barneloven § 31

Hvilken rett har barnet til å bli hørt under mekling på familievernkontoret?

av
Hva er meklerens fokus i henhold til forskriftens § 2?, Hvilken rett har barnet til å bli hørt?, Hvordan skal avtalen mellom foreldrene utformes?, Hva sier barneloven om barnets beste i mekling?, Hvilken rolle spiller mekleren i å ivareta barnets beste? barnets beste, mekling, barneloven § 31, barnets rettigheter, foreldrekonflikt, samværsrett, foreldreansvar, barnets velferd, meklers rolle, barns meninger i mekling, skilsmisse, foreldresamarbeid, familierett, barnefokus i mekling, konfliktløsning i familien, foreldres rettigheter.

§ 2 i forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven understreker viktigheten av å prioritere barnets beste i meklingsprosessen. Denne bestemmelsen påpeker meklerens ansvar for å sikre at både foreldrene og meklingsprosessen fokuserer på barnets velferd og rettigheter.

Et sentralt aspekt ved mekling etter § 2 er meklerens rolle i å fremheve barnets rett til å bli hørt, i tråd med barneloven § 31. Dette innebærer at barnets meninger og ønsker skal vektlegges i avgjørelser som berører dem direkte, spesielt i spørsmål om bosted og samvær med foreldre. Barneloven legger til grunn at barn fra de fyller sju år skal ha mulighet til å uttrykke sine meninger i saker som angår dem, og at det skal legges særlig vekt på barnets meninger når de har fylt 12 år.

Mekleren skal også informere foreldrene om barnets rett til samvær med begge foreldrene, som fastsatt i barneloven § 42. Dette er et viktig prinsipp som sikrer at barnet opprettholder en sterk og sunn relasjon til begge sine foreldre, noe som er avgjørende for barnets psykologiske og emosjonelle utvikling.

Videre skal mekleren veilede foreldrene til å utforme en avtale som best mulig tjener barnets interesser, i samsvar med barneloven § 48. Avtalen skal reflektere en dyp forståelse for barnets behov og sikre at barnet ikke blir utsatt for skadelige situasjoner, verken fysisk eller psykisk. Dette innebærer at beslutninger om foreldreansvar, bosted og samvær skal ta utgangspunkt i hva som er mest fordelaktig for barnet.

Meklerens rolle er derfor ikke bare å fasilitere en avtale mellom foreldrene, men også å sikre at barnets stemme blir hørt og vektlagt i denne prosessen. Gjennom veiledning og informasjon bidrar mekleren til at foreldrene kan ta informerte og ansvarlige beslutninger som tar hensyn til barnets beste i en ofte kompleks og følelsesmessig ladet situasjon.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Rettslig perspektiv på barnets beste

av
barnets beste, barneloven § 36, foreldreansvar, barneloven § 48, Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 3, rettspraksis i familierett, Rt-2005-682, HR-2019-1230-A, barns rett til å bli hørt, barneloven § 31, samværsrett, barneloven § 42, megling ved flytting, barns omsorg og oppvekst. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva fokuserer barneloven § 36 på når foreldrene ikke blir enige om barnets bosted? Hvordan understreker Grunnloven og Barnekonvensjonen betydningen av barnets beste? Hvordan vurderes barnets beste i rettspraksis? Hvilken rolle spiller barnets mening i henhold til barneloven? Hvilke plikter pålegges foreldrene vedrørende samvær og flytting ifølge barneloven?

Barneloven § 36 fremhever at retten skal avgjøre barnets faste bosted når foreldrene ikke oppnår enighet. Dette er en prinsipiell beslutning som tar høyde for barnets beste, som er det primære fokuset i henhold til § 48 i barneloven. Denne lovfestede hensynet er ytterligere styrket av Grunnloven § 104 annet ledd og Barnekonvensjonen artikkel 3, som begge understreker viktigheten av barnets beste i alle beslutninger som berører dem.

I rettspraksis, som illustrert i Rt-2005-682 avsnitt 32 og HR-2019-1230-A avsnitt 36, 37 og 39, blir det tydelig at vurderingen av barnets beste krever en omfattende, fremtidsrettet tilnærming. Denne tilnærmingen fokuserer på å vurdere alle relevante faktorer for å avgjøre den mest gunstige løsningen for barnets oppvekst og utvikling. Dette innebærer en bred vurdering som går ut over den tradisjonelle bevisbedømmelsen, og tar for seg forskjellige alternativer og deres potensielle konsekvenser for barnet.

