Barneloven § 61 første ledd nr. 1 fastsetter en viktig hovedregel i norsk familierett: rettens plikt til å innkalle partene til saksforberedende møter i foreldretvister. Disse møtene, som skiller seg fra planmøtene som er vanlige i alle sivile tvister, er sentrale i behandlingen av foreldretvister og har unike formål og rammer.
Et saksforberedende møte i en foreldretvist har flere kjernefunksjoner. For det første er det en arena for å avklare de sentrale tvistepunktene mellom partene. Dette gir både partene og retten en klar forståelse av hva som er de faktiske og juridiske spørsmålene som krever løsning. For det andre tilrettelegger møtet for drøftelse av sakens videre håndtering. Dette innebærer å vurdere de neste stegene i prosessen og å legge en strategi for hvordan saken skal føres.
Et viktig aspekt ved de saksforberedende møtene er muligheten for mekling mellom partene. I 2014 ble det gjort et tillegg i barneloven som understreker at mekling skal skje i saker som er egnet for det. Dette tillegget kom som et svar på behovet for å klargjøre i lovteksten at ikke alle foreldretvister er passende for mekling. Hensikten var å sikre at flere saker blir grundigere belyst, fremfor å presse gjennom en meklingsløsning som ikke nødvendigvis tjener sakens interesser.
Retten har mulighet til å mekle selv eller kan velge å overlate meklingen til en sakkyndig. En sakkyndig i disse møtene kan også foreta undersøkelser i saken, med mindre foreldrene motsetter seg dette. Det er vanlig praksis at det oppnevnes en sakkyndig for å bistå retten i det saksforberedende møtet, som bidrar med sin ekspertise og innsikt.
Gjennom saksforberedende møter i foreldretvister legges grunnlaget for en grundig, rettferdig og effektiv behandling av saken. Disse møtene spiller en kritisk rolle i å sikre at alle aspekter av saken blir vurdert, og at løsningen som til slutt nås, er i tråd med barnets beste og rettferdighetens prinsipper.
