Rettslig perspektiv på barnets beste

barnets beste, barneloven § 36, foreldreansvar, barneloven § 48, Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 3, rettspraksis i familierett, Rt-2005-682, HR-2019-1230-A, barns rett til å bli hørt, barneloven § 31, samværsrett, barneloven § 42, megling ved flytting, barns omsorg og oppvekst. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva fokuserer barneloven § 36 på når foreldrene ikke blir enige om barnets bosted? Hvordan understreker Grunnloven og Barnekonvensjonen betydningen av barnets beste? Hvordan vurderes barnets beste i rettspraksis? Hvilken rolle spiller barnets mening i henhold til barneloven? Hvilke plikter pålegges foreldrene vedrørende samvær og flytting ifølge barneloven?

Barneloven § 36 fremhever at retten skal avgjøre barnets faste bosted når foreldrene ikke oppnår enighet. Dette er en prinsipiell beslutning som tar høyde for barnets beste, som er det primære fokuset i henhold til § 48 i barneloven. Denne lovfestede hensynet er ytterligere styrket av Grunnloven § 104 annet ledd og Barnekonvensjonen artikkel 3, som begge understreker viktigheten av barnets beste i alle beslutninger som berører dem.

I rettspraksis, som illustrert i Rt-2005-682 avsnitt 32 og HR-2019-1230-A avsnitt 36, 37 og 39, blir det tydelig at vurderingen av barnets beste krever en omfattende, fremtidsrettet tilnærming. Denne tilnærmingen fokuserer på å vurdere alle relevante faktorer for å avgjøre den mest gunstige løsningen for barnets oppvekst og utvikling. Dette innebærer en bred vurdering som går ut over den tradisjonelle bevisbedømmelsen, og tar for seg forskjellige alternativer og deres potensielle konsekvenser for barnet.

Barnets stemme og foreldrenes ansvar

Et vesentlig prinsipp i barneloven er også barnets rett til å bli hørt, som det fremgår av § 31 annet ledd. Barn som har nådd syvårsalderen, samt yngre barn som er i stand til å danne egne synspunkter, skal få muligheten til å uttrykke sine meninger. Disse meningene skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modning. Det er imidlertid viktig å understreke at retten har et selvstendig ansvar for å vurdere hva som er best for barnet. Barnet skal ikke bære ansvaret for å måtte velge mellom foreldrene.

Videre angir barneloven § 42 at barn har rett til samvær med begge foreldre. Det pålegger en gjensidig plikt hos foreldrene om å sikre at denne samværsretten blir oppfylt. I tilfeller hvor det finnes en avtale eller domstolsavgjørelse om samvær, krever § 42a at den forelderen som planlegger å flytte, enten innenlands eller til utlandet, må varsle den andre forelderen senest tre måneder i forveien. Dersom flyttingen er innenlands, er det ikke nødvendig med samtykke fra den andre forelderen som kun har samværsrett, men ved motstand må det søkes om megling.

Barneloven § 36: hvor barnet skal bo fast

Hva sier barneloven § 36 om fast bosted for barn?, Når kan retten bestemme delt bosted for et barn?, Hvilke forutsetninger må foreligge for at domstolen kan idømme delt bosted?, Hva er hovedprinsippet ved rettens avgjørelse om barnets bosted?, Hvilke spesielle hensyn tas for barn under syv år i bostedsspørsmål? barneloven § 36, delt bosted, fast bosted for barn, foreldreansvar, barnets beste, samarbeid mellom foreldre, foreldretvist, barnefordeling, rettslig avgjørelse av bosted, foreldrekonflikt, barns behov, barn og skilsmisse, foreldres rettigheter, barns rettigheter, domstolens rolle i barnefordeling, samværsrett, konflikthåndtering i familier, barneoppdragelse etter skilsmisse, foreldres samarbeid etter brudd, barns stabilitet og sikkerhet.