Barnets stemme og foreldrenes ansvar

Et vesentlig prinsipp i barneloven er også barnets rett til å bli hørt, som det fremgår av § 31 annet ledd. Barn som har nådd syvårsalderen, samt yngre barn som er i stand til å danne egne synspunkter, skal få muligheten til å uttrykke sine meninger. Disse meningene skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modning. Det er imidlertid viktig å understreke at retten har et selvstendig ansvar for å vurdere hva som er best for barnet. Barnet skal ikke bære ansvaret for å måtte velge mellom foreldrene.

Videre angir barneloven § 42 at barn har rett til samvær med begge foreldre. Det pålegger en gjensidig plikt hos foreldrene om å sikre at denne samværsretten blir oppfylt. I tilfeller hvor det finnes en avtale eller domstolsavgjørelse om samvær, krever § 42a at den forelderen som planlegger å flytte, enten innenlands eller til utlandet, må varsle den andre forelderen senest tre måneder i forveien. Dersom flyttingen er innenlands, er det ikke nødvendig med samtykke fra den andre forelderen som kun har samværsrett, men ved motstand må det søkes om megling.

Midlertidige avgjørelser i foreldretvister etter Barneloven § 60

av
barneloven § 60, midlertidige avgjørelser i foreldretvister, foreldreansvar og rettsprosess, flytting med barn ut av landet, barnets faste bosted, samværsrett i rettssaker, Haagkonvensjonen 1996 og barneloven, rettssaker om foreldreansvar, barns beste etter barneloven § 48, juridisk prosess i barnefordeling, endring av foreldreansvar, barneloven og vold i familien, psykisk helse og barns rettigheter, beskyttelse mot familievold, rettslig håndtering av barneflytting, barn og grenseoverskridende flytting, barneloven § 56, separasjon og foreldreansvar, søksmål i foreldrekonflikter, midlertidige kjennelser i familierett, barneloven og foreldretvister, barnets høring i rettssaker, barneloven § 31, barnets meningsytring, endring av samværsrett, rettigheter til barn i rettssaker, risiko for barn i rettstvister, familierettslig beskyttelse av barn, foreldrerett og rettssikkerhet, advokat i foreldresaker.

Barneloven § 60 gir retten mulighet til å treffe midlertidige avgjørelser i saker knyttet til foreldreansvar, barnets bosted og samvær, inkludert flytting med barnet ut av landet. Denne bestemmelsen spiller en vital rolle i å beskytte barnets beste i pågående rettssaker.

Om midlertidige avgjørelser

En midlertidig avgjørelse kan treffes av retten på ethvert stadium i en sak, og kan dekke en eller flere av kravene i saken. For å ta en midlertidig avgjørelse før saken er formelt reist, må det foreligge særlige grunner. Det essensielle fokuset er barnets beste, i samsvar med barneloven § 48. En slik avgjørelse kan være tidsbegrenset eller vare til saken er endelig avgjort.

Spesifikasjoner for flytting med barnet ut av landet

Fra 2016 ble det mulig å reise separat sak om flytting med barnet ut av landet. Dette var en del av implementeringen av Haagkonvensjonen 1996 og sikter mot å tilpasse norsk lov til konvensjonens formål. Dette innebærer at både en forelder med foreldreansvar og en som samtidig reiser sak om foreldreansvar, kan be retten om en midlertidig avgjørelse vedrørende flytting ut av landet.

Vold og risiko for barnets helse

En viktig tilføyelse i 2013 var lovfestet plikt for retten til å treffe midlertidig avgjørelse i tilfeller hvor det er risiko for at barnet blir utsatt for vold eller annen fare for fysisk eller psykisk helse. Retten er forpliktet til å realitetsbehandle begjæringer som inneholder påstander om vold, overgrep, eller lignende.

Beskyttende tiltak og uttalelsesrett

Retten kan, sammen med den midlertidige avgjørelsen, forby en av foreldrene å oppsøke barnets eiendom eller bosted, inkludert skole og barnehage. Dersom det ikke er behov for umiddelbar avgjørelse, skal retten gi den andre forelderen mulighet til å uttale seg.

