barneloven endringer – Barnerettsbloggen

Ny barnelov med nytt kapittel om barns rettigheter – en strukturell nyvinning

4. mai 20254. mai 2025 av Advokat Christian Wulff Hansen

ny barnelov 2025, barneloven endringer, barns rettigheter lov, barnets beste, barnets medvirkning, ny struktur barneloven, Prop. 117 L, barnets rett til omsorg, barnets rett til utvikling, barnets rett til vern, ikke-diskriminering barn, barnets rett til familieliv, barnerett Norge, familie og kulturkomiteen, barnelov proposisjon, barnerettigheter norsk lov, lovendring barneloven, ny barnelov forslag, barne- og familiedepartementet, barnelov komitébehandling, rettigheter i barneloven, modernisering barneloven, barns stilling i loven, barns juridiske rettigheter, barneloven barns beste, barns medbestemmelse, rettsprosess barnelov, struktur barnelov 2025, barnelov høring, barns rettigheter samlet

Den kommende barneloven vil innebære en betydelig endring i hvordan barns rettigheter fremstilles og struktureres i lovverket. Et av de mest markante grepene i lovforslaget er innføringen av et helt nytt innledende kapittel som samler sentrale rettigheter for barn. Dette kapittelet skal plassere barns stilling tydelig i forgrunnen, både symbolsk og rettslig.

Blant rettighetene som foreslås samlet i det nye kapittelet, finner vi barnets rett til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som berører barnet. Barnets rett til medvirkning får en fremhevet plass, i tråd med utviklingen i både nasjonal og internasjonal rett, særlig barnekonvensjonen. Videre løftes barnets rett til omsorg, utvikling og vern mot vold frem som en sentral rettighetsposisjon, på linje med retten til ikke å bli diskriminert og retten til familieliv.

Det at disse rettighetene samles i én samlet del innledningsvis i loven, representerer et brudd med strukturen i gjeldende barnelov. Tidligere har slike rettigheter vært spredt gjennom lovteksten og ofte integrert i enkeltbestemmelser uten en samlet overbygning. Den nye strukturen innebærer en klarere synliggjøring av barnets rettslige utgangspunkt og vil gi et tydeligere rammeverk for både rettsanvendere og foreldre.

Dette kapittelet vil fungere som et normativt utgangspunkt for hele lovens anvendelse, og det er grunn til å tro at det vil få betydning også for tolkning og vektlegging av øvrige bestemmelser. Det kan dermed sees som en kodifisering og forsterkning av de menneskerettslige forpliktelser Norge allerede er bundet av, og samtidig en modernisering av barnelovens form og funksjon.

Lovforslaget til ny barnelov, Prop. 117 L (2024–2025), ble fremmet av Barne- og familiedepartementet 10. april 2025. Saken er nå til behandling i Stortingets familie- og kulturkomité. Det er planlagt komitéhøring 5. mai 2025, og komiteens innstilling skal etter planen avgis innen 27. mai 2025. Første behandling i Stortinget er foreløpig satt til 11. juni 2025.

Etter komitébehandlingen vil lovforslaget gjennomgå to behandlinger i plenum i Stortinget. Dersom lovforslaget vedtas uten endringer, vil det deretter bli sanksjonert av Kongen i statsråd og kunngjort i Norsk Lovtidend. Ikrafttredelsestidspunktet vil bli fastsatt i lovvedtaket eller i en senere kongelig resolusjon.

Endringer i barneloven § 44: Utvidet adgang til å innhente opplysninger om reisekostnader ved samvær

8. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Reisekostnader ved samvær, Barneloven endringer, NAV og reisekostnader, Utvidet adgang for NAV, Barneloven § 44, Samværsordninger, Foreldresamarbeid, Juridiske endringer, Forvaltningsloven og samvær, Inntektsoffentlighet, Rettferdige avgjørelser, Barnets beste prinsipp, Rettslige oppdateringer, Familiepolitikk, Utredningsplikt i samværssaker, Innsyn i økonomi, Foreldrenes rettigheter, Juridisk veiledning, Samværsordning justeringer, Barn og foreldrelov.

I tråd med lovendringer som trådte i kraft fra 1. januar 2023, har barneloven § 44 gjennomgått betydningsfulle justeringer som berører spørsmålet om reisekostnader i forbindelse med samvær mellom barn og foreldre som bor hver for seg. Denne endringen har ført til en utvidelse av NAVs myndighet når det kommer til å innhente nødvendige opplysninger for å håndtere saker knyttet til fordeling av reisekostnader.

Barneloven § 44: Bakgrunn og formål

Tidligere var spørsmål knyttet til reisekostnader ved samvær hovedsakelig basert på partenes egen rapportering av inntektene og kostnadene. Dette kunne noen ganger føre til tvister og utfordringer i saker hvor partene ikke samarbeidet eller ga ufullstendig informasjon.

Med de nye endringene i barneloven er det innført et tredje punktum i § 44 første ledd som åpner for at reglene i barneloven § 70 syvende ledd kan benyttes i saker som omhandler reisekostnader ved samvær. Dette gir NAV myndighet til å innhente nødvendige opplysninger på samme måte som det gjøres i saker om fastsettelse og endring av barnebidrag. Formålet med denne endringen er å sikre at sakene blir så godt opplyst som mulig, slik at rettferdige og rimelige avgjørelser kan treffes.