I henhold til barneloven § 36 har foreldrene rett til å avtale om barnet skal bo fast hos en av dem eller hos begge. Dersom det ikke oppnås enighet, kan retten bestemme hvor barnet skal bo fast. I særskilte tilfeller kan retten bestemme at barnet skal bo fast hos begge foreldre, selv om en eller begge foreldrene er imot dette.

Denne muligheten er et resultat av en endring i lovteksten for å tydeliggjøre foreldrenes mulighet til å inngå avtaler om fast bosted. Det andre leddet i § 36 gir domstolene en snever unntaksregel for å pålegge delt bosted, selv mot en eller begge foreldrenes vilje. For at domstolene skal kunne idømme delt bosted, må visse forutsetninger, som er understøttet av forskning, være oppfylt. Disse inkluderer nær geografisk avstand mellom foreldrenes hjem, barnets evne til å opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem, godt samarbeid mellom foreldrene uten høyt konfliktnivå, og at barnet selv trives med en slik ordning.

Hovedprinsippet er at domstolenes avgjørelser alltid skal baseres på hva som er best for barnet, i samsvar med barneloven § 48. Det betyr at selv om de nødvendige forutsetningene for delt bosted foreligger, er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å idømme delt bosted med mindre det er overbevisende argumenter for at det vil være til barnets beste. Dette innebærer at domstolene må være sikre på at delt bosted vil være til barnets beste før en slik avgjørelse fattes.

Departementet understreker også at det kan være særlig belastende for barn å leve med delt bosted hvis foreldrene ikke kan samarbeide godt. Derfor må domstolen være overbevist om at delt bosted vil være til barnets beste før det idømmes. Dette gjelder spesielt for barn under syv år, hvor det antas at de har større behov for stabilitet og det stilles strengere krav.

Delt bosted med forskjellig oppholdstid

Mekling etter ekteskapsloven, Barneloven og mekling, Meklingsplikt ved samlivsbrudd, Plikt til å møte til mekling, Unntak fra mekling, Tvingende grunner for fritak, Mekling og voldsoffer, Separat mekling i meklingsprosessen, Fullmektig i mekling, Meklingsattest og rettigheter, Mekling ved samlivsbrudd, Norske meklingsregler, Mekling og barnets beste, Søknad om fritak fra mekling, Meklerens beslutningsmyndighet, Mekling ved internasjonale saker, Foreldreansvar og mekling, Meklingsprosess i Norge, Søksmål etter mekling, Mekling for utenlandske parter, Helsemessige grunner for fritak, Mekling og rettssystemet, Mekling og separasjon, Mekling og skilsmisseprosessen, Meklingsbevilling og regelverk, Tvangsekteskap og mekling, Mekling ved alvorlige forhold, Mekling og barnets rettigheter, Mekling og rettssaker, Mekling og internasjonale familier.

I vår evige søken etter klarhet innenfor juridiske grenser, utforsker dette innlegget en spesifikk dynamikk: avtaler om delt fast bosted med en skjevdeling av oppholdstid. Her avdekker vi de subtile nyansene og kompleksiteten som kan oppstå når partene inngår en avtale som tilsynelatende balanserer på grensene av loven.

Vi går rett til kjernen av spørsmålet: Når betraktes en avtale som delt bosted, spesielt når den innebærer at barnet oppholder seg vesentlig mer hos den ene forelderen? Er avtalen i henhold til loven, eller er det haker ved det juridiske aspektet? En forståelse av barneloven § 36 blir avgjørende for å avklare dette.

Barneloven § 36 mangler en eksplisitt angivelse av hvor mye tid barnet må tilbringe hos hver forelder for at delt bosted skal gjelde. Et dypdykk i NOU 2008:9 avdekker at den underforståtte forståelsen var omtrent lik tid med begge foreldre. Men kan foreldre avtale en skjevdeling som 60/40? Her møter vi et spenningsfelt mellom den underforståtte tolkningen og avtalefriheten.

Prop. 161 L (2015–2016) tilfører en viktig dimensjon. Selv om avtalefriheten eksisterer, må oppholdstiden være betydelig for at delt bosted skal være gyldig. Men hvor går grensen for “betydelig tid”? Loven gir ikke klare retningslinjer, bare referanser til tidligere forarbeider.

