Foreldre har muligheten til å inngå en avtale om delt bosted når de mener det er til det beste for barnet. Denne avtalen innebærer ofte en ordning hvor barnet bor annenhver uke hos hver av foreldrene. Denne avtalen gir begge foreldrene lik beslutningsmyndighet i spørsmål som omhandler barnet.
Avtalen om delt bosted kan også være en rettslig beslutning, men det krever særlige grunner for at domstolene kan pålegge denne ordningen. Delt bosted innebærer at begge foreldrene har likeverdig innflytelse over viktige aspekter av barnets dagligliv. Denne beslutningen tar hensyn til både barnets beste og foreldrenes evne til samarbeid.
Effektiv implementering av delt bosted forutsetter at foreldrene kan samarbeide, bor relativt nær hverandre og er fleksible både med barnet og hverandre. Foreldrene har plikt til å inkludere barnet i diskusjoner om bosted og lytte til barnets mening. Denne plikten er enda mer vektlagt når barnet når en alder over tolv år.
I tilfeller der det er særlige grunner, kan domstolen pålegge delt bosted. Denne avgjørelsen kan være aktuell når domstolen anser det som barnets beste å fortsette med den eksisterende ordningen. Det skal bemerkes at dette normalt ikke er aktuelt for barn under syv år. Domstolen skal ikke fastsette delt bosted dersom det er tvil om det er til barnets beste.
Selv om delt bosted kan være en avtale eller rettslig avgjørelse, er det ingen enhet som kan håndtere konflikter knyttet til denne ordningen. Dersom delt bosted ikke fungerer godt for barnet, bør foreldrene oppfordres til å endre ordningen. Noen ganger kan situasjonen bli så vanskelig for barnet at opplysningsplikten til den kommunale barneverntjenesten blir aktuell. Denne plikten omfatter alle offentlige myndigheter.