Frist for søksmål

Hvis den midlertidige avgjørelsen tas før saken er reist, skal retten sette en frist for å reise søksmål. Fristen kan forlenges av dommeren. Uten søksmål innen fristen, bortfaller den midlertidige avgjørelsen.

Endringer og barnets medvirkning

Midlertidige avgjørelser kan endres i henhold til barneloven § 64, som krever særlige grunner for endring. Barnet skal høres i tråd med barneloven § 31, som sikrer barnets rett til å uttrykke sin mening i saken.

Hvordan inkludere barna i rettens avgjørelse?

av
barns rett til å bli hørt, barneloven § 31, barnets deltakelse i rettsprosessen, barns stemme i familieretten, barns rettigheter ved samlivsbrudd, barns synspunkter i domstolen, barns behov i familierettslige saker, barnelovens betydning for barn, barns medvirkning i samlivsbrudd, barnets beste i rettslige avgjørelser, barnets mening i rettssaker, barnelovens § 61, barns rettigheter ved konflikter, rett til barnets mening, barneloven og barnets deltakelse, betydningen av barns stemme, barneloven og rettsprosessen, barns rett til informasjon, barn og samlivsbrudd, barns involvering i avgjørelser, barneloven og familielivet, barns deltakelse i rettslige beslutninger, barneloven og foreldreansvar, barneloven § 31 i praksis, barns rettigheter ved foreldres skilsmisse, barns rett til å uttale seg, barneloven og barnets beste, barns syn i rettslige konflikter, barns rettigheter i familieforhold, barneloven og barnets rettigheter. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Å gi barn en stemme i avgjørelser som berører deres livssituasjon har i økende grad blitt anerkjent som en viktig prinsipiell rettighet i familieretten. Denne retten, som er nedfelt i barneloven § 31, setter fokus på barnets rett til å uttale seg og hvordan deres synspunkter skal tas i betraktning. Spørsmålet som naturlig melder seg er: Hvorfor er det så viktig at barnets stemme blir hørt, og hva innebærer dette for rettssystemet og saksbehandlingen?

I mange tilfeller er det heldigvis foreldrenes ønsker og barnas ønsker i samsvar når et samlivsbrudd skaper utfordringer. Imidlertid oppstår det situasjoner der konfliktnivået mellom foreldrene er så høyt at saken ender opp foran domstolen. Dette er spesielt relevant i saker som skal følge reglene i § 61 i barneloven. I slike tilfeller er det av avgjørende betydning at barnas stemme blir hørt. Men hvordan sikrer man egentlig at dette skjer på en hensiktsmessig måte?

For å gi barn muligheten til å uttale seg, er det nødvendig å skape en arena der barna kan føle seg trygge og respektert. Dette kan være utfordrende, spesielt i situasjoner der barnets alder og modenhet spiller en rolle. Å gi barn tilpasset informasjon om saken og hva som forventes av dem, er en viktig del av dette. Dersom barna ønsker å uttale seg, bør dette respekteres og tilrettelegges for på en måte som ikke påfører dem unødig press eller ansvar.

Samtalene med barna skal ikke bare gi dem en stemme, men også sikre at barnas syn blir riktig forstått. Det er her viktig å balansere barnets ønsker og vurderinger, samtidig som man tar hensyn til deres begrensninger. Ikke alle barn er like flinke til å skille mellom egne meninger og påvirkning fra andre. Noen barn kan også ha begrensninger i å forstå konsekvensene av deres synspunkter.

I en ideell situasjon bør barns deltakelse i saker ikke bare være et krav, men også en mulighet til å gi verdifull informasjon om deres liv og behov. Ved å oppmuntre barn til å uttrykke sine tanker og følelser, kan retten få et bredere bilde av hva som er til barnets beste. Det er viktig å unngå at barn føler seg presset til å bestemme, samtidig som deres stemme blir en ressurs i saksbehandlingen.

Det er også relevant å merke seg at barn ikke nødvendigvis må ha en mening om utfallet av saken for å uttale seg. Deres syn på hverdagen, forholdet til foreldrene og dagliglivet kan gi verdifulle perspektiver som bør tas med i betraktningen. Å gi barn en reell mulighet til å bli hørt, uten å pålegge dem beslutningsansvar, er nøkkelen til en vellykket implementering av barneloven § 31.