Sivilombudet hevder at 35 % tid hos en forelder og 65 % hos den andre kan fortsatt regnes som delt bosted. Samtidig, har Borgarting lagmannsrett stilt spørsmål ved en 9/5-fordeling. Arbeids- og velferdsdirektoratet har tilført at en tredjedel oppholdstid hos hver forelder kan være en minimal terskel for delt bosted.

Referanse: Barneloven § 36, NOU 2008:9, Prop. 161 L (2015–2016), SOM-2021-99, Borgarting lagmannsrett, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hva skal til for at delt bosted kan vurderes i lys av Barneloven § 36?

Barneloven § 36, delt bosted, barnets beste interesser, fast bosted, foreldrekonflikt, geografisk nærhet, barnets fritidsaktiviteter, samarbeidsvansker foreldre, barn under syv år, foreldreansvar, domstolsavgjørelser, særskilte grunner, omsorgspersoner, barnets bånd, rettferdighet mellom foreldrene, delt bostedsordning, barneloven § 48, barnets vennskap, langsiktige konsekvenser, delt bosted barn, delt bosted domstol, barnets rettigheter, foreldrenes beslutningstakingsrettighet, delt bosted fordeler, delt bosted ulemper, avgjørelse delt bosted, domstolens rolle, fast bostedsavtale, advokat barneloven, advokat delt bosted.

Barneloven § 36 utforsker temaet rundt fast bosted for barnet og bestemmelsen ser slik ut:

§ 36. Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos begge eller hos ein av dei.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge

Det første leddet i § 36 er en påminnelse om foreldrenes rett til å bestemme barnets faste bosted. Enten kan barnet bo hos en av foreldrene, eller det kan ha delt bosted. Denne formuleringen klargjør og styrker foreldrenes beslutningstakingsrettighet uten inngripen fra tredjepart.

Men hva skjer når foreldre er uenige? Det er her domstolen trer inn.

Delt bosted: Særskilte grunner

Dersom foreldrene ikke kan enes, er det domstolens ansvar å avgjøre barnets faste bosted. Her blir det nevnt “særskilte grunner” som kan tillate en vurdering av delt bosted, selv når en eller begge foreldrene ikke er for dette.

For det første, selv om begge foreldrene vurderes som like gode omsorgspersoner, og barnet har et sterkt bånd til begge, er ikke dette nok i seg selv for at delt bosted skal vurderes. Faktorer som geografisk nærhet, barnets mulighet til å beholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem, samt foreldrenes evne til å samarbeide, spiller en avgjørende rolle.

I tillegg, selv om barnet kanskje trives med en delt bostedsordning, må domstolen vurdere ordningen opp mot hva som er barnets beste interesser, jf. barneloven § 48. Dette betyr at man ikke bare kan se på de umiddelbare fordelene ved delt bosted, men også de langsiktige konsekvensene for barnet.

Avgjørelsens endelige kriterium

Selv med de nevnte forutsetningene på plass, kan ikke domstolen basere sin avgjørelse på antagelser om fremtidig utvikling, for eksempel at konfliktnivået mellom foreldre vil avta. Dersom det er tvil om delt bosted vil være til barnets beste, må domstolen prioritere fast bosted hos en av foreldrene.

Til slutt, det antas i dagens lovgivning at delt bosted generelt ikke bør vurderes for barn under syv år.

Er engangsbidrag en alternativ løsning for barnebidrag?

barnebidrag, faste pengetilskudd, engangsbidrag, delt bosted, økonomiske forpliktelser, bidragsavtale, bidragsfastsettelse, månedlig bidrag, barneloven § 36, barnets velferd, betalingssystem, foreldreavtale, bidragsmottaker, bidragspliktige, økonomisk fordeling, privat avtale, bidragsberegning, NAV, barnefordeling, økonomiske ressurser, økonomisk ansvar, barnebidragssaker, bidragsberettiget, bidragsplikt, rettferdighet, myndighetsalder, avtalevurdering, bidragsordning, økonomisk støtte, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Når det kommer til spørsmålet om barnebidrag, er det viktig å forstå betydningen av faste pengetilskudd. I denne sammenhengen er det en avgjørende faktor om det er mulig å avtale et engangsbidrag i stedet for et løpende bidrag. Denne subtile nyansen har potensial til å påvirke økonomiske forpliktelser og fordelingen av økonomiske ressurser når det gjelder barnets velferd.

