Barneloven § 43 tredje ledd spiller en vesentlig rolle i reguleringen av samværsrettigheter, ved å tillate at det kan settes spesifikke vilkår for samvær, enten i avtaler mellom foreldre eller i domstolsavgjørelser. Denne delen av loven er særlig relevant i saker der det er behov for sterkt begrenset samvær eller samvær under tilsyn.
I forbindelse med lovendringen den 21. juni 2013 (nr. 62), utdypet departementet i proposisjonen at domstolene har mulighet til å stille vilkår som ikke bare omhandler de praktiske aspektene ved gjennomføringen av samværet, men også vilkår som er rettet mot å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Dette kan inkludere krav om ruskontroll og -behandling, behandling av psykiske lidelser, kurs, veiledning, sinnemestring og lignende tiltak.
Det er viktig å merke seg at når det settes vilkår som atferdsendringskurs eller lignende, skal domstolen ikke bare vurdere gjennomføringen av kurset, men også om den ønskede atferdsendringen faktisk blir oppnådd. Dette understreker lovens intensjon om at vilkårene skal bidra til reell og positiv endring, og ikke bare være formelle krav.
Barneloven § 43 tredje ledd åpner også for muligheten av tilsyn med samvær. Det skilles her mellom privat tilsyn og tilsyn av en offentlig oppnevnt person, hvor sistnevnte er regulert i barneloven § 43 a. Privat tilsyn er noe retten kan pålegge, enten alene eller i kombinasjon med andre vilkår. For at slikt tilsyn skal være gyldig, må en bestemt person være villig til å medvirke, da retten ikke kan pålegge en privat part dette oppdraget.
I henhold til tredje ledd tredje punktum skal samværsforelderen dekke kostnadene knyttet til vilkår etter tredje ledd. Dette betyr at forelderen som får samværsrett under spesifikke vilkår, også har et økonomisk ansvar for gjennomføringen av disse vilkårene. Foreldre har også muligheten til å avtale privat tilsyn seg imellom.
Vilkårene som settes i henhold til barneloven § 43 tredje ledd, har som overordnet mål å sikre barnets beste i samværssituasjoner. Ved å stille krav som styrker foreldrefunksjoner og fremmer samarbeid, arbeider lovgivningen for å sikre et trygt og støttende miljø for barnet.