Aldersgrense for barns rett til å uttale seg i barnefordelingssaker

av
barneloven § 31, barns rett til å uttale seg, aldersgrense for barns medvirkning, barnefordelingssaker, barnets beste, barns stemme i rettssaker, barns rettigheter, barns synspunkter, barnelovendringer, barnekonvensjonen, barnets alder og modenhet, foreldreansvar, bostedssaker, barnets deltakelse i beslutningsprosessen, barns rett til informasjon, barnerettigheter, barns medbestemmelse, barns involvering i rettssaker, barns rett til å bli hørt, rett til barnets mening, barnelovens betydning, barnets deltakelse i rettssystemet, barnets innflytelse, barns rett til sakkyndig hjelp, barnets behov i rettssaker, barns rett til respekt, rettigheter for mindreårige, barnets stemme i konfliktsaker, barns deltakelse i familieretten, barns rett til beslutningsdeltakelse, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Barneloven § 31 setter rammen for barnets rett til å uttale seg og hvordan disse uttalelsene skal vurderes i barnefordelingssaker. Endringer i loven senket i 2004 aldersgrensen fra 12 til 7 år for når barnet får muligheten til å delta i beslutningsprosessen, spesielt i saker som angår bosted og foreldreansvar. Denne justeringen åpner for tidligere involvering, men det utelukker ikke at yngre barn kan bli hørt.

Ordlyden i § 31 reflekterer barnekonvensjonens intensjon ved å betone at barnets uttalelse skal tillegges relevant vekt, avstemt med barnets alder og modenhet. Til tross for endringen er dette mer en klarere formulering enn en realitetsendring. Målet er å konkretisere barnekonvensjonens prinsipper i praksis, styrke dem og skape større gjennomslagskraft.

Selv om barnets mening etter lovendringen i 2004 har en mer sentral plass, er det én av flere faktorer i helhetsvurderingen av saken. Realitetsorienteringen er nødvendig, og advokatens rolle er å veilede klientene gjennom dette. En utfordring er å finne balansen mellom å gi barnet en stemme og beskytte dem mot uønsket press i konflikten.

Den nedre aldersgrensen gir utfordringer for å sikre at små barn ikke føler seg tvunget til å ta stilling i en komplisert situasjon. Barnets rett til å uttale seg kommer med ingen plikt til å gjøre det. Dersom barnet velger å uttale seg, må det tilrettelegges for en trygg og hensiktsmessig samtale.

Barnet kan bli hørt av dommeren, som kan få støtte fra sakkyndige eller andre relevante personer. I tilfeller med yngre barn og spesielle omstendigheter, kan en sakkyndig bli oppnevnt for å tydeliggjøre barnets synspunkter. Informasjonen som formidles må tilpasses barnets alder og forståelse, slik at det kan delta meningsfullt.

Selv om barnets uttalelse skal formidles, må en viss skjønn utøves i prosessen. Dette er nødvendig for å ivareta barnets rettigheter på en ansvarlig måte.

Hensynet til barnet i meklingsprosessen

av
mekling, foreldretvister, barnets beste, rett til å bli hørt, samvær, foreldreansvar, fast bosted, medbestemmelsesrett, inkludering av barn, meklingsprosessen, barneloven, hensyn til barnet, barnets rettigheter, mekler, foreldre, avtale, barnets interesser, barneloven § 31, barneloven § 42, barneloven § 48, helhetsvurdering, foreldre- og barnesamarbeid, barneperspektivet, barnets medvirkning, foreldrekonflikt, beste løsning for barnet, barnets synspunkter, barneloven § 104, FNs barnekonvensjon, barnets rettigheter, barneloven § 61, meklingsprosess, barnets deltakelse

I meklingsprosessen ved foreldretvister etter ekteskapsloven og barneloven, står hensynet til barnet i fokus. Meklerens ansvar er å gjøre foreldrene oppmerksomme på barnets rettigheter og behov, som er nedfelt i lovverket.

Barn har en lovfestet rett til å bli hørt i saker som angår dem. Dette følger av grunnloven, FNs barnekonvensjon og barneloven. Barneloven § 31 slår fast at barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Mekleren skal derfor gjøre foreldrene oppmerksomme på barnets rett til å bli hørt.