Forvaltningsloven og utredningsplikt

I tillegg til endringene i barneloven, er det viktig å merke seg at forvaltningslovens bestemmelser om utredningsplikt (§ 17) også får anvendelse i saker som omhandler reisekostnader ved samvær. Dette innebærer at NAV, når de har kompetanse til å behandle saken, skal sørge for at saken er grundig opplyst før det treffes vedtak. Dette bidrar til å sikre at alle relevante opplysninger blir vurdert, og at rettferdige avgjørelser kan fattes.

Innsyn i inntekter

Videre gir forvaltningsloven § 18 foreldrene rett til å få innsyn i hverandres inntekter. Dette er en viktig del av prosessen med å vurdere reisekostnadene og fordelingen av dem. Åpenhet om inntekter er avgjørende for å sikre en rettferdig og balansert vurdering av saken.

Oppsummering

Endringene i barneloven har styrket NAVs rolle i å håndtere saker som omhandler reisekostnader ved samvær. Med utvidet adgang til å innhente opplysninger og tydelige retningslinjer for utredningsplikt, legges det til rette for mer effektiv og rettferdig behandling av slike saker. Dette er i tråd med prinsippet om å prioritere barnets beste i alle samværssaker.

Saksforberedende møter i foreldretvister: En nøkkelrolle i barneloven § 61

4. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

foreldretvist behandling, barneloven § 61, saksforberedende møter, rettsmekling i foreldresaker, avklaring av tvistepunkter, håndtering av foreldretvister, rettens rolle i familietvister, sakkyndig i foreldretvister, mekling i familierett, effektiv saksbehandling, barnets beste i rettssaker, juridiske prosesser i foreldretvister, konfliktløsning i retten, domstolens strategier i foreldretvister, familierettslig mekling, rettslige vurderinger i foreldretvister, planmøte versus saksforberedende møte, juridisk tilnærming i foreldresaker, saksbehandling i familierett, familiekonflikter i rettssystemet, familierettslige undersøkelser, sakkyndiges rolle i retten, barnefordeling i rettsaker, juridisk strategi i foreldretvister, rettsprosesser i familietvister, familierettslig prosedyre, barneloven endringer, rettslig håndtering av barnefordeling, meklingsprosesser i retten, rettslige tiltak i foreldresaker.

Barneloven § 61 første ledd nr. 1 fastsetter en viktig hovedregel i norsk familierett: rettens plikt til å innkalle partene til saksforberedende møter i foreldretvister. Disse møtene, som skiller seg fra planmøtene som er vanlige i alle sivile tvister, er sentrale i behandlingen av foreldretvister og har unike formål og rammer.

Et saksforberedende møte i en foreldretvist har flere kjernefunksjoner. For det første er det en arena for å avklare de sentrale tvistepunktene mellom partene. Dette gir både partene og retten en klar forståelse av hva som er de faktiske og juridiske spørsmålene som krever løsning. For det andre tilrettelegger møtet for drøftelse av sakens videre håndtering. Dette innebærer å vurdere de neste stegene i prosessen og å legge en strategi for hvordan saken skal føres.

Et viktig aspekt ved de saksforberedende møtene er muligheten for mekling mellom partene. I 2014 ble det gjort et tillegg i barneloven som understreker at mekling skal skje i saker som er egnet for det. Dette tillegget kom som et svar på behovet for å klargjøre i lovteksten at ikke alle foreldretvister er passende for mekling. Hensikten var å sikre at flere saker blir grundigere belyst, fremfor å presse gjennom en meklingsløsning som ikke nødvendigvis tjener sakens interesser.

Retten har mulighet til å mekle selv eller kan velge å overlate meklingen til en sakkyndig. En sakkyndig i disse møtene kan også foreta undersøkelser i saken, med mindre foreldrene motsetter seg dette. Det er vanlig praksis at det oppnevnes en sakkyndig for å bistå retten i det saksforberedende møtet, som bidrar med sin ekspertise og innsikt.

Gjennom saksforberedende møter i foreldretvister legges grunnlaget for en grundig, rettferdig og effektiv behandling av saken. Disse møtene spiller en kritisk rolle i å sikre at alle aspekter av saken blir vurdert, og at løsningen som til slutt nås, er i tråd med barnets beste og rettferdighetens prinsipper.

Lovendringsveien til endringene i barneloven 2010

13. april 2010 av Advokat Christian Wulff Hansen

NOU 2008:9 Med barnet i fokus – en gjennomgang av barnelovens regler om foreldreansvar,
bosted og samvær

Høringsbrev | Høringsinstanser | Høringsnotat | Høringsuttalelser til NOU 2008:9

Ot.prp. nr. 104 (2008–2009) Om lov om endringer i barnelova mv. (flytting, delt bosted, samvær, vold mv.)

Prop. 14 L: (2009–2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i barnelova mv. (flytting, delt bosted, samvær, vold mv.) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

Statsråd 9. april 2010

Jeg håper dette gir et lite innblikk i hvordan lover og lovendringer blir til og hvorfor det ikke er en ny barnelov som er vedtatt, men en endring i Barneloven av 1981. Går du nøye inn i dokumentasjonen så vil du se at flere av forslagene i NOU 2008:9 ikke har resultert i en lovendring.