Delt bosted for barn, et begrep som synes både tilstedeværende og fraværende. Dette innlegget tar oss med på en refleksjonsreise omkring dette fenomenet, der lovgivningens rettigheter og kompleksiteter blir avdekket.
Hva betyr egentlig delt bosted for barn? Er det en faktisk tilværelse i to hjem, eller innebærer det en delt lovgivningsmessig identitet? Delt bosted indikerer at barnet både bor og ikke bor sammen med begge foreldrene. Denne formen for bosted utfordrer konvensjonelle tanker om barnets hjem og opphold.
En dypere analyse av forarbeider til barneloven avslører et interessant perspektiv. Departementet tolker bestemmelsen i barneloven § 67 første ledd første punktum som grunnlag for bidragsplikt, selv i tilfeller av delt bosted, som nevnt i Ot.prp.nr 43 punkt 5.4.1.1. Begge foreldrene blir forpliktet til å bidra i de perioder hvor barnet ikke fysisk bor hos dem.
Selv om delt bosted kan virke klart definert, er det realiteten som tegner det sanne bildet. Når vi graver dypere, ser vi at det er de konkrete omstendighetene som styrer vurderingen av barnets bosted. Hva skjer når avtaler om delt bosted ikke følges til punkt og prikke? Hva hvis barnet faktisk bare bor hos den ene forelderen?
Delt bosted er en intrikat sak. Både loven og praksis prøver å avklare dens natur. Selv om delt bosted kan være en realitet, er det også en rettslig dimensjon. Avgjørelser må tas i samsvar med realiteten, men også i lys av hva lovgivningen fastslår. Søken etter klarhet fortsetter, der hensynet til barnets beste og juridiske prinsipper kolliderer og harmonerer.
Referanse: Barneloven § 67, Ot.prp.nr 43