Videre skal mekleren informere foreldrene om barnets rett til samvær med begge foreldrene, slik det fremkommer i barneloven § 42. Barnet har rett til å opprettholde en relasjon med begge foreldrene, og mekleren skal sørge for at foreldrene er klar over denne rettigheten.

Avtalen som foreldrene inngår under meklingen skal først og fremst være til barnets beste. Dette følger av barneloven § 48. Mekleren skal veilede foreldrene i å finne den beste ordningen for barnet når det gjelder foreldreansvar, fast bosted og samvær. Avgjørelsene skal tas ut fra en konkret helhetsvurdering av barnets interesser i den aktuelle saken.

Foreldrene har også ansvar for å gi barnet mulighet til å uttrykke seg og bli hørt i saker som angår det. Barnet skal få informasjon og mulighet til å si sin mening før det tas beslutninger om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Foreldrene må lytte til barnet og ta dets synspunkter i betraktning, i henhold til barneloven § 48 og medbestemmelsesretten barnet har.

Meklerne har gode erfaringer med å inkludere barn i meklingsprosessen. Ved å møte barnet og involvere det i meklingen, får mekleren bedre forutsetninger for å hjelpe foreldrene med å finne gode løsninger. Mekleren kan ha samtaler med barnet både alene og sammen med hele familien, avhengig av barnets ønsker og foreldrenes enighet. Det er viktig å merke seg at barnet ikke blir en part i meklingen, men at det er foreldrene som har ansvaret for å komme frem til en avtale som er til barnets beste.

Barneloven § 48 gjelder ikke bare for meklingsprosessen, men også for hele saksbehandlingen i foreldretvistsaker. Dette innebærer at alle som er involvert i saken, inkludert mekleren, har plikt til å ta hensyn til barnets beste. Mekleren skal derfor utføre sitt meklingsarbeid med barnets interesser i tankene.

I meklingsprosessen er hensynet til barnet sentralt. Mekleren skal sikre at barnets rett til å bli hørt og til samvær med begge foreldrene ivaretas. Videre skal mekleren veilede foreldrene i å inngå en avtale som først og fremst er til barnets beste. Dette sikrer at barnets behov og interesser blir tatt hensyn til i den vanskelige prosessen med foreldretvister.

Barns rett til å bli hørt i barneloven og Grunnloven

av
  Barn har rettigheter som skal beskytte deres interesser og sikre at deres grunnleggende behov blir ivaretatt. En av disse rettighetene er retten til å bli hørt, som er nedfelt både i barneloven og grunnloven i Norge. Ifølge barneloven § 31 har barn rett til å bli hørt når det tas avgjørelser som påvirker deres personlige forhold. Foreldre og andre som er involvert i barnets liv, skal lytte til barnets synspunkter og ta dem med i betraktning når de treffer beslutninger som gjelder barnet. Dette gjelder for barn i alle aldre, men jo eldre og mer moden et barn er, desto større vekt skal deres synspunkter tillegges. I tillegg fastslår grunnloven § 104 at barn har rett til å bli hørt i spørsmål som angår dem selv, og deres meninger skal bli vurdert i henhold til deres alder og utviklingsnivå. Barn har også rett til å bli beskyttet mot overgrep og til å få den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggheten de trenger. Disse bestemmelsene understreker viktigheten av å respektere barn som individer og å anerkjenne deres behov og rettigheter. Å ta hensyn til barns synspunkter og gi dem en stemme i avgjørelser som påvirker deres liv, gir dem en følelse av verdighet og respekt. Det kan også bidra til å skape bedre beslutninger og bedre forståelse mellom voksne og barn. Det er imidlertid viktig å merke seg at barns rett til å bli hørt ikke alltid blir respektert. Det kan være mange grunner til dette, som for eksempel mangel på kunnskap og forståelse om barns rettigheter, eller at voksne kan undervurdere eller ignorere barns synspunkter. Det er derfor nødvendig at samfunnet jobber for å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt og at barn får en reell mulighet til å bli hørt. Barns rett til å bli hørt er en viktig del av deres grunnleggende rettigheter. Det er viktig at vi alle tar ansvar for å sikre at barns stemmer blir hørt og at deres rettigheter blir ivaretatt, slik at de kan utvikle seg til å bli trygge, sunne og selvsikre voksne.
Wulff

