Barneloven §47 gir både foreldre med foreldreansvar og den andre forelderen rett til opplysninger om barnet. Dette betyr at selv om man ikke har del i foreldreansvaret, har man likevel rett til informasjon om barnet når man ber om det. Den som har foreldreansvaret alene, har plikt til å gi den andre forelderen opplysninger om barnet når det blir bedt om det. I tillegg har begge foreldre rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, med mindre det gjelder taushetsplikt.
Formålet med §47 er å sikre at begge foreldre har lik tilgang til informasjon om barnet, uavhengig av om de har foreldreansvar eller ikke. Dette er spesielt viktig i situasjoner der foreldrene er skilt eller separert, og der den ene forelderen ikke har daglig omsorg for barnet.
Det er også viktig å merke seg at opplysninger om barnet kan nektes dersom det kan være til skade for barnet. Dette er for å beskytte barnet mot uønskede eller skadelige opplysninger som kan påvirke barnets velvære eller livskvalitet negativt.
I tilfeller der det blir gitt avslag på krav om opplysninger etter §47 første ledd, kan dette påklages til statsforvaltaren. Foreldre med foreldreansvar har også klagerett i slike tilfeller. Reglene i forvaltningslova kapittel VI gjelder også her, selv om avslaget er gitt av private.
Det er viktig å huske at selv om §47 gir begge foreldre rett til informasjon om barnet, er det også situasjoner der barnet kan ha krav på taushet om helsespørsmål eller andre sensitive temaer. Foreldre må derfor være forsiktige med å dele informasjon om barnet som kan være til skade for barnet.
Samtidig er det også viktig å huske at barnet har rett til å bli hørt og informert om saker som angår dem. Dette er spesielt viktig når det gjelder beslutninger som påvirker barnets liv, som for eksempel valg av skole eller behandling for en sykdom. Ved å sikre at både foreldre og barn har tilgang til informasjon om barnet, kan man bidra til å sikre at barnets beste alltid blir ivaretatt.