Barneloven § 60 gir retten mulighet til å treffe midlertidige avgjørelser i saker knyttet til foreldreansvar, barnets bosted og samvær, inkludert flytting med barnet ut av landet. Denne bestemmelsen spiller en vital rolle i å beskytte barnets beste i pågående rettssaker.
Om midlertidige avgjørelser
En midlertidig avgjørelse kan treffes av retten på ethvert stadium i en sak, og kan dekke en eller flere av kravene i saken. For å ta en midlertidig avgjørelse før saken er formelt reist, må det foreligge særlige grunner. Det essensielle fokuset er barnets beste, i samsvar med barneloven § 48. En slik avgjørelse kan være tidsbegrenset eller vare til saken er endelig avgjort.
Spesifikasjoner for flytting med barnet ut av landet
Fra 2016 ble det mulig å reise separat sak om flytting med barnet ut av landet. Dette var en del av implementeringen av Haagkonvensjonen 1996 og sikter mot å tilpasse norsk lov til konvensjonens formål. Dette innebærer at både en forelder med foreldreansvar og en som samtidig reiser sak om foreldreansvar, kan be retten om en midlertidig avgjørelse vedrørende flytting ut av landet.
Vold og risiko for barnets helse
En viktig tilføyelse i 2013 var lovfestet plikt for retten til å treffe midlertidig avgjørelse i tilfeller hvor det er risiko for at barnet blir utsatt for vold eller annen fare for fysisk eller psykisk helse. Retten er forpliktet til å realitetsbehandle begjæringer som inneholder påstander om vold, overgrep, eller lignende.
Beskyttende tiltak og uttalelsesrett
Retten kan, sammen med den midlertidige avgjørelsen, forby en av foreldrene å oppsøke barnets eiendom eller bosted, inkludert skole og barnehage. Dersom det ikke er behov for umiddelbar avgjørelse, skal retten gi den andre forelderen mulighet til å uttale seg.
Frist for søksmål
Hvis den midlertidige avgjørelsen tas før saken er reist, skal retten sette en frist for å reise søksmål. Fristen kan forlenges av dommeren. Uten søksmål innen fristen, bortfaller den midlertidige avgjørelsen.
Endringer og barnets medvirkning
Midlertidige avgjørelser kan endres i henhold til barneloven § 64, som krever særlige grunner for endring. Barnet skal høres i tråd med barneloven § 31, som sikrer barnets rett til å uttrykke sin mening i saken.