Vurderingsmomenter ved fastsettelse av samvær
I det norske samfunnet utgjør familien en grunnleggende enhet der barnets oppvekstvilkår formes. I kjølvannet...
19 april 2024

Borførte barn får skoleplass i bortførerens skoledistrikt
Når en samværsforelder unnlater å levere barna tilbake etter avtalt samvær, oppstår en rekke juridiske...
18 april 2024

Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn?
Barneloven § 43 tredje ledd første punktum åpner for at retten kan sette vilkår for samvær mellom barn...
17 april 2024

Tilknytningens rolle i barns psykiske utvikling - Trygghetssirkelen
Tilknytning er et begrep som har fått økt oppmerksomhet innenfor forskningen om barns psykiske helse...
16 april 2024

Tilsynsrapporter og barneverntjenesten
I barnevernssaker er det avgjørende å ha effektive systemer for å beskytte barnets velferd og trygghet....
15 april 2024

Regler om samværsfradrag i barnebidraget
Når det gjelder fastsettelsen av barnebidrag, er det viktig å ta hensyn til den bidragspliktiges utgifter...
14 april 2024

Vurdering av bidragsevne og 25 prosent-regelen
Det juridiske rammeverket for fastsettelse av barnebidrag tar hensyn til den økonomiske situasjonen til...
13 april 2024

Foreldreveiledning: Styrking av familiens bånd
I dagens samfunn står foreldre overfor en kontinuerlig strøm av utfordringer når det gjelder oppdragelse...
12 april 2024

Håndtering av sinne: En veiledning for foreldre
I familielivet, der både voksne og barn lever tett sammen, er konflikter uunngåelige. Noen av oss reagerer...
11 april 2024

Foreldreansvar og reiserestriksjoner i lys av barneloven § 41
I komplekse familierettslige forhold, spesielt de som involverer barn og grenseoverskridende elementer,...
10 april 2024

Er det en saksbehandlingsfeil hvis barn under 7 år ikke er vurdert hørt i sak etter barneloven?

av

hopewulffSom tidligere omtalt så er § 31 i barneloven endret med virkning fra 1. januar 2014 hvor det nå også heter at “yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt” også skal få uttale seg.

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Dette skaper noen nye problemstillinger:

  • Skal det alltid vurderes om barn under 7 år skal uttale seg?
  • Hva hvis barnet ikke blir vurdert?
  • Hva kreves av notoritet for at dette faktisk er vurdert?
  • Er det en saksbehandlingsfeil hvis dommer eller sakkyndige ikke har møtt barnet under 7 år og dermed ikke kjenner om det er i stand til å danne seg egne synspunkt?
  • Er det tilstrekkelig at foreldrene har en mening om barnet er i stand til å uttale seg? Hva om foreldrene er uenige om dette?

I prp.85 L 2012-2013 heter det:

Komiteen understreker her at det skal være en form for presumsjon for at barnet skal få anledning til å uttale seg. Dette er et viktig utgangspunkt når dommeren/sakkyndig skal vurdere om et barn er i stand til å danne seg egne synspunkter eller ikke….

…Departementet er enig med Høgskolen i Oslo og Akershus om at det ikke må legges til grunn en for snever forståelse av hva det vil si å uttrykke en mening, og viser til den generelle kommentaren til artikkel 12 fra FNs barnekomité om dette:
«Forskning viser at barn kan danne seg egne synspunkter fra de er ganske små, selv om de ikke nødvendigvis er i stand til å uttrykke dem i ord. En fullstendig gjennomføring av artikkel 12 forutsetter derfor anerkjennelse av og respekt for ikke-verbale former for kommunikasjon, herunder lek, kroppsspråk, ansiktsuttrykk og tegning og maling, som små barn gjerne viser sin forståelse og sine valg eller preferanser gjennom.» …

Mer om begrunnelsene og betraktningene i forslaget til lovvedtak som ble vedtatt kan du lese selv her…

Mye kan tyde på at det vil være en saksbehandlingsfeil dersom dommeren i saken ikke har sørget for å avdekke hvorvidt barnet i den aktuelle saken faller inn under vilkårene om å danne seg en egen mening. Når departementet i tillegg tar med ikke-verbale uttrykk så antas det fra min side at man får en situasjon der retten vanskelig kan avgjøre en barnefordelingssak ved dom uten at dommeren selv eller sakkyndig i saken har møtt barnet. Jeg kan tenke meg at i tilfeller der begge parter positivt gir uttrykk for at barnet ikke er i stand til å danne sin egen mening så kan man unnlate å høre barnet hvis ikke sakens indispositive natur tilsier at retten bør overprøve foreldrenes uttallelser. At foreldrene er enige om hva barnet vil si antar jeg neppe er god nok grunn til ikke å høre barnet. Det blir spennende å se rettspraksis på dette fremover.