Engangsbidrag versus løpende bidrag

Første punktum i paragrafen gir oss en viktig retningslinje: det er ikke tillatt å avtale et engangsbidrag som erstatning for det løpende bidraget. Dette betyr at en engangssum ikke kan erstatte den pågående månedlige forpliktelsen. Et engangsbeløp bør heller betraktes som en forhåndsbetaling av det (månedlige) bidraget som skal betales over tid.

Tidsrammen for engangsbidraget

Det er viktig å forstå at engangsbeløpet som betales, forventes å dekke barnebidrag fra tidspunktet det blir betalt til barnet når myndighetsalderen på 18 år. Med mindre det er eksplisitt avtalt noe annet mellom partene, er denne tidsrammen standard. Engangsbeløpet må deretter omregnes til en månedlig sum for å klargjøre hvor mye som gjenstår på tidspunktet for søknaden om bidragsfastsettelse hos NAV.

Eksempelet som illustrerer

La oss ta et eksempel for å illustrere denne prosessen. La oss si at bidragspliktige har betalt 180 000 kroner ved barnets fødsel. Dette beløpet er ment å dekke fremtidige barnebidrag. Når bidragsmottaker senere søker om fastsettelse av barnebidrag når barnet er ti år og to måneder, er det nødvendig å beregne det månedlige bidraget i henhold til den private avtalen.

Beregninger og konsekvenser

Vi tar en nærmere titt på beregningene og konsekvensene av denne tilnærmingen. Ved å dele engangssummen på 180 000 kroner på 216 måneder (12 måneder x 18 år), får vi 833 kroner som det månedlige bidraget i henhold til den private avtalen. Videre må vi beregne hvor mye av engangssummen som allerede er brukt opp til NAVs fastsettelse av bidraget.

I dette eksempelet har 122 måneder (10 år x 12 måneder + 2 måneder) passert siden betalingen på 180 000 kroner. Dette tilsvarer en total på 101 626 kroner som er brukt av engangssummen. Den gjenværende summen på 78 374 kroner blir da trukket fra det fremtidige bidraget som fastsettes av NAV.

Konklusjon

Poenget med denne tilnærmingen er å forstå hvordan engangsbidrag og løpende bidrag fungerer sammen. Mens det er en fleksibel tilnærming, er det viktig å forstå at visse begrensninger og forutsetninger gjelder. Å kunne forutsi fremtidige bidragsforpliktelser og økonomiske implikasjoner er avgjørende for en rettferdig og balansert tilnærming til barnebidrag.

Helgeland tingrett – Rettssted Brønnøysund – Sak etter barneloven (foreldrekonflikt)

Brønnøy tingrett

 

I dag, 15. juni 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Helgeland tingrett (rettssted Brønnøysund) i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Salten og Lofoten tingrett – sak etter barneloven

domstolen i bodø kof

 

I dag, 14. juni 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Salten og Lofoten tingrett (rettssted Bodø) i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Helgeland tingrett – Sak etter barneloven

Brønnøy Brønnøysund tingrett rettssted

I dag, 12-13. mai 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Helgeland tingrett i sak etter barneloven. Saken går over 2 dager og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Brønnøysund er 1 av 4 steder på helgeland det settes rett: Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana

Vestfold tingrett – Sak etter barneloven

Vestfold tingrett

I dag, 3-4. mai 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Vestfold tingrett (Rettssted i Larvik) i sak etter barneloven. Saken går over 2 dager og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Vestfold tingrett dekker hele det nåværende Vestfold fylke med unntak av Svelvik. Sande hører i dag til Holmestrand, og dermed Horten tinghus