsynsperson.

Det er viktig å merke seg at samvær med tilsyn, enten formålet er beskyttelse eller støtte, skal begrenses mot ulike former for sakkyndig bistand med sikte på utredning av en foreldretvist etter barneloven. Samvær med tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson skal ikke brukes til observasjon av barnet og samværsforelderen der det skal være sakkyndig bistand etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 og 3. Dette betyr at ordningen ikke skal brukes der det er behov for å prøve ut en samværsavtale etter barneloven § 61 første ledd nr. 7.

Forskriften tydeliggjør også at tilsynsordningen skal avgrenses mot oppgaver som utelukkende innebærer å føre en spesiell kontroll med samværsforelder, uten at tilsynet relateres til samværet som sådan. Dette inkluderer også oppfølging av andre vilkår som retten har fastsatt i henhold til barneloven § 43 tredje ledd første punktum. For eksempel kan dette være å kontrollere om samværsforelder er ruspåvirket eller at det ikke oppbevares våpen eller narkotika i boligen der samværet finner sted. Tilsynspersonens funksjon skal med andre ord knyttes til forholdet rundt samværet mellom barn og foreldre.

Andre ledd i § 1 angir forskriftens formål, som er å sikre barneperspektivet og å bidra til at gjennomføringen av tilsynsordningen blir funksjonell og forsvarlig. I sum bidrar disse reglene til å skape en balansert og rettferdig praksis for tilsyn ved samvær, med barnets beste interesser som det sentrale fokuspunktet.

Beskyttet og støttet tilsyn ved samvær: Regulering og formål

domstolens adgang, offentlig oppnevnt tilsynsperson, samvær mellom barn og forelder, barneloven § 43 a, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barnets behov, konkret vurdering, barnets beste, tilsynsformer, beskyttet samvær, foreldretvister, barneloven § 48, deltakelse, barnets mening, samværsavtale, kommunal barneverntjeneste, Bufetat, oppnevnende myndighet, politiattest, forsvarlig iverksetting, formkrav, rettsforlik, rettskraftsvirkninger, politiregisterloven § 39, oppfølging, effektiv iverksetting, begrunnelse, kostnadsdekning

Domstolens adgang til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson ved samvær mellom barn og forelder som ikke bor sammen, reguleres i barneloven § 43 a.

I barneloven § 43 a første ledd er det et nytt vilkår om at «barnet sine behov» må være oppfylt for at domstolen kan pålegge det offentlige. Dette vilkåret gjelder for begge former for tilsyn, både beskyttet og støttet tilsyn. Domstolen må vurdere om tilsyn er egnet for å oppnå formålet, enten det er beskyttelse eller støtte, og sikre at barnets spesifikke behov blir vurdert. Barnets subjektive opplevelse av situasjonen skal være utgangspunktet. Vilkåret om barnets beste i barneloven § 48 gjelder fortsatt som et selvstendig vilkår.

Vilkåret «særlege høve» må også være oppfylt for at bestemmelsen skal anvendes. Begge vilkårene i § 43 a må være oppfylt samtidig.

Det er to hovedformer for tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn er den mest omfattende formen og innebærer kontinuerlig overvåkning av barnet og forelder under samværet. Denne formen benyttes i tilfeller der forelderen har hatt problemer knyttet til vold, rus eller psykiske lidelser, men der samvær likevel er til barnets beste. Beskyttet tilsyn benyttes ikke ved risiko for barnebortføring. Støttet tilsyn har som formål å gi støtte og veiledning under samværet. Denne formen benyttes i saker med høy konfliktnivå mellom foreldrene eller ved kontaktetablering der barnet og forelderen er ukjente for hverandre. Støttet tilsyn er mindre omfattende og kan tilpasses mer fleksible løsninger.

Formål og tilsynsformer som ikke omfattes av ordningen med tilsyn under samvær av offentlig oppnevnt tilsynsperson er klargjort. Dette følger gjeldende rett.

Domstolen har kompetanse til å fastsette tilsynsformen og nødvendige bestemmelser for samvær, inkludert antall timer og varighet. Domstolen kan også fastsette tid og sted i samråd med oppnevnende myndighet. Departementet mener det bør være domstolen som avgjør behovet for transport av barnet i forbindelse med samvær med tilsyn.

Kommunal barneverntjeneste har ansvar for å oppnevne tilsynsperson og følge opp saken ved pålegg om beskyttet tilsyn. Bufetat har ansvar ved støttet tilsyn. Oppnevnende myndighet må sikre at kravene til politiattest er oppfylt. Barneverntjenesten/Buf

etat må også inngå avtale med tilsynspersonen og vurdere behovet for tolk.

Domstolen skal innhente uttalelse fra myndigheten som utpekes i tråd med § 43 a før pålegg eventuelt gis. Formkrav til pålegg er fastsatt, og pålegg kan gis i dom, foreløpig avgjørelse eller rettsforlik. Ved pålegg i rettsforlik må domstolen redegjøre for formålet med tilsynet og barnets behov.

Det offentlige dekker kostnadene ved pålegg etter § 43 a. Det er krav om politiattest for tilsynsperson for å hindre overgrep mot barn.