 

Høring av barn som er under 7 år

av

De fleste kjenner til at barn som har fylt 7 år skal høres før retten fatter en beslutning som er av stor betydning for barnet. Når barnet har fylt 12 år er regelen at barnets mening skal tillegges stor vekt. Men hva med barn under 7 år? Skal de noen gang høres?

Utfordringen med å få retten til å bruke ressurser på å høre meningen til barn under 7 år er at det ikke er noen plikt til å gjøre det. Dersom barn som har fylt 7 år ikke blir hørt så er det en saksbehandlingfeil som vil føre til en automatisk opphevning av dommen i saken og en ny behandling av saken i retten.

Dersom man ønsker og mener at et barn på 5 eller 6 år skal høres så er det åpning i barneloven for det. § 31, 2. ledd sier at barn som er 7 år skal høres, men de fleste glemmer at § 31, første ledd sier at ” Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er.” Det er noe merkelig hvor sjeldent retten velger å høre barn som er 5-6 år gamle. Det er selvfølgelig begrenset hva man kan få ut av en samtale med så unge barn, men det er etter min mening flere saker hvor en samtale med et 6 år gammelt barn vil kunne avsløre mye om tilknytningen til foreldrene. Nå har jeg opplevd at 6åringer har blitt hørt, men det hører til sjeldenheten. Barns modenhet vil variere og grensen på 7 år kan slå kunstig ut i noen tilfeller. Det finnes selfølgelig barn på 6 år som er mer modne enn barn på 7 år.

På den andre siden vil det ofte i saker hvor en sakkyndig er oppnevnt til å gjøre en utredning være observasjon av barn under 7 år. Det er da ikke uvanlig at en fanger opp uttalelser og annet som kommer fra så unge barn.

Barns rett til selv å bestemme valg av utdanning og medlemsskap i foreninger

av

Barneloven § 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar.

Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

Barneloven § 31 er alltid diskutert. Når får barn si sin mening og hvor stor vekt skal vi legge på den. En bestemmelse som aldri er med i tvister er § 32. Når kan barn selv bestemme når de skal være med i foreninger eller valg av utdanning.

Spesielt valg av utdanning bringer på banen tema som strekker seg utenfor denne bestemmelsen og som ikke nødvendigvis har et opplagt svar. Sett at et barn på 15 ønsker å gå på folkehøyskole i en annen del av landet eller ønsker å begynne på videregående i nabokommunen. Da er det ikke bare et valg av utdanning, men også et direkte valg av bosted. Kanskje bor den andre forelder der utdanningsvalget fallet. Har barnet da inndirekte adgang til å bestemme selv hvor han eller hun skal bo gjennom valg av utdanning? Hva da med § 37 som gir den forelder hvor barnet har sitt faste bosted rett til å velge hvor i landet hun/han og barnet skal bo?

Denne vinkelen er jeg ikke kjent med er prøvd for domstolene. Jeg må anta at valg av utdanning er mer en valg av fag og interesser innenfor de rammer som barneloven § 37 m.fl. setter. Det vil være unaturlig, hvoren klønete bestemmelsen er formulert, å gi barnet en slik makt ved 15 år den tid forskjellen i modning er så forskjellig fra barn til barn. Likevel burde det kanskje blitt en diskusjon knyttet til nettopp alderen 15 år. Dette er den kriminelle lavalderen og du kan behandles som en voksen for straffeapparatet, du kan etter vergemålloven selv bestemme over de penger du tjener og du har generelt oppnådd en del friheter og tillitt gjennom lovbestemte regler. Kanskje borde barneloven hatt en endring i § 31 om at barn som har fylt 15 som utgangspunkt skal ha “medhold” i sine ønsker så lenge ikke andre tungtveiende grunner tilsier noe annet (direkte fare etc.)?